– Bygge- og anleggsbransjen bidrar indirekte og direkte til utslipp av klimagasser. Ved å tilbyinvesteringsstøtte til utslippsfrie anleggsmaskiner og mobile ladestasjoner, vil vi bidra til å endre markedet i retning av et bredere tilbud og at flere aktører på sikt vil drive utslippsfritt, sier markedsdirektør Astrid Lilliestråle i Enova. 

Et høyere tempo i omstillingen

Enova har siden 2017 støttet over 460 utslippsfrie anleggsmaskiner med 460 millioner kroner som del av støtteprogrammet «Energi og klimatiltak i landtransport». Det første nye støtteprogrammet skal bidra til et enda høyere tempo i denne omstillingen gjennom å stimulere til kjøp av utslippsfrie anleggsmaskiner. 

– Samtidig er det det en forutsetning for videre markedsutvikling at det etableres gode løsninger for effektiv drift av disse elektriske anleggsmaskinene, blant annet med mobile ladestasjoner, sier Lilliestråle. 

En annerledes infrastruktur for energi

Det andre støtteprogrammet retter seg derfor mot mobile lastestasjoner. Når man bruker elektriske anleggsmaskiner trenger man en helt annen infrastruktur for energi enn for tradisjonelle dieseldrevne maskiner. Elektriske kjøretøy trenger å lade med høy effekt og mangel på dette kan føre til lavere driftstid enn for fossile maskiner. 

– Vi ønsker å legge til rette for at markedsaktørene velger utslippsfritt fordi det er det enkleste og klokeste valget. Med mobile ladestasjoner lett tilgjengelig kan maskinene lades i lunsjen og være i drift resten av dagen, sier Lilliestråle. 

Programmene løper i to år

Begge programmene vil være utformet som konkurranser der prosjektene som gir best resultat per støttekrone rangeres høyest. Søkerne kan søke om støtte til følgende investeringer: 

Utslippsfrie anleggsmaskiner: For utslippsfrie anleggsmaskiner kan det søkes om investeringsstøtte på inntil 40 prosent av merkostnadene, begrenset oppad til 5 millioner kroner.  

Les mer om støtteprogrammet her.

Mobile ladestasjoner for elektriske anleggsmaskiner: For mobilt batteri med integrert eller separat lader kan det søkes om inntil 40 prosent av kostnadene, oppad begrenset til 2 millioner kroner. Det kreves minimum 70 kWh batterikapasitet og 100 kW ladeeffekt.   

Les mer om støtteprogrammet her.

Kontrakten gjelder drift og vedlikehold av 478 kilometer riksvei, hvor 19 kilometer er gang- og sykkelveier. Kontrakten gjelder også vinterdrift av 8 kilometer fylkesvei.

Veiene om omfattes av kontrakten er E6 fra Karasjok til Kirkenes og E75 fra Varangerbotn til Vardø. I tillegg inngår E75 til Samelandsbrua ved Utsjok, riksvei 92 fra Neiden til finskegrensen og E105 fra Hesseng til russegrensen. Veiene går gjennom kommunene Kàràsjohka-Karasjok, Deatnu-Tana, Unjàrga-Nesseby, Vadsø, Vardø og Sør-Varanger.

– Kontrakten byr på noen utfordrende og værutsatte strekninger, og lange strekninger med innlandsklima. I tillegg har vi bydrift i Vadsø, Vardø og Kirkenes. Vi trenger en solid entreprenør som får ansvar for vinter- og sommerdrift, og som skal ta seg av løpende vedlikehold, sier byggeleder Per Marius Øyen Pedersen i Statens vegvesen.

Disse har levert tilbud

Statens vegvesen skal nå gjennomføre grundig kontrollregning og kvalitetssikring av tilbudene. I løpet av noen uker blir det klart hvem som tildeles kontrakten. Kontraktsignering skjer etter karensfristens utløp.

Miljøkrav til entreprenør

Statens vegvesen har skjerpet kravene til miljø og reduserte klimautslipp i alle kontrakter. Entreprenøren må derfor ta i bruk kjøretøy og maskiner med lavere utslipp, og det skal rapporteres på drivstoff og energiforbruk.

