– Det er ikke veldig store arealer med kvikkleire i Norge, men kvikkleiren befinner seg i stor grad der det er høy befolkningstetthet. Det er mye kvikkeleire rundt Oslofjorden, oppover Romerike, rundt Trondheimsfjorden, langs kysten av Nord-Norge og sporadisk langs hele norskekysten, sier Gustav Grimstad, professor i geoteknikk ved institutt for bygg- og miljøteknikk på NTNU.

Kvikkleire er dannet gjennom en svært lang prosess. Under forrige istid ble fjell erodert ned av isen og vannet. De mest finkornete fjellmassene ble avsatt i havet på utsiden av isen. Da isen smeltet, steg landet. Massene som vi kaller marin leire, siden den ble avsatt i havet, har nå blitt land. Saltet i leiren binder massen, og over havnivå kan balansen av salt-ioner endres over tid. Når den marine leiren blir mindre salt, kan det dannes kvikkleire. Denne leiren kollapser når den overbelastes, og ved et kvikkleireskred kan skredgropen tømmes for masser. En bratt skredkant i bakkant av gropen vil føre til at områder fortsetter å kollapse. Kvikkleireskred kan derfor få store konsekvenser, slik man opplevde på Gjerdrum i 2020, og nær Göteborg tidligere i år, da masser rev med seg store deler av E6.

Borer for å påvise

Norges Vassdrags- og Energidirektorat har det nasjonale ansvaret for kartlegging og overvåking av kvikkleireterreng. Samtidig er ansvaret fordelt på kommunene og den enkelte grunneier og utbygger. Kvikkleire i flatt terreng utgjør i utgangspunktet ikke en naturlig risiko, derfor er det hellingskriterier for å sette i verk undersøkelser. Den marine grensen, altså grensen mellom land som har vært over og land som har vært under havet, vil avhenge av hvor i landet man er, og vil også indikere hvor man kan forvente å finne kvikkleire.

– For å overvåke kvikkleiren slik at man kan forebygge skred, er man nødt til å kartlegge hvor den befinner seg. Dette kan gjøres ved en kombinasjon av metoder. Men til syvende og sist borer man for å verifisere hva man finner. I tillegg kan man bruke satellittovervåkning for å se etter erosjonsaktivitet eller terrengendringer, sier Grimstad

Det finnes også andre undersøkelsesmetoder. Blant annet kan man måle elektrisk ledningsevne i grunnen. Klart svar får man imidlertid bare ved boring, da også andre jordmaterialer kan ha samme elektriske ledningsevne som kvikkleire.

– Ved hjelp av dataprogrammer som mates med informasjon om boreresultater og andre målinger, kan man lage en 3D-modell av det som finnes i bakken. Da kan man regne på hvordan et skred vil kunne gå og utvikle seg og om det tar med seg bebyggelse. For å regne på stabilitet trengs strykeparametere som man finner fra grunnundersøkelsene. Dataprogrammene kan ta inn variasjoner med tanke på vanntrykk i bakken, noe som kan påvirke stabiliteten. Vi regner altså både i rom og tid, sier han.

Identifisering

For å identifisere utsatte områder foregår det samarbeid mellom flere instanser, med NVE i spissen. Kartverket har ansvar for forvaltning av kartdata, inkludert en høydemodell som viser terrengforhold. Norges geologiske undersøkelse, Statens vegvesen, Bane NOR og NVE har utviklet en nasjonal database for geotekniske grunnundersøkelser, NADAG. Og NTNU har et forskningsprosjekt med NVE, SVV og Bane NOR, der resultatet skal brukes til å gi bedre beregningsgrunnlag for prioritering av sikringstiltak.

– Utvikles det nye løsninger for å forebygge skred?

– Kvikkleireskred forbygges først og fremst ved at vi identifiserer hvor vi finner kvikkleire og informerer alle som er berørt. Ved å sikre mot erosjon og ha streng kontroll på tiltak hindrer man årsaken til at kvikkleireskred utløses. Hovedårsaken til de menneskeskapte kvikkleireskredene de senere årene er manglende prosjektering eller kontroll. Kartlegging, vurdering og overvåkning er nøkkelen, sier Grimstad. 

– Vil klimaendringer gi flere kvikkleireskred fordi økt nedbør vasker bort det stabiliserende saltet?

– Nei. Leiren er vannmettet, og økt nedbørsmengde påvirker ikke leiren på den måten. Men et bebygd område får mer overvann på grunn av klimaendringer og økt utbygging. Vannet skal føres en plass, og dersom det ledes i områder som fører til mer erosjon, kan det gi lokalt brudd og utløse større skred. Derfor er god overvannshåndtering i områder med kvikkleire svært viktig.

– Etter flere års intens innsats er det nå godt å kunne si at området her i Gjerdrum er trygt for fremtidig bruk. Selv om dette er en dag hvor vi markerer arbeidet som er gjort og det som ligger foran oss, går våre tanker fortsatt til de som ble rammet av det tragiske skredet, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund.

I kjølvannet av redningsaksjonen ble det iverksatt omfattende sikrings- og gjenoppbyggingsarbeid i skredområdet. Sikring av den lange og bratte skredkanten, gjenåpning av bekker og elver og sikring av leirmassene i skredgropa har vært avgjørende for å gjøre området trygt igjen. Det gjenstår noen mindre anleggsarbeider for å klargjøre for planlagt etterbruk av området.

