Med en karriere som startet i COWI i 2017 har Tom Erik Carstensen vært en drivkraft bak store samferdselsprosjekter som Bybanen i Bergen og Bussveien i Stavanger, samt andre sentrale infrastrukturprosjekter i Norge. Carstensen har også tidligere jobbet som områdesjef for store prosjekter for NCC.

– Strategien til COWI treffer virkelig godt i det samfunnsbildet og de store pågående endringene vi nå ser rundt oss. Det gjelder både klima og bærekraft, men også hvordan samfunnsutviklingen ser ut i et litt beredere perspektiv. Hvordan skal vi bo, leve og forflytte oss om fem, ti eller tjue år? Det er spennende utfordringer vi i COWI er så heldige å få lov til å arbeide med sammen med våre kunder og samarbeidspartnere.

– Jeg er stolt av å få Tom Erik med på laget vårt. Jeg har hatt gleden av å samarbeide med ham på store samferdselsprosjekter, og vet hva han er god for. Jeg ser nå frem til å ha han som heltidskollega, sier Knud Erik Christensen, sjef for Group Market Team i COWI-konsernet.

Nye muligheter og utfordringer

Tom Erik tiltrer stillingen i januar 2024 og blir et medlem av det globale markedsteamet, hvor han vil fortsette å prioritere kundefokus og verdiskaping. Han ser frem til å utforske nye muligheter og utfordringer i sitt arbeid på konsernnivå.

Ved å gå fra å jobbe nasjonalt fra Kristiansand til å jobbe på konsernnivå, kommer det andre typer muligheter og utfordringer i hverdagen, som han nå ser frem til å utforske.

– Jeg får muligheten til å arbeide på et mer strategisk nivå og undersøke hvordan vi sammen med våre kunder og partnere skal bidra til å skape en mer levelig verden slik strategien vår legger opp til. Den største forskjellen for meg blir da å gå fra det operative kunde- og tilbudsarbeidet til å ha et mer strategisk og langsiktig perspektiv. Og ikke minst arbeide med prosjekter og prosesser på tvers av alle våre sektorer og geografier.

De beste markeds-nørdene

Han ser nå frem til å videreutvikle prosesser og verktøy for både kunde- og tilbudsarbeid, med både digitalisering og AI som bakteppe.

– Samarbeid med startups og samskaping med andre typer organisasjoner og bransjer er noe som jeg tror vi vil se mer av i tiden som kommer.

Carstensen går nå inn i sitt syvende år i COWI og utviklingen, karrieremulighetene og kollegaene i selskapet er noe av det som gjør at han stortrives.

– De siste årene har jeg gjennomført en Executive Master of Business Administration i strategisk ledelse på NHH ved siden av jobben min i COWI, og nå får jeg muligheten til å tre inn i en veldig spennende stilling på konsernnivå sammen med noen av de beste markeds-nørdene i bransjen. Det setter jeg utrolig stor pris på, avslutter Carstensen.

Nye Veier har vurdert at delstrekninga Djupevik–Kviturtunnelen er den mest rasutsette delen av vegstrekninga mellom Skare–Sogndal. I dag er vegen smal, og det er ikkje tilbod for mjuke trafikantar.

Prosjektet vil omfatte 1,3 kilometer veg. Det skal gjerast gjennomgåande utbetringar av strekninga, i tillegg til skredsikringstiltak. Det er forventa at utbyggingskostnaden vil vere om lag 408 millionar 2023-kroner.

– Målet med dette vegprosjektet er å auke framkomme og samfunns-tryggleiken for denne hovudåra for Odda-regionen. No skal vi få etablert eit robust, miljøvennleg og trafikksikkert transportsystem i regionen. Utbetringane vil òg gi auka oppetid for vegen ved å førebygge mellom anna rasfare, seier samferdselsministeren.

Kristian Aunaas, nåværende avdelingsleder Geoteknikk ved Norconsult Hovedkontor, ble fra 1. november ny direktør for divisjon Samferdsel i Norconsult. Aunaas har vært ansatt i Norconsult siden 2017, og har erfaring fra Statens vegvesen, Vegdirektoratet.

