Arbeidet startar først på Helle, og omfattar reinsk og sikring av fjellskjeringar og andre tiltak for å sikre dei framtidige anleggsområda. Det er berekna at arbeida vil ta om lag eitt år. Nordisk Fjellsikring AS utfører arbeidet på vegne av Fellesprosjektet Arna–Stanghelle.
I første omgang blir det ei kort strekning med kolonnekøyring med ledebil mellom Lågaskarstunnelen og Helle. På denne strekninga vil kun eitt køyrefelt vere ope. Trafikantar må rekne med kortvarig stans i trafikken på inntil 15 minutt i påvente av ledebil. Kolonnekøyringa i dei første to vekene vil være måndag til torsdag frå klokka 07:00 til 19:00 og deretter frå måndag til laurdag frå klokka 07:00 til 19:30.
Det vil kome endringar i kolonnekøyringa fram mot sommaren. Oversikt over kolonnekøyring og anna arbeid på strekninga og oppdaterte vegmeldingar er tilgjengeleg på vegvesen.no/trafikk.
Arbeidet på Stanghelle og Helle er venta å vere ferdig i løpet av november. Arbeid som krev kolonnekøyring på E16 vert prioritert og er venta ferdig i slutten av august.
Årsaka til at det vert kolonnekøyring er at områda det skal verte arbeidd i ligg tett på E16 og at det i periodar kan vere fare for nedfall i samband med sikringsarbeidet.
Ny konkurranse om anskaffelse av rammeavtale for rådgivnings- og prosjekteringstjenester til Fellesprosjektet vil kunngjøres like etter påske.
Rammeavtalen, som ble lyst ut 5. februar i år, har en varighet på opptil åtte år. Den dekker prosjektering, rådgivning og oppfølging av veg og jernbane. Dette er den største rådgivningsavtalen som noen gang har vært utlyst i Norge.
Fellesprosjektet anslår at avlysningen vil føre til en mindre forsinkelse på om lag syv uker. Avlysningen har ikke påvirkning på prosjektets planlagte framdrift på lang sikt.
– Vi er lei for at vi må avlyse konkurransen og lyse den ut på nytt. Vi kan ikke risikere at formuleringer i konkurransegrunnlaget legger unødvendige begrensninger på konkurransen. Dette skaper en uheldig situasjon som vi bør rydde opp i, og da er avlysning den eneste løsningen. Vi beklager virkelig, og håper og tror bransjen har forståelse for vår beslutning, sier prosjektsjef Katrine Sælensminde Erstad.
Begrunnelsen for avlysning er at det foreligger en reell rettslig usikkerhet knyttet til om formuleringen av ett av kvalifikasjonskravene i konkurransegrunnlaget medfører en unødvendig konkurransebegrensning.
Det er i tillegg avdekket uklarheter i konkurransegrunnlaget knyttet til dokumentasjonskrav for leverandører som deltar i konkurransen i fellesskap. Konkurransegrunnlaget kan tolkes som at det er motstrid mellom oppstilte dokumentasjonskrav.
Statens vegvesen og Bane NOR har vurdert det slik at disse forholdene kan ha hatt innvirkning på deltakerinteressen i konkurransen.
Statens vegvesen og Bane NOR vil foreta nødvendig justeringer i konkurransegrunnlaget, og planlegger blant annet å gjøre følgende presiseringer:
Bane NOR har utarbeidet reguleringsplanen i tråd med planprogrammet fastsatt i 2020, etter at det ble besluttet at planarbeidet skulle gjennomføres som statlig reguleringsplan. Gon, ved Rygge stasjon, ble valgt som alternativ etter vurdering av fem ulike lokaliseringsalternativer.
– Endelig har vi funnet en god løsning på et krevende planarbeid. Reguleringsplanen er en avgjørende brikke for å bedre togtilbudet fra Oslo til Moss. Bane NOR har gjort en god jobb med å tilpasse prosjektet og redusere ulempene for omgivelsene, særlig nedbyggingen av dyrket mark, sier kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng.
