Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
«Årets trafikksikkerhetskommune 2024» er samferdselsdepartementets pris, og går til en kommune som kan vise til et faglig godt og systematisk trafikksikkerhetsarbeid over tid, og som samtidig har gode planer for videre arbeid.
– Til tross for at det de senere årene har vært en stagnasjon i antall drepte i trafikken (når vi ser bort fra pandemiårene med spesielt lave tall) så er Norge blant de beste på trafikksikkerhet, sier Guro Ranes, leder for trafikksikkerhet i Statens vegvesen.
– Det er fortsatt utfordringer som må løses på vei mot Nullvisjonen, der ingen blir drept eller hardt skadd i trafikken, men vi vet hva som skal til for å komme ytterligere ned. Håndheving av fartsovertredelser (ATK), tiltak på vei i form av «rumlefelt» og «tilgivende» sideterreng, og kampanjer for å endre atferd. Dette er noen av de tingene vi i Vegvesenet rår over, og som vi vet har god effekt, sier hun.
– I tillegg er det gode samarbeidet vi har med andre trafikksikkerhetsaktører helt uvurderlig, og mye av grunnen til at vi er nådd så langt. Derfor er det flott med en pris som inspirerer kommunene til forsterket innsats, sier Guro Ranes.
Det er 13. året på rad at Samferdselsdepartementet søker etter kandidater til prisen. De har sendt ut invitasjon til fylkeskommunene og ber dem nominere to eller tre kommuner, som har utmerket seg i sitt trafikksikkerhetsarbeid, innen 29. februar. Alle fylkeskommuner oppfordres til å nominere kandidater.
Vegvesenet administrerer prosessen og står for den videre saksbehandlingen, mens samferdselsdepartementet tar den endelige avgjørelsen, etter råd fra Kontaktutvalget for trafikksikkerhet.
Prisen blir delt ut for 12. gang denne våren. I fjor gikk prisen til Tjeldsund kommune i Troms og Finnmark.
2023: Tjeldsund kommune
2022: Sandnes kommune
2021: Bømlo kommune
2020: Rollag kommune
2019: Nord-Aurdal kommune
2018: Fredrikstad kommune
2017: Kvinesdal kommune
2016: Ski kommune
2015: Alta kommune
Siden 2013 har Samferdselsdepartementet administrert en tilskuddsordning til trafikksikkerhetstiltak. Ordningen har vært rettet mot lokalt trafikksikkerhetsarbeid i regi av kommuner, frivillige organisasjoner, interessegrupper og andre lokale aktører.
Formålet med tilskuddsordningen er å støtte initiativ og engasjement i arbeidet med økt trafikksikkerhet i tråd med det overordnede målet om ingen drepte eller hardt skadde i trafikken – nullvisjonen.
Det norske trafikksikkerhetsarbeidet er tuftet på samarbeid. Større som mindre initiativ og bidrag, er svært viktige om vi sammen fortsatt skal klare å redusere tallet på omkomne og skadde i trafikken. Alle som har et godt prosjekt som kan gjøre trafikkhverdagen tryggere, oppfordres til å søke om midler.
– Trafikksikkerhet er et felles ansvar, og lokale tiltak bidrar til å øke bevisstheten og sikkerheten over hele landet. Med tilskuddsordningen til trafikksikkerhetstiltak ønsker regjeringen å støtte gode lokale initiativ for økt trafikksikkerhet i en felles innsats for nullvisjonen, sier Nygård.
I 2024 deler Samferdselsdepartementet ut totalt fem millioner kroner til trafikksikkerhetstiltak gjennom tilskuddsordningen. Dette er en økning på én million kroner.
Kommuner, organisasjoner, interessegrupper og andre aktører som eksempelvis skoler og barnehager kan få tilskudd til trafikksikkerhetstiltak. Søknadsfristen er 1. mars.
Alle kan søke om tilskudd til trafikksikkerhetstiltak. Tilskuddsordningen er likevel ikke ment til å finansiere tiltak knyttet til lønnskostnader, ordinær drift og administrasjon. Ordningen er heller ikke ment å finansiere prosjektering eller planlegging av større kommunale prosjekter.
I vurderingen av søknadene blir følgende vektlagt:
Krav til søknaden:
Det kan søkes om tilskudd for ett år av gangen. Søknaden skal inneholde:
Som en hovedregel er øvre grense for tildeling av tilskudd 500 000 kroner. Tilskuddsordningen er ikke rettighetsbasert. Søker har derfor ikke krav på tilskudd selv om alle vilkår er oppfylt.