Viktig del av Norconsult

– Med Kristian Aunaas får Norconsult en leder som over tid har levert svært gode resultater, og hans egenskaper og kompetanse vil utvilsomt bidra til å utvikle konsernets samferdselssatsning videre, sier konserndirektør Hovedkontor i Norconsult, Bård Hernes.

Divisjon Samferdsel består av cirka 200 medarbeidere fordelt på de fire avdelingene Vei, Jernbane og sporvei, Samferdselselektro samt Prosjektgjennomføring. Divisjonsdirektør Samferdsel er i tillegg leder for markedsområdet Samferdsel, som er et av Norconsults største markedsområder med en årlig omsetning på 1,5 milliarder kroner i Norge.

Aunaas er utdannet sivilingeniør innen Bygg- og miljøteknikk NTNU fra 2007 med fordypning innen geoteknikk. Han har i tillegg utdanning innen Samspill og ledelse fra Handelskolen BI i 2015.

Sterk vekst i samferdsel

Sigurd Rugsland har ledet Samferdsel-divisjonen siden 2008, som under Rugslands ledelse har firedoblet størrelsen. Rugsland går av etter eget ønske, og fortsetter i Norconsult som prosjektdirektør innen Samferdsel.

– Sigurd Rugsland har over lang tid vært viktig for samferdselssatsningen i Norconsult. Sigurd er en resultatorientert leder med et stort engasjement for Norconsult og konsernets utvikling, og jeg ser frem til et fortsatt godt samarbeid når han nå trer inn i en ny rolle, sier Bård Hernes.

– En enda mere kundesentrisk tilnærming med stadig økt fokus på felles verdiskaping sammen med kundene våre, vil være sentrale elementer for å sikre størst mulig samfunnsnytte ved utvikling av fremtidens klimarobuste og samfunnskritiske infrastruktur, sier Asferg.

Jesper har nylig tiltrådt den nyopprettete stillingen og går dermed videre fra jobben som divisjonsdirektør for transport og byutvikling i Norge.

En ny organisasjonsstruktur vil kombinere selskapets lokale kunnskap i et norsk marked med tilgang på internasjonal kompetanse i verdensklasse innen store infrastrukturprosjekter.

– Vi har en fordel av at vi er et globalt selskap og kan trekke på ressurser fra flere kontinenter. Når vi for eksempel utvikler teknisk komplekse prosjekter som Bybanen i Bergen, eller bruen over Bjørnafjorden på E39, er dette en uslåelig kombo, og det skaper stor merverdi for kundene våre, forteller Asferg.

COWIs Group Chief Business Development Officer, Marius Weydahl Berg, sier at Jesper bringer inn verdifull kompetanse som tidligere leder for den norske divisjonen i COWI for transport og byutvikling.

– Jeg er svært tilfreds med å utnevne Jesper til denne rollen. Jesper og jeg har jobbet sammen i mange år, og jeg kjenner han som en person med en utrolig drivkraft og evne til å yte til det beste for kundene. Sammen med kundene vil han med sin kunnskap og bakgrunn bidra til å sikre både økt kunde -og samfunnsverdi i prosjektene, sier Weydahl Berg.

Samtidig peker Jesper og Marius på utfordringer i bransjen ved inngåelse av kontrakter som teller timer snarere enn verdi for kunde og samfunn.

– Om vi skifter fra det jeg anser som suboptimale kontrakter hvor vi leverer timer til kontrakter som er basert på verdi, har vi kommet et stykke på vei. Vi har heldigvis fremoverlente kunder her som er med å bryte ny grunn og vi vil jobbe for å dytte bransjen i den retningen, sier Asferg.

Nordmenn globalt ettertraktet

Norsk kompetanse er også ettertraktet globalt, ifølge Asferg, som selv er dansk.

– I de skandinaviske landene er det veldig mye trykk på jernbane for tiden, og norsk digitaliseringskompetanse på for eksempel samhandlingsmodeller er svært verdifullt. Vi ser også at kunder i USA ser til norsk digitaliseringskompetanse når de skal bygge ny jernbane, så vi er ettertraktet.

I infrastrukturprosjekter benytter man seg nå også av kunstig intelligens i større grad.

– Når vi for eksempel gjør trafikkanalyser eller tilstandsvurderinger kommer kunstig intelligens godt med. Og brukens rekkevidde er mye større enn dette, vi utforsker fremdeles mulighetsrommet.

