Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
For bare et par år siden var det grunn til bekymring for at krafttilgangen ikke ville bli tilstrekkelig, men slik er det ikke lenger. Etter at de store utbyggingsprosjektene ble kartlagt, kom rapporten fra Norconsult på bestilling fra transportvirksomhetene. Rapporten som konkluderer med at det blir enklere å skaffe tilstrekkelig krafttilgang enn vi tidligere har trodd. Ny teknologi i form av batteribanker er løsningen.
Batteribanker
– Dette er en god nyhet for hele bygg- og anleggsbransjen i Norge, ikke minst for Statens vegvesen som skal mer enn halvere utslipp av klimagasser fra egen virksomhet innen 2030, sier Per Fjeldal, klimarådgiver i Statens vegvesen.
Batteribanker kan være veldig aktuelt i de tilfellene hvor man ikke kan skaffe tilstrekkelig effekt. Det er ofte et problem å få mer enn 1MW effekt, og da vil det være begrenset hvor mange maskiner som kan lades samtidig.
– Batteribankene bidrar til å gjøre dette fleksibelt, fordi de kan plasseres i anlegget med 2–3 kilometers mellomrom. Det er batterier som helt sømløst samler kraft og energi for så å overføre denne energien til maskiner, forklarer Fjeldal.
– Vi er ennå ikke helt sikre på hvor dette i detalj kommer til å ende, men vi ser jo at det er veldig lite hensiktsmessig å belte en gravemaskin fordi det er så energikrevende. Men vi ser for oss at man transporterer batteritilhengere eller batteribanker til de maskinene som har belter.
– En hjullaster vil jo typisk være enklere å kjøre til ladestasjonen innen rimelig avstand, en kilometer eller to, fordi den er mer bevegelig, slår han fast
Per Fjeldal forteller at det nettopp har kommet en teknisk spesifikasjon fra Norsk Standard for utslippsfrie byggeplasser og anleggsområder (SN/TS 3770), som vil være til stor hjelp. Slike spesifikasjoner er forløpere til det som blir en standard.
– Vi håper vi kommer dit ganske snart, understreker Per Fjeldal.
– I løpet av 2027 er det meningen at det skal være nullutslipp i alle våre kontrakter. Hovedgrepet er at vi begynner å kartlegge krafttilgang så tidlig som mulig. Alle prosjekter må ha en formening om hva som er tilgjengelig, for da vet vi bedre om hvor hardt vi kan stramme skruen.
Fjeldal understreker at merkostnadene må beregnes så godt det er mulig, slik at prosjekter kan få dekket midlertidige ekstrakostnader.
– Vi legger opp til at vi stiller kravene i våre konkurransegrunnlag og kontrakter. Nullutslipp som hovedregel i kontraktene våre i løpet av 2027 er signalet. Da er det viktig at vi ikke ligger på latsiden, men har en troverdig opptrapping, sier Per Fjeldal.
– Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050. På veien dit skal vi også bidra til at 2030-målene nås, sier Marie Tranaas Skjærvik, markedssjef for landtransport i Enova.
– Ved å tilby investeringsstøtte til utslippsfrie anleggsmaskiner og mobile ladestasjoner, bidrar Enova til at markedet endres i retning av et bredere tilbud og at flere aktører på sikt vil drive utslippsfritt, legger hun til.
Investeringsstøtten fra Enova i en tidlig fase av markedsutviklingen bidrar til å senke risikoen for selskapene, slik at omstillingen går raskere mot nullutslippskjøretøy eller utslippsfrie anleggsmaskiner.
– Vi har gitt støtte til rundt 800 store anleggsmaskiner og mobile ladekonteinere siden 2017. Dette har gitt oss mye erfaring på drift, noe som er verdifullt for å dra den store omstillingen videre, forteller Tranaas Skjærvik.
– Det er ønskelig at markedet har en positiv utvikling som gir oss kostnadsreduksjon. I tillegg er det viktig at også andre drivere kommer på plass, som for eksempel at det stilles krav til offentlige anskaffelser, legger hun til.
Det er nettopp krav til offentlige anskaffelser som gjør at entreprenørene nå går over til utslippsfrie anleggsmaskiner.
– Dette krever mye av dem som skal investere og det er en stor merkostnad, vedgår Tranaas Skjærvik.
Hun peker på at utvalget av mindre anleggsmaskiner er blitt større, mens det fortsatt er et stykke igjen for de store, tunge maskinene.
– En viktig del av vårt arbeid er å bidra til at man får opp et solid system for hele anleggsplassen med infrastruktur som fungerer og med tilhørende lading.