Tilskudd skal benyttes i 2024.
Søknader blir behandlet først etter utløp av søknadsfristen. Siste frist for å søke for 2024 er 1. mars.
Mer informasjon om ordningen finner du på Tilskuddsordningen til trafikksikkerhetstiltak – Tilskudd.no (dfo.no).
Søknaden skal sendes til Samferdselsdepartementet: https://www.regjeringen.no/no/dep/sd/kontakt/id799/
Det bes om at søknadsskjema benyttes. Dette finner du her.
Samferdselsdepartementets tilskuddsordning til trafikksikkerhetstiltak er en del av regjeringens satsing på trafikksikkerhet.
– Det norske trafikksikkerhetsarbeidet er tuftet på samarbeid. Lokale initiativ og bidrag er svært viktige om vi sammen skal klare å redusere tallet på omkomne og skadde i trafikken, sier Nygård.
I år har disse prosjektene fått midler:
FAU Stangaland skole i Karmøy kommune tildeles 40 000 kroner til kjøp av refleksvester. To skoler har blitt slått sammen til en ny skole, og skoleveien har blitt mørk og mer trafikkert. Refleksvestene skal gjøre alle barna synlige på skoleveien.
Senior MC Norge Avdeling Rogaland er tildelt 80 000 kroner i støtte til førerutviklingskurs på KNA Raceway i Sokndal. Kurset er et lavterskeltilbud og målet er å bedre trafikksikkerheten gjennom å opprettholde og øke motorsyklistenes holdninger og kjøreferdigheter.
Trygg MC er tildelt 40 000 kroner i støtte til kjøretrening for motorsyklister på Rudskogen. Trygg MC ønsker å holde et lavkostarrangement for motorsyklister av begge kjønn i alle aldre. Formålet er å redusere antall drepte og skadde mc-førere ved fokus på å bedre egne kjøreferdigheter.
Norges Lastebileier-Forbund er tildelt 200 000 kroner til trafikksikkerhetsarbeid rettet mot barn og ungdom gjennom prosjektet Venner på veien. Gjennom 20 år har Norges Lastebileier-Forbund reist rundt på barneskoler for å bevisstgjøre barn om farene ved lastebilens blindsoner, og på den måten gjøre dem tryggere i trafikken. Nå utvider de prosjektet til ungdomsskoler.
Norges Automobil-Forbund er tildelt 250 000 kroner til prosjektet «Fra NAF til Nordkapp – en sikkerhetsstafett». Med bakgrunn i økning i MC-ulykker i 2022, ønsker NAF å sette søkelyset på ulykker med motorsykkel og på hvordan den enkelte motorsyklist kan øke egen sikkerhet langs veien. Det skal totalt avholdes 11 arrangementer spredt ut på 11 ulike lokasjoner over hele Norge i perioden 16.–29. mai. Målgruppen er alle motorsyklister, arrangementet skal være gratis og lavterskel.
Jordet ATV Support er tildelt 300 000 kroner til atferdsrettet sikkerhetskurs for unge ATV-førere. Målet med kurset er å bidra til å trygge ungdom i trafikken gjennom bevisstgjøring av faremomenter, refleksjon over holdninger til egen atferd, fremme trygge verdier for et sikrere liv på veien og i terrenget for unge førere av ATV, UTV og andre kjøretøy, samt øke bevisstheten omkring miljøet og nærmiljøet. Prosjektet kan også ha overførbar verdi til atferd i trafikken mer generelt.
Blindheim Idrettslag i Ålesund kommune er tildelt 15 000 kroner i støtte til å arrangere en trafikksikkerhetsdag for medlemmene i idrettslaget. Barn og voksne skal her få mer kunnskap om bruk av refleks og utfordringene i trafikkbildet i idrettsparken.
WIMA Norway er tildelt 168 000 kroner til å gjennomføre et rustløserkurs for motorsyklister knyttet til utfordringer ved sesongstart. Kurset er spesielt rettet mot kvinnelige motorsyklister i alle aldre. Tiltaket har som formål å øke trafikksikkerheten for motorsyklister og redusere ulykker.
