–Vi må snu transporthierarkiet i kommunen. Vi har en utfordring med antall biler i Bærum, og veinettet er ikke tilpasset dagens reisevaner og kjøretøy. I tillegg til nullvekstmålet, er folkehelse og mindre belastning på nærmiljø og infrastruktur andre gevinster, sier Liv Eva Wiedswang i Bærum kommune. Sammen med konsulenter fra Rambøll Management Consulting og tjenestedesignere i Halogen, har Bærum kommune gjennomført et prosjekt for å teste ut ulike metoder for å kartlegge behov og utarbeide tiltak knyttet til snarveier i sentrale områder som Bekkestua, Eiksmarka og Rykkinn. Økt bruk forutsetter at snarveiene blir tilgjengelige.

Prosjektet, som er finansiert av statlige byvekstmidler, har sett spesielt på hvordan snarveier kan gjøre det enklere og tryggere for innbyggerne å velge gange fremfor bilkjøring, og samtidig bidra til bedre folkehelse og et bedre nærmiljø.

Engasjement og positiv respons fra innbyggerne

–Responsen fra innbyggerne har vært veldig positiv. Fra ivrige sameier til engasjerte idrettslag, har folk fra alle lag i samfunnet vist sin støtte. Barn i skolealder, representanter fra FAU på skoler og foreninger som representerer eldre har også kommet til orde, og vi opplever en tydelig forståelse av at å oppgradere og tilrettelegge snarveiene vil gi mer enn bare en raskere vei fra A til B. Snarveier er ikke bare kortere, de er også ofte tryggere, sier Liv Eva Wiedswang.

Som en av de nærmeste naboene til snarveien mellom Bekkestua og Gjønnes møter vi Taran Berger-Mår, nabo og fast bruker av en av snarveiene som ligger like inntil huset hennes.
–Det er helt ideelt å ha en slik snarvei rett utenfor hjemmet vårt. Alternativet ville vært å gå rundt langs trafikkerte veier rundt. Vi ser at barn og foreldre bruker snarveien til og fra barnehage og skole, så dette er et godt eksempel på en trygg og bilfri snarvei i nærmiljøet, sier hun.

–Men skal den brukes av flere, må den merkes.

Det er et poeng også kommunen ser på som en forlengelse av prosjektet.

–For å gjøre snarveiene tilgjengelige og kjente må vi velge kanaler som treffer målgruppen. Vi ser på hvordan vi eventuelt kan tilrettelegge snarveien i allerede eksisterende apper folk bruker, og vi har laget fysiske kart som gjør at innbyggerne kan oppdage nye snarveier. Det vil også komme skilter i terrenget som viser vei til snarveiene, forteller Wiedswang.

Samarbeid og kunnskap

Samarbeidet med fagmiljøene i Bærum og konsulentene fra Rambøll og Halogen, resulterte i en designdrevet prosess der ulike metoder for å kartlegge behov og utarbeide tiltak ble testet. Erfaringene og kunnskapen som kommunen har tilegnet seg kan overføres og anvendes i hele kommunen. Snarveimodellen vil kunne brukes som en guide for hvordan kommunen kan identifisere og forbedre snarveier som har stor betydning for lokalsamfunnet. Blant annet hvordan kunnskap om snarveienes bruk kan samles inn, og hvordan ansvar for ulike tiltak kan fordeles, og hva som bør tilføres i reguleringsplaner.

