Det var fylkesråd for samferdsel i Akershus fylkeskommune, Håkon Snortheim, som hadde æren av å «trykke på knappen» for å fyre av den første salven.
– Dette er et prosjekt som både vil gi bedre trafikksikkerhet og et bedre lokalmiljø. Trafikken flyttes bort fra boligområder og småveier i østre Bærum, sa Snortheim under markeringen.
Gjønnestunnelen blir en 1950 meter lang tunnel som vil knytte Gjønnes- og Bekkestua-området til nye E18 ved Strand. Tunnelen vil gjøre at mye av trafikken som i dag går på lokalveiene flyttes under bakken. Tunnelen skal etter planen være klar rundt årsskiftet 2029/2030.
Det er nå ett år siden anleggsarbeidet startet opp på Gjønnes med OHLA Norge som entreprenør. Arbeidet til nå har handlet om å etablere byggegrop, og rydde og forsterke grunnen ned til der den nye tunnelen skal gå. Anleggsområdet er trangt, og det har vært nødvendig med flere trafikkomlegginger i området for å gjøre plass.
– E18 Vestkorridoren er et av landets største og mest kompliserte vegprosjekter, i et av de tettest befolkede og mest trafikkerte områdene. Første salve er en viktig merkedag for prosjektet, sier Tom Hedalen, prosjektsjef for E18 Vestkorridoren.
Nå som selve tunnelarbeidet er i gang går arbeidet over i en ny fase. 1500 meter av tunnelen utføres av OHLA Norge, mens de resterende 450 meterne fra E18 ved Strand mot Gjønnes utføres av Skanska Norge som del av delprosjektet Fornebukrysset–Strand.
Naboer vil kjenne rystelser fra sprengingen når disse skjer helt nær eller i fjellet under husene. Erfaringsmessig vil noen oppleve det som ubehagelig, men rystelsene er ikke farlige. Etter hvert som arbeidet flytter seg lengre inn i fjellet, vil også støy- og støvulempene som naboer til anlegget opplever bli mindre.
Massene fra tunnelen vil i hovedsak bli kjørt til Franzefoss på Steinsskogen, og fordeler seg på to ruter. Den ene er øst på Bærumsveien/ fylkesvei 160 og nord på fylkesvei 168. Den andre ruten er ut på Gjønnesjordet og nordover på Gamle Ringeriksvei, og deretter vest på Fv168. Prosjektet vil så langt det lar seg gjøre unngå å kjøre ut masser ved skolestart og skoleslutt.
Inspeksjonene viste imidlertid at det var sikkerhetsutstyr som ikke fungerte på tidspunktet for inspeksjonene.
Vegtilsynet gav ett avvik knyttet til dette.
Vegtilsynet fant feil ved inspiserte nødstasjoner, blant annet fungerte ikke enkelte telefoner.
Det var også feil med brannskap. Enkelte brannslukkere ikke gav ikke signal ved fjerning og brannskap hadde defekt dørhåndtak.
I en del av tunnelen var alle inspiserte avløpssluker tette. Tette avløpssluker kan føre til at en eventuell brann i tunnel blir mer alvorlig ved at brannfarlig væske ikke drenerer slik som den skal. For eksempel ved lekkasje fra kjøretøy som frakter farlig gods.
Vegtilsynet gav også noen læringspunkter om at læring fra tidligere tunnelbranner bør i større grad inkluderes i tunnelforvalters praktiske arbeid.
– No i helga fekk me støypt ein cirka 20 meter lang seksjon av den nye rassikrings-portalen. Neste helg blir det nok ein stor støyp. Då skal den andre av totalt fire seksjonar støypast, og det er ein del på cirka 12 meters lengde, seier prosjektleiar Eirik Matre Røthe i Statens vegvesen.
Slik som sist, må europavegen haldast stengt medan betongen går i forma og det herdar. Tunnelen vil vere stengt for all trafikk, utanom utrykkingskøyretøy i aktiv utrykning.
E16 blir stengt ved Dalseidtunnelen frå klokka 07.00 laurdag 30. august og fram til klokka 12.00 søndag føremiddag.
Omkøyring for gjennomgåande trafikk blir via Hardanger på fylkesveg 49, fylkesveg 79 og riksveg 13 på ruta Trengereid–Norheimsund–Granvin.
