Banen ble stengt mellom Hønefoss og Bergen natt til lørdag. Årsaken er planlagt arbeid på strekningen.
– Det gjennomføres forebyggende vedlikeholdsarbeid. Derfor er strekningen stengt, sier pressevakt i Bane Nor, Anne Kirkhusmo til NTB.
Skal man reise fra Oslo til Bergen eller omvendt før søndag klokken 11 betyr dette omtrent halvannen time i ekstra reisetid.
Kirkhusmo forteller at det skal gjennomføres mye vedlikeholdsarbeid på Bergensbanen i år, blant annet skal strekningen få et nytt strømanlegg.
Flest passasjerer ble kontrollert i Innlandet fylke med 862 kontrollerte, deretter fulgte Vestland fylke med 751 etterfulgt av Nordland med 556 og Telemark med 518.
Totalt ble 389 passasjerer registrert uten sikkerhetsbelte, og av disse var 369 passasjerer over 15 år. Det ble registrert flest passasjerer uten belte i Vestland der 108 passasjerer over 15 år satt uten belte. Mens i Innlandet hvor det ble kontrollert flest passasjerer satt kun 18 personer over 15 år uten belte.
– Målet vårt er at flest mulig skal bli mer bevisste på beltebruk også i buss, og vi ønsker at det blir til en god vane, på lik linje som å bruke belte i bilen. Enhver økning av beltebruken ut over dagens nivå er positivt, sier prosjektleder Ingvild Ryengen-Bjerke i Statens vegvesen.
Aktive påminnelser påvirker beltebruken i positiv grad, og undersøkelser viser at det er høy aksept for påbud om bruk av sikkerhetsbelte på buss, men bevisstheten i øyeblikket er likevel lav.
– Fester du beltet på deg selv, bidrar du også til økt sikkerhet for de andre på bussen! Disse kontrollene er med på å minne passasjerene på at de kan bli like tunge som en elefant hvis det skjer et uhell, fortsetter Ryengen-Bjerke.
Og manglende kunnskap om risiko hos mange gjør dette arbeidet så viktig. Med kontrollene våre får vi minnet folk på hvor viktig bruk av sikkerhetsbelte er – også i buss – og samtidig gitt viktig informasjon om hvor stort skadepotensialet kan være ved en ulykke.
Å bruke belte i buss er en gratis forsikring som ALLE bør benytte seg av, sier Bodil Rønning Dreyer, direktør for divisjon Trafikant- og kjøretøy i Statens vegvesen.
Videre er også bussnæringen delaktige i dette arbeidet, noe som er et svært viktig og positivt samarbeid, avslutter Ryengen-Bjerke.
I sammenheng med at nye SL18-trikker fases inn, og de gamle SL95-trikkene fases ut, har planen vært å innstille trikketilbudet til Bekkestua fra 1. juli.
– Sporveien har jobbet med å erstatte defekte deler som er nødvendige for at tilbudet kan gjenopprettes mellom Lilleaker og Bekkestua. Dessverre er det lang leveringstid på delene, og Sporveien vil ikke motta disse i tide til å kunne gjenåpne trikketilbudet til Bekkestua før 1. juli, sier Ole Jakob Aanes, områdeleder i Ruter.
– Vi hadde planlagt å ha et trikketilbud med SL95 til Bekkestua frem til 1. juli, og beklager at dette ikke lar seg gjøre, sier Aanes.
Som midlertid erstatning kjøres det inntil videre maxitaxi mellom Jar og Lilleaker. Reisende kan benytte T-bane på strekningen Bekkestua–Jar.
Antallet påstigende på linje 13 på Jar og Bekkestua utgjør omkring 2,5% av alle påstigninger på linjen på hverdager. På hverdager er det i snitt om lag 400 påstigende på Jar og Bekkestua totalt, hvorav i overkant av 300 påstigende på Bekkestua. Fra Bekkestua er det mange alternativer for de reisende:
Etablering av en løsning med både trikk og T-bane på Bekkestua kom på plass i 2014.