Et godt grunnlag for økt bruk av snarveier

–Bærum kommunes innsiktsfulle tilnærming til prosjektet, hvor de søker å forstå bakgrunnen for folks transportvalg, er både smart og grundig. På denne måten skaffer kommunen seg et godt grunnlag for å forstå hvorfor kommunens innbyggere bruker det transportmidlet de gjør, hvordan en kan legge til rette for å gjøre det lettere å velge noe annet, og dermed gi folk større frihet i sine valg, sier prosjektleder i Rambøll, Ulrike Zamudio-Tveterås og understreker at kommunen allerede har tenkt mye riktig.
– Vi ser at det gjennom dette prosjektet etableres en arena hvor det gis plass for ulike svar på ulike behov. I noen tilfeller vil behovet være å fysisk synliggjøre snarveier, andre ganger trengs det vedlikehold. Eventuelt kan det også være tilfeller hvor en snarvei som egentlig lå der kan ha blitt usynlig. Det kan være mange ulike årsaker som gjør at det blir komplisert å komme seg rundt. Derfor er det fornuftig å få på plass et opplegg som kan tilpasses de ulike områdene i kommunen, sier Ulrike Zamudio-Tveterås.

24. april ble det brudd mellom partene i forhandlingene om grossistoverenskomsten med Yrkestrafikkforbundet og Fellesforbundet på den ene siden, og Virke på arbeidsgiversiden.

Partene møtes til mekling hos Riksmekleren 14. og 15. mai. Dersom partene ikke blir enige har Yrkestrafikkforbundet varslet om at de vil ta ut 24 medlemmer i streik.

Det er 15 medlemmer ved Asko Molde og 9 medlemmer ved Asko Oslo som er varslet i første streikeuttak 16. mai 2024.

Forbundsleder Jim Klungnes uttrykker stor glede over denne nyheten:

– Dette er en fantastisk ny milepæl for hele vår organisasjon og et bevis på hva vi i fellesskap klarer å få til. Med over 13 000 medlemmer står vi sterkere i kampen for våre rettigheter og for bedre lønns- og arbeidsvilkår.

Generalsekretær Linda Jæger la til:

– Det er ordentlig arbeidsseier at vi er kommet til 13 000! Vår styrke er at vi har en betydelig nærhet til medlemmene våre. Våre tillitsvalgte står på for våre medlemmer, og administrasjonen er lett tilgjengelig. Når du er med i en fagforening så får man til mer sammen enn vi gjør hver for oss.

Yrkestrafikkforbundet har vært en sentral aktør i å forhandle frem bedre arbeidsbetingelser og sikkerhetsstandarder for sine medlemmer. Med økt medlemsmasse forsterker forbundet sin innflytelse, og sin evne til å påvirke både nasjonal og lokal transportpolitikk.

Forbundslederen understreker også viktigheten av å fortsette veksten og engasjementet blant yrkessjåfører og transportarbeidere.

– Vi vil fortsette å arbeide for å beskytte våre medlemmers rettigheter og sikre at de blir hørt. Vår styrke ligger i vårt medlemsdemokrati og vårt sterke samhold, og sammen kan vi få til det meste, avslutter Klungnes.

Staten kjøper nå sjøtransporttjenester mellom Bergen og Kirkenes, med daglige anløp i 34 havner hele året. Hensikten er å sikre et tilfredsstillende transporttilbud for passasjerer som reiser lokalt eller regionalt fra havn til havn, og godstransport mellom Tromsø og Kirkenes. Dagens avtaler gjelder for perioden 2021–2030.

Utredning skal sikre best mulig transport langs kysten

Regjeringen vil nå utrede hvordan kystrutetjenesten skal være etter 2030, og vil blant annet se på hvilke transportbehov kystrutevirksomheten skal dekke, hvilke miljøkonsekvenser den har, og potensialet for ytterligere skjerping av miljøkravene.

– Vi trenger mer kunnskap om det grunnleggende transportbehovet langs kysten, og hvordan dette kan dekkes på en mest mulig miljøvennlig måte. Målet er å få en best mulig transporttjeneste for folk langs kysten, sier Nygård.

Det er Oslo Economics som skal gjennomføre utredningen for departementet. Samtidig vil departementet gjennomføre en åpen høring der alle interessenter kan komme med innspill.

