Fylkesordfører Jon Askeland berømmer Miljøløftet-samarbeidet mellom stat, fylke og kommuner som har gjort både Bybanens linje 2 og Fyllingsdalstunnelen mulig.

– Se til Bergen, se til Vestland! Se hva denne byen får til når gode krefter slår seg sammen! Vi er stolt over at disse bidragene til en god byutvikling i Bergen blir lagt merke til og får faglig anerkjennelse både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Dette er knall i padden! slår Askeland fast.

Nomineres for arkitektur og lys

Både Fyllingsdalstunnelen og Haukeland holdeplass er nominert til Bergen kommunes Arkitektur- og byformingspris. Prisen blir i år delt ut for 13. gang, av Rådet for byforming og arkitektur, med byarkitekten i spissen. Vinneren blir kåret under Byutviklingskonferansen den 24. november i Grieghallen.

Begge prosjektene er dessuten nominert til Norsk Lyspris 2023, i kategoriene Beste innendørsbelysning og Beste utendørsbelysning. Norsk Lyspris er den gjeveste prisen for lysdesign og lysprodukt i Norge, og blir delt ut av Lyskultur, det nasjonale kompetansenettverket for lysfaget og lysbransjen. Prisen blir utdelt på Lysets Dag 2023, den 15. november.

Konkurrerer om europeisk arkitekturpris

Haukeland sjukehus holdeplass er også nominert til den høythengende Eumies Award 2024. Med det fulle namnet «European Union Prize for Contemporary Architecture / Mies van der Rohe Awards», er dette en pris for å hedre det beste av ny arkitektur i Europa. Seks norske prosjekt er nominert, og Haukeland sjukehus holdeplass deler æren med blant andre Nasjonalmuseet og Munchmuseet. Vinneren blir kåret i april 2024.

I tillegg er Haukeland holdeplass nominert til Betongtavlen, en æresbevisning som blir gitt til byggverk i Norge der betong er brukt på en miljømessig, estetisk og teknisk fremragende måte. Her blir vinneren kåret den 30. november.

For begge prosjektene er det dessuten sendt inn søknad om DOGA-merket, utdelt av Design og arkitektur Norge.

– Gjør reisen til en opplevelse

– Disse nominasjonene viser at Bergen kan lage arkitektur med en kvalitet som legges merke til langt utover landegrensen, sier byutviklingsbyråd i Bergen, Christine Kahrs.

– Haukeland sjukehus holdeplass og Fyllingsdalstunnelen er blitt langt mer enn bare en kollektivholdeplass og en snarvei til og fra Fyllingsdalen. På hver sin måte bidrar prosjektene til å gjøre selve reisen til en opplevelse og gir stedene en helt egen identitet. Dette er god byutvikling!

Kollektivtransporten sliter fortsatt etter pandemien. Passasjertallene vokser sakte mot normalen, men kostnaden er tung å bære for fylkeskommunene som går med flere hundre millioner i underskudd. De siste årene har staten kompensert for tapte billettinntekter. Samtidig tar regjeringen bort tilskuddet fra statsbudsjettet.

– Nå står vi i en brytningstid. Passasjertallet er sakte på vei oppover, men regjeringens forslag til statsbudsjett er krise for det grønne skiftet. Vi er i ferd med å få et redusert kollektivtilbud og høyere billettpriser, sier forbundsleder i Yrkestrafikkforbundet, Jim Klungnes.

Gjennom pandemien sank passasjertallet på buss, tog og bane drastisk fordi myndighetene ba oss være hjemme. Likevel ble kollektivtilbudet holdt oppe fordi man visste at passasjerene ville komme tilbake når pandemien var over.

– Hvis man nå, når passasjerene endelig er på vei tilbake, kutter i tilbudet, risikerer vi å gå inn i en negativ spiral der dårligere tilbud gir færre passasjerer. Fellesskapet har brukt flerfoldige milliarder på å opprettholde tilbudet frem til nå. Det er skuffende at regjeringen trekker seg før målstreken. Det vil ta årevis å reparere skaden, avslutter Klungnes.

– I løpet av sommerukene ble det satt inn to nye bruer og fornyet 13 kilometer med strøm- og kjøreskinner på Furuset- og Østensjøbanen. Leveringstiden på sporveksler er lang, derfor kommer utskiftingen av denne nå, sier Thor Georg Sælid, konserndirektør for infrastruktur og prosjekter i Sporveien.

