Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Utekontrollørene i Statens vegvesen jobber hver dag for å luke ut kjøretøy som ikke er i god nok stand og førere som ikke følger regelverket. Disse forholdene er viktige med tanke på trafikksikkerheten, men også for sikre like konkurransevilkår og unngå sosial dumping i transportnæringen.
Av de 504 000 tunge kjøretøyene som var innom en kontrollplass i løpet av 2023, ble over 86 000 tunge kjøretøy underlagt en grundigere kontroll. Av disse hadde nærmere 50 000 kjøretøy feil og mangler.
De aller fleste tungbilene som kjører på norske veier har alt i orden.
– Generelt er det veldig god tilstand på de tunge kjøretøyene som er ute på veiene våre. At det er feil og mangler på så mange av de som blir plukket ut for kontroll, viser at vi plukker ut de riktige kjøretøyene og førerne. Vi er ikke ute etter å forsinke de som har alt i orden, men å stoppe de som ikke følger lover og regler og som kan være til fare for seg selv og andre trafikanter, sier leder for Utekontroll i Statens vegvesen, Kjetil Mansåker Wigdel.
Av de 86 000 tunge kjøretøyene som ble kontrollert i 2023, måtte omtrent 23 000 rette opp feil og mangler før de fikk kjøre videre. Av disse hadde 5200 overlast.
– Kjøretøy som er lastet for tungt kan få endret kjøreegenskapene og bli en fare i trafikken. Det kan få fatale følger ute på vegen. Større last på akslinger og kjøretøy enn det som er tillatt kan også føre til raskere nedbryting og skader på vegbane og bruer. Det er heller ikke bra for lik konkurranse i næringen at noen bryter reglene. De som får kjøreforbud fordi bil eller tilhenger veier for mye, må laste om før de får kjøre videre, sier Wigdel.
Selv om det fortsatt er for mange som bryter regelverket har vi sett en positiv utvikling med lavere andel bruksforbud og gebyrer i 2023, sett i forhold til både 2022 og 2021.
– I løpet av vintermånedene i 2023 ble dekk og kjetting kontrollert på cirka 90 600 kjøretøy. Også her har vi sett en gledelig utvikling og en nedgang i ilagte gebyr og bruksforbud. Av de kontrollerte ble kun 144 ilagt bruksforbud og vi skrev ut 2 460 gebyrer. Vi mener det viser at våre kontroller virker og bidrar til at flere følger reglene, avslutter Wigdel.
Prosjektet fikk 66,5 millioner fra Grønn plattform-ordningen, som finansieres av Nærings- og fiskeridepartementet. MegaCharge skal bidra til å omstille hele verdikjeden innen elektrifisering av transport for å nå målet om 50 prosent utslippskutt for transportsektoren innen 2030. Prosjektet samler viktige norske aktører fra alle deler av verdikjeden.
– Ved å ta ledelsen i utvikling av kompetanse på ladeinfrastruktur for tungtransport, vil norske aktører kunne få et enormt internasjonalt konkurransefortrinn som muliggjør eksport av teknologi og tjenester med et stort verdiskapingspotensial, sier Bendik Nybakk Torsæter, som er leder for MegaCharge og forskningsleder i SINTEF Energi.
Partnerne i prosjektet er SINTEF Energi (prosjektleder), SINTEF Community, Circle K, Elywhere, Pixii, Statens vegvesen, NOR Elektro Automasjon, Pratexo, Glitre Nett, Tensio, Elinett, Norges lastebileier-forbund og Sustainable Energy.
Norge har en stor andel elektriske personbiler, og det er en velkjent og utbredt teknologi som ligger bak ladeinfrastrukturen for personbilene. Ladeinfrastruktur for tungtransport er derimot fortsatt en umoden teknologi.
– Stortinget har bestemt at alle nye lastebiler er nullutslipp fra 2030. Det trengs en massiv utbygging av ladeinfrastruktur og vi håper dette Grønn plattform-prosjektet kan utvikle ladeløsningene som trengs, sier Sigve Jarl Aasebø i Statens vegvesen.
For tungtransportlading er det tekniske utfordringer med å designe og bygge ladeinfrastruktur som kan levere den nødvendige effekten i tide til ladestasjonene. Det er også en utfordring å oppnå lønnsomhet for ladeaktørene.