FAU Kurland barneskole i Sarpsborg kommune er tildelt 157 000 kroner i støtte til trafikksikkehetsuke og støtte til programmet TrafikkSmart. Målet med trafikksikkerhetsuka er å gjøre barna ved Kurland barneskole tryggere i trafikken gjennom fokus på trafikkregler, sykkelferdigheter, reparasjon av sykler og at barna er mer synlige i trafikkbildet. TrafikkSmart er et program i regi av Ungt Entreprenørskap, der elevene skal ta i bruk kunnskap om lokalsamfunnet og bruke egen kreativitet for å bidra til positive erfaringer for seg selv og andre innenfor temaet trafikksikkerhet.
MC-Akademiet er tildelt 80 000 kronet til førerutviklingskurs for MC. Formålet er å bidra til å redusere antallet motorsykkelulykker på norske veier. De ønsker spesielt å bidra til gode holdninger og et høyt ferdighetsnivå hos unge, ferske motorsyklister. De jobber også målrettet for å treffe aldersgrupper over 45 år og å bidra til at flere kvinner deltar på førerutviklingskurs.
Lindesnes kommune er tildelt 100 000 kroner til prosjektet «Ungdomsmedvirkning – trygg trafikk Lindesnes». Kommunen sliter med uansvarlig kjøring på skolens og SFOs område, til tross for økt patruljering. Målet med tiltaket er å endre atferd i trafikken for å forebygge skade eller dødsulykke med unge sjåfører. De skal bruke dialog og medvirkning inn mot ungdommene og foresatte det gjelder, og prosjektet vil bidra til økt bevissthet blant unge førere.
DRIVE Norge er tildelt 500 000 kroner i støtte til «Kjør for livet Camp 2023». DRIVE Norge driver et tilpasset aktivitetstilbud for bilinteresserte og risikoutsatte bilførere opp til 24 år. Et viktig mål er å skape varig atferdsendring og hensynsfulle trafikanter gjennom positive opplevelser, mestringsfølelse og økt sosial kompetanse. Midlene skal brukes til å etablere nye Kjør for livet-klubber.
Røde Kors Haugesund er tildelt 60 000 kroner til en sykkellyktkampanje. Kampanjen retter seg mot skolebarn som ferdes på mørk skolevei, og det skal deles ut sykkellykter til de som mangler lys på sykkelen.
FAU Skjervengan barnehage i Vefsn kommune er tildelt 30 000 kroner i støtte til vår/sommerfest med fokus på trafikksikkerhet og midler til vedlikehold av sykkelbane i barnehagen. Målet er økt fokus på trafikksikkerhet og ferdsel i trafikken for både barn og foreldre.
Nordre Reinøy Kulturlag i Karlsøy kommune er tildelt 80 000 kroner til utstyr for å rydde busker, kratt og trær langs veien på Nordre Reinøy. På Reinøya har antallet rein og elg økt de siste årene, og dyrene oppholder seg stadig oftere i nærheten av veien. Store strekninger langs veiene er gjengrodd av busker og kratt, og den dårlige sikten utgjør en fare for trafikksikkerheten i området. Selve ryddingsarbeidet vil bli gjort i form av dugnad.
Miljøagentene er tildelt 250 000 kroner i støtte til konkurransekampanjen «Beintøft», for å engasjere elever til å gå, sykle eller reise kollektivt til skolen. Å redusere biltrafikken rundt skoler er et viktig trafikksikkerhetstiltak. Miljøagentene samarbeider med Trygg Trafikk, Hjertesonenettverket, Syklistenes Landsforening, Loop Miljøskole, Naturvernforbundet og flere kommuner og lokale samarbeidspartnere.
Kollektivtrafikkforeningen er tildelt 350 000 kroner i støtte til prosjektet «Europeisk samarbeid som sikkerhet i busstransport: Nullvisjonen gjelder også for bussjåfører». Foreningen skal arrangere et bredt anlagt seminar i forbindelse med møteplassen Busworld i Brussel i oktober 2023, der de vil invitere politikere, fagforeninger, fylkeskommuner, Statens havarikommisjon, Vegtilsynet, forskningsmiljøer, leverandører, systemleverandører, operatører og bussprodusentene som deltakere. Seminaret skal bidra til å opplyse og utfordre bransjen om hvilke systemer som finnes og hvordan disse kan bidra til økt trafikksikkerhet i kollektivtrafikken i Europa. De skal også utarbeide en rapport for å sikre et felles kunnskapsgrunnlag.