Vegvesenet skal ha trafikkdirigentar på Voss og i Trengereid for å sikre at gjennomgåande trafikk kjem inn på omkøyringsruta. Fylkeskommunen vil også ha trafikkvakter som følgjer med på trafikken, og set i gang dirigering ved behov.
Den nye portalen på Dalseidtunnelen skal sikre trafikantane mot steinnedfall ved tunnelmunninga, då berget er svært bratt der tunnelen kjem ut på vestsida. Portalen blir bygd med ekstra mykje armeringsstål, for at den skal vere svært solid. Det vil også komme eit gruslag på mellom 2,5 og 4 meter oppå portalen, som skal dempe og spreie kreftene frå eit eventuelt steinnedfall frå stor høgde.
I dei fem tunnelane rundt Dale har det vore omfattande gravearbeid, for å få på plass nye røyr og leidningar. Det er installert nye nødtelefonar, kameraovervaking, ny belysning, nye vifter, sendarar for DAB-radio og naudnett. Mesta er hovudentreprenør på arbeidet.
Oppgraderinga gir trafikantane betre og sikrare framkomst på denne delen av E16. Forlenging og forsterking av portalen på Dalseid er siste del av arbeidet. Sjølve betongarbeidet er planlagt ferdigstilt i haust, medan omfyllingsarbeidet er planlagt utført våren 2026.
Kontrakten omfatter bygging av tunnel i betong (cirka 54 meter) og gjennom fjell (cirka 16 meter). Tunnelen vil krysse Stora Hamnkanalen nær utløpet i Götaelven. Prosjektet starter umiddelbart og forventes å stå ferdig sommeren 2029.
– Vi er svært glade for å ha fått et nytt oppdrag i Västlänken. Dette viser at vi og Trafikverket har fått til et godt samarbeid, samt at Veidekke har ekspertise i prosjektorganisasjonen til å gjennomføre slike komplekse prosjekter, sier Fredrik Indevall, regionsjef i Veidekke Anläggning Väst.
Stora Hamnkanalen er fjerde og siste byggekontrakt i Haga-etappen av Västlänken, som vil gi Göteborg et sammenhengende linjenett for pendler- og regiontog.
Tunnelen er under oppgradering og har normalt desse tidene for ledebil og stenging:
I samband med øvinga vert det ei ekstra stenging klokka 19.00-20.00.
Det vil bli brukt røykmaskin under øvinga, for å simulera røyk etter bilbrann i tunnel. Etter øvinga kjem røyken ut av tunnelen i begge retningar. Røyken vil vera synleg, men er heilt ufarleg og vil forsvinna raskt.
– Vi har forståing for at stengde tunnelar kan skapa utfordringar for trafikantane. Men då er det viktig å minna om at vi gjer dette nettopp for dei, som ein del av vårt kontinuerlege arbeid, kvar dag, heile året, med å halda tunnelane trygge, seier brannvernleiar Kjetil Larsen i Statens vegvesen.
Det er krav i tunnelsikkerheitsforskrifta og for tryggleiksgodkjenning at vegvesenet skal halda slike beredskapsøvingar.
Statens vegvesen er en del av den totale samfunnsberedskapen. Å førebu seg på andre situasjonar enn kvardagen er ein sentral del av dette.
– Vegdrift handlar om konsekvens. Vi gjer derfor det vi kan for at stengingar, både akutte og planlagde, skal bli så korte som mogleg, legg Larsen til.
– Beredskapsøving i tunnelar er eit døme på ei planlagd og naudsynt stenging. Ved å øva saman med naudetatane drillar vi våre rutinar og sørger for at beredskapslinjene er best mogleg førebudde den dagen ein situasjon skulle inntreffa, avsluttar han.
Øvingar som denne er ein av viktig del av Statens vegvesens samfunnsoppdrag med å syta for eit effektivt, trygt og føreseieleg framkomeleg vegnett.
Den 3482 meter lange Bogstunnelen på E39 ligg i Høyanger kommune i Vestland, på nordsida av Sognefjorden, ikkje langt frå Lavik ferjekai.
Tunnelen vart opna i 2004.