– Mangel på ladeinfrastruktur utgjør en betydelig barriere for norske transportører som ønsker å investere i elektriske kjøretøy. Det er derfor et stort behov for en felles norsk satsing på å utvikle ny kunnskap, løsninger og teknologi som kan akselerere utbygging av ladeinfrastruktur for tungtransport i Norge, sier Torsæter.
Ladeinfrastrukturen knytter kraftsystemet og transportsystemet sammen – to systemer som inntil nylig var adskilte.
– Det er essensielt med tett samarbeid mellom aktørene i disse sektorene for å kunne utvikle smarte og innovative løsninger og teknologi for hurtig og effektiv utbygging av ladeinfrastruktur som dekker transportørenes behov og sikrer god utnyttelse av strømnettet, sier Torsæter.
Mange steder i landet har ikke strømnettet tilstrekkelig kapasitet til utbygging av nye hurtigladestasjoner. MegaCharge skal bidra til å løse dette ved å blant annet utvikle og teste ut et verktøy for optimal design av ladestasjoner og et styringssystem for optimal utnyttelse av strømnett og infrastruktur på ladestasjoner.
I tillegg til disse innovative løsningene, samt utvikling av et konsept for booking av ladetjenester, skal én av MegaCharge-partnerne, Elywhere, bygge en fullskala lademodul for megawatt-hurtiglading av lastebiler. Denne løsningen vil bli testet ut i et pilotprosjekt.
– Vi synes dette prosjektet er veldig positivt siden vi ser et stort behov for hele tungtransporten, ikke bare i Norge, men i hele Europa. Vi har i dag kunder i hele Europa, og ønsker å utvide dette området til å gjelde hele tungtransportsegmentet, sier Anders Rudlang, CEO i Elywhere.
Circle K skal også demonstrere flere av løsningene som utvikles på sine lokasjoner. I tillegg stiller Statens vegvesen en eller flere av sine lokasjoner til disposisjon for uttesting i prosjektet.
– Pilotprosjektene i MegaCharge er viktige for å demonstrere og verifisere metoder, konsepter og teknologi som blir utviklet i prosjektet. Løsningene våre vil få fart på elektrifiseringen av transportsektoren. Vi vet at de viktigste barrierene for kjøp av elektriske lastebiler er mangel på ladeinfrastruktur, umoden og dyr teknologi og mangel på kunnskap. Dette skal vi gjøre noe med! sier Torsæter.
Statens vegvesens egne oversikter viser at de avdekker flere feil på vogntog i kontroller nå enn tidligere. Over halvparten, 52,7 prosent, av de kontrollerte tunge kjøretøyene i 2022 hadde feil på bremser, viser tall fra rapporten Trafikksikkerhetsutviklingen 2022. Kontrollene av tunge kjøretøy er viktig for trafikksikkerheten.
– Vi støtter det målrettede arbeidet med å stanse de utrygge vogntogene. Statens vegvesen må trappe opp kontrollvirksomheten nå om vinteren. Da er de ekstra viktige, sier Handagard.
At flere feil avdekkes trenger ikke bety at det er feil på flere tunge kjøretøy enn tidligere, understrekes det i rapporten. Mer målrettede kontroller og høyere kompetanse hos kontrollørene, bidrar til at kontrollene er mer effektive, hevdes det.
– Det er en høy andel tunge kjøretøy som stoppes som får bruksforbrud. Det betyr at det er alvorlige mangler som avdekkes, sier Handagard.
Glatte vinterveier er mer krevende for sjåfører både av tunge og lette kjøretøy. I tillegg til den klare oppfordringen om å holde trykket oppe på vinterkontroller av tunge kjøretøy, har NAF en beskjed til bilistene.
– Ulykkestallene så langt i år har vært høye, og vi er i ferd med å passere antallet omkomne i trafikken fra i fjor. Nå gjelder det å samles om å snu trenden, og her har vi alle et ansvar. Snø og glatte veier krever at du avpasser farten og holder ekstra avstand, understreker hun.