Drammen kommune er tildelt 300 000 kroner i støtte til mobilt sykkelverksted ved skoler i Drammen, der skoleelevene skal tilbys gratis sykkelservice og sikkerhetssjekk av sykler. Tiltaket skal bidra til økt trafikksikkerhet gjennom å heve sikkerhetstilstanden på elevenes sykler og øke kunnskapen om sikkerhet rundt sykkelens tilstand og utstyr. Tiltaket har også som mål at flere skal sykle til skolen, noe som igjen vil bidra til redusert biltrafikk og trafikksikre miljø rundt skolene.
Tenvik og Småvik Vel i Færder kommune er tildelt 50 000 kroner i støtte til å utstyre grendas beboere med refleksvester og til å arrangere kampanjedager for beboerne. Målet er å skape bevissthet rundt overholdelse av fartsgrense på 30 km/t og bidra til et mer trafikksikkert boligområde.
Pensjonistforbundet, Statens vegvesens Pensjonistforbund og Politiets Pensjonistforbund er tildelt 500 000 kroner i støtte til prosjektet «Gangvennlige lokalsamfunn». Prosjektet vil søke å lage en veileder for å kartlegge hvilke muligheter og begrensninger som finnes i de omgivelsene som det er naturlig at særlig de eldre vil bevege seg i lokalsamfunnet. Hovedmålet med prosjektet er at flere eldre skal føle seg trygge som fotgjengere.
Kringler-Slattum skole i Nannestad kommune er tildelt 130 000 kroner i tilskudd til trafikksikkerhetsuke og sykkelverksted. De har mål om å skape gode holdninger hos elevene når de ferdes i trafikken. Prosjektet vil rette seg mot bruk av sykkel, sykkelhjelm og refleks.
FAU Avaldsnes skole i Karmøy kommune er tildelt 170 000 kroner til å arrangere sykkeldag for tredje- og fjerdeklassinger ved Avaldsnes skole. Sykkelopplæring på sykkeldagen skal gjennomføres av Trygg Trafikk. Midler skal også brukes til innkjøp av refleks og lånesykler til skolen.
Valdres Gatebil er tildelt 150 000 kroner til «Garasjin – mekkeklubb for ungdom». Målet er å gi ungdom i alderen 10–18 år, som faller utenfor ordinære fritidstilbud, er sted å være og å møte likesinnede for å stake ut en ny og bedre kurs. Mekkeklubben skal være gratis og åpen for alle. Mekkingen skal bidra til kunnskap om lovlig ombygging av bilder, som igjen vil gi unge mer innsikt i trafikksikker atferd.
I 2021 ble 1878 personer skadet på elsparkesykkel i Oslo. I 2022 var tallet redusert til 673, en nedgang på 64 prosent. Det viser tall fra Oslo skadelegevakt.
– Regelendringene som er gjort de siste par årene, har fungert. Det er vi veldig glade for. Det lover også godt for vår- og sommersesongen i år, sier Guro Ranes, avdelingsdirektør for Trafikksikkerhet i Statens vegvesen.
Hun viser spesielt til reduksjonen i antall skader om sommeren. I månedene mai til august, perioden med mest bruk av elsparkesykler, ble antall skader redusert med 74 prosent fra 2021 til 2022. I juni og juli 2021 behandlet Oslo skadelegevakt i gjennomsnitt 14 elsparkesykkelskader hver eneste dag. I 2022 var tallet redusert til gjennomsnittlig tre slike skader hver dag.
Det er både kommunale og statlige regelendringer som ligger bak den positive utviklinga. I juni 2021 vedtok Stortinget en ny lov om utleie av små elektriske kjøretøy på offentlig grunn. Denne loven gjorde det mulig for kommunene å regulere utleievirksomheten i sin kommune. I Oslo ble det besluttet å mer enn halvere antall utleie-elsparkesykler, og også innføre nattestenging fra kl. 23 til 05 på utleievirksomheten.
Fra statens side ble det bestemt at den alminnelige promillegrensen på 0,2 skal gjelde også for kjøring med små elektriske kjøretøy. Det ble også satt en nedre aldersgrense på 12 år for å kjøre elsparkesykkel, og for barn under 15 år er det påbudt å bruke hjelm. Fra 1. januar 2023 er det også krav om ansvarsforsikring for disse kjøretøyene.
– Jeg tror ikke vi har sett enden på denne utviklingen. Vi må være forberedt på at vi kan få andre former for mikromobilitet i fremtiden. Det fyller åpenbart et behov, sier Ranes.