– Vi ønsker å støtte mange demoprosjekter slik at vi kan høste verdifull erfaring frem til maskinene blir mer konkurransedyktige, slik at vi virkelig står klar til å ta det store løftet, sier Marie Tranaas Skjærvik i Enova.
Statens vegvesen og Hafslund inviterer til et eget klimaarrangement i Gran sentrum hvor samferdselsminister Jon-Ivar Nygård avduker en nettstasjonen. Miljøgaten på Gran er en av pilotene til Samferdselsdepartementet som skal bidra til utslippsfrie anleggsplasser.
Den midlertidig nettstasjon er hjørnesteinen i ladeinfrastrukturen i miljøgateprosjektet. Den er avgjørende for at Statens vegvesen og Anlegg øst effektivt kan bygge ny miljøgate i Gran med svært lave klimagassutslipp.
Det er Hafslund som leverer ladeinfrastrukturen. Hafslund og Vegvesenet skal gjennomføre et forsknings- og utviklingsprosjekt på elektrifiseringen av anleggsarbeidet. Dette arbeidet vil være viktig for omstillingen av nye vegprosjekt til fosilfrie anleggsplasser uten direkte utslipp av klimagasser.
Det går en linje fra klimatoppmøtet i Dubai til miljøgaten på Gran. Sist uke ble alle land i verden enige å omstille energisystemene fra fossil til fornybar energi.
Allerede i januar 2024 starter det elektriske maskinarbeidet med å bygge miljøgate i sentrum av Gran. Om lag 90 prosent av maskintimene vil være elektriske. For å få til dette må vi ha på plass den elektriske ladeinfrastrukturen.
Det blir også signering av avtalen med Anlegg øst, og markering av at Statens vegvesen og Hafslund vekst har skrevet under avtalen om forskning og utvikling på elektrifisering av anleggsarbeid.
Servering av kaffe og kringle.
Tirsdag 19. desember, klokken 10.00-11.00
Gran Frivillighetssentral, Hovsveien 1
– Med den nye maskinparken kan vi gjennomføre utbygging og fornying av kontaktledningsanlegg med høy effektivitet og kortere avstenging av jernbanen. Det kommer til å ytterligere styrke vår konkurrenskraft på det norske markedet, sier Rolf Roverud, administrerende direktør for Infranord Norge AS.
– For å kunna fornye kontaktledninger med mindre påvirkning på gods- og passasjertrafikken, trenger vi maskiner og utstyr som raskt kan bevege seg inn og ut av arbeidsområdet. Utstyret vi nå skaffer oss gjør at vi kan kjøre i togfart, noe som reduserer transporttiden og øker tiden vi kan arbeide i sporet.
Det spesialiserte utstyret, som skal bygges av SVI S.p.A i Italia, består av ni enheter som kan kjøre sammen som et tog eller fungere som separate enheter når de utfører sin del av arbeidet. Maskinene kompletterer vårt nye fundamentboretog og med disse i kombinasjon kan vi gjennomføre arbeidet med økt effektivitet. Maskinene er også tilpasset for å kunne arbeide på strekninger hvor det nye signalsystemet ERTMS er innstallert.
Den nye maskinparken kan kjøres på HVO, noe som i betydelig grad reduserer C02-utslippet fra driften, og er også utformet for å være en god og sikker arbeidsplass for våre medarbeidere. Maskinene kommer til å bli levert suksessivt i perioden desember 2024 til april 2025 og planen er at de da går direkte inn i et av våre pågående prosjekt. Maskinene vil bli sertifisert for bruk i både Norge og EU.
Handlingsplanen for reduksjon av direkte klimagassutslipp ble vedtatt i ledermøtet i Vegvesenet 9. oktober.
– Den nye handlingsplanen beskriver hvordan Vegvesenet skal redusere de direkte klimagassutslippene med 55 prosent innen 2030, sammenliknet med 2020-nivå. Målet tar utgangspunkt i norske klimaforpliktelser i Parisavtalen og etatens bærekraftstrategi, sier Kjell Inge Davik. Dette målet er i tråd med norske klimaforpliktelser etter Parisavtalen og etatens bærekraftstrategi, sier han.
Davik forteller at hovedgrepet i handlingsplanen er at nye utbyggingsprosjekter som lyses ut etter 2027 i hovedsak skal stille krav om nullutslippsmaskiner og kjøretøy.