Han blir gjennomsnittleg trafikkert av 2100 køyretøy i døgnet. Det er dette som vert kalla årsdøgntrafikk (ÅDT). Av dette er 21 prosent, eller 100, lange køyretøy (tungtrafikk).
– Om eit par veker er me klare for nok ein stor støyp ved Dalseidtunnelen. Denne gongen er den sokalla «trompeten» på enden av portalen som skal støypast, altså stykket ut mot enden der diameteren på portalen aukar. Medan betongen går i forma og det herdar, kan me ikkje ha trafikk på dette strekket av E16. Tunnelen vil vere stengt for all trafikk, utanom utrykkingskøyretøy i aktiv utrykning. Me har lagt arbeidet til ein laurdag, for å gje minst muleg heft for trafikantane, seier prosjektleiar Eirik Matre Røthe i Statens vegvesen.
E16 Dalseidtunnelen bli stengt frå klokka 06.00 på morgonen laurdag 16. august og fram til klokka 12.00 søndag føremiddag.
E16 blir stengt ved Dalseidtunnelen, og omkøyring for gjennomgåande trafikk blir via Hardanger på fylkesveg 49, fylkesveg 79 og riksveg 13 på ruta Trengereid–Norheimsund–Granvin.
Vegvesenet skal ha trafikkdirigentar på Voss og i Trengereid for å sikre at gjennomgåande trafikk kjem inn på omkøyringsruta. Fylkeskommunen vil også ha trafikkvakter som følgjer med på trafikken, og iverkset dirigering ved behov.
Den nye portalen på Dalseidtunnelen skal sikre trafikantane mot steinnedfall ved tunnelmunninga, då berget er svært bratt der tunnelen kjem ut på vestsida. Portalen blir bygd med ekstra mykje armeringsstål, for at den skal vere svært solid. Det vil også komme eit gruslag på mellom 2,5 og 4 meter oppå portalen, som skal dempe og spreie kreftene frå eit eventuelt steinnedfall frå stor høgde.
I dei fem tunnelane rundt Dale har det vore omfattande gravearbeid, for å få på plass nye røyr og leidningar. Det er installert nye nødtelefonar, kameraovervaking, ny belysning, nye vifter, sendarar for DAB-radio og naudnett. Mesta er hovudentreprenør på arbeidet.
Oppgraderinga gir trafikantane betre og sikrare framkomst på denne delen av E16. Arbeidet med forlenging og forsterking av portalen på Dalseid er siste del av dette arbeidet. Betongarbeidet er planlagt ferdigstilt i haust, medan omfyllingsarbeidet er planlagt utført våren 2026. Arbeidet inne i dei fem tunnelane er ferdig, og det nye ustyret er satt i drift.
Oppdatert info om stenginga blir lagt ut på 175.no i løpet av den aktuelle helga.
I mai startet arbeidet i det østgående tunnelløpet, og det har vært et krevende arbeid. Med en gjennomsnittlig trafikkmengde på 24 000 kjøretøy i døgnet, har stengningen også store konsekvenser for trafikantene.
– Det har vært en krevende og omfattende trafikkomlegging med endringer i kjøremønsteret og noe økt belastning på omkjøringsveger. Jeg vil berømme trafikantene for å ha vært veldig tålmodige og forståelsesfulle, og for å ta hensyn til hverandre, sier seksjonssjef Johnny Skår i Statens vegvesen.
Det har vært få klager, og bare noen få hendelser i tunnelen, som har skyldtes uoppmerksomhet.
Det vil fortsatt være behov for tålmodighet og oppmerksomhet fra trafikantene, for i begynnelsen av august fortsetter sikringsarbeidene i det vestgående tunnelløpet, og da blir det toveis trafikk i det østgående tunnelløpet og trafikkmønsteret må endres på nytt.
– Vi vil derfor fortsatt oppfordre trafikanter til å reise kollektivt og sykle om man kan, samt beregne god tid. Videre fortsette med å vise hensyn til hverandre i trafikken og respektere skiltene som er satt opp både igjennom vårt anleggsområde og i andre vegarbeidsområder i Trondheim.