Til sammen er 108 nullutslippskjøretøy i dag blitt innvilget støtte fra Enova til en samlet sum på 136,5 millioner kroner. Tildelingen er den første i Enovas nye støtteprogram Tunge nullutslippskjøretøy, som blir statsforetakets viktigste virkemiddel for å kutte klimautslipp i norsk landtransport.

– Tungtransport står for stor del av norske klimagassutslipp. Hvis vi kan få flere busser og lastebiler over på batteri eller hydrogen, vil det gi store gevinster. Derfor er jeg glad for å se at mange i bransjen ønsker å omstille seg. Regjeringen har styrket Enova med 5 milliarder kroner siden vi tiltrådte, og det ser vi nå resultater av, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

– Mange ulike kjøretøy får støtte

Enovas nye støtteprogram gjør det mulig å få støtte til ulike kjøretøyskategorier på lastebil og buss. I denne første tildelingsrunden ser Enova en god spredning av kategorier som får støtte.

I en sektor som står for rundt 30 prosent av norske utslipp, er det avgjørende å komme opp i fart, og det nye Enova-programmet er utformet nettopp for å lykkes raskere:

– Gjennom det nye programmet gir vi mulighet for økt støtte til lastebileierne. I denne runden har vi gitt støtte til flere ulike kjøretøykategorier, inkludert støtte til mange hydrogendrevne lastebiler. Støtten bør forhåpentligvis motivere enda flere lastebileiere til å bytte ut bilene som slipper ut mest CO2, så vi sikrer enda raskere kutt i norske klimagassutslipp. Dette lover virkelig godt, sier Lilliestråle i Enova.

Forventer at flere hundre kjøretøy byttes ut

Programmet går inn som erstatning for to tidligere programmer for støtte i Enova, Tunge hydrogenkjøretøy og fyllestasjoner samt Tunge elektriske kjøretøy. Der hvor eiere av kjøretøy før kunne søke 40 prosent støtte, vil midlene i det nye programmet tildeles gjennom konkurranse med månedlige søknadsfrister gjennom året. Dette medfører kort saksbehandlingstid, og at vedtak om tildeling kan skje få dager etter søknadsfrist.

Mens Enovas tidligere støtteordninger i begrenset grad prioriterte mellom ulike typer kjøretøy, så fokuserer den nye ordningen på å skifte ut de fossildrevne kjøretøyene som har de høyeste utslippene med nullutslippskjøretøy. Dette vil forhåpentligvis øke tempoet på utskiftningen av bilparken innen tungtransporten i Norge, mener Lilliestråle:

– Vi forventer at flere hundre lastebileiere kan få muligheten til å investere i nye nullutslippskjøretøy gjennom dette programmet, og ikke minst håper vi at nullutslippskjøretøy blir aktuelt for enda flere. Dette er en sektor hvor vi ikke kan påvirke produsentene, og da må vi sørge for mest mulig kutt for pengene, sier hun.

Lilliestråle påpeker at programmet og den første tildelingen er et viktig steg for tilrettelegging av storskala markedsintroduksjon:

– Målet er at mange kjøretøy kan komme på norske veier på en så kostnadseffektiv måte som mulig. Vi øker rett og slett tempoet mot nullutslippssamfunnet.

Antall tilgjengelige modeller av tunge batterielektriske kjøretøy økte med om lag 70 prosent gjennom 2023, viser Enovas årsrapport.

Les mer om programmet Tunge nullutslippskjøretøy her.

Tildelingen er det andre EU-tilskuddet til Norwegian Hydrogen på kort tid. Tidligere i år sikret Norwegian Hydrogen et tilskudd på 9 millioner euro fra Clean Hydrogen Partnership for utvikling av en integrert grønn hydrogenverdikjede ved Hirtshals havn i Danmark.

Jens Berge, CEO i Norwegian Hydrogen sier: «Vi er veldig stolte av enda et EU-tilskudd, som bringer oss opp til totalt 210 millioner kroner i disse to tildelingene. Dette gir oss enda mer driv og entusiasme for jobben vi gjør, og ikke minst forsterker det den ledende posisjonen vi har tatt innen grønn omstilling.»

