Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Det blir nattestenging fra og med i kveld mandag 26. februar og anslagsvis fem uker fremover. Tidsrommet for nattestenging blir mellom klokken 22:00 og 06:00. Det vil bli arbeidet mandag til fredag. Trafikken vil altså gå som normalt gjennom tunnelen i helgene.
– På grunn av tunnelens alder er det nødvendig å utføre vedlikehold på de tekniske installasjonene i Væretunnelen, og disse arbeidene kan ikke vente lengre. Sikkerheten må komme først, sier byggeleder John Kjetil Brøndbo i Statens vegvesen.
Nye Veier signerte i 2018 kontrakt med det spanske konsernet ACCIONA Construction for E6-utbyggingen av 23 kilometer firfeltsvei mellom Ranheim og Værnes. Prosjektet skulle blant annet omfatte rehabilitering av eksisterende tunnelløp for Væretunnelen, samt etablering av parallelt tunnelløp. Hele prosjektet skulle vært ferdigstilt i 2024/2025. Det ble etter hvert forsinkelser og til slutt ble kontrakten mellom ACCIONA Construction og Nye Veier avsluttet. I desember 2023 ble ny kontrakt lyst ut. I følge Nye Veier er det mål om å få signert kontrakt med ny totalentreprenør før sommeren, men prosjektet blir flere år forsinket og derfor må Statens vegvesen utbedre Væretunnelen i mellomtiden.
– Omkjøring blir skiltet om fv. 950 Vikhammer når det arbeides på natta i ukedagene. Om man kjører i tidsrommet for nattestenging bør man beregne mer tid, for eksempel hvis man skal rekke en flyavgang fra Trondheim Lufthavn Værnes, sier Brøndbo.
Skuitunnelen holdes stengt torsdag 22. februar, fredag 23. februar og lørdag 24. februar fra klokken 07:00–19:00 alle tre dager.
Skuitunnelen er stengt for trafikk på grunn av flytting av forskalingskassetter på Isielva bru.
Statens vegvesen og Skanska bygger to parallelle bruer over Isielva, den nordgående bruen er ferdig, og der går trafikken i dag. Mens vi jobber med den sørgående bruen, må vi noen ganger stenge nordgående bru for trafikk.
– Nå er tiden inne for å flytte forskalingskassetter på den sørgående bruen igjen, og da kan vi ikke ha trafikk i nærheten, sier Jan Tore Kamp fra Statens vegvesen. Han forteller at forskalingskassettene fra bruen som er under bygging skal flyttes ved hjelp av kraner som vil stå på nordgående bru.
– Vi må utføre arbeidet på dagtid, fordi det er støyende arbeid som vil overskride støykravet for natt, sier han.
Kamp forteller at arbeidet med den nye bruen holder fremdriftsplanen.
Omkjøringen blir som tidligere via Ringeriksveien, og det vil bli godt skiltet.
Her kan du se hvor du må kjøre når Skuitunnelen er stengt
I samband med oppgradering av Lærdalstunnelen, skal det gjerast klart eit areal for oppstillingsplassar for køyretøy på begge sider av tunnelen. Planforslaget på Aurland-sida er no klart, og ligg ute til høyring hos Aurland kommune.
Høyringsfristen er: 25. mars 2024.
Planlagd kolonneoppstillingsplass ligg mellom Onstad og Nyheim, på sørsida av Aurlandselvi tett inntil E16.
Kolonneoppstillingsplassen og tilhøyrande tiltak er mellombels, og skal tilbakeførast etter at oppgraderinga av Lærdalstunnelen er gjennomført.
Ekspertgruppa har sett på tunnelane på de 20 vegprosjekta som ligg inne på prioriteringslista til Statens vegvesen. Det skal byggast 166 kilometer ny tunnel på strekningane, men fordi ein del av tunnelane får to løp, er det 233 kilometer tunnelløp som skal byggast.
Vegvesenet meiner det er mogleg å bygge tunnelar på ein enklare, men likevel fullgod, måte. Tunnelgruppa har sett på prosjekt over ein milliard kroner. I tillegg vil det ligger innsparingspotensiale for tunnelar som skal rehabiliterast og tunnelprosjekt under ein milliard kroner.