– Det er ikke så synlig for trafikantene hva vi har gjort i tunnelen så langt, da alt av arbeid er gjemt bak vegg- og takelementene i tunnelen. Det vil fortsatt være gjemt når det østre løpet åpner for trafikk, sier Johnny Skår.
Over et lengre strekk i det østgående tunnelløpet har de elektrotekniske installasjonene blitt forsiktig plukket ned, før vegg- og takelementer har blitt demontert. Bak elementene har membran som vannsikring blitt fjernet for å komme opp til selve fjellet, som er sikret med bolter og sprøytebetong.
– Vår jobb har vært å stabilisere bergmassene i den aktuelle sonen i tunnelen som har deformasjoner, og ved å tilføre mer sikring så har vi også vært nødt til å strosse i profilet, det vil si å foreta en forsiktig sprengning for å få mer plass. Det er etablert en større mengde sprøytebetongbuer og supplert med sprøytebetong og massivt med ekstra bolter. Vi begynner nå å bli ferdige med utbedring av bergsikringen i det østgående løpet, og skal i gang med å montere alt tilbake slik som det var før vi begynte i mai, sier Johnny Skår.
Dersom arbeidet går som planlagt og det ikke dukker opp nye utfordringer, håper han at hele arbeidet i Strindheimtunnelen vil være ferdig i begynnelsen av september.
– Men dette forutsetter at alt går på skinner, understreker seksjonslederen.
Det er Nordisk Fjellsikring AS som utfører sikringsarbeidet for Statens vegvesen.
Statens vegvesen kommer tilbake til mer trafikkinformasjon når arbeidet starter i det vestlige tunnelløpet. For å unngå belastninger på omkjøringsvegene oppfordres alle som har mulighet til å benytte kollektivtransport og ellers beregne god tid.
Tunnelen har vært nattestengt i flere uker på grunn av vedlikeholdsarbeid, og dermed har også Mjøsbrua vært stengt. Modulvogntog og enkelte busser har sluppet gjennom, mens andre trafikanter har vært henvist til omkjøringsveger.
Fortsatt gjenstår noe arbeid i tunnelen, men det er ikke nødvendig å holde tunnelen helt stengt mens de siste arbeidene pågår. Dermed blir det ledebilkjøring gjennom tunnelen mellom klokken 21 og 06 natt til onsdag, torsdag og fredag denne uken. Det innebærer at ventetiden kan bli opptil 20 minutter.
– Vi beklager at vi ikke har klart å holde tidsplanen vår, og de ulempene dette medfører for trafikantene. Men nå kan vi heldigvis holde tunnelen delvis åpen, og hvis alt går etter planen vil arbeidet være ferdig før helgen, sier prosjektleder Lars Magnar Allergodt i Statens vegvesen.
Han understreker at vedlikeholdsarbeidet er helt nødvendig, ettersom innfesting, kabelstige og lysarmaturene i tunnelen er angrepet av rust. Det blir nå LED-lys i Moelvtunnelen, som både er mer klimavennlig og gir lavere driftskostnader.
Tirsdag morgen, 15. juli, brant det i en lastebil inne i påkjøringstunnelen til Ekebergtunnelen på E6 i Oslo. Påkjøringstunnelen går fra Mossevegen og videre i retning Hamar på E6.
Ingen personer ble skadet i brannen, men pågkjøringstunnelen ble påført store skader.
50 meter av tunnelen er totalt nedbrent. Skadestedet er 200 meter inn i tunnelen.
– Det kan ta flere uker å få alt reparert, sier prosjektleder for elektro, Tom Ferdinand Luther, i Statens vegvesen.
– Dessuten er dette spesialutstyr som vi må bestille, der leveringstiden er litt uviss nå i ferien.
Fram til mandag 21. juli, klokken 06 er påkjøringstunnelen helt stengt. Deretter blir den stengt om kvelden og natten når reparasjonsarbeidene skal foregå.
– På hverdager er tunnelen åpen for trafikk fra klokken 06 til 21, og døgnåpen i helger, men med redusert belysning og nedsatt hastighet, sier Luther.
I hovedløpene i Ekebergtunnelen går trafikken som normalt hele døgnet.