Årsaken er at Unibuss har holdt tilbake penger som skulle betales til den tyske produsenten for 76 elbusser, skriver Avisa Oslo.
Opplysningen kommer frem i et hemmeligstemplet brev fra Unibuss sin eier, Sporveien, til byråden for samferdsel. Der hevder de at Man, rett før levering av bussene, meldte fra at kjøretøyene ble tyngre enn avtalt for bussene som kjører på Oslo øst.
– Man har vedkjent seg forholdene, men bestrider Unibuss sin anledning til å holde igjen oppgjøret for bussene og har tatt ut stevning mot Unibuss» står det i brevet, skriver AO.
Avisa Oslo skriver at de er kjent med at Oslo tingrett har mottatt en sak hvor Man har saksøkt Unibuss, men kjenner ikke til hvor stor sum som er holdt tilbake.
Unibuss kjemper en desperat kamp for å unngå konkurs etter at snøvinterens bussfiasko i Oslo og Akershus resulterte i krav fra kollektivselskapet Ruter om skyhøye bøter.
Verken Unibuss eller Man ønsker å kommentere saken overfor Avisa Oslo.
Man Truck & Bus er en av Europas største produsenter av lastebiler, varebiler og busser. Selskapet har 33 000 ansatte over hele verden og omsatte i 2023 for 14,8 milliarder euro, cirka 173 milliarder norske kroner.
Hun kommer fra stillingen som HR-direktør ved Volvat Medisinske senter. I perioden 2015-2020 var hun konserndirektør for HR i Skanska Norge. Før det har hun vært HR-direktør i Innovasjon Norge, og hatt en rekke ledende HR-roller i Telenor og Nets (tidligere BBS og Bank Axept). Kayser er i dag styremedlem i AS Backe.
– I Sporveien er medarbeiderne den viktigste ressursen for å nå målet om å knytte Oslo sammen og levere bærekraftig mobilitet for alle. Med Linda Kayser får vi en samlende og erfaren konserndirektør for organisasjon med på laget. Hun får ansvar for å sørge for at Sporveien har stolte, dyktige og motiverte medarbeidere som leverer hver dag også i årene som kommer. I det ligger det å sikre gode arbeidsforhold, utvikle kulturen og organisasjonen, sier Birte Sjule, konsernsjef i Sporveien.
Kayser er utdannet siviløkonom fra Universitet Mannheim i Tyskland, med fordypning i organisasjon, marketing og arbeids- og organisasjonspsykologi. Hun har også en Master of Management fra BI med masterprogrammene strategisk personalledelse, endringsledelse og consulting.
– Jeg gleder meg veldig til å bli en del av Sporveien-familien der vi sammen vil jobbe med det spennende oppdraget med bærekraftig mobilitet for alle reisende i byen vår. Det er imponerende å høre historien til Sporveien og om jobben alle de dyktige medarbeiderne i Sporveien gjør hver eneste dag for at alle som reiser med trikk, T-bane og buss i Stor-Oslo kommer dit de skal når de skal. Jeg har hatt gleden av å møte tillitsvalgte i Sporveien og ser frem til å fortsette det gode samarbeidet mellom ledere, ansatte og de tillitsvalgte, sier Kayser.
Hun starter i jobben august 2024.
Det settes inn erstatningstrafikk på begge strekningene når Sporveien arbeider.
– På Lambertseterbanen blir det buss for bane på kveldstid de første dagene, og hele døgnet fra torsdag 28. mars. Mellom Majorstuen og Stortinget styrkes trikketilbudet. Benytt reiseplanlegger for informasjon om din reise, oppfordrer Ruters pressetalsperson, Øystein Dahl Johansen.
Mellom Bergkrystallen og Ryen på Lambertseterbanen starter forberedelsene til innføring av nytt signal- og sikringssystem for T-banen (CBTC). Dagens signalsystem er rundt 60 år gammelt og modent for utskiftning. Her kan du lese mer om CBTC.