– Det vil merkes av bransjen at Vegvesenet skal stille krav til maskiner i alle prosjekter som igangsettes i tiden fremover, dette er et virkemiddel som skal sikre at en stadig større andel av energibruken på våre anlegg skal bestå av elektrisitet eller hydrogen frem mot 2027, understreker han.
Davik tilføyer:
– Det er en omfattende omstilling vi skal gjennom, men tilnærmingen er at en gradvis opptrapping mot 2027 vil være den mest kostnadseffektive måten å nå 2030-målet.
Handlingsplanen gir «marsjordre» til utbyggingsprosjektene om å kartlegge krafttilgangen tidlig. Det vil naturlig at dette inngår som en del-bestilling til reguleringsplanfasen.
En rapport gjennomført av Norconsult (les om rapporten i artikkelen Strøm til anlegg er enklere enn forventet | Statens vegvesen) vinteren 2023 avdekket at krafttilgang i de fleste tilfeller er uproblematisk, og at prosjektene kan få etablert tilstrekkelig effekt til hel eller delvis el-drift forutsatt at forberedelsene starter tidlig.
– I dag sørger Statens vegvesens dyktige elektrofolk for kraft både til arbeidsrigger og tunnelpåhugg, så dette er et arbeid vi allerede er vant til å gjøre, poengterer klimarådgiver Per Fjeldal fra Statens vegvesen.
Fjeldal sier at både kraftkartlegging og -tilrettelegging forutsettes innarbeidet som en del av prosjektbestillingen internt i Statens vegvesen i reguleringsplanfase for alle prosjekter allerede fra 2023.
– Vi kan berolige de som leser artikler i avisene om et varslet kraftunderskudd. En elektrifisering av Vegvesenets anleggsplasser vil ikke medføre strømunderskudd i Norge! Sammenlignet med mange av de andre bestillerne av kraft er vårt behov lite. Datasentre, produsenter av hydrogen, batterifabrikker og smelteverksindustrien kan fort kreve effekter, med tilhørende energiforbruk, på flere hundre ganger prosjektene til Statens vegvesen, sier Fjeldal.
Fjeldal påpeker i stedet en mer reell utfordring:
– Det å fremføre energien de siste kilometerne til ladestasjonene kan enkelte steder ta litt tid. En entreprenør, kommer imidlertid langt med 1 MW kontinuerlig effekt, levert på strategiske steder langs veilinja. Nøkkelen til å kunne redusere klimagassutslippene fra anleggsmaskinene frem mot 2030 på en kostnadseffektiv måte, er å prioritere prosjekter for nullutslipp som har en avklart, god krafttilgang først.
– Tilnærmingen i handlingsplanen er at vi stiller strengest krav til de maskinene og kjøretøyene som har kommet lengst i utviklingen til nullutslippsmaskiner, sier Fjeldal.
– Det vil likevel være viktig for Vegvesenet å kunne tilby et forutsigbart tidligmarked for prototyper og lavseriemaskiner. Det blir viktig å veie dette opp mot krav til fremdrift og risiko for forsinkelser.
Fjeldal oppsummerer noen erfaringer hittil:
– Erfaringene våre hittil er at utviklingen av elektriske anleggsmaskiner nå skjer raskere enn vi kunne ha forutsett for kun få år siden. Barrierer mange trodde var uovervinnelige finner nå en løsning.
Store anleggsmaskiner som kun tilhørte en «fantasiverden» under leverandørkonferansen på Vei og Anlegg, Lillestrøm i 2022, meldes det nå at kan leveres i løpet av det kommende året, sier Fjeldal.
Etter vedtaket av handlingsplanen vil veiledningsmateriell og nye konkurransegrunnlagsmaler til bruk i organisasjonen bli utviklet. Dialog med entreprenørene blir svært viktig for alle prosjekter fremover – det er viktig at de mest fremoverlente i tiden som kommer får uttelling for de investeringene som er gjort. Håpet er at handlingsplanen skal gi tilstrekkelig trygghet til at entreprenører som så langt har sittet litt «på gjerdet» nå tar steget.
Statens vegvesen har estimert et påslag i entreprisekostand på i størrelsesorden 1-3 prosent i 2023 for en 50 prosent elektrisk anleggsplass.
– Vi antar at merkostnadene for overgangen til nullutslippsmaskiner i de fleste tilfeller kan håndteres innenfor de gitte økonomiske rammene for prosjektene, sier Fjeldal.
Pilotmidler fra Samferdsdepartementet (SD) har vært svært viktig for å komme i gang. Handlingsplanen legger imidlertid til grunn de merkostnadene som klimatiltakene innebærer i tiden som kommer dekkes av prosjektene selv. Selv om de aller fleste prosjekter etter hvert kommer til å stille krav, vil utslippsfripotten til SD likevel spille en rolle til pilotering av nye løsninger.