Når tunnelen er stengt, er det skiltet omkjøring. Anbefalt rute for de som kommer fra Mosseveien og skal nordover E6 mot Gardermoen og Hamar, er å kjøre skiltet omkjøring via Kong Håkon 5.s gate, Bispegata og Dyvekes vei til Lodalen. Modulvogntog kan kjøre Operatunnelen mot Drammen for å snu på Fillipstad.
Etter planen skulle arbeidet være avsluttet 11. juli, men perioden med stengning mellom klokken 21 og klokken 06 vil vare frem til 18. juli. Årsaken er at det har vært mye ledebilkjøring for å ivareta modulvogntog og enkelte bussruter.
– Vi prøver å balansere hensynet til trafikkavvikling mot hensynet til å få gjort jobben i tunnelen mest mulig effektivt. Stengning av strekningen ved Mjøsbrua har store konsekvenser for mange trafikanter og vi har tatt hensyn til transportoppdrag som må prioriteres. Dette har imidlertid ført til at arbeidet har tatt lengre tid enn planlagt, og vi må dessverre utvide perioden med nattestengning, sier prosjektleder Lars Magnar Allergodt i Statens vegvesen.
Han understreker at vedlikeholdsarbeidet er helt nødvendig, ettersom innfesting, kabelstige og lysarmaturene i tunnelen er angrepet av rust. Til gjengjeld kan han love at det blir færre tunnelstengninger som følge av vedlikehold i fremtiden, ettersom de gamle lysarmaturene som stadig trenger nye lysrør, skiftes ut med LED-lys som har lang levetid.
Riksvei 4 mellom Oslo og Gjøvik er det beste omkjøringsalternativet mens E6-tunnelen og Mjøsbrua er stengt. For lokal trafikk mellom Moelv om Lillehammer er det omkjøring via fylkesvei 213 via Brøttum.
Før arbeidene startet ble det gjennomført flere netter med spesialinspeksjoner som grunnlag for prosjekteringen av arbeidene, som måte gjennomføres i hvert av de to tunnelløpene.
– Dette prosjekteringsarbeidet ble gjort av våre egne geologer, samt innleid geologkonsulent og tredjepart med hensyn til uavhengig kontroll. Inspeksjonene ble gjennomført så grundig som mulig i et trangt rom med begrenset sikt, på baksiden av betonghvelv med klatreutstyr og ved bruk av drone, sier byggeleder Eivind Voldsund i Statens vegvesen.
I enkelte deler av tunnelen var det prefabrikkerte betonghvelvet og vannsikring montert så tett opp imot det ytre hvelvet med fjell og sprøytebetong, at det ikke var mulig å besiktige verken med drone eller egne mannskaper.
Da arbeidene startet ble betongelementene i det indre hvelvet fjernet i det ene tunnelløpet, slik at vi fikk bedre oversikt over fjellet i dette tunnelløpet. Da viste det seg at det, i området der det indre betonghvelvet lå så tett opp imot det ytre fjellhvelvet, var betydelige oppsprekkinger der vi ikke hadde fått kontrollere godt tidligere, grunnet hindringer, legger han til.
– Dette viste oss også at bergmassene var mer ustabile enn først antatt. Det viste seg også at det tydelig var større spenning i bergmassen enn det vi klarte å avdekke under våre spesialinspeksjoner, understeker Voldsund.
Det var i utgangspunktet planlagt å benytte pigghammer på gravemaskin for å fjerne sprøytebetong der det ikke var plass til de planlagte sikringstiltakene. I området man ikke hadde fått kartlagt tilstrekkelig var det også dårligst plass, i tillegg til dårligst fjell og høye spenninger.
– Det ble derfor – etter grundige vurderinger av våre geologer – besluttet å strosse/sprenge plass til sikringstiltakene fremfor å pigge med gravemaskin, da strossing/sprenging gir både mindre rystelser enn ved pigging i dårlig fjell, i tillegg til at det er sikrere med tanke på de som skal gjennomføre selve arbeidene, sier Voldsund.
Med bakgrunn i dette ble det behov for å sprenge ut litt fjell i dette trange området for å skape bedre plass til selve bergsikringen.
– Det er også brukt betydelige mengder høykvalitets sprøytebetong for å avrette fjellet, slik at vi får gode forhold til å etablere sprøytebetongbuer bestående av armering og betong med god kvalitet. I tillegg har vi på grunn av den dårlige fjellkvaliteten måtte sette tettere boltemønster med fjellbolter enn først planlagt. Hele det berørte arealet får bolter med en meter avstand til neste bolt, satt i et rutemønster.
