– Det er store behov for å bygge kunnskap for å få mer bærekraftig samferdsel i Norge, sier Kristine Lien Skog, instituttleder for by- og regionplanlegging ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU.

I februar skrev NMBU under en intensjonsavtale med Konnekt, Nasjonalt kompetansesenter for samferdsel. Samarbeidet skal bidra til at samferdselssektoren får kompetanse til å ta bærekraftige valg, og at studentene får mer undervisning rettet mot samferdselssektorens utfordringer.

– Vi i samferdselssektoren må jobbe for å oppnå de nasjonale og tverrnasjonale målene for å redusere klimaavtrykket og bidra til bærekraft. NMBU er en viktig leverandør av kompetanse til samferdselssektoren. Samarbeidet vil forberede studentene på arbeidslivet. Den «virkelige verden» er full av målkonflikter og momenter som må veies opp mot hverandre, og som studentene må få god trening i gjennom studiene, sier Abdul Basit Mohammad, leder for Konnekt.

Samarbeid

Bærekraft skal forstås i den brede betydningen av ordet: sosiale konsekvenser av valg, økonomisk bærekraft og tema knyttet til klima: bruken av landarealer, infrastruktur, mikroplast, utslipp av kjemikalier og biologisk mangfold.

– Transportinfrastruktur bruker nesten dobbelt så mye areal som all bygningsmasse i Norge. Hvordan skal man planlegge for en bærekraftig transportinfrastruktur som minimerer konsekvenser for natur og biologisk mangfold, men som også bidrar til sosialt bærekraftig mobilitet i samfunnet? Det er en rekke slike sammensatte problemstillinger. Disse krever sammensatte løsninger. Bærekraftig samferdsel krever samarbeid på tvers av fagfelt. Og det krever at sektoren har løpende dialog med akademikere, sier Mohammad.

Tverrfaglig

NMBU er kanskje landets mest tverrfaglige universitet, og har studietilbud, videreutdanning, masterløp, aktiviteter og praksis som retter seg direkte mot eller kan brukes i samferdselsfeltet.

– Vi jobber tett på arbeidslivet for at studentene skal forstå kunnskapsbehovet i bransjen. Studentene våre kan bidra med det som skal til for å tenke mer bærekraftig, som klimagassvurderinger, landskapsanalyser og modellering, samfunnsøkonomiske analyser, naturforvaltning og naturbaserte løsninger, prosessledelse om bærekraft, håndtering av vann og masser, folkehelse og støy og planlegging av samferdselsprosjekt, sier Lien Skog.

Helhet

Skog trekker fram viktigheten av å se alle fag i sammenheng.

– Vi er i en natur- og klimakrise. Samferdselsbransjen må være i forkant med planleggingen og tenke helhet i tidlig fase. Man må tenke nytt for å unngå negativ påvirkning, utnytte eksisterende traseer og være fremoverlent på blant annet miljødesign, sier hun.

Intensjonsavtalen mellom Konnekt og NMBU skal føre til konkrete tiltak hvert år. Det kan være kurs for etter- og videreutdanning, undervisningsemner, seminarer, stillinger som dekker samferdsel og hospiteringsordninger hvor studenter kan prøve seg i arbeidslivet.

– Vi har allerede utviklet et emne for studentene om bærekraftig mobilitet i by som har blitt godt mottatt. Vi kan tilby mye gjennom forskning og formidling. Og praksisfeltet kan bidra med erfaringer som er nyttig for oss, sier Skog.

Bærebjelker

NMBUs prorektor for utdanning, Elise Norberg, understreker viktigheten av at næringen og akademia snakker sammen om utviklingen av kompetanse og ny kunnskap som kan bidra til å styrke bærekraftig samferdsel.

– Arbeidslivsrelevans og bærekraftkompetanse er bærebjelker i NMBUs utdanningstilbud. Kompetansen våre studenter tilegner seg skal bidra til bærekraftig utvikling av blant annet samferdselssektoren. Det lykkes vi med kun hvis vi også lytter til arbeidslivets behov og retter vårt utdanningstilbud inn mot det, sier hun.

God kompetanse

Mohammad mener Norge globalt sett har god kompetanse på enkeltfagområder knyttet til samferdsel og bærekraft. Det man har en del å gå på er hvordan man bruker kompetansen på nye måter. Det går på både prosess, ledelse og hvordan man rigger prosesser internt i sektoren.

– I fremtiden blir det mer behov for kompetanse på fagområder knyttet til klimaregnskap, arealregnskap, planlegging med mer. Vi må ha rett kompetanse til å løse utfordringene.