En sporveksel er en innretning som sørger for at en T-banevogn kan flyttes fra et spor over til et annet. Den nåværende sporvekselen på Mortensrud er gammel og slitt, og moden for utskifting. Sporvekslene til T-banen finnes langs T-banelinjene og ved endestasjoner, som på Mortensrud. Totalt er det rundt 350 sporveksler langs skinnegangen til T-banen.

Sporveien er avhengig av å stenge T-banesporet mellom Skullerud og Mortensrud i anleggsperioden. Ruter setter derfor opp buss for bane for de reisende.

Arrangementet ble holdt som del av EXPO Ferroviaria 2023. Toget vil inngå i kommersiell tjeneste i Valcamonica på FERROVIENORDs ikke-elektrifiserte Brescia-Iseo-Edolo-linje mellom slutten av 2024 og begynnelsen av 2025. Det er Trenord som opererer jernbanetjenesten, som del av H2iseO-prosjektet som har som mål å skape Italias første Hydrogen Valley i Brescia-området. Det hydrogendrevne toget Coradia Stream innfrir på det europeiske målet om å redusere C02-utslipp med 100 prosent innen 2050. Det er det første null direkte Co2-utslipps-toget i Italia utstyrt med hydrogenbrenselcelle. Toget har en kapasitet på 260 seter og en rekkevidde på mer enn 600 km.

På seremonien deltok senator Matteo Salvini, visepresidenten i ministerrådet og minister for infrastruktur og transport, senator Alessandro Morelli, statssekretær til presidenten for ministerrådet, Lombardia-regionen, representert ved rådgiverne Franco Lucente (Transport og bærekraftig mobilitet) og Claudia Maria Terzi (Infrastruktur og offentlige arbeider). Det ble også holdt taler av FNM-president Andrea Gibelli, FERROVIENORD-president Fulvio Caradonna, Trenord-president Federica Santini, administrerende direktør for Trenord og leder for FNM Marco Piuri, president for Alstom i Europa Gian Luca Erbacci og administrerende direktør for Alstom i Italia og president og CEO for Alstom Ferroviaria, Michele Viale.

Dagens begivenhet skjer som følge av en avtale signert i november 2020 om leveranse av seks tog med hydrogenbrenselcelle til Trenord med opsjon på ytterligere åtte tog. Introduksjonen av hydrogentogene er del av H2iseO Hydrogen Valley prosjektet.

FNM, FERROVIENORD og Trenord står bak H2iseO-initiativet, som har som mål å utvikle en økonomisk og industriell hydrogenforsyningskjede i Valcamonica med utgangspunkt i mobilitetssektoren, starte energiskiftet i området og bidra til å avkarbonisere en betydelig del av lokal kollektivtransport. Dette er et svært innovativt prosjekt, som blant annet inkluderer byggingen av tre anlegg for produksjon, lagring og distribusjon av fornybart hydrogen uten CO2-utslipp (i Brescia, Iseo og Edolo), samt igangsettingen av 40 hydrogenbusser for å erstatte hele flåten som i dag brukes av FNM Autoservizi.

De nye hydrogendrevne togene er basert på Alstoms enetasjes Coradia Stream regionaltog-modell, som er rettet mot det europeiske markedet og allerede produseres av Alstom i Italia. Det hydrogendrevne Coradia Stream-toget vil opprettholde de høye standardene for komfort i sin elektriske versjon og vil tilby samme driftsytelse som diesel-tog, inkludert rekkevidde. Det hydrogendrevne Coradia Stream-toget kan operere på ikke-elektrifiserte linjer som erstatning for tog som bruker fossilt brensel. Toget har en rekkevidde på mer enn 600 kilometer og dets komfort og stillegående egenskaper kan sammenlignes med andre elektriske Coradia-modeller.

Toget ble skapt og produsert ved Alstoms fabrikker i Italia, og involverte Savigliano-anlegget for utvikling, sertifisering, produksjon og testing, Vado Ligure-anlegget for utrustning av "kraftvognen" der den teknologisk innovative hydrogenrelaterte delen er installert, Sesto San Giovanni-anlegget for komponenter og Bologna-anlegget for utvikling av signalsystemet.

– Dagens begivenhet markerer en milepæl i reisen med H2iseO som FNM-gruppen startet i november 2020, fortalte FNM-president Andrea Gibelli.