– Vi har derfor måttet prioritere et sikkert arbeidsområde for de som gjennomfører tiltaket for oss. Gjennom nye geologiske beregninger, basert på de faktiske forholdene i tunnelen, har vi måttet revurdere og evaluere de planlagte tiltakene mot det faktiske behovet for da å sikre sikkerheten under arbeidsoperasjonen. Dette har også betydning for kvaliteten på sluttresultatet.
Dette medfører dessverre behov for mer tid enn først antatt for å gjennomføre sikringsarbeidene.
– Vår entreprenør jobber kontinuerlig gjennom hele døgnet for å sikre tunnelen på beste måte, men grunnet ekstraarbeidene drar det dessverre ut i tid. Arbeidene antas å være ferdig innen uke 35, forutsatt at vi ikke møter på flere utfordringer, avslutter byggeleder Eivind Voldsund i Statens vegvesen.
Det krever Statens vegvesen i sin utlysning til ny driftskontrakt for riks- og europaveier i Bergens-området.
Her fremgår det at entreprenøren i neste kontraktsperiode ikke får stenge tunnelene før klokken 23.00 på kvelden.
– Vi er her for trafikantene. Oppetiden er viktig både for dem og oss, sier byggeleder Frode Tufteland i Statens vegvesen.
Kontrakten starter 1. september 2026 og gjelder til 31. august 2031.
Statens vegvesen har opsjon på å forlenge kontrakten med 12 måneder.
I tillegg kan partene ved enighet forlenge kontrakten til å gjelde ytterligere 12, 24 eller 36 måneder. Fristen for å levere endelig tilbud er i slutten av oktober.
Kontrakten omfatter kommunene Bergen, Bjørnafjorden, Øygarden, Alver, Masfjorden, Vaksdal og Voss (til og med Vangstunnelen).
Vegene i kontrakten er E39 (fra Bjørnafjorden i sør til Sognefjorden i nord), rv. 555 (fra Bergen og vestover mot Øygarden), riksvei 580 (mot Bergen lufthavn) og E16 (fra Bergen og nordøstover mot Vaksdal og Voss).
Kontraktsområdet består av 300 kilometer vei og og har 101 tunnelløp.
Tunnelarbeidet er komplekst og omfattet av mange krav. I tillegg til punktet om mer oppetid, skjerpes forventningene til samordning av tunnelarbeid. Også dette for å minimere ulempene for trafikantene.
– Vi er tidlig ute med utlysningen, nettopp fordi entreprenørene har ønsket det. Dette er en stor, kompleks og krevende kontrakt som krever store investeringer både i utstyr og ressurser, supplerer Tufteland.
Det er kontrakt med forhandling. I tillegg til pris, blir entreprenør målt på oppdragsforståelse og miljøprofil i alt sitt arbeid.
Rundt Danmarksplass i Bergen må det holdes et spesielt oppsyn med svevestøvverdier. Denne problematikken er størst i perioder med kalde og tørre vinterdager.
I perioder med vindstille, klarvær og frost krever Statens vegvesen at entreprenøren er i forkant, og vurderer om værutsiktene kan medføre fare for høy luftforurensing.
Entreprenøren skal i disse tilfellene salte vegbanen for å holde den fuktig, samt utføre renhold av vegbanen etter faste intervaller.
I vinterdriften skal salt brukes der det er nødvendig for å få korrekt vinterdriftsklasse.
I vinterdriften er godkjente føreforhold er bar vei (tørr eller våt). Hard snø og is er tillatt utenom hjulspor i et begrenset tidsrom. Salt brukes som preventivt tiltak, og for å opprettholde og gjenopprette bar vei.
Samtidig skal saltbruken ned, gjennom bruk av værdata og teknologi.
– Vi tar stikkprøvekontroller, og vil jevnlig ha møte med entreprenør, understreker Tufteland.
I tillegg til vegene, omfatter kontrakten også og rasteplasser og noe grøntarealer i tilknytning til vegene, samt 50 kilometer gang- og sykkelvei.