– Vi skal så langt som mulig unngå å planlegge utbyggingsprosjekter gjennom områder med viktige naturverdier. Der det er nødvendig, må vi sette inn avbøtende tiltak. Da er før- og etterundersøkelser viktige for å se om de skadereduserende tiltakene har hatt ønsket effekt, forteller Elin Johanne Slettum i Statens vegvesen, en av prosjektlederne for prosjektet «Metodikk for før- og etterundersøkelser av naturmangfold i samferdselsprosjekt».
Det er Samferdselsdepartementet som har bedt Statens vegvesen og Jernbanedirektoratet om å utvikle en slik felles metodikk. Transportvirksomhetene har fått større ansvar for å ha oppdatert kunnskap om hvordan transportinfrastrukturen påvirker naturen og økosystemene.
Før- og etterundersøkelser gir viktig kunnskap om effekten av miljøpåvirkninger, for eksempel effekten av skadereduserende tiltak som viltpassasjer. Både Statens vegvesen og Bane NOR skal teste metodikken i pilotprosjekter
– Det handler om å dokumentere endringer i økosystemene, og å lære av erfaringene. Eksempler på slike endringer kan være redusert antall individer av en art, lav reproduksjon, endret artssammensetning eller endret adferd hos vilt, forteller Slettum.
Til tross for at slike undersøkelser har stor nytteverdi, finnes det ingen standardisert metode for hvordan dette bør gjøres. Metoden prosjektet nå har utarbeidet skal bidra til å klargjøre når det bør gjennomføres slike undersøkelser, og hvordan de kan gjøres.
– Vi presenterer en metode som leder frem til hvilke deler av naturmangfoldet som kan undersøkes og hvilke analyseteknikker som kan benyttes, sier Berit Husteli som har vært prosjektleder for arbeidet fra Jernbanedirektoratet. Metoden beskrives i en rapport som gir veiledning om når en bør sette i gang før- og etterundersøkelser, hva undersøkelsene bør sette søkelys på og hvilke eksisterende metoder som kan brukes.
– Vi skal også lage en instruks for metoden, som skal forenkle de ulike trinnene som presenteres i rapporten. Metoden skal gjelde for hele samferdselssektoren.
Rapporten «Metodikk for før- og etterundersøkelser av naturmangfold i samferdselsprosjekt» er utarbeidet av Multiconsult og Norsk institutt for naturforskning (NINA). Statens vegvesen har hatt prosjektlederansvaret i samarbeid med Jernbanedirektoratet. De øvrige transportvirksomhetene og Miljødirektoratet har også deltatt i arbeidet.
Rapporten presenterer også et forslag til et system for oppbevaring og deling av resultater og erfaringer fra før- og etterundersøkelser. Det er laget rammer for en database som kan egne seg til dette formålet. Det er foreløpig flere forhold som må avklares før den kan etableres og tas i bruk, blant annet eierskap, hvem som skal drifte den, tilganger, og forhold til eksisterende baser.
– Økt bruk av før- og etterundersøkelser vil legge grunnlaget for bedre kunnskap og vurderinger i planleggingen. Dermed får vi beslutningsgrunnlag av høyere kvalitet, og det vil bli mulig å finne løsninger som fungerer til beste for naturen. Når vi vet hvilke virkninger ulike tiltak har på naturen, kan vi gjøre avbøtende tiltak som fungerer, og dermed utnytte samfunnets ressurser på best mulig måte, avslutter prosjektlederne.
OFV inviterer til "NTP-nachspiel" med stortingspolitikerne, og sikrer et innblikk i hvordan SV samlet nærmest hele opposisjonen til flertall for Nasjonal transportplan. Videre spør OFV hvordan vi skal kunne forvente forutsigbar finansiering og hvorfor ulike langtidsplaner får ulik betydning.
Du møter også et spennende fagpanel etter politikerne, som skal diskutere om det er riktig og mulig å få endret transportvanene våre fra bil til kollektiv. Var det riktig å sende elbilistene ut av kollektivfeltet?
Få med deg debatten tirsdag kveld klokken: 20:00–21:00
Les mer om arrangementet her: Den store samferdselsdebatten 2024 – Arendalsuka
Debatten ledes av OFVs Øyvind Solberg Thorsen og Siri Hov Eggen.