– Dette er et prosjekt med høy grad av innovasjon og omfatter sosiale, økonomiske, geografiske, miljømessige og mobilitetsmessige dimensjoner. Prosjektet har stor bærekraftsverdi fordi det lar oss bruke den allerede eksisterende jernbaneinfrastrukturen ved å sette nye hydrogentog i drift, som reduserer utslipp, bidrar til avkarbonisering av mobiliteten i dalen og sikrer større komfort for reisende. I tillegg vil opprettelsen av et økonomisk og industrielt distrikt basert på hydrogen, som starter med, men ikke er begrenset til, jernbanemobilitet, ha positive effekter på økonomien og sysselsettingen i området.

– FERROVIENORD arbeider hardt med å bygge anleggene og tilhørende infrastrukturer som forberedelse til togets testfase og kommersielle tjeneste, understreket FERROVIENORD-president Fulvio Caradonna.

– Alt blir gjennomført med den største oppmerksomhet på sikkerhet og bærekraft, og det kunne ikke være annerledes. Utviklingen av prosjekter og bygging av anlegg følger strenge prosedyrer med hensyn til dette.

– Vi er stolte av å være her i dag sammen med FNM for å presentere det første hydrogendrevne toget som skal settes i drift i det italienske jernbanesystemet. Dette er et prosjekt som representerer betydelig fremgang for hele jernbanesektoren og bekrefter Alstoms rolle i å forutse og forme fremtiden for mobilitet med nye, svært bærekraftige transportløsninger, sa Michele Viale, administrerende direktør for Alstom i Italia og President og CEO i Alstom Ferroviaria. "Hydrogentoget vil stå i sentrum for Italias første Hydrogen Valley, som ligger i Valcamonica langs den ikke-elektrifiserte Brescia-Iseo-Edolo-linjen, og vil erstatte de nåværende dieseltogene.

– Tung mobilitet er det første bruksområdet for hydrogen, kommenterte Marco Piuri, administrerende direktør i Trenord og leder i FNM.

– Å innføre bruken av denne teknologien i et område som naturlig er knyttet sammen, gir verdi utover dette enkelte prosjektet, til andre områder. Jeg tenker på industrier og tjenester som kan nås via hydrogen-nettverket. Dette er det vi ønsker å oppnå med H2iseO: vi ønsker at det skal være skalerbart, utover jernbane- og bussmobilitet. Bare på den måten kan vi virkelig bringe en Hydrogen Valley til live. H2iseO er et skritt på en større reise. De siste årene har vi gradvis fornyet flåten i Valcamonica, fra gamle diesel-motorvogner til de mer moderne ATR-ene, som er bedre ytende og mindre forurensende, og til slutt til hydrogen. Hva betyr dette? At vi vil passere gjennom små landsbyer og slippe ut vanndamp i stedet for den svarte røyken fra noen få år tilbake.

– Bærekraft er målet vårt, og det er også vår retning. Hydrogendrevne tog er en essensiell del av Trenords daglige framgang på bærekraft. Å være bærekraftig for oss betyr å bruke saminnovasjon, kombinert med ulike komponenter fra vårt komplekse økosystem, for å utvikle helhetlige prosjekter som bygger opp bedriftskulturen, preger industrielle prosesser, og gir løsninger som er kompatible med miljøvern, energisparing og bruk av teknologi for å tjene innbyggerne. Hydrogentoget - sammen med mer enn 200 nye tog og digitaliseringen av salgssystemene – står i dag i sentrum i denne ideelle linjen for selskapets vekst som først og fremst tjener våre kunders bærekraftige liv, sa Federica Santini, president i Trenord.

Alstom har vært leverandør og vedlikeholder for FNM-gruppen i mer enn 15 år. I løpet av denne tiden har Alstom bidratt til driften og vedlikeholdet av mer enn 100 enetasjes elektriske motorvogner (EMU-tog), inkludert 60 Coradia Stream-enheter og 90 E464-lokomotiver.

Hvordan hydrogentogene fungerer

Den mellomliggende vognen, kalt "Kraftvognen," der hjertet av hydrogen-teknologien befinner seg, er hovedkilden til energi. Energien tilføres ved å kombinere hydrogen (lagret i tanker) med oksygen fra luften rundt, uten å slippe ut CO2 i atmosfæren. Høytytende litium-ion-batterier lagrer energien, som senere utnyttes under akselerasjonsfasene for å støtte kraften i hydrogen-cellene og sikre drivstofføkonomi.