T-banen erstattes med buss etter klokken 21 fra søndag 24. mars til torsdag 28. mars. Deretter stenges strekningen hele døgnet frem til påsken er over.
Buss for bane stopper på følgende holdeplasser mellom Ryen og Bergkrystallen: Ryen B, Brattlikollen, Karlsrud, Lambertseter senter, Blåfjellet (for Munkelia) og Bergkrystallen.
Fra mandag 25. til onsdag 27. mars utfører Sporveien vedlikeholdsarbeider på sporet i østgående retning ved Stortinget T-banestasjon. Betongfundament skal fornyes, og slitte skinner byttes. T-banen kjører derfor ikke mellom Majorstuen og Stortinget disse tre dagene.
– Jevnlig vedlikehold av T-banens infrastruktur er viktige for å sikre en stabil T-banedrift og tilrettelegge for økt kapasitet i årene fremover, sier Thor Georg Sælid, konserndirektør for infrastruktur og prosjekter i Sporveien.
Trikk linje 11, 12 og 15 kjører ekstra avganger mens T-banen er stengt mellom Majorstuen og Stortinget.
Linje 1: Kjører bare mellom Frognerseteren og Majorstuen.
Linje 2: Kjører mellom Østerås og Majorstuen, og mellom Stortinget og Ellingsrudåsen.
Linje 3: Kjører mellom Kolsås og Majorstuen, og mellom Stortinget og Mortensrud.
Linje 4: Kjører mellom Vestli og Sinsen, og mellom Stortinget og Ryen/Bergkrystallen.
Linje 5: Kjører mellom Sognsvann og Majorstuen, mellom Majorstuen og Stortinget via Storo og mellom Stortinget og Vestli.
Samferdselsdepartementet ga i 2019 Statens vegvesen i oppdrag å gjennomføre ei konseptvalutgreiing (KVU) for rv. 658 i Ålesund og Giske kommunar.
I rapporten, som vart oversendt Samferdselsdepartementet denne veka, tilrår Statens vegvesen eit todelt tilråding med ei vesentleg oppskalering av dagens busstilbod (K1), etablering av ei passasjerferje mellom Valderøya og Ålesund (K2) og ei oppgradering av dagens tunnelar og kryss (K3). Dei tre anbefalte konsepta har ein berekna kostnad på 3,8 milliardar kroner (K1 – 0,6 mrd., K2 – 0,9 mrd. og K3 – 2,3 mrd.) Konsept K5, nye parallelle tunnelløp, vil vere alternativet dersom det viser seg at K1 og K2 i kombinasjon med K3 ikkje gjev god nok effekt i høve prosjektutløysande behov som er brannsikkerheit og tunneltryggleik.
Her kan du lese heile rapporten.
– Føresetnaden for at dei to kollektivløysingane skal gje ein reduksjon i årsdøgntrafikk (ÅDT) i Ellingsøytunnelen og Valderøytunnelen, er at dei kombinerast med restriktive tiltak, som til dømes bompengar. Dette viser våre trafikkanalysar, fortel prosjektleiar for konseptvalutgreiinga Ole-Mathias Nes.
– Ved å inkludere konsept 3 – ei mindre utbetring av eksisterande tunnelar og vegsystem på rv. 658 – meiner vi at risikoen for at alvorlege hendingar oppstår i tunnelane vert redusert med dagens trafikktal. Men dersom trafikken fortsett å auke, er alternativet nye parallelle tunnelar, seier Nes.
Kostnaden for ei slik løysing er berekna til 10,2 milliardar kroner og inneber at ein vidarefører ein stigningsprofil over 5 prosent, men då med tverrsamband for rømming over i det andre løpet og moglegheit til å stengde det eine løpet samtidig som trafikken går i det andre.