Nytt av året, blir det en time hver dag med korte 10-minutters presentasjoner fra ulike aktører i transportsektoren. Her presenteres rykende fersk forskning, kunnskap og resultater og du får et løpende innblikk i hva som står på dagsorden.
OFVs podkast "Opplysningsrådet" sendes også i år "live" fra Arendal og Samferdselsteltet. Sammen med spennende gjester stilles spørsmålet "Hvordan blir transporthverdagen etter 2030, hva ber myndighetene deg egentlig om å gjøre?"
Tid: Torsdag 15.08 klokken: 11:45–12:30.
Programledere er OFVs Rikard G. Knutsen og Mikkel Friis.
Skulle du ikke være til stede i Arendal, men ha lyst til å følge arrangementene, strømmes disse løpende. De blir også tilgjengelig som opptak i etterkant av uken.
Pilotprosjektene skal gjennomføres av Statens vegvesen, Nye Veier og Bane NOR. Til sammen blir det satt av 58,2 millioner kroner.
Dette er prosjektene som får penger i 2024:
Digitalisering – byggherres mulighet til å styre og redusere totale klimagassutslipp i større byggeprosjekter (3 millioner kroner).
Bane NOR skal lage et digitalt økosystem som samler inn data fra aktørene i anleggsprosjekter og sammenstiller disse på overordnet prosjekt- og systemnivå. Sammenstilling av sanntidsdata fra alle utslippsenheter i byggeriet, med kart- og modelldata gir byggherre en unik mulighet til å overvåke energiforbruk og klimagassutslipp i prosjektet. Piloten skal bidra til å optimalisere prosjektets resultatmål for miljø, sikkerhet og kost/tid/kvalitet for å nå mål om utslippsreduksjon.
Testing av utslippsfrie anleggsmaskiner ved utbygging av jernbaneanlegg i Hove stasjon (1,5 millioner kroner).
Bane NOR skal innhente erfaringer knyttet til effektiv lading av elektriske anleggsmaskiner, samt strategisk plassering av ladestasjoner. Prosjektet skal også så se nærmere på eventuelle gevinster av internkjøring og eventuell reduksjon av tomgangskjøring ved lossing og lessing.
Måling av effektivitet ved bruk av elektriske gravemaskiner på E18/E39 Gartnerløkka–Kolsdalen (4,25 millioner kroner).
Elektriske gravemaskiner og annet utstyr har en lavere effektivitet ut fra behov for lading. I den sammenheng ønsker Statens vegvesen å se om dette har direkte konsekvens for fremdrift i prosjektet. Samtidig ønsker prosjektet å vurdere om endret bruk, effektive løsninger for tilgang til strøm, og bedre logistikk kan oppveie den enkelte maskin sine begrensninger.
Elektrifisering i bygging av ny miljøgate i Gran sentrum (5,1 millioner kroner).
Statens vegvesen skal gjennom datafangst og rapportering av energi-, forbruks- og utslippsdata for å bygge opp systemer som kan samle all erfaringsdata de har tilgang på i prosjektet på en håndterbar måte. På den måten kan nødvendig informasjon gjøres anvendbar for rapportering fra dette prosjektet og dimensjonering av kommende prosjekter. Prosjektet startet opp i 2023, da det også ble tildelt midler. I 2024 vil Statens vegvesen fullføre prosjektet.
Utslippsfri anleggsplass i Nordfjord (6 millioner kroner i 2024, og 4 millioner kroner i 2025).
Statens vegvesen vil etablere infrastruktur for lading av anleggsmaskiner eller tyngre, elektriske kjøretøy. Ladepunktene vil kunne brukes innenfor flere prosjekter de neste årene; løpende drift og vedlikehold, skredsikring, samt oppgradering og rehabilitering av tre tunneler i området. Det legges opp til at anleggskjøretøy og batteripakker vil ha prioritet til lading, men det vil være mulig for annen buss- og tungtransport å knytte seg til lading på anleggsplassen. Prosjektet ble opprinnelig tildelt midler i 2023. På grunn av leveranseproblemer er dette utsatt til 2024 og 2025.