– De foreløpige resultatene er lovende, men vi ser også at det er utfordrende å lage renseløsninger som gir god rensing gjennom hele året, og spesielt perioder med intenst regn og stor vannføring høst og vinter. Det er noe vi må jobbe videre med. Til nå viser resultatene at renseanlegget fungerer aller best i sommerhalvåret, forteller Ida Viddal Vartdal som jobber som ytre miljø-koordinator i Statens vegvesen.

Nyttig kunnskap for infrastrukturprosjekter

Utslipp av nitrogen er en utfordring i veiprosjekter, og det pågår mye spennende nybrottsarbeid for å finne metoder for å redusere nitrogenutslipp. Statens vegvesen, NIBIO, Skanska, og ViaNova har et pågående forskningsprosjekt som blant annet går ut på å finne en metode for å rense avrenningsvann fra sprengsteinsfyllinger. Hensikten er å redusere utslipp av nitrogen til nærliggende vassdrag. I Nordlandsdalen som ligger i tilknytning til utbyggingsprosjektet E16 Bjørum–Skaret er det etablert et fullskala renseanlegg for nitrogenavrenning fra sprengstein.

Kunnskapen fra prosjektet er overførbar til infrastrukturprosjekter som har utfordringer med nitrogenavrenning. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har nå publisert en rapport som oppsummerer erfaringene med nitrogenrenseanlegget hittil:

E16 Bjørum – Skaret. Resultater for renseanlegg for nitrogen i 2022

Rapporten foreslår også flere forbedringstiltak for renseresultatene fra anlegget i Nordlandsdalen:

• Kontrollert utvasking av nitrogen fra fyllinga på sommerstid, tilpasset rensekapasitet i filtre.
• Etappevis påfylling av ferskt flishogd virke for riktig innhold av løst organisk materiale.
• Økt tykkelse av umettet flisvirke over vannmettet filter for isolasjon og organisk materiale.
• Direkte tilførsel av grunnvannsvarm avrenning til nitrogenfiltre om vinteren.

Renseanlegget i Nordlandsdalen er omfattende og består av et forkammer, en sedimentasjonsdam og to rensefiltre, samt et system av kummer, overløp og ventiler for overløp og tilpasset hydraulisk belastning av de to rensefiltrene. Rapporten foreslår at man bør prøve å finne en metode for å etablere billigere og enklere renseanlegg som også tar mindre fysisk plass.

Rapporten konkluderer også med at prinsippet med å bruke et filtermateriale av lokalt flishogd virke av løvtrær i blanding med skjellsand eller knust kalkstein, synes å være en bærekraftig og fornuftig tilnærming, som kan optimaliseres og utvikles videre.

Rapporten beskriver i detalj hvordan oppfølgingen av renseløsningen har bidratt til en løpende dokumentasjon av utvaskingsdynamikk fra deponert sprengstein under og etter nedbør.

Undersøkelsene har vist at renseløsningen kun tilføres nitrat fra sprengsteinsfyllinga. Ammonium fjernes og holdes tilbake ved binding og nitrifikasjon under utvaskingsprosessen fra fyllinga. Tilsvarende fjerning av ammonium har blitt dokumentert ved utslipp av renset tunnelvann til steinfylling med avrenning til Damtjernbekken.

– Vi skal jobbe videre med renseløsningen for nitrogen fra sprengsteinsfyllinga i Nordlandsdalen i 2023 og 2024, noe som vil oss enda mer kunnskap om renseløsningens potensial og gi oss muligheter for enda flere optimaliserende tiltak, avslutter Vartdal.

E6 over Kvænangsfjellet har vært stengt siden torsdag ettermiddag på grunn av skred og skredfare. Eneste omkjøringsmulighet er en lang omvei via Finland.

Statens vegvesen vil gjøre en ny vurdering av situasjonen på Kvænangsfjellet søndag formiddag. E69 mot Honningsvåg og Nordkapp vil heller ikke åpne før søndag.

Flere veier åpnes

Arbeidet med å åpne riksvei 94 mot Hammerfest er i gang, og Statens vegvesen håper at hele strekningen fra Kvalsund kan åpnes i løpet av lørdagen. Også E6 over Sennalandet og flere fylkesveier i Troms og Finnmark har åpnet eller er i ferd med å åpnes i løpet av dagen. På det meste har mer enn 50 veier vært stengt.

Det roer seg med vind og snøbyer i løpet av dagen, noe som betyr at faren for naturlige skred mot vei er avtakende, men i mange områder er det fortsatt farlig å bevege seg ute i terrenget.

Får kjeft av trafikanter

Ikke alle trafikanter viser like stor forståelse for at det er nødvendig å holde veier stengt, og flere av entreprenørene som arbeider langs veien har opplevd regelrett utskjelling.

