Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
– Dette vil jeg gjøre igjen, utbrøt en fornøyd fylkesrådsleder allerede før røykskyen hadde lagt seg over anleggsområdet.
Sprengningen markerte en ny milepæl er nådd for E18 Vestkorridoren. Fra Strand er entreprenør Skanska nå i gang med det som skal bli 470 meter av den nesten to kilometer lange Høviktunnelen for E18. I tillegg vil de første 360 meterne av Gjønnestunnelen, som skal knytte sammen europaveien med Bekkestua-området, drives herfra.
– Tunnelene vil spille en avgjørende rolle i å flytte store deler av E18-trafikken gjennom Høvik under bakken. Dette vil gi bedre trafikkflyt, bedre fremkommelighet for kollektivtrafikken, redusere støy- og støvproblemer, og legge til rette for by- og stedsutviklingen i Høvik og langs ny E18, sier fylkesrådsleder Anette Marie Solli (H).
Gjønnestunnelen blir en del av fylkesveinettet, og Akershus fylkeskommune er sammen med Bærum kommune garantist for bompengelånet prosjektet delfinansieres med.
– Denne fylkesveiforbindelsen vil avlaste den interne trafikken i Bærum, noe som er helt nødvendig for å forbedre trafikkavviklingen, sier Solli.
Fra Ramstadsletta i vest er arbeidet med Høviktunnelen allerede godt i gang, der det nylig ble passert 1000 meter med tunnel. Nå starter arbeidet med tunnelen fra øst.
De neste årene skal Høvik- og Gjønnestunnelene sprenges ut, sikres, og fjellet tettes slik at vann ikke trenger inn. Høviktunnelen planlegges åpnet for trafikk i begge retninger i løpet av sommeren 2028. Vestgående løp i Høviktunnelen planlegges åpnet allerede våren 2027. Hele det nye anlegget skal stå klart i 2030.
Gjennomslaget i det nordlege løpet skjer eit lite halvår før fristen i OPS-kontrakten med Statens vegvesen. Prosjektsjef i Statens vegvesen Lene Sælen Rivenes er nøgd med å kunne markere gjennomslag allereie no.
— Det er stor stas å feire gjennomslag i den første av totalt fire vegtunnelar på nytt Sotrasamband. Sjølve gjennomslaget fekk vi i går føremiddag i 11:30 tida, men feiringa og kaka tek vi i dag. Arbeidet med å sprenge ut ny Kolltveittunnel har gått føre seg utan problem eller forseinkingar, noko vi er svært glade for.
Den første sprenginga for tunnelen ble gjennomført 23. juni i fjor. Ifølge kontrakten med Statens vegvesen var fristen for gjennomslag 10. oktober i år.
— Driving av Kolltveittunnelen har gått etter planen, med godt samarbeid mellom Sotra Link Construction som hovudentreprenør, og LNS som underentreprenør. Vi synst det er moro å nå milepåle 2 nesten eit halvt år før tidsfristen satt av Statens vegvesen, seier Christopher M. Bjerke, prosjektleiar i OPS-selskapet Sotra Link.
Prosjektdirektør i Sotra Link Construction Pedro Manuel Rodríguez Hernández fortel at Sotra Link Construction hadde gjennombrot på det sørlege løpet i slutten av mars i år, men at det ikkje er før no at milestolpen er nådd. For slik er det, det må vere lys i begge endar av dei to tunnelane før det offisielt er gjennomslag.
— Eg er veldig glad for at vi den 24. april nådde gjennombrotet av det nordlege løpet av Kolltveittunnelen. Dette er en stor dag for oss alle, og eg vil spesielt takke tunnel-teamet vårt for innsatsen og den profesjonelle innstillinga dei har til prosjektet, seier Pedro Manuel Rodríguez Hernández.
Som ein kan sjå av bileta er det ikkje store holet nett no, men det er ikkje mange dagane før heile profilet er sprengt ut. Over 500 sprengingar er fyrt av i dei to tunnelløpa sidan oppstart i fjor sommar, og over 200 000 kubikkmeter med massar er frakta ut av tunnelen. Tunnelen er 940 meter lang, får to køyrefelt i kvar retning, og har tre tverrpassasjer mellom dei to tunnelløpa til nødevakuering i tilfelle ulykker eller brann.