Reduksjonen i antall skadde på elsparkesykkel er tema også i den nyeste episoden av Vegvesenets podkast Snakk i vei. Gjester i podkasten er Guro Ranes og Anette Hauge fra Statens vegvesen, og Henrik Siverts fra Oslo skadelegevakt. Podkasten er tilgjengelig på vegvesen.no, eller der du hører på podkast til vanlig.
– Vi må se flere faktorer i sammenheng, om vi skal komme nærmere målene i nullvisjonen. For oss i TSF handler det om å være en god medspiller slik at alle vi som jobber med trafikksikkerhet blir dyktige på områdene vi har ansvar for. Nullvisjonen-målene kan kun nås om vi fortsatt har et stort fokus på alle de områdene som har betydning for sikkerheten. Dette er gode og trygge trafikkmiljøer, sikre kjøretøy, god og sikker trafikantadferd og et fortsatt høyt nivå med effektiv utrykning og skadebehandling, sier Tangstad-Holdal til Samferdsel & Infrastruktur.
Men han påpeker at i dag er det de store etterslepene drift og vedlikehold, som resulterer i sikkerhetsbrister på norske veier. Godt drift og vedlikehold er spesielt viktig for alle trafikantgruppers sikkerhet.
Foto: Julia Naglestad for Samferdsel & Infrastruktur
– Spesielt da på våre mange kilometer med fylkesveier, som er overrepresenterte med de mest alvorlige ulykkene. I dag er de fleste alvorlige ulykkene på riksveiene møteulykker og utforkjøringer, mens på våre fylkesveier er det utforkjøringer som dominerer, sier han.
Er det mangler ved veidekke eller farlige sidehindringer som ikke ivaretar sikkerheten, vil en ulykke få større og mer alvorlige konsekvenser. Han sier at veistandarden i Norge helt klart påvirker trafikksikkerheten.
– Trafikkmiljøet skal være utformet på en slik måte at det tar høyde for at trafikantene kan gjøre feil eller at tekniske svikt skjer, og hindre at eventuelle skader blir alvorlige, sier han.
Han mener vi må få en bedre oversikt over veistandarden, og denne kunnskapen bør oppdateres med jevne mellomrom.
– Konsekvensen av kunnskapen bør føre til at vi legger bedre planer for at drift- og vedlikehold blir ivaretatt på en slik måte at det ikke går ut over sikkerheten til trafikantene. Kompetansen i alle ledd bør heves til et nivå som gjør at vi får en drift og vedlikehold som fanger opp sikkerhetsbrister både på veidekket og trafikkmiljøet rundt gang-, sykkel og veimiljøet, sier Geirr Tangstad- Holdal.
TSFs leder fremhever at gode og trygge trafikkmiljøer er noe av de mest effektive vi kan investere i for alle trafikantene- for å nå målene i nullvisjonen.
– Møtefrie veier med midtrekkverk både på E18 Vestfold, E6 Østfold og andre høytrafikkerte veier reduserer antall drepte med opp mot 100 prosent og hardt skadde med opp mot 60 prosent. Dette har vært en av de mest effektive tiltakene mot målene i nullvisjonen, sier han.
Transportårer med høy sikkerhet, er det som bokstavelig talt sikrer gode arbeidsmarkeder og bosteder, forteller han.
– Vi i TSF snakker gjerne om trafikksikker fremkommelighet. Med den teknologiske utviklingen vi har sett og vet kommer, vil mer av denne transporten også foregå på en mer miljøvennlig måte. Vi bor i et langstrakt land der vi er helt avhengig av blant annet transport på våre veier, sier han.
Geirr Tangstad-Holdal sier at TSF har vært opptatt av å heve kompetansen for alle som er involvert i planlegging og etablering av vei- og brorekkverk. Dette har de også fått inn som et eget punkt i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet.
– Nå også som et kompetansekrav fra byggherre, skyter han inn.
Foreningen er i tillegg opptatt av sikkerheten til alle de som har veitrafikken som arbeidsplass.
– Da holder vi et spesielt våkent blikk på midlertidig sikring av trafikkmiljøet, slik at sikkerheten til både trafikantene og de som jobber på anleggsstedet blir ivaretatt, sier han.
Kristin Folge, som er direktør for drift- og vedlikehold hos Mesta, sier at de alltid utfører en omfattende inspeksjonsprosess på veinettet, med registrering av avvik og innrapportering til veieier som er oppdragsgiver. Mesta er Norges største entreprenørkonsern på drift og vedlikehold av vei.