– Vi i NVE vil takke alle som har bidratt i sikringsarbeidet i Gjerdrum. Det inkluderer lokalsamfunnet, samarbeidspartnere, og våre dyktige og dedikerte kollegaer i NVE som har jobbet utrettelig for å gjøre dette området trygt igjen. En spesiell takk går til Gjerdrum kommune, som vi har samarbeidet tett og godt med, fortsetter Lund.

– På vegne av Gjerdrum kommune vil jeg rette en stor takk til NVE for at vi i dag kan markere at et omfattende og grundig sikringsarbeid i skredområdet har nådd en viktig milepæl, sier ordfører i Gjerdrum kommune Anders Østensen. Tragedien som rammet bygda vår vil fortsette å prege oss, men nå som området er sikret kan vi glede oss over at vi gradvis kan ta det i bruk til gode og meningsfulle formål.

– Vi må ta lærdom av det som skjedde i Gjerdrum. Regjeringen jobber nå med en bred gjennomgang av flom- og skredpolitikken. En ny stortingsmelding er viktig for å oppdatere vårt kunnskaps- og beslutningsgrunnlag knyttet til naturfarer. Dette handler om at folk skal kunne føle seg trygge, sier olje- og energiminister Terje Aasland.

Skredet tar med seg en av avkjøringsrampene til europaveien og en pendlerparkering som synker flere meter ned i grunnen.

Raset ved Leistadkrysset i 2002 tok med seg en avkjøringsrampe og en pendlerparkering (Fra rapporten "Leistadraset 24 April 2002 ved E6 Øst Sør-Trøndelag") Illustrasjon: Leca

I en rapport utarbeidet av amanuensis Arnfinn Emdal og professor Steinar Nordal ved NTNU går det frem at utfyllingsarbeider i den sydligste halvdelen av området i dagene før raset sannsynligvis var den utløsende faktor.

Omfanget av raset mener man imidlertid skyldes den gjennomgående lave sikkerheten i hele det utfylte området, inklusive parkeringsplassen. Omfattende fyllingsarbeider gjennom flere år skal til slutt ha ført til en kollaps av den skjøre kornstrukturen i leira.

Emdal og Nordal mente det var urovekkende at det kunne gå et såpass stort ras i det relativt flate terrenget ved Leistadkrysset, og at det derfor var viktig å finne årsakssammenhengen for å unngå liknende ras i fremtiden.

Ny E6

20 år senere er Nye Veier AS i full gang med å bygge ny firefelts motorvei gjennom det samme området. En splitter ny E6 mellom Trondheim og Værnes skal etter planen stå ferdig i 2025.

Området rundt Leistadkrysset er en av to kartlagte kvikkleirelommer som vil ligge i nærheten av den nye europaveien. For å redusere faren for nye skred er det i iverksatt en rekke tiltak.

Entreprenøren Acciona Constructions har gitt rådgivningsselskapet Rambøll ansvar for detaljprosjekteringen og med det finne ut hvordan man best kan sikre de utsatte områdene mot nye skred.

– E6 Ranheim-Værnes er et av de større samferdselsprosjektene som Rambøll har innenfor markedsenheten "Transport". Et stort antall rådgivere og ingeniører i både inn- og utland har jobbet med prosjektet i flere år, forteller disiplinleder Øystein Dale i Rambøll Trondheim.

Dale, som selv er geoteknisk ingeniør, forteller at detaljprosjekteringen innebærer en rekke ulike arbeidsoppgaver innen fagområdet geoteknikk.

Det dreier seg om alt i fra å utføre grunnundersøkelser med borerigg til å gjøre mer detaljerte beregninger og dimensjoneringer av blant annet skjæringer, fyllinger, støttekonstruksjoner og fundamentering av bruer og kulverter.

Grunnforhold

Når det gjelder grunnforholdene på strekningen Ranheim-Værnes så varierer disse mye i følge Dale.

Rambøll har et stort antall rådgivere og ingeniører som jobber med detaljprosjekteringen av ny E6 mellom Trondheim og Værnes. Her representert ved f.v.: Even Øiseth (Fagsjef Geoteknikk) og Øystein Dale (disiplinleder/geoteknisk ingeniør). Foto: Leca

Det er alt i fra faste moreneavsetninger og berg, til mer bløte masser bestående av leire og kvikkleire. I området ved Leistadkrysset så består grunnforholdene i hovedsak av leire med en dybde på opptil 15 meter. Resultatet fra feltundersøkelser og laboratorieundersøkelser viser at en stor andel av leirlaget er kvikkleire, forklarer Dale.

Disiplinlederen forteller at utfordringen med Leistadkrysset i hovedsak består i å ivareta stabiliteten til løsmassene og sikre faren for skred. Dette samtidig som kravet til setninger på den ferdige veibanen ivaretas.

Dette er spesielt utfordrende ved bygging av på- og avkjøringsrampene til krysset, da dette medfører en tilleggsbelastning over det terrenget som har vært tidligere.

Leca Lettklinker

I følge Dale er bruk av lette fyllmasser som Leca Lettklinker med på å sikre kravet både til stabilitet og setninger.