Omtalen av kontroll med tunge kjøretøy er hentet fra rapporten Trafikksikkerhetsutviklingen 2022. Den er utarbeidet av Statens vegvesen. Se spesielt kap 3.9 Godstransport på vei.
Fra omtalen av kontroll med tunge kjøretøy i samferdselsbudsjettet for 2024, s 72: Andelen kontrollerte tunge kjøretøy med feil og mangler økte fra 54,1 pst. i 2021 til 56,5 pst. i 2022. Totalt ble det gjennomført over 84 000 tungtransportkontroller i 2022, som er en økning i forhold til de to foregående årene.
I september 2022, fikk Statens vegvesen i oppdrag fra Samferdselsdepartementet, å gjøre det mulig å innføre fritak eller reduserte takster for lette el-varebiler og tunge gasskjøretøy i alle bompengeprosjekter, gjennom AutoPASS- systemet. Nå er denne ordningen på plass, og Statens vegvesen har nylig endret takstretningslinjene slik at det er åpnet for at lokale myndigheter kan fastsette fritak eller lavere bomtakst for disse kjøretøyene. I strekningsvise prosjekter som er vedtatt av Stortinget, må takstendringer ha tilslutning fra garantistene.
Tunge nullutslippskjøretøy kan allerede gis fritak eller reduserte takster ved passering av bomstasjoner. Gjennom det tekniske systemet AutoPASS og endringene i takstretningslinjene, er det nå tilrettelagt og åpnet for reduserte takster eller fritak også for lette el-varebiler og tunge gasskjøretøy i all offentlig bompengeinnkreving. Før har dette kun vært tilgjengelig i enkelte byområder.
– Nå følger vi opp Hurdalsplattformen og legger til rette for mer utslippsfri vare- og tungtransport, sier samferdselsministeren.
Allerede 1. september 2022, ble det opprettet en egen takstklasse for alle gassdrevne kjøretøy i gruppe 2 (kjøretøy med totalvekt inntil 3 500 kg) i enkelte byområder der det har vært mulig å miljødifferensiere bompengetakstene. Med de endringene som nå er gjort, kan lokale myndigheter beslutte at det skal bli billigere å passere en bomstasjon med lette el-varebiler og tunge gasskjøretøy enda flere steder.
For å overvåke luft- og støyforurensning og generere data som kan hjelpe til med å vurdere helseeffektene av det, skal det nye forskningsprosjektet «Net4Cities» utvikle forskningsinfrastrukturer i elleve europeiske byer i ti land. Denne forskningen og infrastrukturen vil støtte arbeidet med å implementere handlingsplanen for null forurensning som en del av den europeiske grønne avtalen (European Green Deal). Prosjektet koordineres av det tyske Research Institute for Sustainability (RIFS) i Potsdam.
Luftforurensning fra transport har generelt gått ned de siste tiårene på grunn av forbedrede drivstoff- og kjøretøyutslippsstandarder. Likevel er transport fortsatt en betydelig kilde til dårlig luftkvalitet i byer. Faktisk er transportsektoren den eneste sektoren der utslippene av ammoniakk og klimagasser har fortsatt å øke de siste tre tiårene. I tillegg er miljøstøy, og da særlig veitrafikkstøy, et stort miljøproblem i Europa. Minst 20 prosent av den europeiske befolkningen bor i områder der trafikkstøynivåene regnes som helseskadelig.
De negative konsekvensene knyttet til transportsektoren er spesielt høye i tettbefolkede byområder. For å løse dette vil Net4Cities-prosjektet utvikle sanntidskart som visualiserer og integrerer luft- og støyforurensningsdata. Kartene baserer seg på data fra mer enn 30 målestasjoner i elleve europeiske byer: Antwerpen, Barcelona, Berlin, Düsseldorf, Heraklion, Limassol, Oslo, Rotterdam, Southampton, Tbilisi og Zürich.
Mange av forurensningene som Net4Cities måler, blant dem ultrafint svevestøv, ammoniakk og ozonforløpere, blir ikke tilstrekkelig overvåket i dag. De er derfor et særlig fokus i prosjektet. Net4Cities vil også inkludere resultatene fra tidligere og pågående europeiske og internasjonale analyser. Prosjektet tar sikte på å støtte evidensbasert utvikling av politikk og retningslinjer ved å generere relevante data som også kan brukes til å forbedre utslippsoversiktene.