Statens vegvesen følger Miljødirektoratets og DFØs anbefalinger og vil ikke premiere bruk av biodrivstoff: Klimagassreduksjoner i anlegg og drift | Statens vegvesen. Biogass er ikke omfattet av omsetningskravet for biodrivstoff, og vil følgelig kunne utgjøre en del av løsningen for å kutte de direkte klimagassutslippene på kort og mellomlang sikt.
– Vårt store samfunnsoppdrag er å produsere mer fornybar energi og hjelpe andre i jakten på null utslipp. Det gir oss et særskilt ansvar for å redusere negativ påvirkning fra våre egne aktiviteter. Derfor går vi foran for å bidra til en ny miljøstandard for denne type anleggsarbeid, sier konsernsjef Ragnhild Janbu Fresvik i Eviny.
Svartavatnet ligger om lag 800 meter over havet på grensen mellom Masfjorden og Modalen. Da Mesta ble valgt som entreprenør for arbeidet, satte Eviny strenge krav til bærekraft i hele prosjektet.
– Mesta liker å få klimakrav, og vi har nå fått testet gode løsninger for fremtiden. For Mesta er Eviny er drømmekunde som har stilt tøffe klimakrav i kontrakten. Vi er fornøyde med at Mesta er først ute på nullutslippsløsninger høyt til fjells. Det betyr også at vi har en betongleverandør som har kjøpt inn egen elektrisk betongbil. Klimakrav i kontraktene gir trygghet for at bedrifter tør å satse på innkjøp av vesentlig dyrere maskiner, sier konserndirektør Rolf Dale i Mesta.
Svartavatnet er inntaksmagasin for Vemundsbotn kraftverk. Hoveddammen er en 270 meter lang steinfyllingsdam. Sekundærdammen er bygget i betong og er 385 meter lang. Arbeidet med å forsterke dammene startet i sommer og skal gjøres ferdig i løpet av 2024.
Over 600 dammer i Norge er sårbare for økte flommer i fremtiden, ifølge en NVE-rapport fra 2021. Eviny har 43 dammer i de tre øverste konsekvensklassene (skala fra 0 til 4), og mange av disse har blitt oppgradert eller skal bli det i de nærmeste årene.
For dam Svartavatnet ville utslippet av CO2 blitt over 1000 tonn med en standard prosjektgjennomføring. I pilotprosjektet er utslippet redusert til ned mot 350 tonn. Restutslippet skal kompenseres, slik at hele prosjektet blir klimanøytralt.
– Vi har tenkt nytt og utfordret etablert praksis. Bærekraftstiltakene handler blant annet om tekniske løsninger, hvor mye materialer vi bruker, hvilke materialer vi velger, og ikke minst bruk av elektriske kjøretøy og anleggsmaskiner så langt det er mulig, sier prosjektleder Håvard Fosse i Eviny.
Prosjektet koster totalt rundt 60 millioner kroner, der miljøtiltakene utgjør om lag 3,5 millioner kroner. Bruk av lavkarbonbetong og resirkulert armering er åpenbare valg som gir betydelig utslippsreduksjon til en liten merkostnad. Boligriggen deles med et annet prosjekt i vassdraget, og lokasjon er valgt slik at den kan forsynes med strøm i stedet for dieselaggregat.
– Både entreprenør og underleverandører har løst utfordringer på mesterlig vis. Betongen blir transportert ni mil fra Arna, og det krevde installasjon av hurtiglading på fjellet for å unngå at anleggsbilene skulle gå tomme for strøm. Smale veier og vektgrense på broer begrenser hvilke anleggsbiler som kan brukes, men også her har aktørene funnet gode løsninger, sier prosjektlederen.
Eviny skal bruke erfaringene fra denne piloten til å finne den beste måten å jobbe med bærekraft i fremtidige prosjekt. Målet er netto null klimagassutslipp i egen drift fra 2027 og i hele verdikjeden fra 2040.
Med 1,1 milliarder kroner i omsetning og nesten 300 mennesker i arbeid, er det ingen anleggsbedrifter i Østfold som helt kan måle seg med Park & Anlegg AS. Selskapet har vært på en eventyrlig vekstreise, med en omsetning som har vokst tre til fire ganger på ti år.
Fra Oslos grense til svenskegrensa har Park & Anlegg til enhver tid 60–70 aktive prosjekter innenfor områdene park, anlegg og bygg. Det er et vidt spekter av tjenester som inkluderer blant annet utemiljø, grunnarbeid, vann og avløp, næringsbygg og betongkonstruksjoner.