I planarbeidet har det vært lagt vekt på å redusere negative konsekvenser for landbruket og lokalsamfunnet, blant annet ved å redusere permanent beslag av dyrket mark og naturmiljøet og foreslå avbøtende tiltak.
Strekninga Arna-Stanghelle er ein viktig del av hovudferdselsåra mellom Bergen og Oslo og bind landet saman frå vest til aust.
– Med fellesprosjektet Arna-Stanghelle skal vi styrkje trafikktryggleiken, skape føreseieleg transport og gi både folk og næringsliv eit betre transporttilbod med reduserte reisetider og auka kapasitet på både veg og bane, seier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.
Bygginga av ny E16 og Vossebane på den 30 km lange strekninga Arna–Stanghelle er eit fellesprosjekt mellom Statens vegvesen og Bane NOR.
– Dagens E16 og Vossebana mellom Arna og Stanghelle er prega av låg standard, uføresette stengingar, skredutsette strekk og tunnelar med behov for vedlikehald og oppgradering. Derfor har dette vore eit viktig prosjekt for regjeringa å setje i gang. seier samferdselsministeren.
Med nesten 80 kilometer veg- og jernbanetunnelar blir Arna–Stanghelle det største tunnelprosjektet i Noreg. Mellom Arna og Trengereid blir det firefelts veg, og tofelts veg vidare mot Stanghelle. Det blir dobbeltspor på heile strekninga på den nye jernbanen.
– Arna–Stanghelle det største samferdselsprosjektet i nyare tid her til lands, med ein forventa kostnad på 41,2 milliardar kroner og ein antatt opning av veg og jernbane rundt 2038. Det er større enn megaprosjekta Follobanen i Oslo-området og E39 Rogfast i Rogaland. Men det er ikkje viktig i seg sjølv at prosjektet er det største. Vi byggjer Arna–Stanghelle fordi det er nødvendig, seier Nygård.
Regjeringa har tatt grep for å kunne gå i gang med fellesprosjektet så raskt som mogleg, mellom anna med prioritering i statsbudsjettet for i år.
Den største rådgjevingsavtala nokon gong i Noreg er allereie lyst ut, i tillegg til kontrakt for oppstart av berg- og skredsikring, som er ein del av det førebuande arbeidet. Før sommaren startar sikring av prosjektstrekninga, med blant anna spyling av skredutsette område.
Kontraktssignering og byggestart for sjølve prosjektet med nye tunnelar for veg og bane, tverrslag og fjellhallar, føreset vedtak i Stortinget om kostnadsramme og delvis bompengefinansiering.
Overfor Stortinget har regjeringa foreslått ei kostnadsramme på 49,3 milliardar kroner for fellesprosjektet Arna-Stanghelle. Styringsramma, den forventa kostnaden, er på 41,2 milliardar kroner.
Finansieringa er basert på statlege midlar og bompengar, der dei statlege midlane utgjer om lag 90 prosent. Jernbanedelen utgjer 52 prosent og vegdelen 48 prosent av dei samla kostnadene.
Samferdselsdepartementet la i dag fram eit forslag for Stortinget om å forlenge innkrevjingsperioden for Bypakke Nord-Jæren med vel fem år. Bypakken gjeld i kommunane Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg. Der ein del av byvekstavtalen for Nord-Jæren, samla omtalt som Bymiljøpakken. Nullvekstmålet for persontransport med bil er det overordna målet for denne pakken.
Det er lokalpolitisk semje om å opne opp for at det kan bli innført miljødifferensierte takstar i Bypakke Nord-Jæren på eit seinare tidspunkt. Regjeringa foreslår derfor å opne for innføring av differensierte takstar i bypakken. Dette kan tas i bruk seinare om det kjem lokalpolitiske vedtak om dette og må skje innanfor den vedtekne gjennomsnittstaksten.