– Jeg er sjokkert over at folk ikke har større respekt for at skredfaren er så stor og værforholdene krevende. I tillegg er det helt uakseptabelt at folk kjefter på de som er ute og gjør en fabelaktig jobb for å holde veiene åpne og trygge, sier byggherrevakt Ørjan Yttervik Jenssen i Troms og Finnmark fylkeskommune. Fredag omkom fire personer i skred i Troms.

Oppdaterer informasjon

Veitrafikksentralen oppfordrer folk til å vise hensyn og være tålmodige. Den mest oppdaterte trafikkinformasjonen er tilgjengelig på 175.no.

For de veiene hvor det skal gjøres en ny vurdering i morgen er det ikke mulig å si når veiene kan åpnes.

Russlands invasjon av Ukraina har ført med seg store tap av menneskeliv og massiv ødeleggelse av grunnleggende transportinfrastruktur.

– Det er svært viktig at Ukraina får bygd opp igjen og utviklet transportinfrastrukturen sin og får på plass effektive forsyningskjeder, både for å opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner i landet – og for å knytte et fritt Ukraina til Europa, sier samferdselsministeren.

I to dager har han møtt kolleger fra rundt 26 land på et dialogmøte i regi av International Transport Forum i den polske byen Rzeszów, vel sju mil fra grensen til Ukraina. Ukrainas viseminister for infrastruktur, Oleksandra Azarkhina, var tilstede på møtet, der støttebehov for Ukraina på transportområdet på kort og lang sikt ble drøftet.

Norge har har tidligere bidratt med 32 bruer, og meddelte i et eget møte med Azarkhina torsdag at vi nå er klare til å donere 12 togsett, som ukrainske myndigheter har sagt at de trenger.

– Norge støtter det ukrainske folks legitime forsvarskamp, og vi bidrar der vi kan. Mulighet for transport er avgjørende, ikke minst i en krigssituasjon. De 12 togsettene er et lite, men viktig bidrag i så måte, sier samferdselsministeren.

Det er 12 togsett av typen 92 Norge skal donere. De blir nå klargjort for drift av Mantena, på vegne av det statlige selskapet Norske tog.

Det er Statens vegvesen, Nye Veier, Avinor, Jernbanedirektoratet, Bane NOR og Kystverket som leverer faglige innspill til arbeidet med NTP 2025–2036 gjennom å svare på oppdrag fra Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.

Forslagene er ingen fasit

– Virksomhetenes svar på NTP-oppdragene de har fått er et viktig grunnlag for regjeringens arbeid med NTP. Forslagene til prioritering fra de enkelte virksomhetene er likevel ingen fasit for hvordan den endelige transportplanen blir. Regjeringen har ansvaret for at helheten ivaretas. Det skal vi gjøre med en transportpolitikk som følger opp viktige områder som verdiskaping og klimakutt, innenfor realistiske og forsvarlige økonomiske rammer. Mange spørsmål vil først få sine svar når vi legger fram NTP 2025–2036, sier Nygård.

NTP – ett år før tiden

Regjeringen legger fram ny transportplan for Stortinget våren 2024, ett år før opprinnelig planlagt. Bakgrunnen er utfordringer nasjonalt og internasjonalt som endrer rammebetingelsene for transportplanleggingen.

– Mye er endret siden forrige NTP ble lagt fram. Vi trenger en transportplan som treffer på framtidens behov, og som har realistiske rammer. Våre virksomheter er godt kjent med utfordringene som vi må møte. Vi skal sette oss grundig inn i forslagene og vurderingene vi har mottatt, og vi skal lytte til transportbrukerne, fylkeskommunene og andre, sier samferdselsministeren.

Svarene på prioriteringsoppdraget, sammen med svaret på utredningsoppdraget som er levert tidligere, blir om kort tid sendt på høring.

Aktivitet over hele landet

Selv med et redusert økonomisk handlingsrom framover, vil nivået på samferdselsbevilgningene fortsatt være høyt.

– En rekke prosjekter over hele landet skal gjennomføres i årene som kommer. Det vil være aktivitet med utbygging og vedlikehold i hele Norge, og vi skal fortsatt bruke svært mye penger på samferdsel i dette landet, sier samferdselsminister Nygård.

Han understreker at vedlikehold og digitalisering blir viktige områder å vurdere i den nye transportplanen, sett i lys av både behov og handlingsrom:

– Vi må få mer ut av infrastrukturen vi allerede har. Vi skal ta bedre vare på det vi har, og bygge nytt der vi må. Vi må utnytte mulighetene som teknologi og digitalisering gir for å utvikle transportsystemet. Neste NTP må også bidra til at Norge når sine klima- og miljømål, sier Nygård.