RIFS-forskerteamet, ledet av Erika von Schneidemesser, vil gi innbyggerne et verktøy de kan bruke til å både øke sin kunnskap om luftforurensning – og støtte dem i å ta avgjørelser som minsker hvor mye forurensning de eksponeres for. Beslutningstakere og andre interessenter vil være involvert i Net4Cities fra begynnelsen. Planen er å bruke samskapende og politiske støtteprosesser på tvers av prosjektet for å sikre at alle målgrupper blir involvert i så stor grad som mulig.
Resultatene fra Net4Cities kan brukes i andre europeiske byer
Net4Cities skal bidra til EUs handlingsplan for nullforurensning ved å utvikle metoder og infrastrukturer som er lett skalerbare og som kan distribueres over hele Europa fra lokalt til regionalt nivå. Prosjektet ønsker å støtte utviklingen av retningslinjer som letter standardiseringen av overvåkningsteknologi og utformingen av overvåkningsnettverk for å møte støy- og luftforurensningsutfordringene i dag og i fremtiden.
Net4Cities vil jobbe for å nå sine mål på tvers av fem tiltak:
Horizon Europe-prosjektet Net4Cities koordineres av Research Institute for Sustainability – Helmholtz Center Potsdam (RIFS, Tyskland).
Andre deltakende institutter er det flamske instituttet for teknologisk forskning (VITO, Belgia), EarthSense Systems (EarthSense, England), The Cyprus Institute (CyI, Kypros), Stiftelsen NILU (NILU, Norge), Zürich University of Applied Sciences (ZHAW, Sveits), University of Crete (UOC, Hellas) , Tecnalia (Spania), Airmodus (Finland), Forschungszentrum Jülich (FZJ, Tyskland), Rear Window Telraam (Belgia), University of Bremen (UBREMEN, Tyskland), Universitat Autonoma de Barcelona (UAB, Spania), Ivane Javakhishvili Tbilisi State University (TSU, Georgia), German Aerospace Center (DLR, Tyskland), VDI/VDE Innovation + Technik GmbH (Tyskland), og Flanders Environment Agency (VMM, Belgia).
Prosjektperioden er fra januar 2024 og ut desember 2027.
Net4Cities har fått fem millioner euro i finansiering fra EU HORIZON-CL5-2023-D5-01 – Net4Cites: Real-time monitoring networks and transport emissions for tailored Zero Pollution Action Plans in European cities.
I byområdene skal klimagassutslipp, kø, luftforurensing og støy reduseres gjennom effektiv arealbruk og ved at veksten i persontransporten tas med kollektivtransport, sykling og gange». Utredningen skal utgjøre et faglig kunnskapsgrunnlag for deltakerne i forhandlingene.
Stine er en kjent lederprofil i bransjen. Hun hadde nylig stillingen som utbyggingsdirektør i Bane NOR.
Stine har jobbet med COWI tidligere og beskriver det sterke kundefokuset og engasjementet for bærekraft som en del av motivasjonen for å ta på seg stillingen som divisjonsdirektør.
– COWI er en sterk aktør i markedet. Kundefokuset og FUTURE-NOW-strategien er det som skiller seg ut for meg. At alle prosjekter skal bevege verden i en mer bærekraftig retning innen tre til fem år er svært ambisiøst, og det appellerer. Jeg har hatt gleden av å jobbe tett med COWI på prosjekter i Bane NOR og har opplevd på kroppen både hva kundefokus betyr og det store trykket på bærekraft. Nå gleder jeg meg til å bli en del av selskapet og bidra til å gjøre ambisjonene til virkelighet, sier Undrum.
Stine har 30 års ledererfaring og solid erfaring med strategisk- og endringsledelse. Gjennom karrieren har hun opparbeidet seg omfattende kunnskap om bransjen, med ulike prosjekt- og kontraktsmodeller. Erfaringen hennes vil bidra til å forbedre både prosjektleveranser og kunderelasjoner i divisjonen.
Birgit Farstad Larsen, administrerende direktør i COWI Norge, ser frem til å få Stine med på laget.