Utslippskutt gjennom datadrevet massetransport på E10/rv. 85 Tjeldsund–Gullesfjordbotn–Langvassbukt (4,1 millioner kroner i 2024 og 1,4 millioner kroner i 2025).
Statens vegvesen skal videreutvikle og teste ut en programvare for å kutte CO2-utslippene fra dumper og lastebil gjennom datadrevet massetransport. Pilotprosjektet innebærer å utarbeide og implementere avanserte algoritmer og KI for å få en mer presis styring, kontroll og planlegging av behov for dumper og lastebil ved massehåndtering. På slik måte oppnår prosjektet en mer effektiv logistikkløsning, og gjennom effektiviseringen reduseres klimagassutslippene.
Erfaring med elektriske maskiner i arktisk klima på rv 94 Mollstrand–Grøtnes (6,4 millioner kroner).
Statens vegvesen skal skaffe seg kunnskap og erfaring i bruk av elektriske maskinpark på et veianlegg i arktisk klima. Prosjektet skal teste ut et driftsopplegg der det benyttes maskinelt nullutslippsutstyr til masseopplasting, forflytting og knusing. De ønsker også å oppnå tilfredsstillende produktivitet, gjennom effektiv og rasjonell tilrettelegging for anleggsutførelse med elektrisk maskinelt utstyr.
Elektrisk knuseverk på E6 Storhove–Øyer (4,5 millioner kroner i 2024 og 2,4 millioner kroner i 2025).
Nye Veier skal teste bruk av elektrisk knuseverk for å knuse berg og grusmasse til bruk i veibygging, samt mating av knuseverket med en elektrisk gravemaskin. I tillegg til den direkte utslippsreduksjonen, vil pilotprosjektet bidra til økt kunnskap om fremføring og tilkobling til nettstrøm, samt om robusthetene av mobile knuseverk på elektrisk drift.
Elektrifisering av arbeid med tunnel på E18 Langangen–Rugtvedt: (11,5 millioner kroner i 2024 og 5 millioner kroner i 2025).
Nye Veier genererer kunnskap og erfaring med midlertidig tilkobling til strømnett i forbindelse med anleggsdrift, som vil føre til varig utslippsreduksjoner. Årets prosjekt ønsker å utvide og oppskalere elektrifiseringen av utstyr og maskiner ved arbeidene med to tunneler.
Kunnskapsprogram for en kostnadseffektiv fossilfri fremtid (1,5 millioner kroner).
Nye veier etablerte i 2022 et kunnskapsprogram med hensikt å informere samfunnet om ulike problemstillinger knyttet til kunnskap og erfaring om i en overgang til utslippsfrie anleggsplasser i transportsektoren. Programmet er et samarbeid med Statens vegvesen og Bane NOR. Dette arbeidet videreføres i 2024.
Rapporten «Potensial for kraftproduksjon ved utvalgte samferdselsprosjekter» ble lansert 25. april og er utarbeidet for Nye Veier, Statens Vegvesen og Bane NOR som en del av Nye Veiers «Kunnskapsprogram for utslippsfrie anleggsplasser». Gjennom en grundig vurdering har Multiconsult analysert 16 samferdselsprosjekter med tanke på egnethet for kraftproduksjon, og tatt hensyn til trafikksikkerhet, kraftnett, produksjonspotensial, strømforbruk og samfunnsøkonomi.
Resultatet viser et samlet kraftproduksjonspotensial på omtrent 110-210 GWh per år avhengig av hvilke arealer som inkluderes. Spesielt interessant er solkraft langs motorveier, som har kapasitet til å dekke strømforbruket for minst 25 eneboliger per kilometer. Såkalte ‘grå arealer’ langs samferdselsprosjekter bør også vurderes, hvor for eksempel anleggsplasser og massedumpingsarealer kan anses som ‘gryteklare’ tomter for solkraftverk, og vil redusere tid- og utviklingskostnader særlig dersom reguleringsbestemmelsene beskriver solkraft som et alternativ.