Koblinger mellom sjø, havn og vei

– Blant annet for at vi skal lykkes med vekst i havnæringene, ha livskraftige kystsamfunn, nå målene våre for eksportsatsing og få realisert grønn omstilling av norsk næringsliv, trenger vi et velfungerende transportsystem med gode koblinger mellom sjø, havn og vei, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran.

– Når vi nå har gjeninnført statlig ansvar for fiskerihavnene, ser jeg fram til å høre hva de ulike aktørene synes er viktig, og hvilke forslag de har for at vi skal lykkes med dette, sier Skjæran.

Klimakutt

Transportvirksomhetene har levert et samlet forslag til hvordan transportsektoren kan bidra til å nå klimamålene.

– Norge har forpliktet seg til store klimakutt. Vi har fått forslag og vurderinger som peker på ulike veivalg for hvordan transportsektoren kan bidra. Felles for forslagene er at de innvarsler behovet for kraftfulle grep. Dette må vi sette oss grundig inn i når vi nå skal gå gjennom det vi har fått fra virksomhetene, sier Nygård.

Hvilke grep som det er mulig og riktig å ta i transportsektoren, vil regjeringen komme tilbake til:

– Konsekvensene av klimaendringer blir mer synlige for oss, og Norge har ambisiøse mål for kutt i klimagassutslippene. Transportsektoren må stå for en stor andel av utslippskuttene. Regjeringen skal levere en ansvarlig og realistisk NTP, der vi sikrer at transportnettet er trygt og effektivt. Samtidig må det vi gjør være forenelig med ambisjonene vi har for å redusere klimagassutslippene, sier samferdselsministeren.

Høring og møter

Transportvirksomhetenes svar på oppdragene de har fått, vil være på høring fram til sommeren. Høringen er åpen for alle interesserte.

Høsten 2023 vil Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet ha regionvise møter med fylkeskommunene, de største byene, Sametinget og næringsliv. Hensikten er å få innspill og diskutere utfordringer og prioriteringer når transportsystemet i landsdelene skal utvikles framover. Det ble i vinter også gjennomført nasjonale innspillsmøter.

Transportvirksomhetenes svar på prioriteringsoppdraget finner du her.

Regjeringen la i dag fram et forslag for Stortinget om utbygging og finansiering av Samferdselspakke for Kristiansandregionen fase 3. Forslaget innebærer en videreføring av finansieringen og utbyggingen av E18/E39 Gartnerløkka-Kolsdalen i Kristiansand.

I tillegg legges det fram forslag om tiltak og prosjekter som skal styrke kollektivtransport, sykkel og gange i Kristiansand kommune og i omegnskommunene Vennesla, Iveland, Lillesand og Birkenes. Forslaget til fase 3 av bypakken inneholder blant annet tiltak for kollektivtransport under to hovedsatsinger.

Buss, sykkel og gange

Den ene hovedsatsingen er tiltak for å fjerne flaskehalser og sikre full framkommelighet på bussens hovedtrasé. Den andre satsingen inneholder tiltak for å etablere en indre bussring i Kristiansand. Den skal legge til rette for et nytt og godt kollektivtilbud mellom befolkningstette områder og viktige knutepunkt. I tillegg skal utbyggingen av en sykkelekspressvei med fortau fra Vågsbygd i vest til Timenes i øst videreføres.

Lokalt ønske om byvekstavtale

– I Kristiansandsregionen er det et sterkt ønske om en byvekstavtale. Tiltakene i forslaget om fase 3 av bypakken er gode grep for å nå målet om at veksten i persontransport skal skje med kollektivtransport, sykling og gange. Ytterligere tiltak for et mer bærekraftig transportsystem vil være tema i eventuelle framtidige forhandlinger om en byvekstavtale, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.

7,5 milliarder kroner

Samlet økonomisk ramme for fase 3 av samferdselspakken er om lag 7,5 mrd. kr. Finansieringen består i hovedsak av bompenger, statlige midler og kommunale og fylkeskommunale midler.

I tråd med lokale vedtak legges det opp til å etablere 10 nye bomstasjoner, som kommer i tillegg til de fem bomstasjonene i Kristiansand i dag. Bompengeinnkrevingen blir enveis i retning sentrum og inn til Sørlandsparken. Det er lagt opp til en innkrevingsperiode på 15 år.