Vireons ambisiøse prosjekt har som mål å bygge og operere et nettverk av grønne hydrogenstasjoner som strekker seg fra Nord-Finland via Sverige og Danmark til kontinentet, og etablere en viktig korridor for nullutslipps tunge kjøretøy.

Støtten fra EU vil muliggjøre bygging av 5 MW elektrolyse og totalt syv fyllestasjoner i Finland og Danmark, som skal sikre tilgang til hydrogen for både personbiler og tunge kjøretøy. I Finland skal det bygges fire strategisk plasserte stasjoner i Tornio, Liminka, Jyväskylä og Helsinki-området. I tillegg vil tre tankstasjoner bli etablert i Danmark, lokalisert i Nord Jylland, Vejle og Padborg.

– Dette er en stor milepæl for Vireon. Flere OEM-er har bekreftet at de vil levere hydrogenlastebiler fra 2025 og utover, og Vireon er både villig og i stand til å bygge fyllestasjonene som trengs for å få disse lastebilene på de nordiske veiene. Jeg håper denne nyheten vil få alle nordiske transportselskaper som er interessert i hydrogenmobilitet til å ta kontakt», sier Per Øyvind Voie, Managing Director i Vireon.

Finansieringen er et bevis på tilliten til Norwegian Hydrogen og Vireons forpliktelse til å bygge ut grønn hydrogeninfrastruktur og teknologi. Prosjektet tar ikke bare sikte på å redusere karbonutslipp, men også å være en katalysator for adopsjon av hydrogendrevne kjøretøy over hele Norden. 

Støtten kommer fra EU-finansieringsmekanismen Connecting Europe Facility (CEF), og er i tråd med målene til European Green Deals. CEF er dedikert til å styrke bærekraftige og sammenkoblede transeuropeiske nettverk innen transport, energi og digitale tjenester. Ved å adressere kritiske infrastrukturbehov er CEF-investeringer nøkkelen til Europas avkarboniseringsarbeid, med sikte på en bærekraftig fremtid innen 2030 og 2050.

– I høst gikk vi til anskaffelse av fire nye, elektriske Volvo lastebiler, for å frakte varer til våre kunder i Oslo og Akershus. De skulle være i drift fra seks om morgenen til seks om kvelden, og da var vi avhengig av å få på plass en løsning for hurtiglading i tillegg til lading på natten, forteller Øivind Giil i Bring Intermodal.

– Ladestasjonen som Akershus Energi og Nordic Booster har levert fungerer som forventet, og gjør at vi kan planlegge og utnytte kapasiteten til bilene på best mulig måte, sier han.

Eirik Dankertsen, som har ansvar for å planlegge kjøring og drift av bilene, forteller at sjåførene er fornøyde med å kjøre el-lastebil.

– Det er mye mindre støy, den har sterk motor og er mer smidig å kjøre, sier han.

Fleksibel, sikker og mobil ladeløsning

Forretningskonseptet er utviklet av Akershus Energi, og de står som eier av ladestasjonen, mens Bring får lading som en tjeneste og betaler for strøm og infrastrukturleie. Akershus Energi har samarbeidet tett med Nordic Booster og Nettpartner for å prosjektere og anlegge ladestasjonen.

– Denne type ladestasjon gjør det mulig å lade tunge biler og anleggsmaskiner nær sagt alle steder hvor det er tilgjengelig areal og tilgang til strøm. Den kan også kombineres både med batterilagringssystemer og solcelleanlegg på tak. Og stasjonen kan skaleres etter kundenes behov, noe som gjør den svært fleksibel, sier Jannik Stanger fra Nordic Booster.

Han kan forsikre at den mobile ladestasjonen er driftssikker. – Ladestasjonen overvåkes kontinuerlig, og både programvareoppdateringer og eventuelle feil som oppstår kan vi stort sett ordne med noen tastetrykk, sier Stanger.