Statens vegvesen har også inngått avtale med Troms og Finnmark fylkeskommune om vinterdrift av korte strekninger med fylkesveier langs E75 mellom Vadsø og Vardø, samt i Kirkenes sentrum. Dette er et tiltak for å få ned de totale utslippene.

Den nye driftskontrakten gjelder i fem år fra 1. september 2023 og ut august 2028. I tillegg er det gjensidig opsjon for forlengelse med inntil tre nye år.

et er store klimagassutslipp knyttet til bygging av nye veier. På et typisk veianlegg kommer 20 prosent av klimagassutslippene fra bruk av diesel i anleggsmaskiner og til transport av materialer og masser. De resterende utslippene kommer fra produksjon av materialer som betong, stål og asfalt. Vegvesenet har som mål å redusere klimagassutslipp med 55 prosent fra veianlegg før 2030.

Samferdselsdepartementet gir 65 millioner kroner til ti klimapiloter for å få ned CO2-utslippene fra anleggsplasser nå i 2023. Fem er en videreføring av prosjekt som fikk støtte i 2022. 10 nye prosjekter skal teste ut løsninger for utslippsfrie anleggsplasser.

Ladepunkter

• På Hadeland legger Statens vegvesen til rette for at den nye miljøgaten i Gran sentrum kan bygges 100 prosent elektrisk.
• I Bærum skal E18 Vestkorridoren bygge opp ladepunkter slik at entreprenøren kan frakte tunnelmasser med elektriske lastebiler når de skal bygge Gjønnestunnelen på strekningen E18 Lysaker-Ramstadsletta.
• E18 Vestkorridoren ønsker også å utvikle elektriske stagboring ta i bruk batteribanker i anleggsarbeidet.
• I Nordfjord planlegger Vegvesenet tre permanente ladepunkter på rv. 15 slik at flere mindre veianlegg og veiprosjekt kan bygges med elektriske anleggsmaskiner. Ladepunktene skal etter planen også brukes til drift av veinettet med tunge elektriske kjøretøy.
• De nye klimapilotene til Vegvesenet får med 36 millioner, mer enn halvparten av klimamillionene fra Samferdselsdepartementet.

Bedre klima på Gran

På Hadeland har prosjektleder Odd Johansen i Prosjekt Vestoppland høye klimaambisjoner for miljøgaten i Gran. Vegvesenet legger med tre mobile ladestasjoner, en ladecontainer og en permanent ladestasjon opp til at det vil være mulig å bygge miljøgaten minst 50 prosent fossilfritt.  Gran kommune overtar den permanente ladestasjonen når anlegget står ferdig. I tillegg skal det stilles strenge krav til strenge klimakrav for asfalt, stål og betong, kortreiste steinmasser, norsk kantstein og gatestein.

Kontrakten for miljøgaten blir lyst i mai. 600 meter gammel riksvei skal bygges om til bygate. Samtidig får kommunen nytt vann- og avløpsanlegg. Prosjektet fikk 12 millioner klimakroner fra departementet.

Målet til Vegvesenet er å gjøre lading så effektivt som mulig. I tillegg til å etablere en hurtigladestasjon er det viktigste ladegrepet å kjøpe inn batteri-tilhengere. Dermed kan gravemaskiner og andre anleggsmaskiner lades ute i anlegget i stedet for å måtte kjøres tilbake til en ladestasjon.

– Norge er verdens beste el-bilnasjon. Vår ambisjon er å bidra til anleggsbransjen kommer etter. Lykkes vi på Gran vil erfaringene her være et viktig bidrag på andre veianlegg hvor forholdene ligger til rette for å bruke el-maskiner, sier Johansen.

Batteribanken i Bærum

På Vestkorridoren setter prosjektsjef Tom Hedalen klimamillionene fra Samferdselsdepartementet rett i batteribanken. Når prosjektet skal i gang med den 1950 meter lange Gjønnestunnelen skal Vegvesenet etablere ladepunkter tett på anleggsdriften slik at elektriske anleggsmaskiner og lastebiler kan hurtiglades. Prosjektet vil også utvikle elektrisk  stagboring.