Dytter prosjekter i en bærekraftig retning

Da COWI lanserte sin nye strategi FUTURE-NOW i 2021 var en av målsetningene av 100 prosent av omsetningen til selskapet skulle komme fra prosjekter som er med å dytte verden i en mer bærekraftig retning innen tre til fem år. Asferg mener at selskapet er i rute til å levere på dette.

– Vi innarbeider en metodikk i alle prosjektene våre der vi hensyntar klima og miljø. De fleste kundene våre har høye klima- og miljøambisjoner i sine virksomheter. Når vi leverer tjenester på klimatilpasning, på livssyklusanalyser, klimagassregnskap eller gjennomfører klima- og miljøsertifiseringer, dytter vi prosjektene i en bærekraftig retning og spiller kundene gode. Dette vil lønne seg i et livsløpsperspektiv, og det å bygge klimarobust infrastruktur er samfunnskritisk i tiden vi nå er inne i, sier Asferg.

Flyttingen av Bodø lufthavn ble endelig vedtatt av konsernstyret i Avinor i desember 2022. En ny lufthavn vil ha en vesentlig positiv betydning for utvikling av Bodø og regionen. Store sentrumsnære arealer blir tilgjengelig for byutvikling, når Bodø kommune overtar de områdene som utgjør dagens lufthavn. Det åpner for en klima- og miljøutvikling av byen, og gir også regionen en fremtidsrettet lufthavn som vil fylle behovene i lang tid fremover.

Konsesjonen er gitt etter en grundig prosess, som har involvert en rekke aktører i flere høringsrunder. Luftfartstilsynet oversendte sin innstilling til Samferdselsdepartementet i slutten av november i fjor, en innstilling der tilsynet vurderte at vilkårene for å gi konsesjon for den nye lufthavnen var oppfylte.

– Vi har hatt et veldig godt samarbeid med både Bodø kommune, Forsvaret, Luftfartstilsynet og andre berørte under arbeidet med konsesjonssøknaden. Innstillingen fra samtlige har vært løsningsorientert, og det har nå resultert i at Samferdselsdepartementet har gitt konsesjon for den nye lufthavnen, fortsetter Kirsebom.

Det er over 20 år siden sist Avinor bygde en ny lufthavn. Det betyr at en rekke regelverk har fått endringer, tillegg eller har tredd i kraft og som Avinor som flyplasseier må sørge for er fulgt. Blant annet har regelverket for universell utforming for passasjerer og brukere blitt et viktig element.

– Her vil jeg særlig berømme samarbeidet vi har hatt med representanter for brukergruppene og flyselskapene gjennom konsesjonsprosessen. De har vært viktige for oss for å finne gode, fremtidsrettede og akseptable løsninger for alle, avslutter Kirsebom.

De forberedende arbeidene med å føre frem vann, avløp, fiber og fjernvarme til den nye flyplasstomten er gjennomført og ferdigstilte. Dette ble gjort etter at departementet ga dispensasjon fra konsesjonskravet, blant annet for å unngå ytterligere forsinkelser og kostnadsøkninger for flytteprosjektet.

Regjeringen har tidligere varslet at det vil bli opprettet en ordning for å støtte godstogselskapene som rammes av brukollapsen på Dovrebanen i Ringebu. Det tilligger Stortinget å vedta endringer i statsbudsjettet for 2023, men Stortinget trer ikke sammen før i begynnelsen av oktober. Det vil da ta noe tid før regjeringens forslag til økonomisk støtteordning for godstogselskapene kan behandles.

Avgjørende med rask økonomisk støtte

– Vi benytter derfor adgangen Kongen i statsråd har til å pådra staten utgifter uten bevilgning når dette er uomgjengelig nødvendig, sier samferdselsministeren.

Utgiftene som nå pådras, skal begrenses til det som er strengt nødvendig frem til Stortinget får behandlet saken. Regjeringen har satt en øvre grense for samlede utbetalinger på inntil 75 millioner kroner.

– Støtten som de rammede godsselskapene på Dovrebanen nå får, skal sikre at de fremdeles kan frakte nødvendig gods på jernbane frem til endelig innretning av støtteordning er klar, sier samferdselsministeren.