Arbeidsgruppa med erfarne tunnelfolk frå heile landet har vurdert 38 ulike tiltak.
Dette er nokre av tiltaka med størst økonomisk effekt:
Tunnelgruppa har også vurdert korleis moderniseringa av norsk tunnelbygging vil slå ut på klimarekneskapen. Det er særleg eit tiltak som kuttar utsleppa av CO2 kraftig: Ved å redusera tjukna på betongelementa frå 15 til 12 centimeter er det mogleg å bruka eit armeringsnett i staden for to. Det gir meir betong mellom armeringsjernet og bergveggen på den eine sida og mot trafikken på den andre. Mindre betong og armeringsjern gir også mindre transport. Ølen Betong har laga slike betongelement sidan 2021.
– Slik får me ein meir enn sterk nok betongvegg. Viss me også bruker rustfritt stål , aukar me levetida på tunnelveggene frå 50 til 100 år. Slik kan me bruka mindre pengar, samtidig som me kuttar CO2 utsleppa med 65 000 tonn CO2, seier prosjektleiar Marius Slinde.
Han meiner regelverk og praksis gjer norske tunnelar unødvendig dyre.
– Du kan byggja mange kilometer med ny veg for 5,4 milliardar kroner, seier Slinde.
Fem av tiltaka kan gjennomførast utan å endra regelverket for bygging av tunnelar. Sju av tiltaka vil krevja regelendringar. Fleire av tiltaka vil også gjera det enklare å drifta og vedlikehalde tunnelane. Det er viktig. Vegvesenet bruker i dag om lag 700 millioner kroner på drift og vedlikehald av tunnelar i Noreg.
– Vil ikkje enklare tunnelar gå utover tryggleiken?
– Nei, det skal vera trygt å køyra i norske tunnelar. Det gjeld trafikktryggleik, branntryggleik og sikring mot nedfall av stein. Samtidig må me unngå løysingar som gjev marginale gevinstar, slik at det vert rom for å realisere andre prosjekt raskare., seier Slinde.
Forslaget om å redusere rentekompensasjonen entreprenørar får viss dei vinn fram i retten med eit krav, er tiltaket som monnar mest økonomisk. Forseinkingsrenta ligg på 8 prosent pluss styringsrenta til Noregs bank. Andre offentlege byggherrar som Bane Nor og Nye vegar kan gjera avtalar med entreprenør om lågare forseinkingsrente.
– Lågare renteutgifter ein ting. Mindre renteavkasting kan kanskje også motivere til å bli samde før saka endar i retten, seier Slinde.
Prosjekt |
|
| E134 Oslofjordforbindelsen, byggetrinn 2 | 9,4 km |
| Rv. 4 Grua–Roa | 1,2 km |
| E134 Røldal–Seljestad | 12,7 km |
| E6 Megården–Mørsvikbotn | 23,5 km |
| E16 Hylland–Slæn | 6,3 km |
| E39 Vik–Molde | 24,3 km |
| E16 Arna–Stanghelle og Vossebanen | 8,8 km |
| 19,0 km | |
| E45 Kløfta | 4,2 km |
| Rv. 7 Ørgenvika–Kittilsvik | 1,3 km |
| E6 Ulvsvågskaret | 3,7 km |
| E39 Ådland–Svegatjørn (Hordfast) | 19 km |
| E134 Dagslett–E18, Viker | 4,4 km |
| E39 Storehaugen–Førde | 7,5 km |
| E39 Bjerkeset–Astad | 1,4 km |
| E39 Klakegg–Byrkjelo | 4,0 km |
| E39 Ringvei øst, Vågsbotn–Klauvaneset | 5,3 km |
| E10 Nappstraumen–Å | 1,7 km |
| E39 Volda–Furene | 3,5 km |
| E18 Retvet–Vinterbro | 2,4 km |
| E8 Flyplasstunnelen Tromsø inkl. F2-lenka | 2,5 km |
I månedsskiftet november/desember 2023 kom første båtlast med betongvegger fra Sveio på Vestlandet til Tollbukaia i Drammen med 605 stykk betongvegger. Det er om lag ¼ av de rundt 2600 betongveggene som skal kle de to tunnelløpene i Sollihøgdtunnelen på E16 Bjørum–Skaret i Hole og Bærum.