– Løysingane i K1, K2 og K2 står seg godt også dersom ein må byggje nytt tunnelløp med bakgrunn i anten kapasitetsutfordringar eller dersom trafikken i tunnelane held fram med å auke. Utfordringa, slik vi ser det, er at trafikkmengda i tunnelane allereie har nådd så høge nivå at ei større investering kan bli nødvendig uavhengig av om ein klarar å dempe trafikkveksten på kort sikt, fortel prosjektleiaren.
– Så er det og ei utfordring at med ei bompengeløysing vert bilistane råka økonomisk. Det vil difor i denne saka, som i andre bompengesaker, vere den lokalpolitiske tilslutninga som avgjer kor vidt dette er aktuelt. Det vil og vere mogleg å vurdere andre restriktive tiltak eller insentiv til å flytte fleire frå privatbil til kollektiv.
Rapporten skal no gjennom ekstern kvalitetssikring (KS1), og sendast samtidig ut på høyring slik at alle interessentar kan komme med sine synspunkt. Vegvesenet sin rapport, KS1 og høyringsinnspela skal til saman danne grunnlaget for regjeringa si avgjersle.
Torsdag 21. mars skal rapporten og tilrådinga presenterast for referansegruppa for KVU rv. 658 Ålesund–Vigra.
– Vi er veldig stolte over at det norske folk oppfatter oss som den mest bærekraftige merkevaren i transportbransjen. Denne utmerkelsen betyr mye for oss! Tusen takk for tilliten, og takk til alle som reiser kollektivt, sier Marius Holm, konserndirektør for Marked og kommunikasjon i Vy.
Vy skal gjøre det enkelt for kundene å velge kollektivt, og i fjor ble det gjennomført 203 millioner reiser med våre tog og busser.
– Hver tur teller, enten det er i ferier eller til jobb, og vi er glade for at så mange velger å reise med oss. Som kollektivaktør er det også godt å se et økende engasjement og forståelse for at det ikke er nok å kjøre elbil for å løse klima- og naturkrisen. Vi må også reise mer sammen, sier Holm.
Vy kjører i all hovedsak tog som går på elektrisitet, samtidig som vi får flere og flere el-busser. Det gjør at Vy har lave utslipp. Vi er likevel ikke i mål, men jobber systematisk for å redusere dem mer.
– Denne kåringen inspirerer oss i det videre arbeidet. Våre dyktige ansatte som møter de reisende hver dag, skaper gode kundeopplevelser som motiverer dem til å fortsette å reise kollektivt med oss. I tillegg jobber vi blant annet med elektrifisering av ekspressbussene, aktsomhetsvurderinger av våre leverandørkjeder, svanemerking av vaskehaller og redusert energiforbruk i togvirksomheten, avslutter han.
Persontransport er også den industrikategorien som får aller høyest score i årets undersøkelse, og Vy ble nummer 5 på tvers av alle kategorier, foran både Ruter og Flytoget, og rett bak Finn, Ânglamark, Posten Norge og Q (meieriet).
Sustainable Brand Index (SBI) er Europas største uavhengige varemerkestudie om bærekraft, som har vært gjennomført årlig siden 2011. For Sustainable Brand Index 2024 har til sammen 80 500 respondenter blitt intervjuet i åtte land. Respondentene er et landrepresentativt utvalg av befolkningen i hvert land. 1617 varemerker er vurdert ut fra FNs globale mål for bærekraftig utvikling, og 282 av disse i Norge.
På grunn av Russlands fullskalainvasjon er Ukrainas luftrom stengt for sivil luftfart, transportinfrastrukturen er utsett for luftangrep og sjøtransport via Svartehavet er redusert.
– Krigen skaper sjølvsagt utfordringar både med å transportere personar og varer i Ukraina. Samtidig fraktar tog dagleg menneske på flukt ut frå krigsramma lokalsamfunn til sikkerheit andre stader i landet. Moglegheita for transport er avgjerande i ein krigssituasjon, både for å oppretthalde kritiske samfunnsfunksjonar og for å knyte eit framtidig fritt Ukraina til Europa, seier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.