– Prosjektet E18 Vestkorridoren har som mål å være et utstillingsvindu for bærekraftig veibygging der vi også bidrar til det grønne skiftet. Vi er derfor svært fornøyde med at vi er tilgodesett med en så stor andel av prosjektmidlene. Det gjør at vi kan legge til rette for og teste ut innovative løsninger som får ned klimagassutslippene både ved anleggsdriften og ved massetransporten, sier Hedalen.

I sum får prosjektet 14 millioner kroner.

Elektrisk drift

I Nordfjord får Drift og Vedlikehold 10 millioner kroner til å bygge opp ladeinfrastruktur for anleggsmaskiner på rv.15/E39 mellom Måløy og Strynefjellet.

Det er planlagt tre ladepunkter langs rv. 15 som ligger sentralt for å lade maskiner for drift og vedlikehold av veinettet i Nordfjord.

Ladepunktene skal også brukes i flere mindre vegprosjekter de neste årene.

– Dette gir varige kutt i CO2-utslipp fra drift av veinettet. Det er en del av Statens vegvesens samfunnsansvar å bidra til å oppfylle Norges klima- og miljømål, og dette er et viktig bidrag i så måte, sier prosjektleder Lars Erik Karlsen.

Eksempel på prosjekt under planlegging i Nordfjord der ladeinfrastrukturen vil komme til nytte er skredsikring, breddeutviding av vei og utbedring av trafikkfarlig sideterreng.

2022-prosjekt fortsetter i 2023

Tre veivesenprosjekt fikk støtte i 2022 og fortsetter i 2023

• Gartnerløkka kom i gang som planlagt og fortsetter i år.
• Rogfast ble forsinket, men er godt i gang nå.
• Betna-Stormyra ble også forsinket, men er i gang nå.

Pilotprosjektene skal gjennomføres av Statens vegvesen, Nye Veier og Bane NOR. Til sammen blir det satt av 65 millioner kroner til prosjektene.

Følgende prosjekter får tilsagn om tilskudd i 2023:

Ombygging av dieseldrevet skinnegående kjøretøy til batteri (0,9 millioner kroner)

Bane NOR ønsker å bygge om en dieseldrevet lastetraktor til å bli batteridrevet. Det finnes i dag ikke lastetraktorer med batteridrift på markedet, og det er lite erfaring rundt bruken av batteriteknologi. Ombygging av lastetraktoren vil gi erfaring med ombygging fra diesel til batteri, samt bruk av batteriteknologi i forbindelse med drift og vedlikehold av jernbanen. Prosjektet fikk tilsagn om 5 millioner kroner i fjor. Årets tilskudd går til videreføring av prosjektet.

Ladbar elektrisk gravemaskin til bygging av omformerstasjon i Sande
(1,3 millioner kroner)

Bane NOR vil ta i bruk elektrisk gravemaskin til å bygge omformerstasjon i Sande. Målet er å prøve ut ladbar elektrisk maskin på anleggsplass utenfor byområder, og at det vil bidra til at det blir flere prosjekter og maskiner prøves. Målet er at det igjen bidrar til at markedet vil få flere maskiner i drift, tilgangen blir bedre, og ladning og rigg kan bli enklere på sikt. Prosjektet fikk tilsagn om 3,1 millioner kroner i fjor.

Kunnskapsprogram om kontraktsmekanismer (1,8 millioner kroner)

Bane NOR vil etablere et kunnskapsunderlag for etablering av «beste praksis» for kontraktskrav og -evaluering for å fremme utslippsfri anleggsplass i transportvirksomhetene. Piloten har til hensikt å forberede et grunnlag for at transportetatene skal kunne samkjøre kontraktskrav som legges til grunn i anskaffelse av utbyggingsprosjekter for veg og bane.