Det må sjølvsagt vere lys i begge endar av tunnelen, men han er langt i frå ferdig. No startar LNS arbeidet med sprøytebetong på tunneloverflata og montering av ankarboltar. Etter det skal underentreprenøren Hylland inn for å sprenga grøfter i tunnelen, og allereie i august byrjar arbeidet med å innreia tunnelen med straum, vatn- og avløpsrøyr. Det skal og verte montert prefabrikkerte element langs tunnelveggane, også kalla fòringar.
Siste del av jobben er installering av belysning, vifter, utstyr til brannsløkking og tryggleikssystem i tunnelen. Så ventar omfattande testar av tryggleikssystema i tunnelen før den kan verte godkjend og opne for trafikk. Tunnelen opnar for trafikk saman med resten av riksveganlegget 1. juni 2027.
Det er aktivitet på 9 av dei 11 områda prosjektet er delt inn i. Av arbeid som går føre seg no er mellom anna støyp av brutårna på Nye Sotrabrua. Støypen er komen lengst på Sotrasida der dei no er komen 18 meter opp. Tårna blir 145 meter høge når dei er ferdige. Driving av den lengste av dei fire tunnelane, Drotningsviktunnelen, som er om lag 2000 meter, er og godt i gang. Der er dei komen om lag 300 meter inn i begge dei nye løpa. I juni startar sprenginga av Straumetunnelen som skal gå under kommunesenteret Straume, og vidare vest er det mellom anna arbeid med peling til nye bruer over Straumssundet.
Nytt Sotrasamband omfattar bygging av 9,4 km firefelts veg. Prosjektet inkluderer ny firefelts bru på om lag 900 meter, med separat gang- og sykkelveg. Det nye vegsystemet får og gang- og sykkelveg.
OPS-kontrakten (offentleg -privat samarbeid) som er tildelt Sotra Link har ein verdi på 19,8 milliardar kroner. Kontrakten blei signert i mai 2022, og byggjetida for ny firefelts veg er fem år. Riksveganlegget skal opne for trafikk i juni 2027.
Sotra Link finansierer, prosjekterer, byggjer og skal drifte og vedlikehalde veganlegget i 25 år etter trafikkopning i 2027. Kontrakten er den største enkeltkontrakten som er inngått av Statens vegvesen opp gjennom alle tider. Totalramma for prosjektet er 23,1 milliardar 2022-kronar, inklusive førebuande arbeid som starta i 2018.
Arbeidet med tunnelen er allerede godt i gang fra Ramstadsletta i vest. Nå er tiden inne for å sette i gang også fra øst. Statens vegvesen og Skanska er 25. april klar for å fyre av den første tunnelsalven for Høviktunnelen som del av arbeidet på strekningen Fornebukrysset og Strand.
Omtrent 470 meter av den nær to kilometer lange Høviktunnelen skal drives fra øst mot vest, tillegg til de nedre rundt 360 meterne av Gjønnestunnelen. Det vil flytte store deler av E18-trafikken gjennom Høvik under bakken. Målet er bedre trafikkflyt, fremkommelighet for kollektivtrafikk, redusere støy- og støv, og legge til rette for by- og stedsutvikling i Høvik og langs ny E18.
Gjønnestunnelen blir en del av fylkesveinettet, og det er derfor fylkesrådsleder Annete Marie Solli (Akershus fylkeskommune) som får æren av å utløse første salve klokken 14. Akershus fylkeskommune er sammen med Bærum kommune garantist for bompengelånet prosjektet delfinansieres med.
De neste årene skal Høvik- og Gjønnestunnelene sprenges ut, sikres, og fjellet tettes slik at vann ikke trenger inn. Høviktunnelen planlegges åpnet for trafikk i begge retninger i løpet av sommeren 2028. Vestgående løp i Høviktunnelen planlegges åpnet allerede våren 2027. Hele det nye anlegget skal stå klart i 2030.
Arbeidene med tunnelene vil medføre støyende arbeider som sprengning, pigging og boring, men for prosjektets naboer vil støyen bli mildere ettersom vi beveger oss innover i tunnelene. Selve sprengningen av tunnelsalvene vil merkes som rystelser for dem som bor tett på traséene. Det vil merkes mest når arbeidet skjer i tunnel rett under en eiendom, men vil avta etter hvert som arbeidet forflytter seg. Det forventes mellom 1-2 salver i døgnet, og sprenging vil skje i tidsrommet mellom klokken 07 og 23.