Det er kostnadsauke i fleire prosjekt i porteføljen til bypakken. I fleire rundar er det gjort kostnadskutt på prosjekter og potensialet for ytterlegare kutt har vore vurdert. Rogaland fylkeskommune og dei aktuelle kommunane har derfor gjort vedtak om å forlenge innkrevjingsperioden for å kunne realisere fleire prosjekt.
– Med ein forlengd innkrevjingsperiode på fem år, kjem forventa inntekter og utgifter i balanse. Ytterlegare kostnadsauke eller svikt i inntektene vil bety at prosjekt må skalerast ned eller avlysast, i tråd med prinsippa i porteføljestyringa. Det vil ikkje vere aktuelt med ytterlegare utvidingar av innkrevjingsperioden for å dekkje eventuell kostnadsauke. Framover må det vere sterk kontroll med kostnadene, seier Nygård.
I prosjektporteføljen inngår mellom anna riksvegprosjekta E39 Smiene–Harestad og E39 Figgjo–Ålgård. Desse er lagt i Statens vegvesens planportefølje etter Stortingets handsaming av Nasjonal transportplan 2025–2036. Det er lagt opp til at begge prosjekta delvis skal finansierast med bompengar frå Bypakke Nord-Jæren.
Det blir lagt opp til å vidareføre gjeldande takst-, rabatt- og innkrevjingssystem i dei 38 bomstasjonane i Bypakke Nord-Jæren. Gjennomsnittstaksten blir òg vidareført. Ei forlenging av innkrevjingsperioden med vel fem år vil auke brutto inntekter til pakken med om lag 5,6 milliardar kroner.
I framlegget orienterer også Samferdselsdepartementet om at det vert opna for meir fleksibilitet i bruken av tilskotsmidlar, gjennom at dagens øyremerking av tilskot til reduserte billettprisar på kollektivtrafikk vert fjerna frå og med 2025 for nye belønningsavtalar. Tilskotet vil i staden inngå som ein del av belønningsmidlane, slik at det berre vil vere ei tilskotsordning.
Dette er i tråd med Nasjonal transportplan 2025–2036, der det er det lagt til grunn mindre øyremerking og meir lokal fridom i bruken av dei statlege midlane for å få ein meir treffsikker verkemiddelbruk og betre måloppnåing i byområda.
Endringa gir auka handlingsrom lokalt for å vurdere kvar for nokre tiltak som er naudsynt for å nå nullvekstmålet. Samstundes er det ikkje til hinder for å framleis bruke midlane til lågare prisar på kollektivtrafikk, viss det bidreg til å nullvekstmålet på ein effektiv måte, seier samferdselsministeren.
Forslaget til Bypakke Kristiansund som i dag vart lagt fram for Stortinget, er sett saman av veg-, gang-, sykkel- og kollektivtiltak innanfor ei ramme på om lag 2,2 milliardar kroner.
– Med forslaget til Bypakke Kristiansund får folk ein påliteleg og effektiv transportkvardag, der det er lagt godt til rette for å sykle, gå og reise kollektivt, seier Nygård.
Bypakka inneheld fem tiltak på riksveg som skal leggje til rette for betre framkome, fem tiltak på fylkeskommunalt vegnett som skal leggje betre til rette for kollektivreisande og elleve tiltak på kommunalt vegnett med utbetringstiltak for mjuke trafikantar.
Framlegget er i tråd med vedtak frå lokale styresmakter. Finansieringa er basert på bompengar, statlege midlar til nokre mindre investeringstiltak og fylkeskommunale midlar, samt meirverdiavgifta som staten refunderer til Kristiansund kommune og Møre og Romsdal fylkeskommune for prosjekt og tiltak i bypakka. Det kjem to bomstasjonar på riksveg 70 i Kristiansund, og det er lagt til grunn ein innkrevjingsperiode på inntil 15 år med oppstart av innkrevjinga i løpet av 2026, går det fram av forslaget.
Prosjektet rundkøyring/undergang riksveg 70 Trollsvingen/Røsslyngveien og kollektivfelt Goma–Atlanten vil gi auka trafikktryggleik for gåande og syklande, spesielt gjennom å leggje til rette for trygg skuleveg til nye Folkeparken skule på Goma. Tiltaket vil òg gi betre trafikkavvikling, spesielt for kollektivtransporten.