Støtteordningen skal forvaltes av Jernbanedirektoratet, som vil utbetale støtte til godstogselskapene innen kort tid.

Regjeringens forslag til støtteordning

Regjeringen vil innen kort tid fremme en proposisjon til Stortinget om å opprette en støtteordning. Denne vil være begrenset til selskaper som frakter gods på Dovrebanen og som er påført tap som en direkte konsekvens av brukollapsen i Ringebu i august 2023.

Trond Michael Andersen tar over som leder etter Abdul Basit Mohammad som har ledet Konnekt de tre siste årene.

Andersen har en doktorgrad innenfor matematisk modellering av tilstandsbasert vedlikehold, han har jobbet i Statens Vegvesen siden 2015. Den nye lederen har god kjennskap til både akademia og næringslivet gjennom sin fartstid da han også har vært rektor ved Høgskolen i Sør-Trøndelag og undervist på NTNU. Andersen tar med seg mye kunnskap og rikelig med erfaring fra en rekke sektorer inn i stillingen som leder. Han har tidligere vært administrerende direktør i Helse Midt-Norge, forsker og forskningsleder ved Marintek og prosjektleder i Statoil.

Andersen bor i Trondheim, nærmere bestemt på Lade med kone og har to barn. Han kommer til å lede Konnekt fra Trondheim mens kontoret i Oslo fremdeles består.

– Jeg ser virkelig frem til å lede Konnekt videre. Kompetanse blir bare et enda viktigere tema å fokusere på i årene som kommer med tanke på utnyttelse av ny teknologi, og ikke minst for å nå bærekraftsmålene. Dette er en mulighet for å jobbe langsiktig og strategisk med kompetanse i en bransje som omsetter for 100 milliarder og har mer enn 65 000 ansatte, forteller den nye lederen.

– Med Trond Michaels bakgrunn fra akademia så vel som hans erfaring og innsikt i sektoren som helhet, er vi sikre på at han kan ta Konnekt videre og lede senteret på en god måte, sier Jane Bordal som er styreleder i Konnekt

– Trond Michael har alltid vist et brennende engasjement for kompetanse og kompetanseutvikling, det vil komme til godt med i hans nye rolle som leder for Konnekt.

– Nå er alle varslede gjennomganger av Follobanen lagt frem. Likevel er vi langt fra å være i mål med å forstå hvordan så mange forhold kunne havarere ved Follobaneprosjekter. Derfor er det nødvendig og naturlig at Riksrevisjonen kommer på banen, slik at vi kan kommer til bunns i hva som gikk galt i Norges største samferdselsprosjekt, sier Heikki Eidsvoll Holmås

EBA oversendte innspill til Implement Consulting Group 4. mai i år, etter at det ble kjent at de fikk oppdraget som i mandatet handlet om "hendelsene forut for hendelsene som førte til utsettelse av åpningen i 2022". Videre sitat fra informasjon om konkurransen: " ..pkt 1.2 Formålet med gjennomgangen er å få et fullstendig (vår understrekning) hendelses- og årsaksbilde og vurdere nødvendige tiltak for å unngå at slikt kan skje igjen".

Det er pekt på flere ting som har gått galt, alt fra styring, kontroll, kontraktsforhold, prosjektering og stress knyttet til åpningstidspunkt.

EBA presiserte i sitt innspill at for å få svar på det ministeren har spurt om må man gå lenger tilbake i tid. Svaret ligger ikke kun i det tekniske alene. Det må tas steg tilbake til start, og hele opphandlingen, kontraktsmodellen og det som har skjedd i tidligfase må granskes og kommenteres.

Fra EBA sine medlemsbedrifter har det vært stilt mange spørsmål rundt konkurransevalg og gjennomføring av dette krevende samferdselsprosjektet. EBA håpet derfor, og oppfordret Implement Consulting Group til å søke svar på noen av disse slik at erfaring og læring kan tas inn i kommende konkurranser og prosjektgjennomføringer.