Nye båtlaster med betongvegger ventes utover våren og sommeren. 2600 betongvegger i alt gir 520 turer fra Drammen til Sollihøgda. Spesiallastebilene fra Ølen frakter fire-fem betongvegger per tur.
Betongveggene veier tre tonn stykket. Totalt går det med 3195 veggelementer til å kle de to toløpstunnelen på ny E16. Entreprenøren Skanska starter innkledningen av Sollihøgdtuinnelen i denne uken.
I fjor ble LNS AS den første entreprenøren som har drevet en større løsmassetunnel i Norge uten eksperthjelp fra utlandet. Onsdag denne uken kunne selskapet og deres ansatte feire den aller siste salven i den 2020 meter lange tunnelen.
– Våre fagarbeidere har stått på siden dag én og drevet sikkert og effektivt fra første salve i september 2022 og frem til nå. Den uforutsette løsmassesonen skapte forsinkelser, men etter vi kom gjennom sonen har driften vært god og foran antatt fremdrift. Dette er en stor dag for prosjektet som helhet og nå avslutter vi tunneldelen med et smell. All heder til våre funksjonærer og fagarbeidere for innsatsen de har lagt ned. Det sier anleggsleder Helle Ragnete Fyhn Nilsen i LNS AS.
I sør sniker den nye Bergåstunnelen seg rett under Nordlandsbanen med noen få meters overdekning. Godt berg de første 600 meterne ga svært god fremdrift. Deretter kom 70 meter med løsmasser og forvitret fjell som krevde tung sikring og svært forsiktig driving. Derfra og ut har drivingen gått på skinner. Ser en bort fra oppstart og løsmassedriving har den gjennomsnittlige produksjon vært på cirka 55,3 meter tunnel i uken. I november 2022 ble det satt ukerekord med 73 meter inndrift.
– Dette har vært et meget lærerikt prosjekt for LNS og samarbeidet mellom våre funksjonærer, byggherre Statens vegvesen og leverandørene har vært særdeles godt. Åpen og ærlig kommunikasjon kombinert med korrekt håndtering av utfordringer og avvik er noen av erfaringene vil vi ta med oss videre i andre prosjekter, forteller Fyhn Nilsen.
Bergåstunnelen har gitt LNS som totalentreprenør og Statens vegvesen som byggherre noen solide utfordringer. Dette er taklet på eksemplarisk vis av LNS og deres samarbeidspartnere i prosjektet. Læringseffekten fra Bergåsen vil også komme den norske tunnelbransjen til gode i tiden fremover, blant annet ved erfaringsdeling og at deltakerne bringer sine erfaringer videre til nye prosjekter.
– Måten LNS har mestret denne utfordringen på gjør det lett for oss å si at vi mer enn gjerne samarbeider med dem ved en senere anledning. Det sier prosjektleder for E6 Helgeland, Bård Nyland, i Statens vegvesen.
Nå gjenstår etterarbeid i tunnelen, inkludert vann og frostsikring. Ny E6 Svenningelv–Lien er planlagt åpnet seint i 2025.
Ekspertgruppa har sett på tunnelane på dei 20 vegprosjekta som ligg inne på prioriteringslista til Statens vegvesen. Dette er prosjekt som kostar meir enn ein milliard kroner. Det skal byggast 166 kilometer ny tunnel på strekningane. Fleira av tunnelane får to tunnelløp, slik at det det skal byggast 233 kilometer tunnelløp.
Vegvesenet meiner det er mogleg å bygge tunnelar på ein enklare, men likevel fullgod, måte. I tillegg vil det vere innsparingspotensiale for tunnelar som skal rehabiliterast og tunnelprosjekt under ein milliard kroner. Forslaga kan vidare også komme til nytte for fylkeskommunane og Nye Veier AS.
Fleire av tiltaka vil også gjera det enklare å drifta og vedlikehalde tunnelane. Det er viktig. Vegvesenet bruker i dag 700 millioner kroner på drift og vedlikehald av tunnelar i Noreg.
Arbeidsgruppa med erfarne tunnelfolk frå heile landet har vurdert 38 ulike tiltak.