Riksveg 70 Vikansvingen–Kontrollplassen er det største prosjektet i bypakka. Det er lagt opp til anleggsstart for prosjektet i 2027. Tiltaket skal bidra til å fremje miljøvenleg transport gjennom å frigjere vegkapasitet til buss og å leggje til rette for gåande og syklande. I tillegg vil prosjektet gi betre framkomst, redusert reisetid og betre trafikktryggleik.
Tiltaka ny undergang ved Rensvik og nytt Rensvikkryss ligg etter ferdigstilling fullt og heilt på eksisterande vegar. Samla bidrar desse tiltaka til eit meir trafikktrygt og samanhengande gang- og sykkelvegnett i Rensvikområdet.
Dei mange byutviklings- og kollektivtiltaka på kommunal veg, vil ha stor effekt på Kirklandet, Gomalandet, Nordlandet og nordre del av Freiøya. Tiltaka er primært retta mot mjuke trafikantar, anten som trafikktryggleiks-, sykkel- eller kollektivtiltak. Tiltaka vil samla sett leggje betre til rette for gåande, syklande og kollektivreisande, heier det i framlegget.
I bypakken ligg også fleire tiltak på fylkeskommunal veg som skal leggje betre til rette for dei som reiser kollektivt ved at fleire haldeplassar og ramper får universell utforming. Desse tiltaka har spesielt stor effekt på Kirklandet og Nordlandet, men har òg stor effekt på det samla fylkeskommunale vegnettet i Kristiansund.
I dag la Samferdselsdepartementet frem forslag til Bypakke Tønsberg-regionen. Forslaget er i tråd med lokale vedtak og omfatter prosjekter på fylkesvei og kommunal vei i kommunene Færder og Tønsberg.
– Tiltakene vil bidra til å gjøre transportsystemet i Tønsberg-regionen mer miljøvennlig og effektivt. I dag utgjør fylkesvei 308 en barriere for byutviklingen, men nå kommer det en ny og tryggere fastlandsforbindelse til Færder, sier samferdselsministeren.
Hovedelementene i pakken er ny fastlandsforbindelse til Færder og fylkesvei 300 Semslinna. I tillegg kommer fire større gang-, sykkel-, kollektiv- og trafikksikkerhetsprosjekter samt en rekke tiltak for gående, syklende og kollektivtrafikk, går det frem av proposisjonen.
Bypakke Tønsberg-regionen vil samlet bidra til et transportsystem med god tilgjengelighet for alle trafikantgrupper og nullvekst i personbiltransporten. Det er lokalpolitisk enighet om det foreslåtte opplegget for utbygging og finansiering, og det er ingen statlige prosjekter i pakken.
Ny fastlandsforbindelse vil gi en tryggere forbindelse til Færder kommune, redusere trafikken i Tønsberg sentrum og på Teie og forbedre forholdene for myke trafikanter. Brua er planlagt som en hengebru med seilingshøyde på 40 meter, fire kjørefelt og gang- og sykkelvei. Prosjektet har en kostnad på 5,2 milliarder kroner.
Med ny fastlandsforbindelse vil trafikkmønsteret endre seg, og trafikken vil øke betydelig på fylkesvei 300 Semslinna. Det er derfor behov for å utvide veien til fire felt, går det fram av forslaget.
Bypakken skal følge prinsippene for porteføljestyring, der ansvaret er lagt til en styringsgruppe med representanter fra Vestfold fylkeskommune og kommunene Færder og Tønsberg.
– Partene må drive en aktiv porteføljestyring med stor vekt på kostnadskontroll, slik at flest mulig av tiltakene kan gjennomføres. Eventuelle kostnadsøkninger eller inntektssvikt skal tas gjennom kutt i prosjektporteføljen, ikke gjennom økte takster eller forlenget innkreving, sier samferdselsminister Nygård.