HR- og ressurssjef Sigbjørn Rød har vært en del av Park & Anlegg-laget siden 2008. I takt med at selskapet har vunnet stadig flere oppdrag, har det også kommet flere eiendeler som de har behov for å styre:
– Vi har rundt regnet 140 anleggsmaskiner, 220 biler og 2.000 andre enheter, ikke minst større verktøy. Rett verktøy på rett sted er helt avgjørende for at vi skal ha fremdrift og effektivitet i de ulike prosjektene våre. Dette bidrar også til at våre engasjerte medarbeidere får høyere trivsel, som igjen er en sentral del av forklaringen på den veksten vi har hatt.
Til sammen dreier det seg om store summer. Den bokførte verdien av selskapets eiendeler var over 115 millioner kroner ved inngangen til 2023. For å sikre full oversikt over utstyret, slik at de alltid kan vite hvor tingene er, har de tatt i bruk sporingssystemet til ABAX.
– Hovedformålet med sporingssystemet er å vite hvor tingene våre er, slik at vi får optimalisert beholdningen og slipper å bruke tid på å lete etter viktige verktøy. I et selskap av vår størrelse kan vi oppnå betydelige forbedringer ved å ha bedre oversikt og sporing, sier Sigbjørn.
Park & Anlegg jobber svært aktivt med å forebygge tyveri. Et av tiltakene som benyttes er å ha GPS-sporing på relevante enheter. I sommer fikk erfare at sporingsbrikkene kan brukes til mer enn å forbedre driften. En mandag morgen oppdaget de at det hadde vært innbrudd i tre containere. De kunne raskt konstatere at mye var borte, særlig utstyr til park og utemiljø – viktig utstyr for å utføre oppdrag for sine kunder.
– Heldigvis er det meste av utstyret vårt merket med sporingsbrikker. Da det ble klart at det hadde vært innbrudd, logget vi oss på ABAX-løsningen og fikk raskt treff på en adresse, og satte umiddelbart i gang overvåking av bevegelsene. Vi hadde også løpende dialog med politi og tollmyndigheter. Samarbeidet oss imellom førte til at vi kunne registrere at utstyret forsvant ut av landet over en ubetjent grenseovergang, forteller Sigbjørn.
Bilen med det merkede utstyret ble også sporet gjennom Sverige, hvor den til slutt stoppet på fergeleiet Kapellskär. Her går fergen over til Estland.
– Vi samarbeidet raskt og godt med politi og norske og svenske tollmyndigheter. Ikke lenge etter at bilen var kommet til parkeringsplassen på fergeleie, fikk de en match mellom opplysninger fra sporing og grensepassering. Mens bilen kjørte ombord på båten, ble Kripos koblet inn. Da båten klappet til kai, og bilen kjørte i land i Estland, stod estisk politi klare og arresterte tyvene sammen med tyvegodset, sier Sigbjørn engasjert.
– Akkurat den dagen var vi i Park & Anlegg kanskje litt mer private spanere enn entreprenører. Det var svært spennende å følge bilens bevegelser live, sier han.
– Vi i Park & Anlegg er svært glade for at sporingssystemene bidro aktivt til at tyvene ble stoppet. Håpet er at slike løsninger kan bidra til å redusere tyveri fra bygge- og anleggsplasser for alle aktører i denne flotte bransjen, avslutter Sigbjørn.
Klimagassutslippene i Veidekke er i stor grad knyttet til forbruk av byggematerialer. Anleggsaktiviteten har i tillegg et vesentlig fotavtrykk fra særlig den tunge delen av maskinparken.
– Vi var tidlig ute med batterielektriske gravemaskiner, men har tro på at vårt energiforbruk vil dekkes av flere ulike energibærere og at hydrogen vil ha en rolle for de tyngste operasjonene. Nye energiløsninger etterspørres også av våre kunder, derfor tar vi nå større ansvar sammen med en meget spennende samarbeidspartner, sier Laanke videre.
Applied Hydrogen AS ble etablert på Kongsberg i 2020. Selskapet bygger om tyngre anleggsmaskiner fra diesel- til hydrogendrift, og skal parallelt etablere et distribusjonsnett for hydrogen til bygg- og anleggsplasser. Veidekke har sikret seg 20 prosent eierandel i selskapet, og direktør Neal Nordahl i Veidekke Anlegg skal representere Veidekke i styret.