Elektrifisering i bygging av ny miljøgate i Gran sentrum (12 millioner kroner)

Statens vegvesen ønsker å teste løsninger som effektiviserer den elektriske maskinparken, og får støtte til batterihengere som skal fraktes til der gravemaskinene står, slik at gravemaskiner slippe å bruke tid og energi på å belte seg frem og tilbake til ladepunkt. Prosjektet ønsker i tillegg å teste ut krav til massetransport og leveranse av asfalt med elektriske lastebiler. Det skal også etableres en permanent ladestasjon som kommunen vil overta etter anleggsperioden og vil inngå i ladeinfrastruktur for tungtransporten.

Ladeinfrastruktur og utstyr til å lade tunge elektriske kjøretøy i bygging av Gjønnestunnelen på E18 Lysaker-Ramstadsletta (4 millioner kroner)

Statens vegvesen vil etablere infrastruktur og utstyr til å lade tunge elektriske kjøretøy til massetransport. Prosjektet vil etablere et ladepunkt for lastebil i tilknytning til anleggsområdet på Gjønnes. Dette ladepunktet vil også kunne brukes til å hurtiglade en elektrisk anleggsmaskin i lunsjpauser, samtidig som en lastebil vil ha mulighet til å lade. Med god logistikk på anlegget vil dette være tilstrekkelig til både å drifte anleggsmaskin elektrisk og å oppnå stor andel elektrisk massetransport. Prosjektet bidrar til ny kunnskap om utslippsfrie lastebiler og hvordan disse vil fungere på et veganlegg.

Bruk av batteribanker i bygging av E18 Vestkorridoren Strand – Ramstadsletta
(10 millioner kroner)

Statens vegvesen ønsker å utvikle elektrisk stagboring og implementere batteribank i anleggsvirksomheten. Prosjektet vil undersøke bruk av batteribanker for å omgå kapasitetsproblematikken og forbedre logistikken rundt bruk av elektriske maskiner.

Ladeinfraktruktur for anleggsmaskiner på RV 15/E39 Nordfjordeid
(10 millioner kroner)

Statens vegvesen ønsker etablering av infrastruktur for lading av anleggsmaskiner og/eller tynge, elektriske kjøretøy. Det er planlagt tre ladepunkter langs rv. 15 som ligger sentralt i forhold til lading av maskiner for drift av veinettet i Nordfjord. Ladepunktene vil kunne brukes innenfor flere prosjekter de neste årene. Prosjektet bidrar til ny kunnskap om tilrettelegging for ladning av elektriske/utslippsfrie lastebiler, drift- og anleggsmaskiner og hvordan det vil fungere med mobile løsninger for mindre veianlegg og prosjekter. Dette er kunnskap som er egnet til å bidra til varige utslippsreduksjoner. Prosjektet bidrar også til uttesting av nullutslippsløsninger på anleggsplasser i transportsektoren.

Kunnskapsprogram for pilotering av utslippsfrie anleggsplasser (4 millioner kroner)

Nye Veier vil fortsette kunnskapsprogrammet som ble startet opp med bevilgning i 2022. Kunnskapsprogrammet er et samarbeid med Statens Vegvesen og Bane NOR, og skal finne gode kostnadseffektive løsninger for utslippsfrie anleggsplasser. Kunnskapsprogrammet bidrar til å samle opp og hente ut de kunnskapseffektene som de øvrige pilotprosjektene skal føre til.

Elektrifisering av bruarbeider – Grenlandsbrua på prosjektet E18 Rugtvedt – Langangen (15,8 millioner kroner)

Nye Veier ønsker å bytte ut dieselaggregater med elektriske aggregater. Prosjektet ble startet opp i 2022. I 2023 ønsker prosjektet å utvide elektrifiseringen på anleggsplassen ved å elektrifisere arbeidene ved to bruer og to tunneler. I tillegg vil det bli testet ny teknologi som skal bruke elektrisitet istedenfor gass i forbindelse med sveising. Prosjektet vil generere kunnskap og erfaring med midlertidig tilkobling til strømnettet i forbindelse med anleggsdrift, som vil føre til varige utslippsreduksjoner i sektoren. Prosjektet vil også innebære logistikkgevinster i form av at behovet for transport av diesel inn på anlegget vil reduseres. Prosjektet medfører i tillegg fordeler utover reduserte utslipp, da faren for lokal forurensning og støynivå reduseres ved å legge om fra dieselaggregater til elektriske.