Finansieringen er basert på bompenger, fylkeskommunale og kommunale midler, samt merverdiavgiftskompensasjon som staten refunderer. Det er ingen riksveiprosjekter i pakken. Samlet økonomisk ramme for pakken er 7 252 millioner kroner.
Vestfold fylkeskommune legger opp til åtte bomstasjoner med toveis innkreving. De seks første vil åpne i 2026 og de to siste når ny fastlandsforbindelse og fylkesvei 300 Semslinna åpnes for trafikk, etter planen i 2032/2033. Det er lagt opp til innkreving i inntil 15 år fra oppstart av de første bomstasjonene.
Forslaget til avtale gjelder for perioden 2025-2028 og vil gi Grenland nær 97 millioner kroner i belønningsmidler hvert år.
– Belønningsavtalen skal bidra til at Grenland når nullvekstmålet slik at veksten i persontransporten tas med kollektivtransport, sykling og gange. Midlene vil i hovedsak gå til å styrke kollektivtilbudet og gang- og sykkelveier. Dette er i tråd med Arbeidsparti-regjeringens politiske prioriteringer om å fortsette den sterke satsingen i byene for å gjøre reisehverdagen enklere, sier Nygård.
Grenland har hatt en belønningsavtale som inkluderer både belønningsmidler og et særskilt tilskudd til reduserte billettpriser på kollektivtransport. Det øremerkede tilskuddet til reduserte billettpriser vil i ny avtale inngå som en del av belønningsmidlene og dermed gi økt fleksibilitet i hva midlene kan brukes til, om Grenland sier ja til tilbudet.
– Endringen gir økt handlingsrom for lokale myndigheter for å tilpasse ressursbruken for best mulig måloppnåelse. Samtidig er dette ikke til hinder for å fortsette å bruke midlene til lavere priser på kollektivtrafikk dersom det bidrar til å nå nullvekstmålet på en effektiv måte, sier Nygård.
Denne belønningsavtalen vil ikke utelukke muligheten til senere å kunne inngå en byvekstavtale før belønningsavtalen utløper. En byvekstavtale vil da erstatte belønningsavtalen, heter det i forslaget til avtale.
I tråd med Statsbudsjettet har prosjektet kunngjort kontrakt for berg- og skredsikring av anleggsområda på Vaksdal, Stanghelle og Helle. Konkurransen vert gjennomført som ei open anbodskonkurranse med frist 10.02.25
Arbeidet omfattar rensk og sikring av fjellskjeringar og andre tiltak for å sikre dei framtidige anleggsområda og redusere risikoen for skred under anleggsperioden. Det er berekna at arbeida vil ta om lag eitt år.
– Kontrakten er avgjerande for tryggleiken i dei framtidige anleggsområda der vi seinare skal i gang med sprenging for nye tunnelar til veg og bane, seier prosjektleiar i Fellesprosjektet Kari Bremnes.
Områda det skal utførast arbeid i ligg over framtidige tunnelar for veg og bane fire stader på Vaksdal, ein stad på Stangelle og eit område på Helle. Områda det skal verte arbeida i ligg tett på dagens E16, og det vil tidvis vere manuell dirigering og kortvarig stans i trafikken medan arbeida går føre seg. Prosjektleiar Bremnes seier dei vil planlegge arbeida med omsyn til store utfartshelgar, til dømes i samband med idrettsarrangement.
Byggestart for sjølve prosjektet med nye tunnelar for veg og bane, tverrslag og fjellhallar føreset vedtak i Stortinget om kostnadsramme og delvis bompengefinansiering. Regjeringa har signalisert at dei vil leggje fram proposisjon for handsaming Stortinget til våren.
Prosjektet er eit fellesskap mellom Bane NOR og Statens vegvesen der veg og bane vert bygt ut samtidig, frå Arna utanfor Bergen, til Stanghelle i Vaksdal kommune. På grunn av den vestlandske topografien med bratte fjell og djupe fjordar, skal traseen i all hovudsak verte lagt i tunnel.