– Applied Hydrogen representerer et unikt kompetansemiljø med innsikt og erfaring fra industriell produksjon, teknologi, energi, bærekraft samt mekaniske og digitale løsninger. Selskapet tenker helhetlig og langsiktig gjennom hele verdikjeden fra energiproduksjon og distribusjon til maskiner og utstyr. Det er heldigvis viktig å konkurrere også på klima og miljø, så vi har stor tro på at samarbeidet med Applied Hydrogen skal styrke vår konkurransekraft, sier direktør Neal Nordahl i Veidekke Anlegg.
Veidekke og Applied Hydrogen har samarbeidet i snart et år, og den første store gravemaskinen på 30 tonn er i disse dager under ombygging til hydrogendrift på Kongsberg.
– Vi setter stor pris på at Norges største entreprenør blir med på eiersiden og at de anerkjenner vårt arbeid så langt. Dette er en viktig milepæl for videre vekst og utvikling for selskapet, og det sikrer også en sikker og realistisk utprøving i et profesjonelt operativt miljø, sier daglig leder Vidar Sten-Halvorsen i Applied Hydrogen.
Prosjektsjef Jan Erik Kvarberg i Anlegg Øst Entreprenør er klar på at avtalen vil bidra til økt fleksibilitet, og videre høyere maskinutnyttelse i begge selskaper.
– For oss er Rental Group en komplett leverandør, og avtalen vil gjøre at vi kan kombinere bruk av egen maskinpark med innleie. Samtidig har vi en strategi som går i retning av at andelen innleie vil øke i årene fremover. Det å ha tilgang på moderne utstyr som er tilpasset de behovene vi til enhver tid har i våre prosjekter er en viktig grunn til at vi valgte Rental Group som samarbeidspartner, uttaler Kvarberg.
Daglig leder i Rental Group Machine, Pål Brandvold, er godt fornøyd med avtalen og fremhever bredden i tjenestespekteret og maskinparken som konkurransefortrinn for Rental Group.
– Vi har investert målrettet i anleggsmaskiner som tilfredsstiller kundenes behov for teknologiske løsninger, og ikke minst må vi kunne levere maskiner som oppfyller alle sikkerhets- og miljøkrav. Det å ha et omfattende serviceapparat er også viktig for mange av kundene våre. Dialogen og samarbeidet vi har med Anlegg Øst Entreprenør og Gjermundshaug Anlegg er viktig for oss. Dette er selskaper som krever høy profesjonalitet i alle ledd, og sånn sett bidrar til at vi som leverandør må utvikle oss hele veien, sier Brandvold.
– Det er svært gledelig å se den sterke interessen i markedet for å kutte utslipp på bygge- og anleggsplassene. I denne tildelingen gir Enova støtte til 192 anleggsmaskiner og 26 mobile ladestasjoner. Potensialet for utslippsreduksjoner på dette området er stort, og dette er et godt steg på veien, sier markedssjef Marie Tranaas Skjærvik i Enova.
Den samlede tildelingen gjøres til søknader under tre støtteprogram. I tillegg til å støtte 157 anleggsmaskiner av ulike typer, har Enova støttet 35 gravemaskiner basert på konkurranse. Direkte klimagassutslipp fra energibruk i bygge- og anleggsvirksomhet utgjør rundt 4,5 prosent av utslippene i Norge. En stor andel av disse utslippene kommer fra bruk av dieseldrevne anleggsmaskiner, med gravemaskiner som den største forbrukeren, etterfulgt av hjullastere.
I neste søknadsrunde vil det også bli mulighet for å søke støtte til hjullastere i tillegg til gravemaskiner.
– Formålet med denne støtten er å stimulere til økt kjøp og bruk av utslippsfrie anleggsmaskiner. En økning i antall utslippsfrie anleggsmaskiner vil gi flere prosjekter med verdifull brukserfaring. Dette bidrar til å redusere barrieren for investering og dermed økt konkurransekraft for det elektriske alternativet i markedet, sier Skjærvik.
– Utslipp fra anleggsmaskiner utgjør en betydelig del av norske klimagassutslipp. Denne store utlysningen fra Enova kan føre til at vi nå får til en nødvendig grønn omstilling også i anleggsbransjen. Håpet er at utslippsfrie anleggsmaskiner vil bre om seg og at disse tildelingene kan vise vei for hele bransjen. Her ser vi også en god kombinasjon av offensive offentlige innkjøpere og støtte til privat næringsliv, sier Klima- og miljøminister Espen Barth Eide.