Videre pekte EBA på at beskrevet løsning og utførelse av tilbakefylling rundt tunnelelementene, samt injeksjon og vanntetting ble beskrevet som en svært kritisk arbeidsoperasjon fra en av de andre tilbyderne. Det ble derav tilbudt en helt annen teknisk løsning enn den som ble valgt. Når vi nå ser hvor galt dette har gått, og hvilke enorme merkostnader det har gitt, mente EBA og næringen at det vil være interessant å få vite hvilke vurderinger som ble gjort rundt dette og hvordan kompetansen til valgt entreprenør ble vurdert og hvordan den tilbudte løsningen fra andre entreprenører ble vurdert?

Fra EBA sine medlemsbedrifter har det vært stilt mange spørsmål rundt konkurransevalg, kontraktsstrategi og gjennomføring av dette krevende samferdselsprosjektet. EBA mener at rapporten som er lagt frem kun skraper i overflaten, og at vi risikerer å miste muligheten til å ta læring og å høste erfaring for kommende konkurranser og prosjektgjennomføringer. Utfra den informasjonen EBA har tilgang til har ingen eksterne blitt kontaktet i forbindelse med utarbeidelse av rapporten, og ingen på entreprenørsiden.

– Det er svært gledelig å kunne inngå en så stor kontrakt i en så krevende økonomisk tid som denne. Særlig når utbyggingen betyr så mye for så mange, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland.

Hovland mener også at det er spennende at veien skal bygges i et offentlig privat samarbeid (OPS) med Hålogalandsvegen AS og deres totalentreprenør, Skanska Norge AS. Partene tar med seg viktig erfaringen vi har fra tidligere og pågående OPS-kontrakter med mål om å skape en god utbyggingsprosess.

– Dette er en stor dag for alle dem som har jobbet for og ventet på dette viktige samferdselsprosjektet, som vil binde Nordland og Sør-Troms sammen på en helt annen og ny måte. Jeg er veldig glad for at det er en norsk entreprenør som fikk oppdraget. Det vil bety mye for norsk anleggsbransje og for lokale underentreprenører i Nord-Norge, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.

Pilot på miljø

For Vegvesenet er utbyggingen også et pilotprosjekt for å finne gode løsninger og metoder for å verne om artsmangfoldet og redusere klima og miljøavtrykket ved veibygging. I kontrakten er det blant annet satt av inntil 100 millioner kroner til klimafond. Hensikten er å kunne premiere og utvikle nye innovative tiltak som ytterligere reduserer klimagassutslippene i dette prosjektet og for fremtidig veibygging.

– Vi opplever at Hålogalandsvegen AS har møtt oss på mange av våre krav og at de også ønsker gode klima og miljøtiltak. Gjennom våre avklaringsrunder og forhandlinger har vi sammen funnet flere gode løsninger, sier prosjektsjef Reidar Johansen.

Derfor bygges vegen

OPS-prosjektet E10/rv.85 Tjeldsund–Gullesfjordbotn–Langvassbukt skal knytte Harstad, Evenes, Lødingen og Sortland bedre sammen. Utbyggingen skal øke trafikksikkerheten og bedre fremkommeligheten. Ny vei vil gi redusert kjøretid på cirka 40 minutter mellom Sortland og Harstad. Det blir også omlag 35 minutter raskere å kjøre fra Lofoten til Evenes lufthavn eller Narvik. Den nye veien vil gjøre nærings og persontransporten tryggere og mer effektiv, og gi hele regionen en bedre forbindelse til E6.

Dette skal bygges

Totalt skal det bygges 82 kilometer ny vei, herunder 27 kilometer gjennom i alt sju tunneler. 22 bruer skal på plass og det skal bygges 35 kilometer vei i dagens veilinje mens 20 kilometer legges i ny veilinje. Anlegget har en planlagt byggetid på om lag 5,5 år og skal stå ferdig sent i 2028.

Kostnad

OPS-kontrakten med Hålogalandsvegen AS har en total ramme på 20 milliarder 2022-kroner som dekker bygging, drift og vedlikehold, finansiering og endringer gjennom hele kontraktsperioden på 21 år.

Skanska vil bygge og drifte prosjektet i sin helhet. Med seg i arbeidet har Skanska rådgiverselskapene Multiconsult og Aas-Jakobsen, Hæhre Entreprenør; som vil bygge den vestlige delen av prosjektet i underentreprise, samt Svevia Norge som vil utføre viktige driftstjenester etter at byggeperioden er avsluttet.