– Dette arbeidet viser hvor stort potensialet for solkraftproduksjon det er i samferdselsprosjekter i Norge, og hvordan dette kan bidra til en mer bærekraftig fremtid for våre samferdselsanlegg. Vi har stor tro på at byggherrer framover vil vurdere hvilken kraftproduksjon man kan få til ved samferdselsutbygging, og ser fram til å bistå i dette arbeidet, sier Øystein B. Holm, oppdragsleder i Multiconsult.
I Nye Veier er de i gang med å se på mulighetene.
– Vi har stor tro på kraftproduksjon langs våre veier, og jobber nå aktivt med å identifisere hvordan vi som utbyggingsselskap kan produsere mer energi enn vi bruker til veilys og tunneler i anleggene. Vi ser også på hvordan selskapet kan definere og følge opp et mål om å bli energipositive. Vi sluttfører nå en strategi for energi og elektrifisering og har allerede gått ut i markedet med en RFI («Request for Information») hvor vi har utfordret markedet på å levere forslag til praktiske løsninger for oss, sier Magne Bye, leder for Grunnerverv og forvaltning i Nye Veier.
Med stortingsmeldingen ønsker regjeringen å stake ut en langvarig og forutsigbar kurs for droner og ny luftmobilitet, noe som gir næringen trygghet til å satse fremover.
– Utviklingen på dronefeltet er enorm. Teknologier som var nyskapende for bare noen få år siden er allerede utdatert i dag. Droneteknologiens raske utvikling åpner for store næringsmuligheter. Derfor vil vi legge til rette for at dronenæringen kan utvikles videre, og at Norges posisjon som foregangsland kan opprettholdes, sier Nygård.
Det skjer blant annet en sterk satsing internasjonalt på større droner. Stadig større og mer avanserte droner vil føre til at man kan ta i bruk disse i stedet for helikopter i flere sammenhenger.
– Passasjertransport med drone anses å ligge noe lenger fram i tid, men vi ser nå en internasjonalt sterk satsing på, og utvikling av, større droner, som kan brukes til transport av både passasjerer og gods. På grunn av en geografisk spredt befolkning, med øyer, fjordarmer og fjelloverganger, er Norge et attraktivt marked for aktører som satser på passasjerdroner. I tillegg oppfattes vi som både tidlig ute og positivt innstilt til teknologien. Den posisjonen skal vi sørge for at vi fortsatt har, sier Nygård.
– Norge må raskt ta i bruk effektiv ny teknologi for å få på plass et miljøvennlig og trygt transportsystem i 2050. Prosjektene som nå får penger viser vei, og er i tråd det vi sammen med Forskningsrådet ønsker å få til, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.
Pengene er bevilget innenfor Pilot-T-ordningen og følger opp satsingen på ny teknologi i transportsektoren.
Blant bedriftene som nå får støtte er UBIQ AEROSPACE i Trondheim. De får 9,1 millioner kroner til et prosjekt som skal utvikle et is-beskyttelsessystem for nullutslippsfly. For å ta i bruk nye flytyper i Norge, er løsninger for av-ising underveis nødvendig.
Bane NOR får 8,4 millioner kroner til et prosjekt som tar i bruk kameraer og automatisk bildeanalyse for mer effektiv kontroll av jernbaneinfrastrukturen.
Tunable AS får 7,1 millioner kroner til å utvikle datadrevet veisalting. En ny type sensor kan forutsi når det blir behov for salting. Det gir økt trafikksikkerhet og store miljøgevinster ved at man forhindrer unødvendig salting.
– Transportsektoren står overfor en rekke utfordringer der teknologi må være en del av løsningene. Digitalisering og bruk av ny teknologi skal bidra både til økt fremkommelighet, økt transportsikkerhet og et mer klima- og miljøvennlig transportsystem. Pilot-T er en del av regjeringens samlede teknologisatsing, og er videreført i ny transportplan, sier Nygård.
Sammen med den nye forskningssenter-ordningen Transport 2050, prioriterer regjeringen 1,5 milliarder kroner til Pilot-T i ny NTP.
Det er gitt 300 millioner kroner i støtte til i alt 35 prosjekter under Pilot-T siden 2018.