Enova støtter for tiden også mobile ladestasjoner for elektriske anleggsmaskiner. Mobile ladestasjoner er en forutsetning for overgangen til utslippsfrie bygge- og anleggsplasser.
– Mobile batteri- og ladeløsninger kan bidra til bedre utnyttelse av elektriske anleggsmaskiner gjennom arbeidsdagen, og gjøre det mulig å bruke elektriske anleggsmaskiner i områder med svakt eller manglende strømnett, sier Skjærvik, og fortsetter: -Med disse to satsningene får bransjen en helhetlig tilnærming til å drive utslippsfritt på bygge- og anleggsplassene.
Utlysningene for mobile ladestasjoner og utslippsfrie anleggsmaskiner ble begge gjennomført som en konkurranse. Hensikten med konkurranse er å få mest mulig klimakutt per støttekrone, slik sett har de mest kostnadseffektive prosjektene fått støtte. Prosjektene som fikk støtte til batterielektriske minigravere hadde en kostnadseffektivitet på 20 kr/kg CO2 , store batterielektriske gravemaskiner 35 kr/kg CO2 og 30 kr/kg CO2 for store kabeldrevne gravemaskiner.
Enova arrangerer en ny søknadsrunde på Mobile ladestasjoner med frist 17. november i år. Nye søknadsrunder på Utslippsfrie anleggsmaskiner har frister 19. september og 24. november.
Nå skal den taes i bruk hos Feiring på Lørenskog.
– Vi var ute i god tid og sikret oss denne maskinen allerede i 2022, sier maskinsjef hos Feiring, Roar Aaserud. Med Cat 6015 øker vi kapasiteten med 1,5 kubikk per skuffe, og senker lastetiden med 50 sekunder per dumper. Dette gir også forbedringer på utslippet med tanke på miljøet, sier Aaserud.
Cat 6015 har nyere motorteknologi som gir en høyere kapasitet og produktivitet enn de eldre maskinene.
– Vi får vi gjort mye mer på kortere tid, som er viktig for oss, sier Aaserud.
Maskinen var planlagt overlevert i august 2023, men allerede 14. juni fikk maskinfører i Feiring, Zdzislaw Musialowski, ta i bruk den nye maskinen.
Aaserud har kun godord å si om byggingen som har foregått på verkstedet hos Feiring.
– Jeg må virkelig skryte av våre egne mekanikerne og spesielt mekanikerne til leverandør Pon som virkelig har stått på for å ferdigstille denne maskinen. Skikkelig imponerende arbeid. Det er gøy å se dyktige fagfolk i sitt rette element, sier Aaserud.
Per Olav Listou i Pon Equipment AS er enig og skryter av samarbeid med Feiring.
– Det er både spennende og givende å samarbeide med kunder som Feiring. Deres ansatte sitter på mye kompetanse og er samarbeidsvillige og løsningsorienterte. Et godt samarbeid som dette gjør at begge parter står igjen med et sluttproduktet vi kan være fornøyde med, sier Listou.
Myliftgruppens hovedkontor ligger på Hamar. Gruppen har 220 ansatte og omsatte i 2022 for cirka 360 millioner kroner.
– Avtalen er strategisk viktig. Den gir oss tilgang til nye markeder på Østlandet og styrker oss på utleie og montering av stillaser. I tillegg får vi innpass i eventmarkedet, et nytt forretningsområde for oss, uttaler administrerende direktør i Renta Norge, Leif-Martin Drange.
Renta-sjefen er mektig imponert over den markedsposisjonen Myliftgruppen har oppnådd på kort tid og de verdiene som er skapt.
Mylift AS har avdelinger på Hamar, Elverum og Gjøvik og et anlegg på Dal som dekker Stor-Osloregionen. Selskapet har 70 ansatte og omsatte i 2022 for ca. 208 millioner kroner. MB stillas AS har avdelinger på Lillehammer, Hamar og Skedsmo. Selskapet har 130 ansatte. Omsetningen i 2022 endte på 143 millioner kroner.
Mortens Kranservice i Brumunddal ble en del av Myliftgruppen i fjor, og omsatte i 2022 for 26 millioner kroner og har 17 ansatte.
Når Mylifts eiere nå velger å selge til Renta, er det etter nøye overveielser og forankring i egne verdier og det Renta står for.
– Våre kjennetegn er tilgjengelighet, service og stabilitet. Vi oppfatter at Renta står for det samme. Det tiltaler oss og skaper forventninger om at vi sammen vil bli enda bedre, tilby kundene de beste løsningene og medarbeiderne våre de mest interessante arbeidsplassene, sier daglig leder i Mylift og leder av Myliftgruppen, Knut Rindal. Han eier 11 prosent av selskapet. Hovedaksjonærer er Ørjan og Kjell Rune Petersson.