– Stines brede erfaring i bransjen, lederkompetanse og sterke motivasjon vil være en fordel i rollen som divisjonsdirektør. Hun er nysgjerrig og åpen og har allerede god kontakt med flere av sine nye kolleger i divisjonen, sier hun.
Etter at tidligere divisjonsdirektør, Jesper Asferg, tiltrådte en ny stilling i COWI-konsernet, har Lars Erik Hauer midlertidig hatt stillingen som direktør for transport og byutvikling. Lars Erik går tilbake til sin tidligere stilling som direktør for forretningsutvikling i samme divisjon.
Regjeringen har i dag lagt frem forslag til endringer i vegtrafikkloven som blant annet består i å pålegge transportforetak et medansvar ved at det skal sette fører i stand til å oppfylle lastsikringskravene.
– Mangelfull lastsikring er ofte et utslag av manglende opplæring eller rutiner for hvordan lasten skal sikres, og dette kan skape farlige situasjoner for sjåføren og andre trafikanter. Med forslaget følger vi opp både råd fra Statens havarikommisjon og tiltak i regjeringens handlingsplan mot sosial dumping i transportsektoren, sier samferdselsministeren.
Medansvaret innebærer at transportforetaket – som har påtatt seg å utføre transportoppdraget – aktivt må legge til rette for at fører har fått nok kunnskap til å oppfylle lastsikringen ved blant annet god opplæring, gode sikkerhetsrutiner, veiledninger ved sikring av last, samt sørge for at fører har korrekt sikringsutstyr tilgjengelig. Forslaget innebærer videre at departementet kan fastsette nærmere regler om transportforetakets plikter i forskrift.
– Lovforslaget vil kunne gi trygghet for fører og bidra til mer trafikksikre transporter. Norsk lastebilnæring er opptatt av sikker veitransport, og forslaget om medansvar for transportforetakene vil ytterligere heve standarden i næringen, sier samferdselsministeren.
Proposisjonen inneholder i tillegg forslag om å pålegge kjøretøyfabrikantene en plikt til å tilgjengeliggjøre teknisk kjøretøyinformasjon til bruk i kontroll av kjøretøy, som skal legge til rette for gjennomføring av forordning (EU) 2019/621 i norsk rett, samt en mindre lovteknisk presisering i vegtrafikkloven. Det foreslås også at Stortinget samtykker til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning om innlemmelse av nevnte forordning i EØS-avtalen.
I konseptvalgutredning (KVU) Nord-Norge har Statens vegvesen, Avinor, Kystverket og Jernbanedirektoratet i samarbeid avdekket behov om en infrastruktur som vil legge enda bedre til rette for et samspill mellom transportformene.
Vei, tog, fly og sjøtransport har, hver på sin måte, viktige funksjoner i landsdelen. Ut over dette viser utredningen at investeringene samlet er avgjørende for sikkerhet, samfunnsutvikling og for å muliggjøre økt bruk av kysten som transportåre.
Utredningen konsentrerer seg om de lange transportstrekningene, det vil si strekningene som har som funksjon å binde landsdelen sammen, og knytte denne til resten av landet og utlandet. Onsdag ble denne overlevert samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.
− Betydningen av fiskerihavner, havner og farleder er helt essensielt opp mot en konseptvalgutredning (KVU) for transportløsninger i Nord-Norge. Alle Kystverkets tiltak i sjø og havn, være seg beredskap, forvaltning, drift og investering, svarer ut alle de tre temaene som gjelder for utredningen - næringsliv, sikkerhet og bosetting.
Avdelingsdirektør Sven Martin Tønnessen er klar på at tiltakene i Kystverkets samfunnsoppdrag treffer svært godt på behovene for samfunnssikkerhet, bosetting og verdiskaping.
Spesielt verdien av sjømatnæringen har en sentral rolle når transportsektoren skal utredes. De store havområdene i nord er koblet til målet om å benytte ressursene som ligger her på en bærekraftig måte.
− Fiskeri og havbruk er de største næringene i Nord-Norge, og mange lokalsamfunn er avhengig av denne sysselsettingen og aktiviteten som følger. Vi ser et etterslep av vedlikehold og oppgradering flere steder - og tiltak her kan være avgjørende for videre utvikling. Et tiltak i en fiskerihavn og farled må også ses opp mot tiltak i den videre kjeden av logistikk mot markedet.