– Den ukrainske motstandsdyktigheita er imponerande, men blir dagleg sett på prøve. Dei russiske angrepa på sivil infrastruktur rammar befolkninga hardt. Norsk materiellbistand utgjer eit viktig supplement til den humanitære bistanden til Ukraina. Ukrainarane set stor pris på dei norske bidraga – både dei store humanitære og sivile midla til den ukrainske befolkninga, og enkeltbidrag som toga frå Norske tog, seier utanriksminister Espen Barth Eide.
Etter førespurnad frå ukrainske styresmakter tok Norske tog AS, i samarbeid med Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) og Utanriksdepartementet, initiativ til å donere togsett til Ukraina som ikkje er i bruk i Noreg.
– Vi har tidlegare donert ti vegbruer. Ukrainske styresmakter har meldt inn behov om fire persontog av togtypen som Norske tog kunne tilby. No er desse fire toga sette i god stand, og er klargjorde for å bli donerte. Dette er eit lite, men likevel viktig bidrag, og faktisk den første togdonasjonen via EU-systemet til Ukraina, seier samferdselsminister Nygård.
Togsetta som Norske tog donerer, har tidlegare køyrd på jernbanestrekningar i Trøndelag. Desse toga – av «togtype 92» – har blitt erstatta av nytt, moderne materiell. Donasjonen får derfor ingen konsekvensar for togtilbodet i Noreg.
– For at Ukraina skal få eit best mogleg utbyte av donasjonen, er riktig bruk og godt vedlikehald viktig. Lokførarar og vedlikehaldspersonell frå Ukraina får derfor opplæring på førehand her i Noreg av togoperatøren SJ Norge og togvedlikehaldsselskapet Mantena, seier samferdselsminister Nygård.
Å halde dagleglivet bokstaveleg talt på skjener, er ein viktig del av den norske støtta til Ukraina. Med støtte til FN, Røde Kors-rørsla og norske humanitære organisasjonar har millionar av ukrainarar fått livreddande nødhjelp. Samtidig har omfattande norsk støtte til Verdsbanken bidratt til å halde statshjula i gang – til utdanning, helse og reparasjon av kritisk infrastruktur og tidleg gjenoppbygging.
Noreg gir omfattande sivil og humanitær støtte til Ukraina som følge av Russlands brutale angrepskrig. Saman med 35 land har Norge bidratt til å donere over 100 000 tonn med materiell til Ukraina gjennom EUs ordning for sivil beredskap, UCPM. I tråd med prioriteringar i Nansen-programmet vil Noreg halde fram med å yte materiell og medisinsk bistand ut frå ukrainske behov.
– Vi har behov for mange dyktige folk i ledende roller i prosjektene våre fremover. Ressursbehovet som dekkes via rammeavtalene supplerer Sporveien sin sterke prosjektorganisasjon, og er en viktig brikke for å stille med rett kompetanse til rett tid, når prosjektporteføljen varierer i størrelse og tidshorisont, sier leder for prosjektstøtte i Sporveien, Marit Gjestvang Petersen.
Sporveien inngår i denne omgang avtaler med følgende leverandører: Advansia AS, Centerpoint AS, HRP AS, Jan Saugen AS, Systra Norge AS, WSP Norge AS og Arbeidsfellesskapet; Insenti Samferdsel, Holte Consulting AS og OPAK AS.
Sporveien vil komme ut med nye forespørsler på rammeavtaler for områdene prosjektledelse og prosjektstyring, mens eksisterende rammeavtaler for prosjektering har forlenget varighet til høsten.
– Sporveien benytter i stor grad rammeavtaler for prosjektering i våre prosjekter. Det er derfor viktig å få på plass gode avtaler med leveransedyktige leverandører. Vi håper derfor våre eksisterende- og potensielle nye leverandører til prosjekteringsavtalene «spisser pennen» når Sporveien kommer ut med ny konkurranse, oppfordrer leder for prosjekterings- og byggeledelse i Sporveien, Hild Andreassen Kollien.