FNM

FNM er den viktigste integrerte gruppen innen bærekraftig mobilitet i Lombardia. Som første i Italia kombinerer gruppen forvaltningen av jernbaneinfrastruktur med veimobilitet og forvaltningen av motorveiinfrastruktur. Målet er
å tilby en innovativ modell for styring av tilbud og etterspørsel innen mobilitet, preget av optimalisering av flyt og miljømessig og økonomisk bærekraft. FNM er en av Italias ledende ikke-statlige investorer i sektoren. FNM S.p.A. er et aksjeselskap notert på børsen siden 1926. Majoritetseieren er Regione Lombardia, som eier 57,57 prosent av aksjene.

Skinnene slipes med skinnegående arbeidsmaskin, en såkalt skinnesliper, som kjører i trikketraséen, mens den sliper bort ujevnheter i sporene. I løpet av sommeren har deler av Oslos trikkeskinner blitt slipt. Årets skinnesliping startet før sommeren på Grefsenplatået mot Disen, med ferdigstillelse ved Sofienberg og Nybrua nå i høst. I tillegg til slitte områder i trikkenettet, har også nyere trikkespor vært gjenstand for sliping.

– Skinnesliping er nødvendig for å reetablere korrekt skinneprofil, påvirke og redusere skinneslitasjen, forlenge levetiden på skinnene og optimalisere kjørekomfort. Vi bruker helst sommermånedene fordi dette er en roligere periode i byen, med ferier og gode temperaturer ute, forteller Ole Jonny Stavheim, vedlikehold- og forvaltningssjef hos banesjef trikk i Sporveien.

Nyslipte skinneganger over hele byen

Skinnesliping gjennomføres hvert år. Maskinen som benyttes sliper også skinnene i andre trikkebyer i Europa.

– Sporveien må derfor være tidig ute med planleggingen, og vi gjennomfører sporgeometriske målinger i forkant som danner grunnlaget for hvor sliperen skal slipe, forteller vedlikeholdssjefen.

Til sammen er det i år slipt 9,5 kilometer trikkeskinner – om lag en fjerdedel av det totale trikkenettet på 42,8 kilometer.

Her har Sporveien nylig slipt trikkeskinner:

• Grefsenplatået–Glads vei –Doktor Smiths vei–Disen
• Jernbanetorvet–Tinghuset–Dalsbergstien–Bislett–Adamstuen–Ullevål Sykehus–John Colletts Plass–Forskningsparken–Rikshospitalet
• Solli–Skarpsno–Nobels Gate–Thune–Skøyen
• Øvre Slottsgate–Nationaltheatret–Solli
• Rosenborg–Briskeby–Riddervolds plass
• Ruseløkka–Aker Brygge
• Solli–Niels Juels gate–Vigelandsparken–Frogner Stadion–Majorstuen
• Ved Geitabru
• Øraker–Lilleaker–Ullern–Skøyen
• Sinsenkrysset–Rosenhoff–Carl Berner–Sofienberg–Nybrua

Sporveien har dialog med naboer

For å unngå å påvirke kollektivtrafikktilbudet på dag- og kveldstid, har slipearbeidet blitt utført om natten når trikken er ute av drift. Skinnesliperen kan periodevis generere noe støy, men arbeidet er ikke å anse som sterkt støyende. Samtidig beveger maskinen seg forholdsvis raskt forbi langs sporet, slik at belastningen for de fleste beboerne langs trikkelinjene har latt seg begrense til én natt.

– Vi etterstreber alltid å varsle naboene så presist som mulig i områdene vi arbeider i. For oss i Sporveien er det viktig å være en god nabo for alle som er berørt av arbeidene; ikke minst tålmodige naboer som bor i nærheten av trikkesporene som er slipt, sier Ole Jonny Stavheim, som avslutter med å fortelle at neste års planlegging av skinnesliping starter rett over nyttår.

Traséen på den tradisjonelle Briskebylinjen skal fornyes slik at de nye leddede sporvognene (SL-18) til Sporveien kan gå i rute over Briskeby. I tillegg skal teknisk infrastruktur og byrommet på strekningen fornyes.

– Vi er svært glade for å bli tildelt dette oppdraget, i sterk konkurranse med andre, dyktige aktører. Det er utrolig gøy å bidra til å bevare en av de eldste trikkestrekningene i Oslo. Vi har erfaring med gjennomføring av tilsvarende oppdrag, og vi er trygge på at våre fageksperter vil løse oppdraget på en god måte, sier direktør for samferdsel i Norconsult, Sigurd Rugsland.