Dette er nokre av tiltaka med størst økonomisk effekt:
Tunnelgruppa har også vurdert korleis moderniseringa av norsk tunnelbygging vil slå ut på klimarekneskapen. Det er særleg eit tiltak som kuttar utsleppa av CO2 kraftig: Ved å redusera tjukna på betongelementa frå 15 til 12 centimeter er det mogleg å bruka eit armeringsnett i staden for to. Det gir meir betong mellom armeringsjernet og bergveggen på den eine sida og mot trafikken på den andre. Mindre betong og armeringsjern gir også mindre transport
– Slik får me ein meir enn sterk nok betongvegg. Viss me også bruker rustfritt stål , aukar me levetida på tunnelveggene frå 50 til 100 år. Slik kan me bruka mindre pengar, samtidig som me kuttar CO2 utsleppa med 65 000 tonn CO2, seier prosjektleiar Marius Slinde.
Han meiner regelverk og praksis gjer norske tunnelar unødvendig dyre.
– Du kan byggja mange kilometer med ny veg for 5,4 milliardar kroner, seier Slinde.
Fem av tiltaka kan gjennomførast utan å endra regelverket for bygging av tunnelar. Sju av tiltaka vil krevja regelendringar.
– Vil ikkje enklare tunnelar gå utover tryggleiken?
– Nei, det skal vera trygt å køyra i norske tunnelar. Det gjeld trafikktryggleik, branntryggleik og sikring mot nedfall av stein. Samtidig må me unngå løysingar som gjev marginale gevinstar, slik at det vert rom for å realisere andre prosjekt raskare, seier Slinde.
Forslaget om å redusere rentekompensasjonen entreprenørar får viss dei vinn fram i retten med eit krav, er tiltaket som monnar mest økonomisk. Forseinkingsrenta ligg på 8 prosent pluss styringsrenta til Noregs bank. Andre offentlege byggherrar som Bane NOR og Nye Veier kan gjera avtalar med entreprenør om lågare forseinkingsrente.
– Lågare renteutgifter ein ting. Mindre renteavkasting kan kanskje også motivere til å bli samde før saka endar i retten, seier Slinde.
Direktør for Utbygging i Statens vegvesen, Kjell Inge Davik, meiner ekspertgruppa i vegvesenet har gjort ein viktig jobb for å få meir tunnel for penga.
– Me må byggje mange mil med tunnel i framtida for å gjere vegnettet tryggare i Noreg, og sikra betra framkomme på riks- og fylkesvegane. Då er det viktig at me ikkje byggjer tunnelane meir kompliserte enn nødvendig, seier Davik.
Dette er tunnelane ekspertgruppa i Vegvesenet har vurdert:
| Prosjekt | ||
| E134 Oslofjordforbindelsen, byggetrinn 2 | 9,4 km | |
| Rv. 4 Grua–Roa | 1,2 km | |
| E134 Røldal–Seljestad | 12,7 km | |
| E6 Megården–Mørsvikbotn | 23,5 km | |
| E16 Hylland–Slæn | 6,3 km | |
| E39 Vik–Molde | 24,3 km | |
| E16 Arna–Stanghelle og Vossebanen | 8,8 km | |
| 19,0 km | ||
| E45 Kløfta | 4,2 km | |
| Rv. 7 Ørgenvika–Kittilsvik | 1,3 km | |
| E6 Ulvsvågskaret | 3,7 km | |
| E39 Ådland–Svegatjørn (Hordfast) | 19 km | |
| E134 Dagslett–E18, Viker | 4,4 km | |
| E39 Storehaugen–Førde | 7,5 km | |
| E39 Bjerkeset–Astad | 1,4 km | |
| E39 Klakegg–Byrkjelo | 4,0 km | |
| E39 Ringvei øst, Vågsbotn–Klauvaneset | 5,3 km | |
| E10 Nappstraumen–Å | 1,7 km | |
| E39 Volda–Furene | 3,5 km | |
| E18 Retvet–Vinterbro | 2,4 km | |
| E8 Flyplasstunnelen Tromsø inkl. F2-lenka | 2,5 km |
Milepælen skjedde onsdag ettermiddag da den siste salven gikk av i Bjørkåsen på E16 Bjørum–Skaret i Hole og Bærum kommune. Og det måtte selvsagt entreprenøren Skanska og byggherren Statens vegvesen markere.