– I et Pilot-T-prosjekt skal bedrifter, i samarbeid med forskningsinstitusjoner, etater mm, utvikle ny kunnskap eller bruke eksisterende kunnskap på nye måter eller områder. Prosjektene vil gi viktig kunnskap og kan bidra til at teknologi tas i bruk og er tilpasset norske forhold, sier Anne Kjersti Fahlvik, områdedirektør for Innovasjon i næringsliv og offentlig sektor i Forskningsrådet.
Pilot-T finansieres av Samferdselsdepartementet og er et samarbeid mellom Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Formålet med Pilot-T-ordningen er å øke aktiviteten i norsk næringsliv knyttet til utvikling og testing av løsninger for et mer effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem.
Strekninga Arna–Stanghelle er svært utsett for ras, og den nye traseen vil gje tryggleik for dei reisande. Utbygginga vil og auke kapasiteten og redusere reisetida både på jernbana og på E16.
– Prioriteringa av Fellesprosjektet i NTP er stort for Vestlandet, og ikkje minst alle som dagleg ferdast på strekninga. Regjeringas forslag til NTP slår fast at Fellesprosjektet Arna–Stanghelle no skal realiserast, seier prosjektsjef Katrine Sælensminde Erstad.
Forslag til NTP blei lagt frem av regjeringa 22. mars og skal verte handsama i Stortinget i juni. Prosjektet venter no på at Samferdsledepartementet sender ei bestilling på ein stortingsproposisjon som skal leggast frem til vedtak i Stortinget. Vedtak av stortingsproposisjonen betyr at avgjersle om investering er formelt fatta.
Fellesprosjektet planlegg å starte arbeida for både vegen og jernbana mellom Trengereid og Vaksdal, som er den delen strekninga som er mest utsett for ras.
– Vi arbeider no med å gjere klar utlysinga av dei første kontraktane, slik at dei kan komme ut i marknaden så snart vi får avgjersle om investering i Stortinget, seier prosjektsjef Katrine Sælensminde Erstad.
Prosjektet reknar med at det gå omlag seks til ni månader å lysa ut dei første kontraktane og få på plass entreprenør.
– Dei første kontraktane som vert lyst ut i marknaden er kontrakt for berg- og skredsikring av anleggsområda, og ein kontrakt for driving av tre anleggstunnelar frå Sørfjorden til dei nye hovudtunnelane for veg og bane, fortel assiserande prosjektsjef Anne Laskemoen Herdlevær.
Prosjektet skal og lyse ut ei stor rammeavtale med éin leverandør for rådgjevingstenester til prosjektet. Denne kontrakten omfattar prosjektering og konkurransegrunnlag for hovudkontraktene i prosjektet.
Fredag inviterte Samferdselsdepartementet Kristiansandsregionen til markeringen av forhandlingsstart om en byvekstavtale. Regjeringen har fastsatt et mandat som skal legges til grunn for forhandlingene. Statens vegvesen skal lede forhandlingene og det legges opp til å komme raskt i gang.
– En viktig del av byvekstavtalen er å samordne areal- og transportplanleggingen. Regjeringen ønsker et aktivt samarbeid med regionale og lokale aktører for å støtte utviklingen av Kristiansandsregionen som et godt sted å bo og leve, sier kommunal- og distriktsminister Erling Sande.
Byvekstavtalene skal legge til rette for en utvikling i tråd med nullvekstmålet, der vekst i persontransport skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Hovedformålet er å skape attraktive og klima- og miljøvennlige byer med god fremkommelighet.
– De fire største byene våre og Tromsø har allerede byvekstavtaler. Nå ligger alt til rette for at Kristiansandsregionen skal kunne starte forhandlinger. Vi er glade for å kunne inngå et langsiktig og forpliktende samarbeid gjennom en byvekstavtale for Kristiansandsregionen, sier Nygård.
Nasjonal transportplan 2025-2036 blir trolig lagt fram før påske, med fredag 22. mars som siste mulighet hvis tidsplanen til regjeringen holder. I forkant anbefaler ingeniørene store investeringer i vei- og jernbanenettet.