Arbeidet med Briskebylinjen består av en helhetlig fornyelse av gatestrekningen. Både Bymiljøetaten og Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune har sterke behov knyttet til forhold de som etater er ansvarlige for, og oppgraderingen vil bidra til bedre vannkvalitet, bærekraftig overvannshåndtering, flottere byrom og universelt utformede trikkeholdeplasser.

Briskebylinjen ble åpnet i 1894, og var på dette tidspunktet Skandinavias første elektriske trikkelinje.

Trikkeskinnene og mye av asfalten ved John Colletts plass og stedvis i retning Rikshospitalet er i svært dårlig forfatning. Sporveien går derfor i gang med et høyst nødvendig vedlikeholdsarbeid førstkommende mandag. Arbeidet er planlagt å være ferdig i løpet av september.

Etterlengtet vedlikehold

– Vi er veldig glade for å kunne ta fatt på dette nødvendige arbeidet. Planen er å skifte ut gamle og slitte trikkeskinner ved John Colletts plass, og i områdene ved Problemveien og Gaustadalléen. I tillegg skal gammel asfalt fjernes, før vi reasfalterer og fuger på nytt inntil trikkesporene. Det er viktig å få utført denne jobben mens det ennå er varmt i været, sier prosjektleder Lars Berntsen i Sporveien.

Fokus på sikkerhet

Sporveien tar sikkerheten på største alvor og sørger for å ha trafikkvakter på plass når det skal jobbes såpass tett på sporene.

– Vi beklager ulempen for de reisende, men håper alle vil synes at resultatet blir bra til slutt, sier Sporveiens prosjektleder Lars Berntsen.

Det settes inn buss for trikk mellom Adamstuen og Rikshospitalet i uke 37. De to siste ukene av arbeidsperioden, i ukene 38 og 39, vil det kjøres buss for trikk mellom John Collets plass og Rikshospitalet. Se Ruter.no eller bruk Ruter-appen for reiseinformasjon.

Ellen Rogde har jobbet i Ruter siden 2008; og de siste seks årene som markedsdirektør i selskapet – en rolle hvor hun også har jobbet med Trikkeprogrammet i samarbeid med Sporveien. Hun har dermed en solid kompetanse om kollektivtrafikken i Oslo. Rogde sitter i styret i Sporveiens datterselskap Sporveien Media AS. Hun tiltrer stillingen som administrerende direktør i Sporveien Trikken 1. oktober.

– Jeg er svært glad for at Ellen har takket ja til å lede det videre arbeidet med satsningen på trikk i Oslo. Ellen har lang og bred ledererfaring fra kollektivtrafikken, som hun nå tar med seg inn i Sporveien og Trikken. Oslo har ambisiøse målsettinger for trikk, og Trikken befinner seg i en transformasjonsreise med innfasing av 87 nye, moderne, høyteknologiske trikker. Med Ellen på laget har vi fått en dyktig og kompetent leder for det videre arbeidet med å realisere Oslos ambisjon om 100 millioner grønne trikkereiser årlig, sier Birte Sjule, konsernsjef i Sporveien.

Ellen Rogde er utdannet siviløkonom ved University of Windsor, har en Executive MBA innen Brand Management og har deltatt i lederutviklingsprogrammet Soltransprogrammet i regi av AFF. Hun har tidligere innehatt ulike ledende stillinger i RiksTV, Telenor og Kongsberg Automotive.

– Jeg brenner for kollektivtrafikken i hovedstaden og den viktige rollen den spiller for store deler av byens befolkning hver eneste dag. Derfor gleder jeg med veldig til å gå om bord i Sporveien Trikken, som virkelig betyr mye for mange og har hatt en helt sentral plass i bybildet og kollektivtilbudet i Oslo i snart 150 år. Trikken spiller en viktig rolle for fremtidens byreise i hovedstaden. Jeg ser frem til å bli kjent med alle de dyktige og engasjerte folkene som jobber i Trikken og som står på for å levere gode reiseopplevelser med trikk hver eneste dag, sier Ellen Rogde.

Ellens tidligere arbeidsgiver ser frem til et fortsatt godt samarbeid i kollektivtrafikken i Oslo:

– Ellen Rogde har spilt en avgjørende rolle i Ruters utviklingsreise siden 2008, med kundeperspektivet som sin drivkraft for å styrke kollektivtrafikkens posisjon. Jeg ønsker henne lykke til som administrerende direktør i Sporveien Trikken, og ser frem til fortsatt godt samarbeid mellom Sporveien og Ruter, sier administrerende direktør i Ruter, Bernt Reitan Jenssen.