Sporveien har til enhver tid mange pågående utviklings- og utbyggingsprosjekter, og de nye rammeavtalene vil i så måte være relevante for hele virksomheten, samtidig som man ikke vil være eksklusivt bundet til disse. Utbyggingsavdelingen i Sporveien har de siste årene styrket sin byggherreorganisasjon med kompetente, faste ansatte.
– I tillegg til fleksibiliteten gode rammeavtaler gir, søker vi alltid å identifisere forbedringspotensial, og slik utvikle både Sporveien og samarbeidet med våre leverandører, sier Gjestvang Petersen.
Rammeavtalene som nå signeres omfatter byggeledelse innen fagområdene bygg og anlegg, underbygning, overbygning, kontaktledning, signal og sikringsanlegg, lavspent el-kraft/ sterkstrøm, tele og automasjon, samt ingeniørgeologi og geoteknikk. De nye rammeavtalene har en varighet på to år, med opsjon om forlengelse i inntil fire år.
– Situasjonen med altfor mange innstillinger og forsinkelser har vi tatt på stort alvor, for de som reiser med kollektivtransporten har opplevd et tilbud som ikke er på det nivået vi skal være. Flere av tiltakene vi la frem for tre uker siden har hatt positiv effekt, og har ført til bedre punktlighet i kollektivtilbudet i Oslo og Akershus, sier administrerende direktør Bernt Reitan Jenssen.
Jenssen gir skryt til alle som har jobbet med tiltakene i Ruter, Oslo kommune, Akershus fylkeskommune og operatørene Connect Bus, Vy Buss, Nobina og Unibuss.
Han understreker at jobben ikke er gjort. Forbedringene vi allerede ser er nemlig et resultat av flere kortsiktige tiltak som til sammen har hatt en umiddelbar virkning. Tiltaksplanen med 27 tiltak inneholdt også en rekke tiltak som skulle forbedre situasjonen også på mellomlang og lang sikt.
– For oss er det viktig å gjøre alt vi kan for å løse alle utfordringene vi har hatt, slik at vi kommer oss tilbake til en situasjon der vi når målet om en såkalt regularitet på 99,8 prosent. I januar var den nede på virka 95 prosent – og det sier litt om hvor alvorlig dette har vært for oss, sier Jenssen.
Det er vanskelig å peke på hvilke enkelttiltak som har gitt best effekt isolert sett, men i fortsettelsen ønsker Ruter at operatørene redegjør effekten av hvert enkelt tiltak på en tydeligere og mer tallfestet måte der dette er mulig.
– Jeg gleder meg til Sporveien nå går i gang med arbeidene med en mer fremtidsrettet og moderne stasjon til glede for alle som reiser med T-banen i Oslo. Nå fjerner vi en flaskehals for kollektivtrafikken, skaper plass for Fornebubanen og gjør Majorstuen-området bedre for alle som bor og ferdes der, sier byråd for miljø og samferdsel, Marit Vea.
Oslo kommune fattet i januar investeringsbeslutningen for oppgraderingen av Majorstuen stasjon. Kostnadsrammen for prosjektet er på 1,135 milliarder kroner.
– Majorstuen stasjon kan ikke fortsette å være en flaskehals i systemet i mange år fremover. Av- og påstigningen må bli like effektiv som på Jernbanetorget. Det er viktig for å få flere avganger på linje 5 mot Vestli, og det er avgjørende for alle de som etter hvert skal reise med Fornebubanen. Dette gjør vi for hele Oslo, sier konsernsjef Birte Sjule i Sporveien.
Majorstuen T-banestasjon er i dag utformet slik at av- og påstigning tar for lang tid. Siden stasjonen er sentral for fremtidens T-banesystem må den oppgraderes. Sammen med nytt signal- og sikringssystem for T-banen i Oslo øker det kapasiteten fra dagens 28 tog i timen, til fremtidig 36 tog i hver retning forbi Majorstuen.