Økt gods på bane og vei som følge av tiltakene vil også bidra til en viss godsoverføring til sjøveien. Siden sjøtransporten i dag står for om lag 80 prosent av godstransporten fra landsdelen, vil dette for sjøtransporten sin del ha begrenset betydning.
I tillegg til overnevnte transport av gods er det viktig å se betydningen av hurtigbåt- og fergeforbindelser som avgjørende for befolkningen og næringslivet. Tiltak knyttet til sikkerheten i farled, innseiling og havn er et bidrag til en mer pålitelig transport sjøveien.
Sjøveien i et beredskapsperspektiv representerer en trygg vei når det gjelder samfunnssikkerhet. En alternativ vei, og spesielt i kriser benyttes sjøveien for å sikre forsyninger til befolkningen. Sysselsetting i de nevnte fiskerinæringene betyr også en tilstedeværelse, og flere fiskerihavner har en viktig rolle med sin beliggenhet i henhold til regjerningens strategi for nordområdene. I tillegg til det norske forsvarets avhengighet av de sivile transportløsningene, er koblingen til Finland og Sverige stadig mer sentral.
– Det gir oss en helt ny rolle i NATO som mottaksland for allierte styrker og materiell. Vi har kyst og havner med direktetilgang til Atlanterhavet. Det har ikke naboene våre, sier Tønnessen.
Korridorene inn til Sverige og Finland i nord må være tilgjengelige, ha tilstrekkelig kapasitet, og de må være forutsigbare.
Transport mellom fastlandet og Svalbard er knyttet til en rekke i interesser. Aktiviteten i havområdene i nord er omfattende både innenfor reiseliv, forskning, offshore og fiskeri. I tillegg kommer persontrafikk og gods som skal fraktes mellom fastland og øygruppen. Bosetting på Svalbard handler om suverenitetshevdelse, og i tillegg er overvåking av trafikken i nordområdene viktig. Samtidig er det lav beredskap i området, som gir økt risiko dersom uhellet er ute.
Les hele konseptvalgutredningen her.
Regjeringen har tidligere varslet at det vil bli opprettet en ordning for å støtte godstogselskapene som rammes av brukollapsen på Dovrebanen i Ringebu. Det tilligger Stortinget å vedta endringer i statsbudsjettet for 2023, men Stortinget trer ikke sammen før i begynnelsen av oktober. Det vil da ta noe tid før regjeringens forslag til økonomisk støtteordning for godstogselskapene kan behandles.
– Vi benytter derfor adgangen Kongen i statsråd har til å pådra staten utgifter uten bevilgning når dette er uomgjengelig nødvendig, sier samferdselsministeren.
Utgiftene som nå pådras, skal begrenses til det som er strengt nødvendig frem til Stortinget får behandlet saken. Regjeringen har satt en øvre grense for samlede utbetalinger på inntil 75 millioner kroner.
– Støtten som de rammede godsselskapene på Dovrebanen nå får, skal sikre at de fremdeles kan frakte nødvendig gods på jernbane frem til endelig innretning av støtteordning er klar, sier samferdselsministeren.
Støtteordningen skal forvaltes av Jernbanedirektoratet, som vil utbetale støtte til godstogselskapene innen kort tid.
Regjeringen vil innen kort tid fremme en proposisjon til Stortinget om å opprette en støtteordning. Denne vil være begrenset til selskaper som frakter gods på Dovrebanen og som er påført tap som en direkte konsekvens av brukollapsen i Ringebu i august 2023.
Årets ETC samler fagfolk fra transportbransjen i Milano fra 6. til 8. september. Konferansen tiltrekker seg beslutningstakere, implementerere og forskere fra hele verden, og er et knutepunkt for deling av politikk, beste praksis og forskningsfunn. Rambølls bidrag spenner fra optimalisering av transportmodellberegninger til Universell Utforming og bærekraft.