– Vi forstår at regjeringen må gjøre tøffe prioriteringer, men vi står i en situasjon der landets veier og jernbane trenger oppgraderinger for hele 2300 milliarder kroner. Hvis ikke regjeringen forplikter seg til en plan som møter disse kritiske behovene kan det få alvorlige konsekvenser for samfunnssikkerheten, sier Liv Kari Skudal Hansteen, administrerende direktør i RIF.
Samferdselsministeren har varslet trangere tider, og i arbeidet med NTP har transportetatene fått en krevende utfordring å forholde seg til i sine forslag til prioriteringer: holde seg til dagens budsjett på omtrent 972 milliarder over tolvårsperioden, kutte med 10 prosent, eller øke med 10 prosent.
– Om Norge skal klare å stanse forfallet og bygge nytt der det trengs mest kreves det langt mer enn 1000 milliarder i kommende tolvårsperiode. Fortsetter vi som i dag vil det nesten ta 30 år å få infrastrukturen opp på akseptabel standard. Det vil ramme de reisende og det grønne skiftet hardt, sier Skudal Hansteen.
– Uten mer penger klarer vi ikke å ta igjen forfallet hverken for vei eller jernbane. Bare for å holde forfallet på fylkesveiene i sjakk, trengs det 1,5 milliarder kroner hvert eneste år, som er langt mer enn dagens finansiering, legger hun til.
– Solid infrastruktur er livsnerven i samfunnet vårt, enten det er for å komme seg til jobb, besøke familien eller frakte varer over hele landet. Etter nok et år med mer ekstremvær og alvorlige ras, flom og skred, har vi sett hvor sårbar infrastrukturen vår faktisk er, sier Skudal Hansteen.
Totalberedskapskommisjonen har pekt på viktigheten av å sikre at veier og jernbane er bygget og vedlikeholdt til en standard som tåler fremtidens klimautfordringer, men også for å kunne håndtere transport av både militære styrker og sivile beredskapsressurser i en krise eller krig.
– Å investere i solide veier og jernbaner er derfor dobbelt viktig. Det sikrer både vår daglige trygghet og vår evne til å beskytte landet når det virkelig gjelder, sier Skudal Hansteen.
– Investering i samfunnssikkerhet gjennom sterkere infrastruktur er ikke bare en forsikring mot fremtidige kriser, men også økonomisk fornuftig. Det er billigere å forebygge enn å måtte reparere ødeleggelser, legger Skudal Hansteen til.
RIF påpeker at det er mye hente både økonomisk og av positive samfunnseffekter ved å prioritere nok ressurser til god planlegging i tidlig fase av prosjektene, og hun advarer mot kutt i planleggingsmidler.
– For å få best mulig samfunnsnytte for pengene, må vi investere klokt fra start. Å skjære ned på planleggingsbudsjettet er som å spare seg til fant. Det bidrar til dårlige beslutninger, kan føre til unødvendige forsinkelser, og reduserer mulighetene for å spare penger, kutte utslipp, og unngå potensielt skadelige inngrep i naturen, sier Skudal Hansteen.
RIFs medlemsfirmaer har gjennom såkalte verdianalyser på 36 prosjekter i dagens NTP funnet mulige besparelser på over 50 milliarder kroner. Dette innebærer blant annet en kritisk vurdering av den valgte traseen, løsninger for broer og tunneler, og en nøye gjennomgang av hvordan vi kan gjenbruke gamle materialer bedre.
– Dette handler om å tenke nytt rundt tidligere forutsetninger for å få mest mulig ut av hver krone, og å gjøre det på en måte som er bedre for miljøet. Derfor bør slike analyser være obligatoriske i alle store vei- og jernbaneprosjekter, sier Skudal Hansteen.
Mobilitet og Samferdsel er det nest største forretningsområdet i Multiconsult med en samlet omsetning på over 1,5 milliarder i 2023.
– Forretningsområdet har vært i en flott utvikling de senere årene. Enheten samarbeider godt på tvers av landet i mange samferdselsoppdrag og vi også har vist at vi kan håndtere de aller største oppdragene. Det er stor politisk vilje til å investere i samferdsel fremover og vi skal fortsette å posisjonere oss mot kunder og samarbeidspartnere slik at vi tar vår del. Vår kompetanse på ulike typer oppdrag er etterspurt og den vil bli veldig viktig også fremover for å utvikle samferdselsmarkedet, sier Morten Alstad.