Slamfordeling på E39 Lyngdal øst – Lyngdal vest (6 millioner kroner)

Nye Veier vil teste ut teknologi for å presse/filtrere ut væske fra slam for å kunne redusere volum, som muliggjøre reduksjon av transport til godkjent mottak. Det er etablert to testanlegg hvor man tester to ulike teknologier, målet er å gå videre med den teknologien som gir de beste resultatene. Prosjektet utførte forberedende arbeider og startet opp i 2022. I 2023 vil Nye Veier fullføre og utvide prosjektet.

I 2022 fikk 12 prosjekter til sammen 62 millioner kroner for å teste ut ulike løsninger for utslippsfrie anleggsplasser.

Statens vegvesen har sammen med NIVA gjennomført en undersøkelse for å finne ut om det slippes ut mikroplast fra anleggsvirksomhet. Studien er utført som del av FoUI-prosjektet mikroRENS (mikroplast – spredning og renseløsninger).

Positive resultater

Forskningsprosjektet viser så langt positive resultater på effekten av de rensetiltakene som er satt inn. Prøver samlet inn fra Sollihøgdtunnelen, renseanlegget for tunneldrivevann og en nærliggende sedimentasjonsdam viser høyere konsentrasjon av mikroplast i prøvene fra tunnelen og renseanlegget enn i sedimentasjonsdammen lenger unna arbeidsområdet.

Renseanlegget ved nordenden av Sollihøgdtunnelen der det ble tatt prøver. Foto: Sverre Hjelset

I veiprosjektet blir renset tunneldrivevann fra Skaret (Sollihøgdtunnelen) ledet via en sprengsteinsfylling før det havner i fordrøyningsdam før utløp til sidebekk av Damtjernbekken.

– Det peker mot at mikroplasten veianlegget produserer blir fanget opp før den spres i naturen, forteller, Lene Sørlie Heier og Lene Jacobsen.

Bakgrunn

Plastforurensning er et problem i hele verden – også ved vei- og tunnelbygging. Store plastbiter oppdages lett, mens mindre plastpartikler, som mikroplast ofte er usynlig for øyet. Ved tunnelutbygging fraktes tunge lass inn og ut av tunnelen. Bildekk slites ned ved bruk og bildekkpartikler spres i miljøet som mikroplast.

– Det er derfor veldig viktig å overvåke arbeidsområder slik at kilder til forurensning forstås og nødvendige tiltak kan iverksettes for å hindre spredning av mikroplastpartikler til miljøet, sier Lene Sørlie Heier (Klima og miljø Utbygging).

Hun og prosjektleder Lene Jacobsen (Klima og miljø, Transport og samfunn), følger mikroplaststudien på E16-prosjektet tett.

Hindre spredning

På E16 Bjørum-Skaret er det samlet prøver fra Sollihøgdtunnelen, renseanlegget og fra en nærliggende sedimentasjonsdam. Mikroplast ble funnet i høyere konsentrasjon i prøvene fra tunnelen og renseanlegget sammenlignet med sedimentasjonsdammen som er lenger unna arbeidsområdet. Før vannet når rensedammen har det infiltrert gjennom en sprengsteinsfylling.

Resultatene peker derfor mot at den mikroplasten veianlegget produserer blir fanget opp før den spres i naturen. Håndteringen av Ida Viddal Vartdal og Halldis Fjermestad følger opp ytre miljø i veiprosjektet. De bidro med prøvetaking og synes dette var veldig interessant for prosjektet.  Prosjektet har også andre FoU-prosjekter knyttet til rensing av nitrogen.