Salve nummer 1000 markerer ikke bare slutten på bergsprengninger langs den nye E16-parsellen. Den setter også sluttstrek for uttak av 2 650 000 kubikkmeter berg sprengt ut langs den vel 8,4 kilometer lange veistrekningen over Sollihøgda.
To millioner kubikk med berg er sprengt ut i dagsonene. I tillegg til det er det sprengt ut 650 000 kubikkmeter fast berg fra de to tunnelene, Sollihøgdtunnelen (3,4 kilometer) og Bukkesteinshøgdtunnelen (800 meter).
Begivenheten i Bjørkåsen mellom de to tunnelene ble som seg hør og bør markert med en liten feiring med takketaler, klappsalver, gratulasjoner og kake.
Den siste salven på onsdag var på cirka 20 000 kubikkmeter. Av totalen på 2,65 millioner kubikk berg er 1,1 millioner tonn knust i prosjektet av Skanska. Det betyr at alt Skanska har behov for i prosjektet er knust/sortert på anlegget. Det er tilnærmet massebalanse i prosjektet.
E16 Bjørum–Skaret vil etter planen bli åpnet for trafikk om vel halvannet år. Det betyr sensommer eller høsten 2025.
Utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik innledet på prosjektgruppens samhandlingskonferanse i Drammen denne uken og var klar i sine forventninger til arbeidet i egenregi:
Illustrasjon: Statens vegvesen
– Mer egenregi betyr langt mindre konsulentbruk til en betydelig lavere kostnad. Kunnskapen blir hos oss når vi inntar og fordøyer «indrefileten» selv. Vi kan vise frem vår kompetanse som også vil gi økt rekrutteringskraft, sa Davik til en fulltallig reguleringsplangruppe på rundt 30 personer.
Davik var også klar på at økt kompetanse på reguleringsplanbehandling gjør Statens vegvesens byggherreorganisasjon til bedre bestillere og planleggere som også andre planprosjekter kan dra nytte av.
Utbyggingsdirektøren betonet også nytten av samarbeid mellom fagressurser på Utbygging og Drift og Vedlikehold.
– Her kan de to divisjonenes sterke faggrupper innen geologi, geoteknikk, planleggere, landskapsarkitekter, geomatikere, klima – og miljørådgivere, elektroingeniører, bruspesialister og øvrige faggrupper utnytte hverandres ressurser og kompetanse over hele landet og spille hverandre gode, sa Davik.
Starten på reguleringsplanarbeidet for E134 fra Reistad/Viker i Lier til Heckleberg vest for Dagslett i Spikkestad i Asker kommune. Planen omfatter vel 6,8 kilometer vei hvorav vel 4,4 kilometer går i toløps tunnel fra området under Reistad nederst i Lierbakkene og over til Kovestad vest for Dagslett i Spikkestad. Den nye E134 møter dagens E134 i krysset ved Dagslett.
Utbyggingsdirektøren uttrykte sine forventninger til arbeidet på denne måten:
– Vi skal jobbe samlet mot målet, samarbeide tett og godt med prosjekteier, tilsvarende godt samarbeid med vertskommunene Lier og Asker, lete etter effektivisering og innovasjon og dele kunnskap og erfaring med et lignende prosjekt i Vest, E36 Vaågsbotn–Klauvaneset, være tydelige på kvalitet, tid og kostnad, vise oss frem i medie og ha det gøy på jobben.
Regjeringa har lagt fram forslag om kostnadsramme for E6 Megården–Sommerset for Stortinget.
Prosjektet er ein del av strekninga E6 Megården–Mørsvikbotn i Sørfold kommune i Nordland. I statsbudsjettet for 2024 er det sett av midlar til oppstart av delstrekninga Megården–Sommerset, men Samferdselsdepartementet måtte først gjennomføre ei ekstern kvalitetssikring (KS2) før Stortinget kan fastsette kostnadsramme.