Rindal gir Renta honnør for at selskapet legger vekt på å opprettholde og utvikle lokal posisjon og forankring samtidig som konsernet leder an i utvikling av digitale løsninger.
– For å være konkurransedyktig i dagens marked, er det viktig at apparatet «bak» også er det beste. Renta satser stort på logistikk og ligger helt i teten på digitalisering. Vi ser frem til å bli en del av et slikt system, sier Rindal.
MB Stillas eies med 57 prosent av Mylift. Øvrige eiere er Kristian Borud, Ola Sondre Talåsen og Rune Myrvold som alle er ansatt i selskapet. Gründer og daglig leder Kristian Borud er tilfreds med å bli en del av noe større.
– Vi har satset aktivt for å gjøre stillasbyggerfaget mer attraktivt, og vi jobber målrettet med lærlinger og fagopplæring. MB Stillas er blant dem som har kommet lengst i bransjen når det kommer til 3D Modulering av stillas. Dette arbeidet er svært viktig for å kunne levere et sikkert, kostnadseffektivt og godt produkt. Med Renta på laget, vil vi bli en enda mer attraktiv arbeidsgiver, sier Borud.
Kjøpet av MB Stillas styrker Rentas stillasvirksomhet. Administrerende direktør i Renta Norge, Leif-Martin Drange, ser på MB Stillas som en profesjonell og raskt voksende aktør.
– I Renta har vi en tid sett etter en utvidelse på stillasutleie og -montering. MB Stillas er en seriøs aktør med fokus på kvalitet og HMS, noe som passer vår virksomhet meget godt. Når vi nå overtar MB Stillas, betyr det vinn-vinn for kunder, medarbeidere og eiere, sier Drange.
De operative eierne og nøkkelpersonene i Myliftgruppen blir med videre når Renta nå overtar.
– Vi gleder oss til å være med på å utvikle Renta sammen med medarbeiderne våre som nå blir en del av et større faglig fellesskap med de muligheter det innebærer, sier Knut Rindal.
Renta har fulgt Mylifts utvikling over tid og sett et suksessrikt og fremtidsrettet konsern vokse fram på plattformen av lokale gründerbedrifter.
– Jeg gleder meg over at vi nå er på det samme laget og jeg er overbevist om at denne løsningen er den beste også for kundene og medarbeiderne, sier Leif Martin Drange, administrerende direktør i Renta Norge.
Renta Group:
Renta i Norge:
Myliftgruppen:
Boreriggen MTG-e fra den finske produsenten Geoelectric Oy kan operere for fullt i åtte til ti timer på en lading, og har mulighet til full opplading på cirka en time ute i felt.
Med et batteri som tåler ned mot minus 40 grader, kan boreriggen utføre alle typer geotekniske undersøkelser i det nordiske markedet.
MTG E fra den finske produsenten Geoelectric Oy. Illustrasjon: Norconsult
– Dette er den første riggen som er 100 prosent batteridrevet og som kan gå hele arbeidsdager uten lading. Med den har vi en fullt fungerende rigg med null utslipp, sier Daniel Johansson, avdelingsleder i Norconsult Boreteknikk.
Utover det miljøvennlige aspektet ved boreriggen, er det et håp om at dette skal bidra til en strukturell endring i bransjen.
– Vi vil gjerne gå i front for utslippsreduksjon og bidra til at bærekraftsaspektet blir enda viktigere innen vårt fagfelt og marked. Målet er at dette bidrar til å vinne oppdrag, og at vi samtidig hjelper våre kunder med å senke utslippene, sier Daniel Johansson.
Johansson forteller at det finnes hybride rigger som drives av enten bensin eller diesel, og sammenligner de med hybridbiler som går cirka fem mil på en lading og en elbil som går 50 mil.
Divisjonsdirektør og leder for markedsområde for Samferdsel i Norconsult, Sigurd Rugsland, mener anskaffelsen er et viktig steg i bærekraftig retning.
– Som rådgivere er det viktig at vi gir våre kunder gode råd i deres bærekraftsarbeid, og hvis vi virkelig vil være i forkant så må vi gjøre konkrete tiltak selv også. Den nye boreriggen er en investering som bidrar direkte til reduserte utslipp. For oss er dette en måte å gå i front på i bærekraftsarbeidet, og kanskje også inspirere andre i bransjen, sier Sigurd Rugsland.
SE BLADARKIV