Dermed vil stasjonen stå klar for økt trafikk fra Fornebubanen og fremtidens T-banetilbud i Oslo. Allerede på forsommeren vil passasjerer og naboer for alvor merke at noe skjer. Da setter Sporveien i gang rivearbeidene på stasjonen, for å skape plass for anleggsarbeidene og fremtidens stasjonsløsning.
Majorstuen T-banestasjon er en av Oslos mest trafikkerte stasjoner med rundt 70.000 av- og påstigninger i døgnet. Byråd for miljø og samferdsel, Marit Vea, ser frem til å se resultatene av oppgraderingen.
– Skal det være attraktivt å reise kollektivt i Oslo, må kollektivtilbudet utvikle seg hele tiden. Tiden har løpt litt fra Majorstuen stasjon, og jeg gleder meg spesielt til den nye gang- og sykkelbrua over sporene, som skal bygges som en del av oppgraderingen. Den skal gjøre det raskere og enklere å bytte tog på Majorstua, noe som mange har behov for. Alt i alt får vi en mer fremtidsrettet og moderne stasjon til glede for passasjerene, sier byråd Marit Vea.
– Vi fjerner en flaskehals for kollektivtrafikken, skaper plass for Fornebubanen og gjør Majorstuen-området bedre for alle som bor og ferdes der, sier samferdselsbyråden.
En annen positiv effekt av byggearbeidene er at Majorstuen stasjon, som fylte 125 år i fjor, blir bedre tilgjengelig for alle. Spor og plattformer skal ikke lenger ligge i en kurve, men rettes ut. Gapet og høydeforskjellene mellom plattform og vogngulv blir redusert. Skilting og «lesbarheten» til stasjonen skal bli langt bedre.
– Barnevogner og rullestoler vil trives langt bedre på Majorstuen når jobben er gjort, og det blir enklere for alle å bytte tog, understreker konserndirektør for infrastruktur og prosjekter i Sporveien, Thor Georg Sælid.
Den store utfordringen med Majorstuen T-banestasjon i dag er at passasjerene ikke sprer seg godt nok på plattformene. Mange ender med å stå i kø ved dørene nærmest Majorstukryssset.
– Når de reisende ikke bruker alle dørene på T-banetoget, blir toget stående lenger enn nødvendig på stasjonen. Ved å oppgradere stasjonen får vi passasjerene til å spre seg bedre på plattformene og i større grad bruke dørene lengst vest, og da oppnår vi målet vårt – kortere stasjonsopphold for togene, understreker konserndirektøren.
Når togene står kortere på stasjonen, øker kapasiteten i T-banenettet i Oslo slik at det blir plass til togene fra Fornebubanen gjennom sentrum.
– Oppgradert Majorstuen stasjon er en viktig forutsetning for at Fornebubanen skal bli den suksessen alle ønsker, sier Sælid.
De forberedende arbeidene som starter på stasjonen før sommeren vil pågå ut året, før størstedelen av anleggsjobben gjøres i 2025.
– Passasjerene vil oppleve det som ferdig etter sommeren 2026. Men det vil pågå restarbeider etter dette, som i liten grad vil påvirke trafikkavviklingen, sier Thor Georg Sælid.
Oppgraderingen av stasjonen vil medføre stengning én enkelthelg i sommer. Sommeren 2025 vil stasjonen stenges helt i fire uker i juli når spor og plattformer bygges opp fra grunnen av. I noe tid før og etter dette vil T-banetogene kunne kjøre forbi, men ikke stanse på Majorstuen stasjon. Mer informasjon kommer nærmere stengeperioden.
– Arbeidene i 2025 legges til sommeren når mange er på ferie. Vi håper passasjerene forstår – og ser at oppgradert Majorstuen stasjon kommer passasjerene og byen til gode i mange år fremover, sier Thor Georg Sælid.
SE BLADARKIV