– Rystelsene er ikke farlig, men man vil kjenne rystelser under arbeidene og kanskje føle ubehag. Vibrasjonsstøymålere vil bli brukt for å se til at rystelsene ikke overstiger satte grenseverdier, sier prosjektsjef i Statens vegvesen, Tom Hedalen.
Han oppfordrer til å melde seg på gratis SMS-varslingstjeneste, og følge med i tjenesten Bulder. Da vil man få SMS rundt 30 minutter før en sprengning.
– Vi må grave oss gjennom vegbanen på flere plasser for å få frem nye føringsveier for kabler, rør for slokkevann og overvannsrør. Det er flere steder det skal graves også i denne omgang, så det ene tunnelløpet må stenges gjennom hele helgen, sier prosjektleder Kristian Dahle Sylta i Statens vegvesen.
Sørgående løp av Glaskartunnelen, retning fra Åsane mot Bergen, stenger derfor fredag 3. mai klokken 21.00, og åpner ikke igjen før mandag 6. mai klokken 05.30. Nordgående trafikk på E39 går som normalt, men det kan hende at entreprenøren får behov for å stenge ett av de to feltene i nordgående retning grunnet gravearbeid tett på og i midtrabatt. Dette kommer an på hvordan entreprenørens fremdrift blir, og hvilke uforutsette ting man eventuelt møter på underveis.
– Entreprenøren er godt rustet, så vi mener dette skal gå innenfor den oppsatte tidsrammen og vil åpne for alminnelig ferdsel så fort det lar seg gjøre innen mandag klokken 05.30, sier Sylta.
Omkjøring blir via fv. 578 Åsamyrane fra Ikea–fv. 578 Ervikveien (Åsane senter–Eidsvåg ) og via E16 Arnaveien–587 Hardangerveien til Nesttun.
Illustrasjon: Statens vegvesen
Kollektivtrafikk og utrykningskjøretøy vil kunne passere trafikkvakter ved Ikea og fortsette frem til bussterminalen i Åsane. Derifra vil kollektiv og utrykning kunne kjøre motorveien videre til en ny midlertidig etablert avkjørsel til rundkjøringen i Tertneskrysset. Her vil de måtte kjøre videre på fv.578 Ervikveien sammen med den øvrige trafikken. Åsane bussterminal vil fungere som normalt gjennom hele helgen.
– Vi oppfordrer folk til å la bilen stå og bruke sykkel eller kollektivtransport denne helgen i Åsane. For trafikanter ellers vil det bli svært krevende fremkommelighet i bydelen, og derfor kan det være smart for folk fra Bergen nord å kjøre via Arna og Hardangerveien til Nesttun og så mot sentrum, sier Sylta.
I sentrale Åsane vil det bli satt inn manuell trafikkdirigering i viktige kryss, for å prøve å ivareta fremkommelighet for blant annet bussene i tidsrommet lørdag 04. mai klokken 10.00–18.00.
På lørdagen vil Åsane sitt damelag ha hjemmekamp på Åsane Arena klokken 14:00 mot Vålerenga, og Brann har hjemmekamp mot Rosenborg på Stadion klokken 18:00.
– Reisende må planlegge reiserute og tid ut ifra at det i Åsane vil være store trafikale utfordringer denne helgen, sier prosjektleder Sylta.
Da E39 Glaskartunnelen fra Bergen sentrum mot Åsane var helgestengt i november i fjor, var det store trafikale utfordringer mellom Bergen sentrum og Åsane. Statens Vegvesen er tydelige på at det også denne gangen vil bli betydelige utfordringer med med å komme seg frem på veinettet i Åsane for vanlige trafikanter.
– Vi oppfordrer derfor folk til å benytte andre veier og alternative reisemetoder, sier Sylta.