Mer informasjon: Prop. 88 S (2022–2023) - Utbygging og finansiering av Samferdselspakke for Kristiansandsregionen fase 3 i Agder

et er store klimagassutslipp knyttet til bygging av nye veier. På et typisk veianlegg kommer 20 prosent av klimagassutslippene fra bruk av diesel i anleggsmaskiner og til transport av materialer og masser. De resterende utslippene kommer fra produksjon av materialer som betong, stål og asfalt. Vegvesenet har som mål å redusere klimagassutslipp med 55 prosent fra veianlegg før 2030.

Samferdselsdepartementet gir 65 millioner kroner til ti klimapiloter for å få ned CO2-utslippene fra anleggsplasser nå i 2023. Fem er en videreføring av prosjekt som fikk støtte i 2022. 10 nye prosjekter skal teste ut løsninger for utslippsfrie anleggsplasser.

Ladepunkter

• På Hadeland legger Statens vegvesen til rette for at den nye miljøgaten i Gran sentrum kan bygges 100 prosent elektrisk.
• I Bærum skal E18 Vestkorridoren bygge opp ladepunkter slik at entreprenøren kan frakte tunnelmasser med elektriske lastebiler når de skal bygge Gjønnestunnelen på strekningen E18 Lysaker-Ramstadsletta.
• E18 Vestkorridoren ønsker også å utvikle elektriske stagboring ta i bruk batteribanker i anleggsarbeidet.
• I Nordfjord planlegger Vegvesenet tre permanente ladepunkter på rv. 15 slik at flere mindre veianlegg og veiprosjekt kan bygges med elektriske anleggsmaskiner. Ladepunktene skal etter planen også brukes til drift av veinettet med tunge elektriske kjøretøy.
• De nye klimapilotene til Vegvesenet får med 36 millioner, mer enn halvparten av klimamillionene fra Samferdselsdepartementet.

Bedre klima på Gran

På Hadeland har prosjektleder Odd Johansen i Prosjekt Vestoppland høye klimaambisjoner for miljøgaten i Gran. Vegvesenet legger med tre mobile ladestasjoner, en ladecontainer og en permanent ladestasjon opp til at det vil være mulig å bygge miljøgaten minst 50 prosent fossilfritt.  Gran kommune overtar den permanente ladestasjonen når anlegget står ferdig. I tillegg skal det stilles strenge krav til strenge klimakrav for asfalt, stål og betong, kortreiste steinmasser, norsk kantstein og gatestein.

Kontrakten for miljøgaten blir lyst i mai. 600 meter gammel riksvei skal bygges om til bygate. Samtidig får kommunen nytt vann- og avløpsanlegg. Prosjektet fikk 12 millioner klimakroner fra departementet.

Målet til Vegvesenet er å gjøre lading så effektivt som mulig. I tillegg til å etablere en hurtigladestasjon er det viktigste ladegrepet å kjøpe inn batteri-tilhengere. Dermed kan gravemaskiner og andre anleggsmaskiner lades ute i anlegget i stedet for å måtte kjøres tilbake til en ladestasjon.

– Norge er verdens beste el-bilnasjon. Vår ambisjon er å bidra til anleggsbransjen kommer etter. Lykkes vi på Gran vil erfaringene her være et viktig bidrag på andre veianlegg hvor forholdene ligger til rette for å bruke el-maskiner, sier Johansen.

Batteribanken i Bærum

På Vestkorridoren setter prosjektsjef Tom Hedalen klimamillionene fra Samferdselsdepartementet rett i batteribanken. Når prosjektet skal i gang med den 1950 meter lange Gjønnestunnelen skal Vegvesenet etablere ladepunkter tett på anleggsdriften slik at elektriske anleggsmaskiner og lastebiler kan hurtiglades. Prosjektet vil også utvikle elektrisk  stagboring.

– Prosjektet E18 Vestkorridoren har som mål å være et utstillingsvindu for bærekraftig veibygging der vi også bidrar til det grønne skiftet. Vi er derfor svært fornøyde med at vi er tilgodesett med en så stor andel av prosjektmidlene. Det gjør at vi kan legge til rette for og teste ut innovative løsninger som får ned klimagassutslippene både ved anleggsdriften og ved massetransporten, sier Hedalen.

I sum får prosjektet 14 millioner kroner.

Elektrisk drift

I Nordfjord får Drift og Vedlikehold 10 millioner kroner til å bygge opp ladeinfrastruktur for anleggsmaskiner på rv.15/E39 mellom Måløy og Strynefjellet.

Det er planlagt tre ladepunkter langs rv. 15 som ligger sentralt for å lade maskiner for drift og vedlikehold av veinettet i Nordfjord.

Ladepunktene skal også brukes i flere mindre vegprosjekter de neste årene.