Dette er mikroplast

Mikroplast er en betegnelse som brukes for partikler med størrelse fra 1 µm til 5 mm. Partiklene har ulik form (fibre, fragmenter, film, kuler etc.), farge og type. De ulike polymertypene som mikroplast består av har ulik tetthet, og det kan være med å bestemme hvor i miljøet mikroplasten ender opp. Mikroplast med lav tetthet, for eksempel polyetylentereftalat (PET), vil flyte i vannfasen, mens mikroplast med høy tetthet, for eksempel polyvinylklorid (PVC), vil sedimentere og holdes tilbake i sedimentet.

Lene Jacobsen t.v. og Lene Sørlie Heier har fulgt forskningsprosjektet på mikroplast tett sammen med prosjektets to ytre miljørådgivere. Foto: Lene Jacobsen

Mikroplast fins i alle miljøer med menneskelig aktivitet. Det kan medføre skade på organismer i form av redusert vekst, utvikling og reproduksjon. Problemet er at mikroplast kan bli i miljøet i hundrevis av år, og derfor er det viktig å undersøke mulige spredningspunkt slik at eventuelle tiltak kan bli igangsatt.

Mye mikroplast fra vei

Undersøkelser av mikroplast fra vei og tunnel viser at det genereres store mengder mikroplast som resultat av slitasje av bildekk, asfalt og veimaling. For noen år tilbake ble det satt søkelys på spredning av plast under bygging av samferdselsprosjekter. Det gjaldt spesielt spredning av skyteledninger og makroplastfibre i betong som ble spredd til vannkilder.

– Mikroplast-studiet på Bjørum-Skaret er gjennomført som en enkel screeningundersøkelse og viser et øyeblikksbilde av forekomst av mikroplast knyttet spesielt til tunneldriving. Basert på vår kjennskap er dette det første studiet som har undersøkt forekomsten av mikroplast fra veibygging, forteller Lene Sørlie Heier.

Skjematisk fremstilling av prøvetakning og prosessering av prøver i prosjektet. Illustrasjon: NIVA

Forskningssamarbeid Statens vegvesen/NIVA

E16 Bjørum–Skaret ble valgt ut som lokasjon for å utføre forskning på mikroplast i anlegg i et forskningssamarbeid mellom Statens vegvesen og NIVA. Studien er en del av forskningsprosjektet mikroRens som undersøker spredning og rensetiltak av mikroplast. Det er liten kunnskap om hvor mye mikroplast som kan havne i masser og vann fra et anleggsprosjekt med tunneldriving, og dette var en innledende studie for å kartlegge forekomst av mikroplastpartikler i tunneldrivevann og slam fra Sollihøgdtunnelen.

– Det er vanskelig å vite helt sikkert hva som er kildene til alle de forskjellige typene mikroplast som ble funnet. Potensielle kilder kan være kjøretøy som kjører inn og ut av tunnelen for å transportere løsmasser, spray eller maling som brukes for merking eller andre kilder. Resultatene antyder at det er en relativt større andel partikler i vann og slam fra tunnelen og anlegget enn det er i vann og sediment i sedimentasjonsdammen og bekken utenfor anlegget. Det tyder derfor på at mye har blitt fanget opp under renseprosessen og blir ikke spredt videre i naturen, sier Heier.

Mye fanges opp i renseprosessen

Det ble funnet mikroplast i alle vannprøver, men konsentrasjonene gikk ned etter rensing i renseanlegg og etter infiltrasjon i grunn og fordrøynings-/sedimentasjonsdam. Resultatene tyder på at mye har blitt fanget opp under infiltrasjons- og fordrøyningsprosessen og dermed ikke spres videre i naturen.

FoUI-prosjektet mikroRENS (2022-2023) er et forskningssamarbeid mellom NIVA og Statens vegvesen. Prosjektet undersøker også hvordan de mest vanlige renseløsningene langs vei (rensedammer) holder tilbake og renser mikroplastpartikler og ulike bildekktilsettingsstoffer i vegavrenning, og det gjøres ytterligere undersøkelser av mikroplastpartikler i tunnelvaskevann. En bredere omtale av denne studien vil bli publisert i første utgave av tidsskriftet VANN i løpet av mars 2023.