Arbeidet både i tunnelen og den lange dagsonen har hatt gode fremskritt siden oppstarten i slutten av august 2023, og vi har så smått startet på grunnarbeidene i sørgående retning. I Nordgående retning har vi blant annet etablert slukkevann for brannvesenet til begge løp, nye føringsveier for trekkerør både i og utenfor tunnelen, samt at ny vann- og frostsikring er montert i tunnelheng. Det er bygd nytt teknisk bygg på utsiden av nordgående tunnelløp, og det er utført fjellsikring i skråning utenfor tunnelen.
– Det er stor aktivitet både inne i tunnelen og i dagsonen fra Eidsvågtunnelen til Ikea, sier Sylta.
Etter hvert vil det bli mer og mer elektroarbeid, og de store maskinene folk er blitt vant til at står langs veien, vil etter hvert forsvinne når gravearbeidet er ferdig.
E39 Glaskartunnelen ligger på E39 i Åsane nord for Bergen, og har to løp. Sørgående løp er på 597 meter og ble åpnet i 1990, og nordgående er på 585 meter og ble åpnet i 1994. Årsdøgntrafikken i 2020 var på 48 000 kjøretøy. Oppgradering av tunnelen blir utført av Fyllingen Maskin i arbeidsfellesskap med Strand AS og Magnus Thunestvedt AS.
I henhold til plan- og bygningsloven § 12-10 legges områderegulering for E8 Flyplasstunnelen, plan-ID 1886, ut til høring og offentlig ettersyn etter 1.gangs behandling i kommune- og byutviklingsutvalget 4. april 2024, sak 17/24.
Planarbeidet gjøres i samarbeid med Avinor og inneholder også forslag til løsning for forlengelse av dagens rullebane mot sør.
Planforslaget ligger ute til offentlig ettersyn i perioden 15. april–10. juni 2024 og Statens vegvesen ber om eventuelle merknader til planen innen 10. juni 2024.
Prosjektet er en del av Bypakke Tenk Tromsø og skal finansieres dels av staten og dels av bompenger.
Reguleringsplanen skal legge til rette for bygging av ny tunnel fra Breivika til Langnes med tilhørende veisystem på begge sider av tunnelen. Gjennom dette prosjektet får Tromsø by et mer robust og fleksibelt veisystem med en effektiv og trygg trasé til Tromsø lufthavn.
E8 Flyplasstunnelen med tilhørende veier vil fjerne de største flaskehalsene på Tromsøya. Det vil få busser og utrykningskjøretøy raskere frem. Utbyggingen vil gi betydelig redusert trafikk i dagens rundkjøringer i Giæverbukta. Det gir økt trafikksikkerhet og alle trafikanter, enten de går, sykler, busser eller kjører gjennom området, vil komme vesentlig raskere frem enn i dag.
Reguleringsplanen legger også til rette for at Avinor kan utvide flyplassens rullebane mot sør.
I dokumentet «planbeskrivelse» kan du lese mer om prosjektets mål, utforming og virkninger.
Statens vegvesen har også laget en kartfortelling som gir god oversikt og en rask beskrivelse av prosjektet ved hjelp av forklarende illustrasjoner og mindre tekst.
Reguleringsplanen vil også legge til rette for fremtidig rullebaneutvidelse på Tromsø lufthavn Langnes. En forlenget rullebane vil øke regulariteten under krevende vinterforhold, og kan gi mulighet for å operere med større flytyper, som for eksempel Boeing 787.
Informasjonsmøte, stand og åpen kontordag
Det avholdes informasjonsmøte på rådhuset onsdag 24. april klokken 18.00–20.00.
Dagen etter kan du treffe Statens vegvesen på disse stedene:
Egne møter for grunneiere
For berørte grunneiere som ønsker en prat med Statens vegvesen, arrangeres det åpen kontordag fredag 26. april klokken 08.30–15.00. Denne dagen kan du avtale et eget (privat) møte med Statens vegvesen ved å kikke på lenken under:
Høviktunnelen vil utgjøre store deler av den rundt to kilometer lange strekningen på nye E18 mellom Ramstadsletta og Strand i Bærum. Når tunnelen står ferdig, vil den ha to løp med tre felt i hver retning. Det vil flytte mye av trafikken på det som i dag er en av landets mest trafikkerte veistrekninger under bakken.
– Vi har god fremdrift, og arbeidet er i rute som planlagt. Dette er et prosjekt tett på både E18-trafikken og naboer, og jeg er veldig fornøyd med hvordan Skanska har klart å ivareta dette, sier Trond Øygarden, byggeleder i Statens vegvesen.