– Vi er stolte og glade for å dele noen av de verktøyene og metodikkene vi har utviklet i infrastrukturprosjekter for sentrale kunder, og håper å kunne se disse løsningene tas i bruk også utenfor Norge, sier Sindre Levinsen, leder for Smart Mobility i Rambøll Norge.
I prosjektet "Kommuneplan E16 Kongsvinger–E6" ble Ramboll engasjert av Nye Veier for å inkludere evaluering av nytte og kostnader på det grunnleggende beslutningstakingsstadiet. Arbeidet med innovative teknikker for å evaluere flere alternativer førte til utviklingen av “RAPTER”, et verktøy som optimaliserer transportmodellberegninger med over 90 prosent. RAPTER gjør omfattende evalueringer mulig, og innenfor stramme tidsrammer.
Presentasjon av Olav Vestøl: Sesjon 2, onsdag 6. september.
Universell design i kollektivtransport legger vekt på en helhetlig tilnærming som er både rettferdig og sømløs. Å forbedre tilgjengeligheten beriker ikke bare transportnettverket, men øker også brukerengasjementet. Ruter, kollektivtransportmyndigheten i Oslo og Akershus, har delt sine strategiske mål, og et av disse er økt mobilitet for funksjonshemmede. For å oppnå dette kreves det en dyp forståelse av eksisterende barrierer.
Presentasjon av Hans Cats og Ida Gåserud: Sesjon 7, torsdag 7. september.
De miljømessige konsekvensene av store transportprosjekter er ubestridelige, og inkluderer innvirkning på naturressurser, biologisk mangfold, samfunnsstrukturer og rekreasjonsområder. Spørsmålet er hvordan kan vi ivareta bærekraft i slike storskalaprosjekter? Innenfor “E39 Bokn–Bømlafjorden”-prosjektet har Rambøll utarbeidet et «blue print», som tar sikte på å hjelpe Statens Vegvesen med å finne riktig balanse mellom de ulike sidene av bærekraft.
Presentasjon av Kristine Nøstdahl: Sesjon 10, fredag 8. september.
1. juli skal Statens Vegvesen levere en utrullingsplan for ladestasjoner langs riksvei for tunge kjøretøy. Hurtiglading for tyngre kjøretøy er en forutsetning for at bransjen skal kunne ta i bruk elektriske lastebiler og vogntog.
For å nå målene i Nasjonal transportplan for innfasing av nullutslippskjøretøy, er utfordringen de nærmeste årene å etablere ladeinfrastrukturen raskt nok til å holde tritt med utviklingen av kjøretøyparken.
På frokostmøtet på Kulturhuset i Oslo torsdag 20.april klokken 08–10 får Statens vegvesen presentert innlegg fra ulike bransjeaktører, i tillegg til arbeidet med utrullingsplanen fra Statens vegvesen.
| 08.00 | Lett frokost, kaffe og te |
| 08.15 | Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland ønsker velkommen |
| 08.20 | Stein Brembu, sjefingeniør i Statens vegvesen Vegvesenets oppfølging av nasjonal ladestrategi |
| 08.35 | Geir A. Mo, adm. direktør i Norges Lastebileierforbund Hvilke utfordringer har NLF-medlemmer, og hva trenger de når tungtransporten elektrifiseres? |
| 08.45 | Sigve Aasebø, seniorrådgiver i Statens vegvesen Endringer i kjøretøymarkedet |
| 08.50 | Ingelin Noresjø, programleder Grønt Landtransportprogram Hvordan få på plass ladestasjoner raskt |
| 09.00 | Anders Kvele Svela, CircleK Lading av tungbil langs veien – hva skal til? |
| 09.10 | Marius Råstad, logistikksjef i ASKO Hvordan bør det legges til rette når tungtransporten elektrifiseres. Hva vil være utfordringene for ASKO? |
| 09.20 | Tora Lovise Grande Hansen, leder strategi og forretningsutvikling i Aneo Build Pilot T: Mobil lynlading for tungtransport |
| 09.25 | Marie Tranaas Skjærvik, områdeleder landtransport i Enova Støtte til underveislading for tunge kjøretøy |
| 09.35 | Liv Kari Eskeland, Stortingets transport- og kommunikasjonskomité Kommentar |
| 09.45 | Spørsmål fra salen |
SE BLADARKIV