– I løpet av de siste fire årene har vi levert 80 tilsvarende ladestasjoner, fortrinnsvis til bygg og anlegg. Vi ser et stort potensial innen transport, og nå som Akershus Energi har blitt medeier i Nordic Booster er dette et segment vi i samarbeid vil jobbe videre med, sier Stanger.

Foreløpig er det kun Bring Intermodals biler som har tilgang til denne ladestasjonen i Lillestrøm, men det er mulig Bring vil gjøre den tilgjengelig også for sine partnere.

Brings kunder etterspør klimavennlig transport

Bring Intermodals konsept er å frakte store mengder gods på en klimavennlig måte.

– Fortrinnsvis foregår transporten med tog, og det er kun det første og siste stykket til og fra togterminalen og kunden som leveres med lastebil. Fraktløsningen vår reduserer utslippene med opp til 98 prosent i forhold til fossildreven transport, og det er noe som stadig flere kunder etterspør, sier Natallia Sakovich, som er bærekraftsansvarlig i Bring Intermodal. Hun forteller også at de tilbyr kundene data som kan benyttes i deres bærekraftsrapportering.

– Framtiden er uten tvil elektrisk, og konsernet vårt Posten og Bring har nå rundet 3000 fossilfrie kjøretøy, hvor 80 er elektriske lastebiler. Teknologien blir stadig bedre. Innen 2030 har vi et mål om at 100 prosent av egeneide kjøretøy skal gå på fossilfrie energikilder. Vi er på god vei for å nå målet, smiler Sakovich.

Støtteprogrammet «Tunge nullutslippskjøretøy» erstatter det tidligere Enova-programmet «Tunge kjøretøy», som kun støttet elektriske kjøretøy. Det nye støttetilbudet vil også omfatte hydrogendrevne kjøretøy som har potensial til å redusere utslippene fra lange og tunge transporter.

Det nye programmet vil legge opp til konkurranse om midlene, slik at kun de mest kostnadseffektive og klimavennlige prosjektene vil få innvilget støtte. Det gis støtte til nullutslippskjøretøy over 4,25 tonn.

Lastebiler og turbusser er i denne kategorien.

Flere positive effekter

– Hvis vi skal nå klimamålene, så er det viktig at transportsektoren kutter i utslippene ved å velge klimavennlige alternativer, sier Astrid Lilliestråle, direktør for teknologi- og markedsutvikling i Enova.

– Med enda lengre rekkevidde kan de nye kjøretøyene brukes til flere typer transportoppdrag enn tidligere varianter. De klimavennlige kjøretøyene er stillere og har mindre vibrasjon enn de fossildrevne alternativene, og er derfor svært populære blant sjåfører. Det er rett og slett mange positive effekter av at flere sjåfører får anledning til å kjøre utslippsfritt, sier Lilliestråle.

I det nye støtteprogrammet «Tunge nullutslippskjøretøy» vil maksimal støtte være 60 prosent av merkostnaden ved å velge et nullutslippskjøretøy framfor et tilsvarende dieseldrevet kjøretøy.

Det er konkurranse om støtten, hvor de som kan kutte mest utslipp for minst støtte vil ha et fortrinn. På denne måten skal man kutte mest mulig CO2 på en kostnadseffektiv måte i den tunge kjøretøy-parken i Norge.

Setter fart på utviklingen

– For at vi skal nå klimamålene våre må alle sektorer kutte utslipp. Tungtransporten står for store klimagassutslipp. Vi lykkes ikke med omstillingen til lavutslippssamfunnet uten at vi finner en løsning for å frakte gods og personer mer klimavennlig, sier klima- og miljøvernminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

– Enovas nye støttetilbud vil ha en betydelig klimaeffekt når nullutslippskjøretøy erstatter tunge fossile kjøretøy, og samtidig bidra til modning av markedet for slike kjøretøy. Målet er at nullutslippsløsninger blir den foretrukne løsningen i bransjen, sier han.