Onsdagens markering var ikke bare en feiring av tusen meter med tunnel, men også flere andre milepæler er nådd.
For deler av strekningen er det ikke fjell å sprenge tunnel i, der blir det støpt en helt ny betongtunnel. I tillegg trengs det betong til bunnplater, portal og vegger og broer.
– Vi er i gang med alle betongkonstruksjoner, og har nå passert 10 000 kubikkmeter med utstøpt betong, sier prosjektdirektør Eilev Lilleland hos Skanska.
20 000 kubikk med tunnelstein er blitt direkte gjenbrukt som egenprodusert frostsikringslag i prosjektet. I tillegg til effektiv gjenbruk, har det minimert behovet for transport av masser til- og fra anleggsområdet.
– E18 Vestkorridoren skal være et utstillingsvindu for klima og bærekraft innen veibygging. Der synes jeg Skanska har vært kreative, og funnet gode løsninger, forteller Øygarden.
Som del av prosjektet blir det i samarbeid med Bærum kommune oppgradert vann- og avløpsanlegg. Nå er første fase av dette arbeidet ferdig. Neste fase i Sandviksveien er nå startet opp og vil fortsette ut 2024.
Arbeidet med tunnelen pågår hele døgnet, med sprenging, boring og injeksjon av tetningsmasser i berget. Nå pågår arbeidet i en del av fjellet der det kan brukes større salver i sprengningen. Det gir godt driv, men samtidig vil det kunne merkes mer hos naboene som bor i nærheten.
– Vi vet sprengingen noen ganger kan oppleves som ubehagelig for dem som bor tett på. Naboer nærmest tunnelen vil bli varslet etter hvert som vi nærmer oss, men alle som ønsker kan melde seg på SMS-varsling ved sprenging, forteller Øygarden.
Høviktunnelen skal åpnes for trafikk i 2028, mens hele nye E18 fra fra Lysaker til Ramstadsletta skal stå klar i 2030.
– Det har vært mye arbeid i Byfjord- og Mastrafjordtunnelen siste tiden, og vi har full forståelse for at dette kan oppfattes som ekstra krevende for trafikantene i Stavanger-området, sier byggeleder Tom Sverre Knutsen og prosjektleder Bjørn I Andersen i Statens vegvesen.
– Da er det viktig å presisere at dette er helt nødvendig vedlikehold som ikke kan vente, og da er vi nødt til å gjøre det nå, for at vi som ansvarlig veieier fortsatt skal kunne tilby trygge tunneler. Det er helt korrekt at arbeidet gir konsekvenser for trafikantene. Men konsekvensene kan bli større om vi ikke gjør det, legger han til og understreker:
– Vi gjør vårt ytterste for å minimere ulempene for trafikantene, men ber om forståelse for at det kan oppstå noe kø, spesielt på de mest trafikkerte tidspunktene.
Arbeidet starter i Byfjordtunnelen mandag 15. april klokken 00.00, og er planlagt å være ferdig fredag 19. april klokken 05.30.
– Det blir kolonnekjøring døgnet rundt i hele denne perioden. Antallet ledebiler vil være høyest på dagtid når det er mest trafikk. Det vil si at det ikke vil bli fastsatte tidspunkter for kolonnene.
– Arbeidet vi helt konkret skal gjøre nå, er asfaltutbedring, utskiftning av kummer og reparasjon av drenering, legger Andersen til.
– Det er litt flere arbeidsoperasjoner som gjør at vi nok holder på lenger enn i Mastrafjordtunnelen men uansett hva som dukker opp skal vi være ferdig til fredag morgen klokken 05.30. Skulle alt gå knirkefritt håper vi å kunne åpne noe før denne gangen også.
Han understreker at det ikke er mulig å gjøre dette nødvendige og omfattende arbeidet uten konsekvens for trafikantene.
– Ved en ordinær måte å gjennomføre dette arbeidet på i Byfjordtunnelen måtte vi hatt kolonnekjøring i flere uker nattestid. Etter gode erfaringer med døgnkontinuerlig kolonnekjøring i Mastrafjord nylig, viderefører vi denne løsningen nå, for å minimere ulempene spesielt med tanke på de fastboende på øyene. Ved å jobbe døgnet rundt vil vi kunne jobbe mer effektivt og den totale arbeidstiden blir kraftig redusert.