Rogde vil lede en organisasjon med mer enn 500 medarbeidere og en trikkeflåte som teller 87 trikker. I 2022 ble det gjennomført 42 millioner enkeltreiser med trikk på Sporveiens seks trikkelinjer. Sporveien Trikken AS er et datterselskap av Sporveien AS, og en del av Sporveiens integrerte konsernstruktur. Rogde vil rapportere til Sporveiens konsernsjef Birte Sjule og vil være medlem av konsernledelsen i Sporveien.

– Vi ønsker Ellen velkommen til Sporveien, og ser frem til et fortsatt godt samarbeid mellom ledelsen og de ansatte i jobben med videre satsning på trikk i Oslo. Jeg har store forventinger til at hun bidrar til at vi når målene for passasjervekst på Trikken i åra som kommer, sier Ola Floberg, leder for Sporveiens største fagforening Oslo Sporveiers Arbeiderforening.

Birte Sjule som nå er konsernsjef i Sporveien, innehadde før hun tiltrådte sin nåværende rolle våren 2023, stillingen som administrerende direktør i Sporveien Trikken.

I dag ble byggestarten for E8 Giæverbukta kollektivterminal markert med et første spadetak. Utbyggingen er det første store fellesprosjektet i bypakke Tenk Tromsø.

– Endelig kan vi starte dette arbeidet som skal gjøre Tromsøs travleste knutepunkt tryggere, smidigere og ikke minst mer moderne! Her blir det godt tilrettelagt for alle som skal ferdes i Giæverbukta og det blir mer skjerming mot vær og vind som vi jo er vant med i Tromsø. Dette blir et løft for hele kommunen! Det sier leder av styringsgruppa i Tenk Tromsø og ordfører i Tromsø, Gunnar Wilhelmsen

Raskere og mer miljøvennlig

I dag må bussene kjøre via flere rundkjøringer hver gang de er innom terminalen. Ny terminal får direkte inn- og utkjøring. Det sparer tid og gir mindre utslipp fordi bussene totalt vil kjøre 40 000 kilometer mindre hvert år. Spart kjøring tilsvarer ti ganger tur/retur Tromsø-Kristiansand. I tillegg vil langt færre busser passere rundkjøringene i den sterkt trafikkerte Ringvegen og slik bidra til bedre trafikkflyt.

Slik vil Giæverbukta kollektivterminal se ut når den står ferdig i november/desember 2024. Illustrasjon: Statens vegvesen

– Endelig skal Nord-Norges største holdeplass få et skikkelig løft. Den nye terminalen vil bidra til at de reisende kommer seg enklere og raskere gjennom et av byens viktigste knutepunkt. Det sier samferdselsråd i Toms og Finnmark fylkeskommune, Agnethe Masternes Hansen

Økt sikkerhet

Den nye terminalen vil få en stor øy (fortau) for de reisende, i stedet for ni små øyer der bussene stopper i dag. Publikumsøya får to lukkede venteområder og ett toalettbygg, begge tilrettelagt for reisende med spesielle behov (universelt utformet). På øya kan de reisende bytte buss uten å måtte krysse andre bussers kjørebane slik de må i dag. Bare én opphøyd adkomst krysser kjørebanen.

– Når den nye terminalen står ferdig blir den et moderne anlegg som løser mange av dagens trafikksikkerhets utfordringer i dette området. For oss som eier og drifter terminalen er det ekstra godt å komme i gang med denne utbyggingen, hvor vi også har lagt ekstra vekt på estetikk, sier avdelingsdirektør Statens vegvesen, Unni Gifstad.

Krevende byggeperiode

Terminalen skal være i bruk og bussene skal gå tilnærmet normalt i gjennom hele anleggsperioden. For entreprenøren vil det bli en ekstra utfordring å jobbe sikkert og effektivt med så mange reisende tett inn på anleggsområdet.

– Vi er svært glade for å komme i gang med dette oppdraget. Vi mener også vi er godt rustet til å håndtere de utfordringene som er knyttet til byggingen av det nye trafikknutepunktet her i Tromsø. Trafikkavviklingen skal vi løse i tett samarbeid med Tide Buss AS og Statens vegvesen, sier distriktssjef Bernt Jakobsen i Peab Anlegg AS.

