Russlands invasjon av Ukraina har ført med seg store tap av menneskeliv og massiv ødeleggelse av grunnleggende transportinfrastruktur.

– Det er svært viktig at Ukraina får bygd opp igjen og utviklet transportinfrastrukturen sin og får på plass effektive forsyningskjeder, både for å opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner i landet – og for å knytte et fritt Ukraina til Europa, sier samferdselsministeren.

I to dager har han møtt kolleger fra rundt 26 land på et dialogmøte i regi av International Transport Forum i den polske byen Rzeszów, vel sju mil fra grensen til Ukraina. Ukrainas viseminister for infrastruktur, Oleksandra Azarkhina, var tilstede på møtet, der støttebehov for Ukraina på transportområdet på kort og lang sikt ble drøftet.

Norge har har tidligere bidratt med 32 bruer, og meddelte i et eget møte med Azarkhina torsdag at vi nå er klare til å donere 12 togsett, som ukrainske myndigheter har sagt at de trenger.

– Norge støtter det ukrainske folks legitime forsvarskamp, og vi bidrar der vi kan. Mulighet for transport er avgjørende, ikke minst i en krigssituasjon. De 12 togsettene er et lite, men viktig bidrag i så måte, sier samferdselsministeren.

Det er 12 togsett av typen 92 Norge skal donere. De blir nå klargjort for drift av Mantena, på vegne av det statlige selskapet Norske tog.

Det er Statens vegvesen, Nye Veier, Avinor, Jernbanedirektoratet, Bane NOR og Kystverket som leverer faglige innspill til arbeidet med NTP 2025–2036 gjennom å svare på oppdrag fra Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.

Forslagene er ingen fasit

– Virksomhetenes svar på NTP-oppdragene de har fått er et viktig grunnlag for regjeringens arbeid med NTP. Forslagene til prioritering fra de enkelte virksomhetene er likevel ingen fasit for hvordan den endelige transportplanen blir. Regjeringen har ansvaret for at helheten ivaretas. Det skal vi gjøre med en transportpolitikk som følger opp viktige områder som verdiskaping og klimakutt, innenfor realistiske og forsvarlige økonomiske rammer. Mange spørsmål vil først få sine svar når vi legger fram NTP 2025–2036, sier Nygård.

NTP – ett år før tiden

Regjeringen legger fram ny transportplan for Stortinget våren 2024, ett år før opprinnelig planlagt. Bakgrunnen er utfordringer nasjonalt og internasjonalt som endrer rammebetingelsene for transportplanleggingen.

– Mye er endret siden forrige NTP ble lagt fram. Vi trenger en transportplan som treffer på framtidens behov, og som har realistiske rammer. Våre virksomheter er godt kjent med utfordringene som vi må møte. Vi skal sette oss grundig inn i forslagene og vurderingene vi har mottatt, og vi skal lytte til transportbrukerne, fylkeskommunene og andre, sier samferdselsministeren.

Svarene på prioriteringsoppdraget, sammen med svaret på utredningsoppdraget som er levert tidligere, blir om kort tid sendt på høring.

Aktivitet over hele landet

Selv med et redusert økonomisk handlingsrom framover, vil nivået på samferdselsbevilgningene fortsatt være høyt.

– En rekke prosjekter over hele landet skal gjennomføres i årene som kommer. Det vil være aktivitet med utbygging og vedlikehold i hele Norge, og vi skal fortsatt bruke svært mye penger på samferdsel i dette landet, sier samferdselsminister Nygård.

Han understreker at vedlikehold og digitalisering blir viktige områder å vurdere i den nye transportplanen, sett i lys av både behov og handlingsrom:

– Vi må få mer ut av infrastrukturen vi allerede har. Vi skal ta bedre vare på det vi har, og bygge nytt der vi må. Vi må utnytte mulighetene som teknologi og digitalisering gir for å utvikle transportsystemet. Neste NTP må også bidra til at Norge når sine klima- og miljømål, sier Nygård.

Koblinger mellom sjø, havn og vei

– Blant annet for at vi skal lykkes med vekst i havnæringene, ha livskraftige kystsamfunn, nå målene våre for eksportsatsing og få realisert grønn omstilling av norsk næringsliv, trenger vi et velfungerende transportsystem med gode koblinger mellom sjø, havn og vei, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran.