Byfjord er lengre og har mer trafikk enn Mastrafjord.
– Erfaringene fra Mastrafjord tar vi med oss, og gjør enkelte tilpasninger for å få trafikken til å flyte best mulig.
Statens vegvesen minner om ansvaret den enkelte sjåfør har for å kjøre aktsomt i henhold til Vegtrafikklovens paragraf 3.
– Vi har i all hovedsak gode erfaringer fra ledebilkjøringen i Mastrafjordtunnelen nylig, men det var noen tilfeller der sjåfører tok seg friheter med å kjøre forbi ledebilen. Vi vil på det sterkeste be om at det ikke skjer igjen. Dette er uforsvarlig kjøring som kan sette både sjåfør, passasjerer og andre medtrafikanter i fare. Respekter ledebilene og innsatsen sjåførene gjør der for å sørge for trafikksikkerhet og trygg ferdsel for oss alle.
– Dette går rett inn i kjernen av det som er drift og vedlikehold av riks- og europaveinettet. Et strengt inspeksjonsregime sørger for at vi har oversikt over tilstanden, og dermed kan vi sette inn rett tiltak til rett tid. Drift er å holde veien åpen i dag, vedlikehold er å sørge for at vi klarer det i morgen. Og det er disse arbeidene eksempler på, avslutter Andersen og Knutsen.
– Vi skal bygge et sedimenteringsanlegg/renseanlegg for overvann som kommer ut fra Damsgårdtunnelene og Løvstakktunnelen. Det vil derfor bli omfattende grave- og byggearbeider i området det neste året, sier byggeleder Lennart Strøm i Statens vegvesen.
Parkområdet vil bli avstengt og vi vil legge om gang- og sykkelveier mens arbeidet pågår. Det skal både spuntes, graves og sprenges før arbeidet på selve renseanlegget starter, og dette vil medføre en del støy. I tiden fremover må folk følge med på skilting, da vi vil sette opp alternative ruter forbi området. Gangtunnelen under Puddefjordsbroen blir også avstengt for gjennomgang mot parken.
– Vi beklager ulempene og håper på forståelse, da det er viktig å få renset vannet før det slippes ut i Puddefjorden, sier Strøm.
Statens vegvesen lover også at parken vil bli reetablert til minst samme stand som den er i dag, når arbeidet er ferdig.
– Dei gamle platekvelva i tunnelen skal skiftast ut og erstattast med ny vass- og frostsikring. I tillegg skal det sprengast to nye havarinisjar med tekniske bygg og monterast ny kabelstige og nytt lys i heile tunnelen, seier prosjektleiar Sveinung Hovland i Statens vegvesen.
Arbeidet er ikkje ei totaloppgradering av tunnelen i henhold til Tunnelsikkerheitsforskrifta (TSF), men likevel eit stort og viktig arbeid som er ein del av Statens vegvesen sitt samfunnsoppdrag med å drifta og vedlikehalda riks- og europavegnettet.
Drift å halda vegen open i dag, vedlikehald er å sørga for at vi klarer det i morgon. Jobben Statens vegvesen skal i gang med i Fodnestunnelen, er eit døme på dette.
– Vi reknar med at arbeidet vil starte etter sommarferien i år, og det er forventa ferdig hausten 2026, legg Hovland til.
I samband med sprenging og riving av platekvelvet vil det bli stengd tunnel frå klokka 22.00 til 05.30 neste morgon. I dette tidsrommet vert det sett opp ferje Lærdal–Mannheller–Fodnes–Lærdal. Reisande med ferja 21.40 frå Mannheller vil sleppa gjennom før tunnelen stenger
Denne ferjeruta vil gjelda i perioden 1. september i år til 31. mai 2025. På grunn av turisttrafikken vil ferja gå som normalt i juni, juli og august 2025.
Fodnestunnelen har ein gjennomsnittleg døgntrafikk på 2600 køyretøy. Det er dette som vert kalla årsdøgntrafikk (ÅDT). Av dette er 19 prosent, eller 494, lange køyretøy (tungtrafikk).