Fellesprosjektet Arna–Stanghelle vil gi auka trafikktryggleik, føreseieleg transport, auka kapasitet for gods på bane og redusert reisetid.
Harald Kristoffer Hanssen har med seg lang erfaring, spisskompetanse og mer enn 35 års erfaring fra selskaper som COWI, Sweco, Rambøll og AF-gruppen. Hanssen har solid erfaring som prosjektleder i store infrastrukturprosjekter og er allerede involvert i noen av de største prosjektene og utviklingsaktivitetene i Norconsult. Hans evner som lyttende og planmessig leder, kombinert med hans gode mentoregenskaper, er et verdifullt tilskudd for bedriften.
– Jeg er svært glad for denne muligheten, og etter kort tid i selskapet ser jeg at Norconsult både er jordnære og innovative. Det gir stor energi å jobbe her, sier Harald Kristoffer Hanssen. Svein Gunnar Ornæs, utdannet sivilingeniør fra NTH, tar med seg over 25 års erfaring fra entreprenørbransjen i hovedsak fra Veidekke, der han både har vært prosjektleder og prosjektdirektør gjennom mange år. Han har spesialisert seg på prosjektutvikling og kostnadsoptimalisering, anleggsgjennomføring, entreprisestrategi, og bidrar allerede med sin ekspertise i flere av Norconsults største prosjekter. Ornæs har gjennom lang erfaring og en bred prosjektportefølje tilegnet seg tung kompetanse innen sitt fagfelt.
– Jeg er takknemlig for tilliten som er vist meg, og jeg setter stor pris på å være en del av Norconsultfellesskapet. Å få mulighet til å jobbe med spennende prosjekter, i en tidligfase, sammen med dyktige kollegaer er noe jeg, med min bakgrunn fra entreprenørsiden, ser frem til. Å utnytte hverandres kompetanse og erfaring er tverrfaglig interessant, utviklende, bra for våre kunder og ikke minst gøy i jobben, sier Svein Gunnar Ornæs.
– Norconsult har en svært sterk posisjon innen samferdsel og infrastruktur og fremtidsutsiktene er gode. Både Harald og Svein vil spille sentrale roller i et allerede svært sterkt samferdselsmiljø, og bidrar til videre utvikling. De har allerede gjort seg bemerket innen våre mest komplekse oppdrag, og vi er glade for å ha fått begge to ombord i samferdselsdivisjonen, sier Kristian Aunaas, direktør for Samferdsel i Norconsult.
Til sammen skal det brukes 22,4 milliarder på samferdsel i Akershus fra 2025 til 2028.
– Akershus er med sine 730 000 innbyggere Norges desidert mest befolkede og mest trafikkerte fylke. Nå presenterer vi en konkret plan for hvordan vi skal bygge Akershus tettere sammen, sier fylkesrådsleder Anette Marie Solli.
Fylkesrådsleder Anette Marie Solli (H) og fylkesråd for samferdsel Håkon Snortheim (H) presenterte torsdag 10. oktober fylkesrådets forslag til Handlingsprogram for samferdsel for 2025–2028.
I planen legges det opp til 50 prosjekter for gående og syklende, 25 prosjekter for bedre fremkommelighet for kollektivtrafikk, 11 tiltak for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene og fem større utbyggingsprosjekter.
Kollektivtransport er den største utgiftsposten for fylkeskommunen på samferdsel. 6,4 milliarder kroner brukes på drift av kollektivtilbudet pluss cirka 2,4 milliarder kroner fra Oslopakke 3 og byvekstavtalen.
I tillegg brukes cirka 8 milliarder kroner på investeringer i kollektivtilbudet, der Fornebubanen er det klart største prosjektet. Kollektivinvesteringene blir finansiert gjennom bompenger og statlige midler.
– Akershus har voksesmerter. Når vi blir flere må vi sørge for at veinettet vårt brukes så effektivt som mulig, samtidig som vi sørger for god trafikksikkerhet. En satsing på kollektivtrafikk gjør forhåpentligvis at de fremtidige køene blir så korte som mulig, sier fylkesråd for samferdsel Håkon Snortheim.