– Når vi nå har gjeninnført statlig ansvar for fiskerihavnene, ser jeg fram til å høre hva de ulike aktørene synes er viktig, og hvilke forslag de har for at vi skal lykkes med dette, sier Skjæran.

Klimakutt

Transportvirksomhetene har levert et samlet forslag til hvordan transportsektoren kan bidra til å nå klimamålene.

– Norge har forpliktet seg til store klimakutt. Vi har fått forslag og vurderinger som peker på ulike veivalg for hvordan transportsektoren kan bidra. Felles for forslagene er at de innvarsler behovet for kraftfulle grep. Dette må vi sette oss grundig inn i når vi nå skal gå gjennom det vi har fått fra virksomhetene, sier Nygård.

Hvilke grep som det er mulig og riktig å ta i transportsektoren, vil regjeringen komme tilbake til:

– Konsekvensene av klimaendringer blir mer synlige for oss, og Norge har ambisiøse mål for kutt i klimagassutslippene. Transportsektoren må stå for en stor andel av utslippskuttene. Regjeringen skal levere en ansvarlig og realistisk NTP, der vi sikrer at transportnettet er trygt og effektivt. Samtidig må det vi gjør være forenelig med ambisjonene vi har for å redusere klimagassutslippene, sier samferdselsministeren.

Høring og møter

Transportvirksomhetenes svar på oppdragene de har fått, vil være på høring fram til sommeren. Høringen er åpen for alle interesserte.

Høsten 2023 vil Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet ha regionvise møter med fylkeskommunene, de største byene, Sametinget og næringsliv. Hensikten er å få innspill og diskutere utfordringer og prioriteringer når transportsystemet i landsdelene skal utvikles framover. Det ble i vinter også gjennomført nasjonale innspillsmøter.

Transportvirksomhetenes svar på prioriteringsoppdraget finner du her.

– Vi har en ambisiøs vekstrategi og dette er bare begynnelsen. Vi nærmer oss et gjennombrudd for hydrogendrevet tungtransport i Norden, og opprettelsen av Vireon tar oss ett steg nærmere, sier konsernsjef i Norwegian Hydrogen, Jens Berge.

Det nye datterselskapet som skal bygge og drifte hydrogenstasjoner skal ledes av Per Øyvind Voie.

– For å fase ut dagens fossildrevne lastebiler, er vi nødt til å bygge flere fyllestasjoner for hydrogen. Hydrogen er avgjørende for å kutte utslipp fra tungtransporten – og vi skal gjøre hydrogenet tilgjengelig i tett samarbeid med både transportaktørene og myndighetene, sier Voie. 

Frir til kundene

Voie frir til alle tungtransportaktører som vurderer hydrogen, og lover tempo og satsingsvilje.

– Vi har allerede vist at vi mener alvor ved å investere i både Norge, Sverige, Danmark og Finland. Vi er opptatt av tempo og å gjøre hydrogen til et fullverdig alternativ for tungtransport, raskt. Vi ønsker derfor å gå i dialog med alle transportaktører som vurderer hydrogen for å se på mulighetene vi har sammen, sier han.

Den første Vireon fyllestasjonen i Norge blir klar allerede i 2023, og det grønne hydrogenet vil bli levert av Norwegian Hydrogen. Selskapet har fått støtte til å bygge de første fyllestasjonene i Sverige og Finland, så de er heller ikke langt unna. Den første stasjonen i Danmark nærmer seg også offentliggjøring. Fremover vil det bygges ut fyllestasjoner i et forrykende tempo.

– Vi skal vokse raskt og ser derfor aktivt på oppkjøpsmuligheter og strategiske samarbeid, sier Voie. 

Norden ligger langt bak

Norden har lenge ligget bak resten av Europa på hydrogeninfrastruktur. Det skal Vireon for alvor gjøre noe med. Det er flere spennende avtaler som nærmer seg offentligheten.

– Du vil både se og høre mye om Vireon fremover, og vi skal bli den desidert ledende aktøren på fyllestasjoner for hydrogen i Norden, sier Voie. 

Marielle Furnes Mannseth er Group Brand & Sustainability Officer i Norwegian Hydrogen. Hun forklarer at navnet Vireon er en sammensetning av det latinske Vireo, som betyr «I am green» og on, som er «på, connected».

– Dette er et navn som representerer grunnverdien i selskapet og fungerer godt internasjonalt. Det er derfor veldig godt å endelig kunne kommunisere dette ut, avslutter hun.