– Vi har forståing for at det kan verta krevjande for trafikantene med vegarbeid. For å minimera ulempene legg vi arbeida som har størst konsekvens til natta, den tida av døgnet det er minst trafikk, avsluttar Hovland.
– Regjeringa har lagt fram proposisjon for utbygging og finansiering av prosjektet E134 Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2. Den nye strekninga vil mellom anna betre oppetida og trafikktryggleiken, seier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.
Regjeringa har lagt fram eit forslag for Stortinget om utbygging og finansiering av prosjektet E134 Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2. Det første byggetrinnet omfatta dagens Oslofjordtunnel med tilhøyrande veg og blei opna for trafikk i juni 2000. Oslofjordtunnelen gav eit alternativt øst-vest vegsamband under Drøbaksundet, utanom Oslo mellom E6 og E18 i Akershus og Buskerud.
Byggetrinn 2 omfattar bygging av eit nytt tunnelløp i Oslofjordtunnelen parallelt med det eksisterande tunnelløpet. Det blir samband mellom nytt og eksisterande tunnelløp.
Prosjektet omfattar òg utviding av eksisterande veg mellom Måna og Vassum frå to- til firefelts veg med nye løp i Frogntunnelen og Vassumtunnelen. Prosjektet er totalt 14 km og vegen er planlagt med fartsgrense 60 km/t ved Vassumtunnelen, 90 km/t Vassum–Måna og 70 km/t gjennom Oslofjordtunnelen (Måna–Verpen).
Det er lagt opp til anleggsstart i 2025 og opning for trafikk i 2032.
– Målet med utbygginga er ei sikker kryssing av Oslofjorden i eksisterande trasé for E134 og auka framkomst ved at oppetida aukar til nær 100 prosent. Prosjektet vil gi ein markant betre trafikktryggleik, særleg fordi ein fjernar moglegheita for møteulykker, seier Nygård.
Finansieringa av prosjektet E134 Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2 er basert på statlege midlar og bompengar. Prosjektet er mellom anna omtalt i NTP 2022–2033. I årets statsbudsjett går det fram at prosjektet vil starte opp med føresetnad om at Stortinget sluttar seg til forslag om delvis bompengefinansiering og kostnadsramme. Samferdselsdepartementet foreslår ei kostnadsramme på 7 750 millioner kroner for prosjektet.
Strekninga Arna–Stanghelle er svært utsett for ras, og den nye traseen vil gje tryggleik for dei reisande. Utbygginga vil og auke kapasiteten og redusere reisetida både på jernbana og på E16.
– Prioriteringa av Fellesprosjektet i NTP er stort for Vestlandet, og ikkje minst alle som dagleg ferdast på strekninga. Regjeringas forslag til NTP slår fast at Fellesprosjektet Arna–Stanghelle no skal realiserast, seier prosjektsjef Katrine Sælensminde Erstad.
Forslag til NTP blei lagt frem av regjeringa 22. mars og skal verte handsama i Stortinget i juni. Prosjektet venter no på at Samferdsledepartementet sender ei bestilling på ein stortingsproposisjon som skal leggast frem til vedtak i Stortinget. Vedtak av stortingsproposisjonen betyr at avgjersle om investering er formelt fatta.
Fellesprosjektet planlegg å starte arbeida for både vegen og jernbana mellom Trengereid og Vaksdal, som er den delen strekninga som er mest utsett for ras.
– Vi arbeider no med å gjere klar utlysinga av dei første kontraktane, slik at dei kan komme ut i marknaden så snart vi får avgjersle om investering i Stortinget, seier prosjektsjef Katrine Sælensminde Erstad.
Prosjektet reknar med at det gå omlag seks til ni månader å lysa ut dei første kontraktane og få på plass entreprenør.
– Dei første kontraktane som vert lyst ut i marknaden er kontrakt for berg- og skredsikring av anleggsområda, og ein kontrakt for driving av tre anleggstunnelar frå Sørfjorden til dei nye hovudtunnelane for veg og bane, fortel assiserande prosjektsjef Anne Laskemoen Herdlevær.
Prosjektet skal og lyse ut ei stor rammeavtale med éin leverandør for rådgjevingstenester til prosjektet. Denne kontrakten omfattar prosjektering og konkurransegrunnlag for hovudkontraktene i prosjektet.