Den nye terminalen skal stå ferdig før jul i 2024. Prosjektet er bompengefinansiert og er totalt beregnet å koste 225 millioner kroner (2023 kroner).

– Sporveien holder tidskjemaet. Etter over tre måneder med buss for bane er vi veldig glade for å kunne åpne som lovet i starten av september. Veldig mye har gått etter planen, og det er vi godt fornøyd med, sier Thor Georg Sælid, konserndirektør for infrastruktur og prosjekter i Sporveien.

Det er to store prosjekter i Sporveien som har jobbet intenst under stengeperioden for T-banen. Østensjøbaneprosjektet har bygget en helt ny trasé for T-banen mellom Hellerud og Brynseng, som øker farten fra 30 km/t til 50 km/t på nye skinner gjennom nybygde Hellerudtunnelen.

– I den gamle traseen hadde vi blant annet problemer med solslyng, som tidvis reduserte hastigheten ned til 15 km/t. Nå blir det en helt annen opplevelse å reise på denne strekningen, med topp moderne infrastruktur, sier Sælid.

1 900 tonn stål fjernet

Sporveiens andre prosjekt, Oppgraderinger Furuset- og Østensjøbanen, har samtidig byttet ut over 13 kilometer med skinner og strømskinner på Furusetbanen. 1 900 tonn stål er fjernet og sendt til gjenbruk. Rundt 60 kilometer med strøm- og fiberkabler pluss jording er montert, og tunnelene fra Trosterud stasjon er blitt lyssatt med nye armaturer. Det gir bedre sikkerhet for passasjerene og gjør det enklere å drive vedlikehold.

– Når vi først måtte stenge T-banen for å fullføre den nye traseen opp til Hellerud, så er det rutine i Sporveien å gjøre mest mulig annet arbeid samtidig, sier konserndirektør Sælid.

Takker for tålmodigheten

Det eneste skåret i gleden har vært to sporveksler som Sporveien ikke har fått levert i tide, og som skulle erstattet to gamle veksler mellom Skullerud og Mortensrud.

– Leveringstiden har dessverre vært lengre enn normalt. Det innebærer at vi må stenge sporet mellom Skullerud og Mortensrud i rundt en uke senere i høst, og sette inn busser mellom disse to holdeplassene. Det er litt kjedelig, når alle andre prosesser har gått så bra i en stor og komplisert operasjon, sier Sælid.

Han gleder seg både på de reisendes og naboenes vegne nå som T-banen straks åpner igjen.

– Vi må si tusen takk for tålmodigheten til alle som har hatt en vanskeligere hverdag mens vi har jobbet. Det gjelder både de reisende og de som har opplevd støy. Mange naboer til T-banen, spesielt mellom Hellerud og Brynseng, får nå mindre støy i hverdagen som konsekvens av ny tunnel, støyskjerm langs flere partier og grunnarbeidene som er gjort. I tillegg har vi utført tiltak på over 50 boliger som ellers kunne kommet dårlig ut. Nå er vi bare glade for at all boring, sprengning, pigging og transport med store maskiner er unnagjort.

Med mindre enn to uker igjen til åpning er det fortsatt betydelig arbeid som gjenstår.

– Det kan alltid dukke opp overraskelser i sluttspurten, men det er lite sannsynlig at de ikke kan håndteres. Jeg sier tusen takk til alle medarbeiderne i Sporveien som virkelig har stått på for å gi T-banen tilbake til Oslos befolkning – og det i en mye bedre stand enn før sommeren, sier Thor Georg Sælid.

Landets største utendørsreklameavtale inneholder rettighetene til å formidle reklame tilknyttet kollektivtrafikken i Oslo og deler av Viken. Avtalen omfatter reklame på alle driftsarter: Trikk, buss, båt, T-bane og T-banestasjoner. Avtalen løper i 6 år fra 2024, og mulighet til forlengelse med ytterligere 2 år.

Sporveien Media har gjennomført en svært grundig tilbudsprosess, hvor hovedmålet hele tiden har vært å sikre milliardverdier til kollektivtrafikken i Oslo-området. Videre har det blitt lagt stor vekt på høy kvalitet i drift og vedlikehold, innovasjonsevne, samt bærekraft og miljøaspekter.