– Dette gir varige kutt i CO2-utslipp fra drift av veinettet. Det er en del av Statens vegvesens samfunnsansvar å bidra til å oppfylle Norges klima- og miljømål, og dette er et viktig bidrag i så måte, sier prosjektleder Lars Erik Karlsen.

Eksempel på prosjekt under planlegging i Nordfjord der ladeinfrastrukturen vil komme til nytte er skredsikring, breddeutviding av vei og utbedring av trafikkfarlig sideterreng.

2022-prosjekt fortsetter i 2023

Tre veivesenprosjekt fikk støtte i 2022 og fortsetter i 2023

• Gartnerløkka kom i gang som planlagt og fortsetter i år.
• Rogfast ble forsinket, men er godt i gang nå.
• Betna-Stormyra ble også forsinket, men er i gang nå.

Pilotprosjektene skal gjennomføres av Statens vegvesen, Nye Veier og Bane NOR. Til sammen blir det satt av 65 millioner kroner til prosjektene.

Følgende prosjekter får tilsagn om tilskudd i 2023:

Ombygging av dieseldrevet skinnegående kjøretøy til batteri (0,9 millioner kroner)

Bane NOR ønsker å bygge om en dieseldrevet lastetraktor til å bli batteridrevet. Det finnes i dag ikke lastetraktorer med batteridrift på markedet, og det er lite erfaring rundt bruken av batteriteknologi. Ombygging av lastetraktoren vil gi erfaring med ombygging fra diesel til batteri, samt bruk av batteriteknologi i forbindelse med drift og vedlikehold av jernbanen. Prosjektet fikk tilsagn om 5 millioner kroner i fjor. Årets tilskudd går til videreføring av prosjektet.

Ladbar elektrisk gravemaskin til bygging av omformerstasjon i Sande
(1,3 millioner kroner)

Bane NOR vil ta i bruk elektrisk gravemaskin til å bygge omformerstasjon i Sande. Målet er å prøve ut ladbar elektrisk maskin på anleggsplass utenfor byområder, og at det vil bidra til at det blir flere prosjekter og maskiner prøves. Målet er at det igjen bidrar til at markedet vil få flere maskiner i drift, tilgangen blir bedre, og ladning og rigg kan bli enklere på sikt. Prosjektet fikk tilsagn om 3,1 millioner kroner i fjor.

Kunnskapsprogram om kontraktsmekanismer (1,8 millioner kroner)

Bane NOR vil etablere et kunnskapsunderlag for etablering av «beste praksis» for kontraktskrav og -evaluering for å fremme utslippsfri anleggsplass i transportvirksomhetene. Piloten har til hensikt å forberede et grunnlag for at transportetatene skal kunne samkjøre kontraktskrav som legges til grunn i anskaffelse av utbyggingsprosjekter for veg og bane.

Elektrifisering i bygging av ny miljøgate i Gran sentrum (12 millioner kroner)

Statens vegvesen ønsker å teste løsninger som effektiviserer den elektriske maskinparken, og får støtte til batterihengere som skal fraktes til der gravemaskinene står, slik at gravemaskiner slippe å bruke tid og energi på å belte seg frem og tilbake til ladepunkt. Prosjektet ønsker i tillegg å teste ut krav til massetransport og leveranse av asfalt med elektriske lastebiler. Det skal også etableres en permanent ladestasjon som kommunen vil overta etter anleggsperioden og vil inngå i ladeinfrastruktur for tungtransporten.

Ladeinfrastruktur og utstyr til å lade tunge elektriske kjøretøy i bygging av Gjønnestunnelen på E18 Lysaker-Ramstadsletta (4 millioner kroner)

Statens vegvesen vil etablere infrastruktur og utstyr til å lade tunge elektriske kjøretøy til massetransport. Prosjektet vil etablere et ladepunkt for lastebil i tilknytning til anleggsområdet på Gjønnes. Dette ladepunktet vil også kunne brukes til å hurtiglade en elektrisk anleggsmaskin i lunsjpauser, samtidig som en lastebil vil ha mulighet til å lade. Med god logistikk på anlegget vil dette være tilstrekkelig til både å drifte anleggsmaskin elektrisk og å oppnå stor andel elektrisk massetransport. Prosjektet bidrar til ny kunnskap om utslippsfrie lastebiler og hvordan disse vil fungere på et veganlegg.

Bruk av batteribanker i bygging av E18 Vestkorridoren Strand – Ramstadsletta
(10 millioner kroner)

Statens vegvesen ønsker å utvikle elektrisk stagboring og implementere batteribank i anleggsvirksomheten. Prosjektet vil undersøke bruk av batteribanker for å omgå kapasitetsproblematikken og forbedre logistikken rundt bruk av elektriske maskiner.