Siden den gang har arbeidet gått for fullt og tunneldriften har hatt god produksjon. På Bokn har nå entreprenør Skanska allerede sprengt ut over 3 kilometer i hvert av hovedløpene og har allerede startet arbeidet med etterarbeid i tunnelene. Implenia/Stangeland har kontrakten E03 sørfra, og der går også fremdriften etter planen med en lengde på litt over 2 kilometer i hvert av hovedløpene. Når påsken er over, blir det lys i tunnelen. Ordføreren i Randaberg kommune vil da trykke på knappen og det blir utslag på Harestad i Randaberg kommune.
– Entreprenøren Skanska har hatt god fremdrift på sprenging i tunnelen. Dette til tross for at det fremdeles har vært nødvendig med mye tung sikring på Laupland, da fjellforholdene på de seks tunellstuffene har variert. Det har også vært en del injeksjon og stedvis vann under høyt trykk. Skanska har nå sprengt ut de første fjellrommene hvor det skal plasseres pumper for å pumpe vannet ut av tunellen i både anleggsfasen og senere i driftsfasen, forteller prosjektleder på E04-kontrakten Odd Erik Haugen.
Frem til midten av mars er det i hvert hovedløp sprengt cirka 3250 meter som er 35 prosent av den totale tunnellengden Skanska skal sprenge fra Bokn. Kulverten som skal opprettholde lokalveien til Vågshaug under E39 har også blitt ferdigstilt, som planlagt og til god kvalitet, forteller prosjektleder, Odd Erik Haugen.
– Mot Harestad har bergkvaliteten vært bedre enn forventet og produksjonen har derfor gått veldig bra. Det er nå sprengt ut 25 prosent av tunnelen fra Mekjarvik, det vil si cirka 2150 meter i hvert hovedløp. Denne fremgangen har resultert i at man forventer utslag ut mot Harestad rett etter påske. Også mot Kvitsøy har bergkvaliteten vært god, og fremdriften går som planlagt, sier prosjektleder på E03-kontrakten, Anne-Merete Gilje.
Etter kontrakten skal entreprenør, arbeidsfellesskapet Hæhre/Risa, avslutte sine arbeider 8. mai 2024. Videre skal det legges høyspentkabel i Kvitsøytunellen i juni og i august. E02-kontrakten skal etter planen tildeles i mai, og det er Skanska og Implenia/Stangeland som konkurrerer om den aller største kontrakten i Rogfast. Går alt etter planen starter arbeidet etter sommerferien slik at nedetiden på anlegget mellom E15 og E02 blir minimal. E02 er den mest kompliserte kontrakten, med toplanskryss, to rundkjøringer og to ventilasjonssjakter på en diameter på 9 meter, som skal ned 250 meter ned til hovedløpene. Tunneldrivingen vil gå mot Randaberg i sør til Bokn i nord.
– 1. februar i år startet fyllingen innenfor moloen på Mekjarvik, som et tiltak for å skåne gyteperioden for torsk i området etter krav fra statsforvalter. Moloen er nå blitt fylt av 220 000 kubikk med masse fra tunneldrivingen og ferdigstilles 31. mars. Man gjenopptar da fylling i sjøen fra april. Det er også restriksjoner vedrørende gyteperioden for torsk ved Føresvik i nord, steinmassene har blitt transportert til Husøy ved lekter. Denne transporten har fungert godt, men har hatt noe nedetid på grunn av været. Til sammen har nå lektertransporten passert Boknasundbrua hele 3200 ganger tur/retur, sier prosjektleder Odd Erik Haugen.
Statens vegvesen ønsker å være en bidragsyter til det grønne skifte og derav har entreprenørene Implenia/Stangeland og Skanska tatt i bruk flere elektriske maskiner som sprøyterigg, lastedumper og piggemaskin på Rogfast. Det foreløpig ikke godkjent å bruke batterier, og strømmen som forsyner anleggsmaskinene blir derfor hentet utenfra tunellen via kabel.
– Avslutningsvis sier prosjektsjef Oddvar Kaarmo at fremdriften, overordnet, stort sett er i samsvar med opprinnelig fremdriftsplan.
SE BLADARKIV