Følger utviklingen i markedene

Statsforetaket Enova skal sette fart på den grønne omstillingen i Norge. Det gjøres ved å støtte teknologiutvikling, og hele tida være en pådriver for å flytte ambisjoner og markeder i mer klimavennlig retning.

– Enovas virkemidler vil være nødvendige inntil nullutslippskjøretøy klarer å konkurrere mot fossildrevne alternativer uten behov for støtte, for eksempel som følge av teknologisk utvikling eller innføring av skatter og avgifter, opplyser Lilliestråle.

– Vi følger utviklingen i markedene nøye, og vil justere tilbudene våre i takt med endringene i markedene vi opererer i.

Regelverket skal bidra til å ivareta sjåførenes arbeidshverdag, sørge for god trafikksikkerhet og gi like konkurransevilkår.

I tillegg ble 24 transportbedrifter anmeldt for ikke å ha levert inn lovpålagt dokumentasjon til foretakskontroll.

– Det kan være flere årsaker til at vi velger å anmelde. Dette kan være grove brudd på kjøre- og hviletidsreglene og helt eller manglende internkontroll. Transportnæringen er en næring med sterk konkurranse. Vi vet blant annet at det forekommer sosial dumping. Derfor er det viktig at Statens vegvesen følger med, sier avdelingsdirektør for utekontroll i Statens vegvesen, Kjetil Mansåker Wigdel.

3537 sjåfører kontrollert på kjøre- og hviletid

Statens vegvesen er opptatt av å gi god informasjon og veiledning til transportbedriftene. Ofte er det manglende rutiner og oversikt som skaper problemene.

– Transportbedriftene har ansvaret for å legge til rette for at sjåførene kan følge regelverket. Kjøre- og hviletidsreglene er like for alle førere av tunge kjøretøy i transportnæringen. Vi har disse reglene for å unngå at trøtte og uopplagte sjåfører kjører langs veiene våre, sier Wigdel.

Større treffsikkerhet på kontrollene

Statens vegvesen har i 2023 mer enn doblet andelen anmeldelser blant de kontrollerte bedriftene. Hele 20,6 prosent av de som ble kontrollert ble anmeldt.

– Vi prioriterer å kontrollere de bedriftene der vi mener det er størst risiko for brudd på regelverket. Den høye andelen anmeldelser viser at kontrollørene våre tar ut de rette transportbedriftene til kontroll. Kontrollørene bruker sin erfaring og kunnskap om bedriftene, kombinert med tips, til å plukke ut dem det er størst sannsynlighet for at vi finner regelbrudd hos, avslutter Wigdel.

Samferdselsministeren har i dag oppnevnt et utvalg som skal komme med en anbefaling om hva som bør være norsk postpolitikk i årene som kommer.

– Fallet i brevmengden etter årtusenskiftet har vært ekstremt stort, noe som innebærer at kostnaden per gjenværende brev som blir sendt blir svært høy. Vi betaler altså stadig mer penger for en tjeneste som blir stadig mindre benyttet. Derfor ønsker jeg at utvalget skal se på hvilke tjenester staten bør sikre alle husstander tilgang til, og om postbudene også kan utføre andre nyttige oppgaver for samfunnet enn å dele ut brev. Samtidig skal utvalget se på hvordan vi kan ivareta hensynet til de av oss som av ulike grunner har en mindre digital hverdag, og derfor er mer avhengige av tradisjonelle posttjenester, sier Nygård.

Utvalget har fått ett år på seg til å levere en rapport til samferdselsministeren.

Medlemmene i utvalget er:

Leder:

Elisabeth Sørbøe Aarsæther

Medlemmer:

Frode Danielsen

Gerd Øiahals

Grete Rusten

Katrine Holm Reiso

Lars Bjerke

Malgorzata Agnieszka Cyndecka

Odd Inge Bardal

Per Magne Tveiten