Ladeinfraktruktur for anleggsmaskiner på RV 15/E39 Nordfjordeid
(10 millioner kroner)

Statens vegvesen ønsker etablering av infrastruktur for lading av anleggsmaskiner og/eller tynge, elektriske kjøretøy. Det er planlagt tre ladepunkter langs rv. 15 som ligger sentralt i forhold til lading av maskiner for drift av veinettet i Nordfjord. Ladepunktene vil kunne brukes innenfor flere prosjekter de neste årene. Prosjektet bidrar til ny kunnskap om tilrettelegging for ladning av elektriske/utslippsfrie lastebiler, drift- og anleggsmaskiner og hvordan det vil fungere med mobile løsninger for mindre veianlegg og prosjekter. Dette er kunnskap som er egnet til å bidra til varige utslippsreduksjoner. Prosjektet bidrar også til uttesting av nullutslippsløsninger på anleggsplasser i transportsektoren.

Kunnskapsprogram for pilotering av utslippsfrie anleggsplasser (4 millioner kroner)

Nye Veier vil fortsette kunnskapsprogrammet som ble startet opp med bevilgning i 2022. Kunnskapsprogrammet er et samarbeid med Statens Vegvesen og Bane NOR, og skal finne gode kostnadseffektive løsninger for utslippsfrie anleggsplasser. Kunnskapsprogrammet bidrar til å samle opp og hente ut de kunnskapseffektene som de øvrige pilotprosjektene skal føre til.

Elektrifisering av bruarbeider – Grenlandsbrua på prosjektet E18 Rugtvedt – Langangen (15,8 millioner kroner)

Nye Veier ønsker å bytte ut dieselaggregater med elektriske aggregater. Prosjektet ble startet opp i 2022. I 2023 ønsker prosjektet å utvide elektrifiseringen på anleggsplassen ved å elektrifisere arbeidene ved to bruer og to tunneler. I tillegg vil det bli testet ny teknologi som skal bruke elektrisitet istedenfor gass i forbindelse med sveising. Prosjektet vil generere kunnskap og erfaring med midlertidig tilkobling til strømnettet i forbindelse med anleggsdrift, som vil føre til varige utslippsreduksjoner i sektoren. Prosjektet vil også innebære logistikkgevinster i form av at behovet for transport av diesel inn på anlegget vil reduseres. Prosjektet medfører i tillegg fordeler utover reduserte utslipp, da faren for lokal forurensning og støynivå reduseres ved å legge om fra dieselaggregater til elektriske.

Slamfordeling på E39 Lyngdal øst – Lyngdal vest (6 millioner kroner)

Nye Veier vil teste ut teknologi for å presse/filtrere ut væske fra slam for å kunne redusere volum, som muliggjøre reduksjon av transport til godkjent mottak. Det er etablert to testanlegg hvor man tester to ulike teknologier, målet er å gå videre med den teknologien som gir de beste resultatene. Prosjektet utførte forberedende arbeider og startet opp i 2022. I 2023 vil Nye Veier fullføre og utvide prosjektet.

I 2022 fikk 12 prosjekter til sammen 62 millioner kroner for å teste ut ulike løsninger for utslippsfrie anleggsplasser.

Dagen ble først markert i Bodø rådhus, der avtalene ble signert. Deretter ble det offisielle første spadetaket tatt på Bodø lufthavn. Avtalene ble signert av Bodøs ordfører Ida Pinnerød, Stig Nilsen i Forsvarsbygg og konsernsjef Abraham Foss i Avinor. Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård var til stede under signeringen.

– Prosjektet «Ny by - ny flyplass» vil bety et stort løft for Bodø kommune og hele Nordlandssamfunnet, sa samferdselsminister Jon-Ivar Nygård da han i dag tok det første spadestikk ved Bodø lufthavn. Flyttingen av lufthavnen vil frigjøre sentrumsnære arealer til ny byutvikling, og en helt ny lufthavn vil åpne i løpet av 2029-2030.

– Dette er en stor dag for hele Bodø by og for oss i Avinor. Selv om byggingen av ny lufthavn er vedtatt av alle parter, er det ekstra høytidelig når man har signert avtalen og gjennomført det første spadetaket, sier konsernsjef i Avinor, Abraham Foss.

Ser frem til samarbeid

– Jeg vet at alle aktørene nå ser frem til å komme i gang med selve prosjektet. Det er mange som skal jobbe sammen, og jeg er sikker på at de involverte vil fortsette det gode samarbeidet slik at vi når vårt felles mål om ny by og ny flyplass, sa Nygård.