– Vi er godt fornøyd med å kunne inngå avtale med JCDecaux Norway AS, som vant konkurransen. Valgt leverandør hadde samlet sett den beste helhetsløsningen; det vil si det beste forholdet mellom økonomi og kvalitet. Gjennom avtalen sikrer vi videre innovasjon og utvikling av i forvaltningen av Norges største utendørsreklameavtale. Annonseavtalen bidrar med viktige inntekter til forbedring av kollektivtransporten i Oslo-området, sier Inge Aasen, daglig leder i Sporveien Media AS.

Klimanøytral forvaltning

Sporveien sin visjon er bærekraftig mobilitet for alle. Dette har stått som et viktig element for begge parter i anskaffelsesprosessen. JCDecaux har i tilbudsprosessen levert konkrete planer som vil gjøre forvaltning av kontrakten klimanøytral.

– Vi er stolte over å ha fått tillit fra Sporveien Media til å operere og ikke minst videreutvikle denne kontrakten, som er den største innen vår bransje. Vårt tilbud inneholder en rekke utviklingsforslag som vi er utålmodige etter å få realisert – til glede for både annonsørene og de reisende. Videre er det gledelig at Sporveiens og JCDecaux engasjement for bærekraft også kan gjennomsyre denne avtalen der vi vil utvikle et eget klimaregnskap for avtalen og kontinuerlig arbeide for å redusere klimakonsekvensene, sier Øyvind Markussen, administrerende direktør i JCDecaux Norge AS.

Finansierer kollektivtrafikken

Utendørsreklame er en viktig bidragsyter til finansieringen av kollektivtilbudet i Oslo og deler av Viken. Overskuddet fra reklamesalget blir brukt til videreutvikling og styrking av kollektivtilbudet. Det er Sporveiens datterselskap Sporveien Media AS som har ansvaret for forvaltning og drift av reklameinstallasjoner i tilknytning til trikk, T-bane, buss og båt i Oslo og deler av Viken.

JCDecaux tar over kontrakten 1.1.2024.

– Endelig! Trikken betyr mye for mange; den er svært godt likt og en viktig del av bybildet i Oslo og kollektivtilbudet for alle reisende. Jeg er derfor veldig glad for at vi nå får flere nye trikker til Oslo igjen, og at vi i tiden fremover vil kunne ta i bruk enda flere nye trikker med bedre plass til alle i daglig trafikk, sier en svært godt fornøyd konsernsjef i Sporveien, Birte Sjule.

Det var den globale delemangelen som følge av krigen i Ukraina og etterdønninger etter pandemien, som førte til en midlertidig stans i leveransen. Den spanske leverandøren CAF har nå lykkes med å få tak i delene som manglet for å kunne fortsette leveransen til Oslo.

En trikk for alle

Produksjonen av nye trikker har pågått for fullt på fabrikken i Spania, også i perioden uten leveranser til Norge. Nå som CAF har mottatt delene som manglet, kan leverandøren starte arbeidet med å ferdigstille trikkene som allerede er produsert og sende dem til Oslo.

– Hver gang Sporveien ruller ut en ny trikk, blir byen vår litt mer tilgjengelig for alle, uavhengig av alder og funksjonsevne. I tillegg kan vi de neste årene doble antall reiser med trikk til hele 100 millioner passasjerer årlig. Det kommer godt med når vi nå har kuttet billettprisene. Derfor er det veldig godt at leveransene av de totalt 87 nye trikkene nå er i gang igjen, sier Sirin Stav, byråd for miljø og samferdsel i Oslo kommune, og legger til:

– Trikkene innebærer en stor forbedring for en gruppe som ikke alltid har det så lett i kollektivtrafikken, selv om ting gradvis blir bedre. De nye trikkene er tilgjengelig for alle. Det er lett å komme inn med rullestol eller barnevogn.

God dialog med leverandøren

Prosjektorganisasjonen i Sporveien med ansvar for trikkeanskaffelsen har hele tiden hatt god dialog med leverandøren.

– Sammen har vi jobbet for å begrense varigheten og omfanget av delemangelen så mye som mulig. Nå som leveransen starter opp igjen, er målet å få de nye trikkene i trafikk så snart som mulig, sier Anders Wergeland, prosjektsjef i Sporveien Trikken.

Fra hver enkelt trikk ankommer Oslo, bruker Sporveien rutinemessig noen uker på å inspisere og teste hver enkelt trikk før de blir satt i drift.

Målet er at alle 87 nye trikker skal leveres og fases inn innen utgangen av 2024.

Det er fortsatt utfordrende å få tak i nok reservedeler for å vedlikeholde de trikkene som Sporveien allerede har mottatt og tatt i bruk på linjenettet i Oslo.