2,8 milliarder kroner går til drift og vedlikehold av fylkesvei. Investeringsbudsjettet til fylkesvei er på om lag 2,8 milliarder kroner. Fylkesveiene i Akershus har et anslått samlet vedlikeholdsetterslep på om lag 4,5 milliarder kroner.
– Vi er godt i gang med å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på fylkesveinettet, men selv med dette handlingsprogrammet kommer vi fortsatt ikke i mål. Vi har 11 konkrete tiltak for å redusere vedlikeholdsetterslepet i denne planen. Klimaendringene gjør at vi får mer styrtregn enn tidligere og godt vedlikeholdte veier er derfor avgjørende for å sikre fremkommelighet for privatbiler, kollektivtrafikk og nyttetransport, forklarer Snortheim.
– Det skal bli tryggere å gå og sykle langs fylkesveiene våre. Nå begynner vi utbygging og planlegging av 50 prosjekter for gående og syklende. I tillegg sørger vi for at kommunene skal kunne søke midler til trafikksikkerhetstiltak. For fylkesrådet er det avgjørende at folk ikke bare skal komme seg raskt frem, men også trygt hjem, sier Snortheim.
Redusert transportbehov og økt bruk av gange, sykkel og kollektiv vil redusere en del av klimagassutslippene. Resten må tas ved å gjøre næringstransport, kollektivtransport og persontransport fossilfritt. Fylkesrådet har stilt krav om fossilfri drift av kollektivtilbudet innen 2030 .
Miljøsmart forvaltning av fylkesveinettet er et av satsingsområdene i handlingsprogrammet.
– Politikerne har i lang tid vært for glade i å klippe snorer, uten å huske på infrastrukturen vi allerede eier og drifter. At vi nå skal ta bedre vare på veiene vi allerede har er gode nyheter for miljøet og fylkeskommunens lommebok. Miljøsmart forvaltning av fylkesveinettet motvirke natur- og miljøskadene som drift, vedlikehold og utbygging medfører på nærområdene, sier Snortheim.
Prosjektene fordeler seg slik
Kommunene i Akershus, Ruter AS, Akershus kollektivterminaler og organisasjoner i fylket ble invitert til å komme med innspill til prosjekter på fylkesvei som burde gjennomføres. Kommunenes egne prioriteringer er i hovedsak lagt til grunn. Prosjektene fra forrige handlingsprogram er videreført, og det er tatt høyde for geografisk fordeling i fylket, slik at gode prosjekter blir planlagt eller gjennomført i hele fylket.
- Et robust fylkesveinett - Trafikksikkerhet for myke trafikanter - Fase ut fossilt drivstoff - Miljøsmart forvaltning av fylkesveinettet
- Prioritere kollektivtransport, sykling og gåing
Etter avtale med ukrainske myndigheter var fire togsett gjort klare for levering til Ukraina denne våren. Da hadde det også blitt gjennomført opplæring i kjøring og vedlikehold av togene i Norge for ukrainsk personell.
Sammen med 35 andre land bidrar Norge med varebistand via EUs ordning for sivil beredskap (UCPM). Ordningen er et viktig supplement til den humanitære bistanden, og fungerer i hovedsak som kanal for varebistand som etterspurt av ukrainske myndigheter. Norge har hittil bidratt med over 5 400 tonn materiell og utstyr til Ukraina siden 2022.
Norge vil drøfte saken med EUs krisekoordineringssenter (ERCC), som har det koordinerende ansvaret for donasjoner av varebistand gjennom EUs ordning for sivil beredskap (UCPM). Hensikten er å redusere risikoen for at tilsvarende skal skje på nytt.
I og med at togene likevel ikke skal sendes til Ukraina, undersøker norske myndigheter om det er interesse for å selge togene til markedspris, slik at de oppgraderte togsettene kan komme til nytte.
SE BLADARKIV