Foss ser frem til prosessen som etter planen skal resultere i at den nye flyplassen åpner i løpet av 2029.

– I Avinor er vi veldig motiverte for å jobbe sammen med våre partnere i Bodø kommune og Forsvaret for å bygge en lufthavn som skal bli selve knutepunktet for trafikk inn og ut av regionen. Vi merker en stor entusiasme i hele byen og hos våre ansatte, sier han.

En ny og moderne lufthavn og en helt ny bydel, som gir muligheter for både økt næringsvirksomhet og flere innbyggere, vil gi store muligheter for både Bodø, Salten og landsdelen. Bodø har alltid vært en luftfartsby, og byen er et knutepunkt for trafikken innad i landsdelen og mellom nord og sør. Spadestikket som ble tatt i dag, markerer oppstarten av den første kontrakten for bygging av den nye lufthavnen. Denne kontrakten omfatter forberedende arbeider som legger til rette for oppstart av selve anleggsarbeidet i 2024.

– Det er Avinor som skal gjennomføre utbyggingsprosjektet, men vårt oppdrag blir å jobbe sammen med våre samarbeidspartnere for å gjennomføre utbyggingen så godt som mulig. Lufthavnen vil etter planen åpne for operativ drift i 2029 og ha offisiell åpning i løpet av 2029/2030, avslutter Foss.

Den nye lufthavnen i Bodø skal ligge om lag 900 meter syd for dagens lufthavn. Dagens lufthavn vil være i operativ drift frem til dagen før den nye flyplassen settes i drift. Utbyggingen forutsetter at det blir gitt en påkrevet ESA-godkjenning (European Surveillance Authority). Dette fordi statlig støtte til denne type prosjekter er omfattet av EØS-lovgivning. Det ingenting som tilsier at dette ikke faller på plass.

Fremtind Service, som er Norges største AutoPASS-utsteder, har analysert bompenge- og ferjebetalingen i 2022. I gjennomsnitt betalte norske bilister 3967 kroner i bompenger i 2022, men det er store regionale forskjeller.

Oslo på topp, Møre og Romsdal på bunn

– Bilistene i Oslo og Rogaland betalte mest, sier Svein Skovly, kommersiell direktør i Fremtind Service. Oslo-bilistene betalte i gjennomsnitt 6161 kroner, mens rogalendingene betalte 4984 kroner.

Ifølge Skovly er det bilistene i Møre og Romsdal som betalte minst i bompenger i 2022. Det er viktig å være oppmerksom på at mange kan ha valgt andre betalingsløsninger for ferjene slik at det faktiske tallet kan være en del høyere.

– Åtte av de ti kommunene med høyest bompengebetaling er i Rogaland og Vestland fylke, sier Skovly.

– Helt på topp finner vi Strand kommune i Rogaland hvor gjennomsnittlig bompengebetaling var på 9088 kroner.

Fylkesoversikt - bompengebetaling

Fylke	Bompenger
Oslo	6 161
Rogaland	4 984
Trøndelag	3 844
Vestland	3 779
Troms og Finnmark	3 573
Viken	3 525
Nordland	3 453
Innlandet	3 236
Vestfold og Telemark	3 056
Agder	3 041
Møre og Romsdal	2 939

Store forskjeller mellom byene

Fremtind Service har også sett på hvordan bompengebelastningen er for de som bor i de femten største byene. Her er det store forskjeller, men gjennomgående betaler byboerne litt mer i bompenger enn de som bor i andre deler av landet, 32 kroner per år.

Oslo og Stavanger/Sandnes troner på toppen av byoversikten med henholdsvis 6161 kroner og 5808 kroner per år.

– Nederst på lista finner vi Tromsø, men det er en plassering som helt sikkert vil endre seg i 2023. I Tromsø startet de med bompengeinnkreving 5. januar i år. Frem til sist sommer måtte også Tromsøbilistene betale en ekstra drivstoffavgift som naturligvis ikke er med i våre tall, sier Skovly.

– Ålesund rykker nok også oppover på lista neste år siden bompengeinnkrevingen der startet 22. august 2022.

Når vi ser bort i fra Tromsø så er Drammen byen med minst bompengebetaling.

Byoversikt - bompengebetaling

By	Bompenger
Oslo	6 161
Stavanger/Sandnes	5 808
Fredrikstad/Sarpsborg	5 014
Bergen	4 991
Bodø	4 849
Haugesund	4 710
Trondheim	4 584
Porsgrunn/Skien	4 226
Ålesund	4 186
Kristiansand	3 792
Sandefjord	2 746
Moss	2 663
Tønsberg	2 415
Drammen	2 002
Tromsø	1 826