Foto: Mesta
– På bakgrunn av dette utfører vi oppgaver på, og langs, veien for å hindre farlige hendelser. I tillegg foreslår vi forbedringstiltak til veieier hvis vi oppdager noe som kan endres til det bedre, sier hun.
En stor utfordring for trafikksikkerheten flere steder i landet, er varierende norsk vinterklima.
– Vi kan oppleve ulike værtyper innen kort tid, noe som påvirker hvilke tiltak som bør og skal iverksettes. For å forenkle dette arbeidet piloterer vi nå et system for beslutningsstøtte; Klimator. Klimator henter inn data fra ulike kilder og kommer med anbefalte tiltak. Denne softwaren, sammen med dyktige, erfarne medarbeidere, gjør at vi stort sett treffer på tiltakene, selv om det kan være utfordrende, sier Folge.
Norge er et langstrakt land, og derfor varierer naturlig nok flere utfordringer i stor grad med landsdelen.
– For eksempel på Vestlandet er ras og rasfare en utfordring for trafikksikkerheten, sier hun.
Vårt land har i tillegg mye varierende veistandard og veier som ikke er dimensjonerte for dagens trafikkbelastning.
– Men det er gledelig for oss å lese rapporten fra Statens vegvesen om historisk lave dødstall på norske veier i 2020. Vi i Mesta gjør alt vi kan for å bistå i arbeidet med nullvisjonen, sier Kristin Folge.
Mesta arbeider også mye med effektivt vedlikehold av veier, som samtidig er mest mulig miljøvennlig.
– I første rekke ser vi på reduksjon i tomgangskjøring, samt å kunne sette inn mer miljøvennlige maskiner og kjøretøy der dette er hensiktsmessig, sier hun.
Selskapet ser også på muligheten for å automatisere og digitalisere noen av sine prosesser.
– Vi mener det er en god del å hente på miljøtiltak i vår bransje, men det krever samarbeid mellom utstyrsleverandør, entreprenør og kundene, sier hun.
Avdelingsdirektør i Statens vegvesen, i divisjon Transport og samfunn, Guro Ranes, forteller at Norge over mange år har hatt en positiv utvikling i antall alvorlige ulykker i trafikken. Hun sier at vi også er et av de sikreste landene i verden å være trafikant i.
Foto: Julia Naglestad for Samferdsel & Infrastruktur
– Vi har for sjette år på rad den laveste risikoen i Europa for å dø i trafikken målt mot folketallet. Dette er et resultat av at vi jobber langsiktig, kunnskapsbasert og bredt med utgangspunkt i nullvisjonen, om at ingen skal bli drept eller hardt skadd i trafikken, sier Ranes.
Statens vegvesen har nullvisjonen som ett av sine fem toppmål. I Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet 2022-2025, er drift og vedlikehold et eget innsatsområde.
– Her vil både riktig og effektiv bruk av både kjente tiltak og bruk av ny teknologi omtales. Det er uten tvil et potensiale i å utnytte ny teknologi, og vi ser fram til at både de ulike veieiere og bransjeaktørene spiller dette inn i arbeide som pågår med tiltaksplanen, sier hun.
Men hva er de største trafikksikkerhetsutfordringene på norske veier i dag? Guro Ranes minner om at trafikantatferd knyttet til blant annet høy fart, rus, bilbeltebruk og uoppmerksomhet naturligvis medvirker til ulykker.
– Men forhold som har med den fysiske veien er fortsatt en vesentlig del av utfordringene. Både ny vei med høy innebygd trafikksikkerhet og utbedring, vedlikehold og drift av eksisterende vegnett har betydning for en fortsatt positiv utvikling, sier hun.
Klimaendringer og vintervær påvirker ikke bare trafikksikkerheten, men også fremkommelighet og forutsigbarheten for trafikantene, bekrefter Ranes. Hun sier at det er viktig å ta hensyn til klimaendringene både ved bygging av ny vei, og ved drift og vedlikehold av eksisterende vei.
– Klimaet endrer seg, og vi opplever mer vær og ekstreme forhold. Dette gjør det selvsagt mer krevende for alle veieiere og entreprenørene som jobber for oss, å levere sikker og stabil fremkommelighet på veinettet, sier Ranes.
SE BLADARKIV