Prosjektet E6 Megården–Mørsvikbotn omfattar dei tre delstrekningane Megården–Sommerset, Sommerset–Tverrdalen (Leirfjordbrua) og Tverrdalen–Mørsvikbotn. Samfunnsmåla for strekninga er eit transportsystem som fremjar regional utvikling i landsdelen og regionen, gir gode vekstvilkår for næringslivet i nordområda og oppfyller krava i tunnelsikkerheitsforskrifta. Prosjektet blir gjennomført trinnvis, med oppstart av delprosjektet Megården–Sommerset fyrst.
– Ny veg på denne strekninga blir nesten seks kilometer kortare enn dagens veg. Vi skal også erstatte seks av dei eksisterande tunnelane som ikkje innfrir krava i tunnelsikkerheitsforskrifta. Desse blir erstatta av tre nye tunnelar. Det skal byggjast tunnelar med ei total lengde på nesten 14 kilometer. Det skal også byggjast to større bruer, mellom anna ei bru på 550 meter over Tørrfjorden. Reisetida blir redusert med om lag 10 minutt, noko som er bra både for dei fastbuande og for næringslivet, seier Nygård.
Samferdselsdepartementet foreslår ei kostnadsramme på 7,3 milliardar i 2024-kroner, og vegen skal ikkje finansierast gjennom bompengar. Det er lagt opp til utlysing av prosjektet i 2024 og trafikkopning i 2031.
Dei åtte er:
Kjøladals-, Vestre Vindsvik-, Austre Vindsvik- (desse tre ligg i Hjelmeland kommune), Husa-, Galtadals-, Osberg-, Rossajuv- og Kolstøtunnelen ( i Suldal).
Kart over tunnelane. Vestre og Austre Vindsvik nede til høgre, markert som eitt prosjekt. Osberg- og Rossajuv det same midt i biletet. Illustrasjon: Statens vegvesen
– Det vi heilt konkret skal gjera, er spettreinsk, montera sikringsboltar og legga sikringsbetong, i tillegg til vass- og frostsikring, seier byggeleiar Johannes Handeland i Statens vegvesen.
Jobben startar denne veka og skal etter planen ta eit par månader (vêr- og temperaturavhengig).
Oppgåvene vil for det meste bli utførte på dagtid, men det kan også verta aktuelt med noko nattarbeid.
Det blir ledebilkøyring forbi anleggsområdet, og det kan i periodar bli korte stengingar (om lag 30 minutt på dagtid og litt lengre på natta). Trafikantar som skal passera her, bør berekna litt ekstra tid.
Følg med på 175.no eller appen Vegvesen trafikk for oppdatert trafikkinformasjon. Det har aldri vore fleire moglegheiter enn i dag til å få informasjon om pågåande og planlagd vegarbeid. Det vil også bli skilta langs vegen.
Det er Mesta som er entreprenør på oppdraget.
– Arbeida vert utførte etter funn i geologiske hovudinspeksjonar. Desse er del av eit strengt inspeksjonsregime som skal syta for at Statens vegvesen til ei kvar tid har oversikt over vedlikehaldsbehov, slik at vi kan setja inn rett tiltak til rett tid. Tunnelar er mellom dei mest inspiserte vegobjekta på Statens vegvesen sine 10 600 kilometer med med riks- og europaveg, legg Handeland til.
– Vi har forståing for at vegarbeid kan skapar utfordringar for trafikantane, men då er det viktig understreka at det er nettopp dei me gjer jobben for, understrekar han til slutt.
Nye Veier åpnet den nesten 3500 meter lange tunnelen så fort den var godkjent for trafikk. 15. desember i fjor kom godkjenningen. Det ble en hyggelig førjulsgave. Tunnelen ble klar for trafikk nesten ni måneder foran skjema.
– For vi skal ha trygge og gode veier i dette landet: Vi skal bygge nytt der vi må, og vi skal ta vare på de veiene vi har. Det er dette som er ansvarlig samferdselspolitikk, hilste samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.
E6 Kvænangsfjellet er en viktig vei. Det er den eneste veien mellom Troms og Finnmark. Denne delen av europaveien har hver eneste vintersesong vært preget av stengninger som følge av uvær, i tillegg til mye tidkrevende kolonnekjøring. Når Kvænangsfjellet må stenge for trafikk, så er eneste omkjøringsvei 700 kilometer og går gjennom Finland. Det har stilt samfunnssikkerheten på prøve.