Hålogalandsvegen AS er heleid av Skanska Norges konsernpensjonskasse og Skanska Trean Allmän Pensionsstiftelse.

– Regjeringa følgjer med dette opp målet vårt i Hurdalsplattforma om lågare priser på kortbanenettet. Med dei nye avtalane vil folk og næringsliv i distrikta få betre tilgang til andre deler av landet og verden. Dette er bra for busetting og næringsliv, og for å skape vekst og utvikling i regionane, seier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.

Samferdselsdepartementet forventar at lågare prisar vil føre til fleire reisande. Difor er setekapasitetskrava på rutene auka med i snitt 12 prosent. Fordelinga av kapasitetsauken mellom dei ulike ruteområda er basert på faglege vurderingar av prisfølsemd. Samstundes er det stor uvisse om kva effektane blir på etterspurnaden. I kontraktane er det difor opna for å gjere tilpassingar i løpet av avtaleperioden om det oppstår behov for det.

I utlysinga er det tatt inn nye krav til utsleppsrapportering. Samferdselsdepartementet vil i tillegg krevje at operatøren innan utløpet av første driftsår gjer greie for korleis ein kan vise forventa CO2-utslepp og moglegheit for kjøp av klimakompensasjon for reisa i bestillingsaugneblinken.

– I utlysinga oppfordrar vi også til å fase inn null- og lågutsleppsfly så snart det er teknisk mogleg, seier Nygård.

Andre endringar som vil gjelde med nye kontraktar, er nye rutetidskrav mellom Helgeland og Bodø for å betre tilgangen til regionsjukehuset i Tromsø. Det vil også vere krav til nattparkert fly på Røros lufthamn for å auke regulariteten på ruta, og krav til minst 15 sete i helikopteret på Værøy-ruta for å oppretthalde kvaliteten i rutetilbodet.

Sosial berekraft

Sosial berekraft er eit av dei sentrale tema i luftfartsstrategien som blei lansert tidlegare i år.

– Som varsla i meldinga, vil regjeringa bruke FOT-anskaffingane aktivt til å gjere gjeldande lover og regler knytt til lønns- og arbeidsvilkår tydelege, og til å bidra til at reglane vert overhaldne og handheva, seier Nygård.

Både konkurransedokumenta og kontraktane omtalar difor no reglane i arbeidsmiljølova og forskrift om utsende arbeidstakarar (utsendingsforskrifta) som gjeld for konkurransen, samt nye føresegn som klårgjer grensa mellom arbeidstakarar og oppdragstakarar. I tillegg varslast det om at allmenngjorde tariffavtalar vil gjelde for kontrakten dersom slike blir inngått medan kontrakten løper.

Samferdselsdepartementet styrkar også eigne moglegheiter til å be om informasjon frå kontraktsparten om forhold knytt til lønns- og arbeidsvilkår.

Kontraktskravet om å følgje ILO-konvensjonens art. nr. 87 og 98 (kollektive rettar og fagforeningsrettar) samt avgrensingane i bruk av innleige av fly med personell (wet lease), blir vidareført.

I kontraktane og konkurransegrunnlaget er det stilt krav om at operatøren skal syte for å innhente synspunkt frå aktuelle fylkeskommunar og kommunar, samt lufthamnoperatør, i fastsettelsen av første ruteprogram og ved større endringar undervegs i kontraktsperioden.

Nye konkurransar

Alle ruteområda i inneverande avtaler blir vidareført som FOT-ruter i denne utlysinga. I tillegg er to nye ruter inkludert: flyruta Kirkenes–Tromsø  og flyruta Stord–Oslo.

Kirkenes–Tromsø er ei viktig brikke i ei omlegging av rutestrukturen i Aust-Finnmark, der målet er betre tilgang til Tromsø og hovudstaden for befolkninga i Aust-Finnmark. Omlegginga, som har lokal forankring, inneber færre direkteruter og fleire korrespondansekrav. Flyruta Stord–Oslo er tatt inn fordi det kommersielle tilbodet på strekninga har vore svekka etter pandemien.