Samferdselsministeren har i dag oppnevnt et utvalg som skal komme med en anbefaling om hva som bør være norsk postpolitikk i årene som kommer.
– Fallet i brevmengden etter årtusenskiftet har vært ekstremt stort, noe som innebærer at kostnaden per gjenværende brev som blir sendt blir svært høy. Vi betaler altså stadig mer penger for en tjeneste som blir stadig mindre benyttet. Derfor ønsker jeg at utvalget skal se på hvilke tjenester staten bør sikre alle husstander tilgang til, og om postbudene også kan utføre andre nyttige oppgaver for samfunnet enn å dele ut brev. Samtidig skal utvalget se på hvordan vi kan ivareta hensynet til de av oss som av ulike grunner har en mindre digital hverdag, og derfor er mer avhengige av tradisjonelle posttjenester, sier Nygård.
Utvalget har fått ett år på seg til å levere en rapport til samferdselsministeren.
Medlemmene i utvalget er:
Leder:
Elisabeth Sørbøe Aarsæther
Medlemmer:
Frode Danielsen
Gerd Øiahals
Grete Rusten
Katrine Holm Reiso
Lars Bjerke
Malgorzata Agnieszka Cyndecka
Odd Inge Bardal
Per Magne Tveiten
Siden 2013 har Samferdselsdepartementet administrert en tilskuddsordning til trafikksikkerhetstiltak. Ordningen har vært rettet mot lokalt trafikksikkerhetsarbeid i regi av kommuner, frivillige organisasjoner, interessegrupper og andre lokale aktører.
Formålet med tilskuddsordningen er å støtte initiativ og engasjement i arbeidet med økt trafikksikkerhet i tråd med det overordnede målet om ingen drepte eller hardt skadde i trafikken – nullvisjonen.
Det norske trafikksikkerhetsarbeidet er tuftet på samarbeid. Større som mindre initiativ og bidrag, er svært viktige om vi sammen fortsatt skal klare å redusere tallet på omkomne og skadde i trafikken. Alle som har et godt prosjekt som kan gjøre trafikkhverdagen tryggere, oppfordres til å søke om midler.
– Trafikksikkerhet er et felles ansvar, og lokale tiltak bidrar til å øke bevisstheten og sikkerheten over hele landet. Med tilskuddsordningen til trafikksikkerhetstiltak ønsker regjeringen å støtte gode lokale initiativ for økt trafikksikkerhet i en felles innsats for nullvisjonen, sier Nygård.
I 2024 deler Samferdselsdepartementet ut totalt fem millioner kroner til trafikksikkerhetstiltak gjennom tilskuddsordningen. Dette er en økning på én million kroner.
Kommuner, organisasjoner, interessegrupper og andre aktører som eksempelvis skoler og barnehager kan få tilskudd til trafikksikkerhetstiltak. Søknadsfristen er 1. mars.
Alle kan søke om tilskudd til trafikksikkerhetstiltak. Tilskuddsordningen er likevel ikke ment til å finansiere tiltak knyttet til lønnskostnader, ordinær drift og administrasjon. Ordningen er heller ikke ment å finansiere prosjektering eller planlegging av større kommunale prosjekter.
I vurderingen av søknadene blir følgende vektlagt:
Krav til søknaden:
Det kan søkes om tilskudd for ett år av gangen. Søknaden skal inneholde:
Som en hovedregel er øvre grense for tildeling av tilskudd 500 000 kroner. Tilskuddsordningen er ikke rettighetsbasert. Søker har derfor ikke krav på tilskudd selv om alle vilkår er oppfylt.
Tilskudd skal benyttes i 2024.
Søknader blir behandlet først etter utløp av søknadsfristen. Siste frist for å søke for 2024 er 1. mars.
Mer informasjon om ordningen finner du på Tilskuddsordningen til trafikksikkerhetstiltak – Tilskudd.no (dfo.no).
Søknaden skal sendes til Samferdselsdepartementet: https://www.regjeringen.no/no/dep/sd/kontakt/id799/
Det bes om at søknadsskjema benyttes. Dette finner du her.
SE BLADARKIV