– Jeg må takke Nye Veier som byggherre i dette prosjektet. Når hele strekningen står ferdig, vil den jobben de har gjort være med på å sikre bedre fremkommelighet og mer forutsigbarhet for alle som er avhengige av denne viktige fjellovergangen. Jeg vil også rette en stor takk til hovedentreprenøren Leonard Nilsen og Sønner (LNS). Takk også til kommunene og fylkeskommunen for det gode samarbeidet, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.
Ordfører Kai Petter Johansen i Kvænangen var tydelig på at prosjektet har enorm betydning, langt ut over kommunene det realiseres i.
– Det er en stor dag for befolkningen i Kvænangen og for alle som bor i regionen. Det er en stor dag for Norge når nå første steg i å få en sikker vei gjennom landet er ferdig. I god tid før planlagt og med ambisjoner om å ferdigstille hele veiitrekningen før planlagt tid. Det gleder alle som har ventet på en sikker vei i mange tiår. Med stengte veier nordover, stengte veier sørover og uten flyplass, har vår kommune frem til nå vært som en øy på fastlandet. En øy uten båtforbindelse. Det har begrenset muligheten for bosetning og næringsutvikling i vår kommune og det har påvirket satsingen på infrastruktur -og tjenestetilbud til innbyggerne i Kvænangen negativt. Vi er den kommunen i landet med lengst vei til sykehus og en sikker vei mot sykehuset i Tromsø vil øke tryggheten for innbyggerne. Vi er blant landets billigste kommuner å bo i og bolysten er stor. På tross av manglende infrastruktur var vi blant de kommunene i Troms med størst befolkningsvekst i fjor. Med styrking av veinett og infrastruktur åpner det seg nye muligheter for en oppbyggende og positiv utvikling i vår kommune, og det vil bli enklere og tryggere å være kvænangsværing. Gratulerer til befolkningen i nord og gratulerer til Norge, sa ordfører Kai Petter Johansen.
I juni 2019 valgte Samferdselsdepartementet overføre ansvaret for utbygging av 25 kilometer lang strekning for fjellovergangen Kvænangsfjellet til Nye Veier.
– Etter at Nye Veier overtok ansvaret for Kvænangsfjellet, har selskapet jobber raskt og godt med prosjektet. Vi er glade for å ha fått lov til å ha et prosjekt som dette her i nord. En ny vintersikker E6-strekning her vil bety noe for folks hverdag i landsdelen. Den vil utvilsomt ha noe for seg, når de to kommunene Kvænangen og Nordreisa skal samhandle og samarbeide, og vi vet at de tiltakene vi gjør har stor betydning for samfunnssikkerheten, både for den sivile og for den militære beredskapen. Det har vært jobbet godt fra mange. Det er mange å takke; politikere og beslutningstakere, entreprenør, rådgiver, og mine kolleger i Nye Veier. Sammen har dere levert et veldig godt prosjekt, som vi er svært stolte over. Ny vei binder folk sammen. Det binder landet sammen. Avstanden mellom nord og sør er med denne tunnelen blitt kortere, sier administrerende direktør Anette Aanesland i Nye Veier.
Konsernsjef for LNS, Frode Nilsen, berømmet Nye Veier for det gode samarbeidet man opplever i forbindelse med prosjektet.
– Vi har rykket opp mange divisjoner i arbeidet med totalentreprise. Selskapet har lært svært mye om ytre miljø og hensynta omgivelsene mest mulig mens vi fullfører samfunnsoppdrag. Prosjektet har krav om måloppnåelse «very good» innen den internasjonale bransjestandarden Breeam. Vi ser vi kan sikte enda høyere; vi går for «excellent» – den høyeste rangeringen. Vi er også stolt over å kunne gjenbruke mer enn 98 prosent av alle massene vi benytter i prosjektet. Prosjektet gjennomføres i et særlig viktig område for reindriften. De interessentene samarbeider vi også utmerket med. Vårt motto er å fremme lokal verdiskapning der vi bygger. Det ser vi at vi klarer. Vi har handlet varer og tjenester for flere hundre millioner kroner, som har kommet lokalt og regionalt næringsliv til gode, forteller Nilsen.
SE BLADARKIV