Konkurransane omfattar følgjande ruteområde:

Perioden 1. april 2024 – 31. oktober 2028

1. Ruter mellom Kirkenes, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Mehamn, Honningsvåg, Hammerfest, Alta og Tromsø.
2. Hasvik–Tromsø v.v., Hasvik–Hammerfest v.v. og Sørkjosen–Tromsø v.v.
3. Lakselv–Tromsø v.v.
4. Andenes–Bodø v.v., Andenes–Tromsø v.v.
5. Harstad/Narvik–Bodø v.v., Harstad/Narvik–Tromsø v.v.
6. Stokmarknes–Bodø v.v., Stokmarknes–Tromsø v.v.
7. Svolvær–Bodø v.v.
8. Leknes–Bodø v.v.
9. Røst–Bodø v.v.
10. Brønnøysund–Bodø, Brønnøysund–Trondheim v.v.
11. Sandnessjøen–Bodø, Sandnessjøen–Trondheim v.v.
12. Mo i Rana–Bodø, Mo i Rana–Trondheim v.v.
13. Mosjøen–Bodø, Mosjøen–Trondheim v.v.
14. Namsos–Trondheim, Rørvik–Trondheim v.v.

Perioden 1. april 2024 – 31. oktober 2027

15. Røros–Oslo v.v.
16. Florø–Oslo v.v.
17. Stord–Oslo v.v.
18. Ørsta-Volda–Oslo v.v.
19. Førde–Oslo v.v.
20. Sogndal–Oslo v.v.
21. Sandane–Oslo v.v.
22. Ørsta-Volda–Bergen v.v.
23. Sogndal–Bergen v.v.
24. Sandane–Bergen v.v.

Perioden 1. august 2023 – 31. oktober 2028

Helikopterruta Værøy–Bodø v.v.

I etterkant av ulykken har Statens havarikommisjon undersøkt hvordan og hvorfor midtrekkverket sviktet og har også gjennomgått prosessene rundt godkjenning og oppfølging av bruken av rusttregt stål. Havarikommisjonen offentliggjorde sin rapport i dag.

• Rapport om veitrafikkulykke med personbil mot midtrekkverk på E6 ved Andelva i Eidsvoll kommune 16. juli 2021 | shk (havarikommisjonen.no)

Pilotprosjekt

Bakgrunnen er et pilotprosjekt som ble satt i gang av Statens vegvesen i forbindelse med utbygging av E6 mellom Gardermoen og Kolomoen i perioden 2009 til 2015. I den forbindelse ble det installert «ferdigrustet» rekkverk, av såkalt cortenstål.

Inspeksjoner av rekkverket har imidlertid vist at stålkvaliteten ikke var som forventet. Rekkverket brytes ned raskere enn annet rekkverk, blant annet på grunn av fukt og salt.

Statens vegvesen startet derfor arbeidet med å skifte ut rekkverk på E6 sør for Stange høsten 2022.

Nødportene på strekningene ble også skiftet ut høsten 2022.

Det var skader på en av disse portene som førte til at passasjeren i ulykkesbilen ble skadet. Låsekonstruksjonen på nødportene var av en helt spesiell type som ikke har vært i bruk andre steder tidligere, og midtrekkverket var ikke satt sammen i henhold til instruksen.

Flere mangler

Statens havarikommisjon konkluderer i sin rapport med at det var flere mangler knyttet til Statens vegvesens innkjøp, godkjenning og oppfølging av pilotprosjektet med rusttregt stål.

– Vi har lært mye av Havarikommisjonens gjennomgang av dette prosjektet. Her må vi bare beklage at vi ikke hadde gode rutiner for godkjenning og oppfølging av dette pilotprosjektet, sier avdelingsdirektør Cato Løkken i Statens vegvesen.

Fortsetter med innovasjon

Han understreker at Statens vegvesen fortsatt skal drive innovasjon.

– Vi skal fortsatt teste ut nytt vegutstyr og nye materialer for å utvikle stadig bedre og mer framtidsretta løsninger. Men vi må redusere risikoen når vi setter i gang nye pilotprosjekter, og vi må ha gode rutiner for oppfølging. Utprøving av nye materialer og konstruksjoner må skje i et begrenset omfang fram til vi har dokumentert egnethet og kan ivareta sikkerheten, sier Cato Løkken.

Siden i høst er 5 kilometer av rekkverket i rusttregt stål skiftet ut. 45 kilometer gjenstår, og dette skal etter planen skiftes ut i løpet av dette året og neste år.