Skien ble etablert som handelssted for brynestein og andre handelsvarer på 900-tallet. Det viste utgravinger på slutten av 70-tallet. Nå gjennomføres nye arkeologiske undersøkelser. Det skjer som del av renoveringsarbeidet for vann- og avløpsanlegget i sentrum av byen.

Middelalderbyene og grunnen er fredet. Gravearbeid utløser derfor arkeologiske undersøkelser.

– Nå kan vi få ny og viktig kunnskap om Skiens eldste historie, sier arkeolog Kristine Ødeby Haugan. Hun er NIKUs prosjektleder i Skien.

Arkeologi i anleggsgrøft

NIKU-undersøkelsene skjer i anleggsgrøftene for renoveringsarbeidet.

– Det graves ikke ekstra dypt for våre undersøkelser. Vi kartlegger der det graves. I tillegg er vi opptatt av å sikre kulturlagene som ligger i nærheten av og dypere enn der det nå graves. Der kommer Cautus Geo inn. De har instrumentert grunnen for å gi sanntidsdata som viser hva som skjer under bakken. Uten tilførsel av oksygen kan kulturminner ligge urørt i tusenvis av år uten å ødelegges, sier Haugan.

Cautus Geo har instrumentert for kontinuerlig og automatisk miljøovervåking i middelalderbyer som Bergen, Stavanger, Tønsberg og Oslo tidligere.

– I Skien skal vi ha to miljøovervåkningsprofiler. En mot havna og en lengre opp i byen. Da kan vi overvåke bevaringsforholdene i kulturlagene med tidsserier på fem år. Det vil gi viktig kunnskap om hvordan det står til under bakken og hvordan bevaringsforholdene i Skien utvikler seg. Der har vi tidligere ikke hatt instrumentert overvåking, sier Haugan.

Urørte kulturminner

Arkeologiske undersøkelser i anleggsgrøftene avdekker ikke hele historien. Kulturminner vil ligge dypere nede i bakken. Målet er at de skal ligge urørt og bevares der de ligger. På fagspråket heter det «in situ»-bevaring. Tanken er at de kan undersøkes i fremtiden.

– Da må vi vite at de bevares i god stand i årene som kommer. At de ligger trygt, der de ligger. Da trenger vi kunnskap om hvordan bevaringsforholdene er og utvikler seg, sier Haugan.

NIKU er internasjonalt ledende i bruk av teknologi for «in situ»-bevaring av kulturminner.

– Instrumentert overvåking gir spennende innsikt i bruk av teknologi for bevaring, sier Haugan som tidligere blant annet har ledet omfattende utgravinger i byer og kirkesteder både i Oslo og på Avaldsnes på Karmøy.

Funnet bryggefundamenter

Undersøkelsene i Skien har flere mål, blant annet å kartlegge strandlinja slik den var i middelalderen og om det finnes bevarte havnekonstruksjoner.

– Vi har funn av bryggefundamenter. De skal dateres og forskes videre på. Vi har også funn av emner til bryner, keramikk, småmynt og beinrester. Alt skal dateres og forskes videre på. Vi skal også fortsette med arkeologisk overvåking i Skien under neste fase av renoveringsarbeidet som startes opp før sommeren, sier Haugan.

– Vi er glade for å ha valgt Skanska Norge som entreprenør til rehabiliteringen av Dam Botsvatn, et viktig prosjekt for Å Energi og regionen. Skanska er et solid selskap, med omfattende kompetanse og erfarent personell innenfor rehabilitering av fyllingsdammer. Vi ser frem til videre samarbeid, sier konserndirektør vannkraft i Å Energi Jan Erik Eldor.

– Vi setter stor pris på tilliten og ser frem til et fortsatt godt samarbeid i et prosjekt med stor betydning for både kraftforsyningen og regionen. Rehabiliteringen av Dam Botsvatn vil bidra til økt aktivitet for både nasjonale og lokale leverandører, og samtidig styrke kritisk infrastruktur for fremtiden, sier Trond Valeur, regionsdirektør for Samferdsel og Energi i Skanska Norge.

Arbeidene omfatter blant annet heving av morenekjernen, etablering av nytt skrånings‑ og kronevern, forsterking av flomløpet og oppgradering av instrumentering. Prosjektet gjennomføres med tydelige krav til helse, miljø og sikkerhet, og med hensyn til natur og biologisk mangfold.

Anleggsstart er planlagt i juni 2026, med ferdigstillelse mot slutten av 2027.

Hias-prosessen er en helnorsk teknologi for avløpsrensing. Teknologien er utviklet av Hias IKS, og rettighetene eies av Hias How2O. Hias-prosessen er en løsning for biologisk rensing av fosfor og nitrogen, som også muliggjør gjenvinning av den ikke-fornybare ressursen fosfor.

– Hias-prosessen fjerner fosfor og nitrogen ved hjelp av biologi og reduserer kjemikaliebruk og CO2-utslipp i renseprosessen på en kostnadseffektiv måte. Jeg synes det er motiverende å få arbeide med en teknologi der vi utnytter naturens egenskaper til å løse menneskeskapte problemer, sier Anders Enger.

Erfaring med gründerskap

Enger er utdannet siviløkonom fra NMBU og kommer fra stillingen som Head of Advisory for Sparebank 1 Forretningspartner Østlandet. Før det var han økonomisjef i teknologiselskapet Kong Arthur AS.

Han har også bakgrunn som gründer og startet opp Energibygg AS i 2010, et selskap som leverte rådgivningstjenester for energieffektivisering av bolig- og næringsbygg. Selskapet ble senere solgt til Bravida.

– Jeg har alltid vært teknologiinteressert og har jobbet med forretningsutvikling og digitalisering i ulike bransjer. Jeg synes det er spennende at et selskap på Hedmarken har utviklet en bærekraftig løsning for avløpsrensing. Jeg ser frem til å bidra til at Hias-prosessen blir bedre kjent i Norge og i andre land, sier Anders Enger.

– Med ansettelsen av Anders Enger har Hias How2O fått på plass en daglig leder som på en utmerket måte kan ivareta selskapets behov, spesielt i den utadrettede kontakten med samarbeidspartnere og kunder. Anders har nødvendig interesse for fagområdet og bred erfaring fra praktisk og strategisk markedsarbeid. Vi i styret er svært fornøyde med denne ansettelsen og ser frem til den videre utviklingen av Hias How2O, sier styreleder Tollef Imsdalen.

Ser mot utlandet

Hias-prosessen har vært i drift i stor skala på Hias IKS' renseanlegg på Ottestad siden 2016 og er valgt for Kongsberg kommunes nye renseanlegg Sellikdalen.

– Kommende år skal mange norske kommuner oppgradere sine avløpsrenseanlegg, og det blir viktig for oss å delta i kommende anbudsprosesser. I tillegg ser vi mot andre europeiske land. Økte miljøkrav og prisvekst på kjemikalier bidrar til at Hias-prosessen er relevant i en rekke markeder. Med patenter i store deler av det globale markedet, har teknologien et enormt internasjonalt potensial. Vi har allerede dialog med aktører i flere land, og vil intensivere dette arbeidet fremover, sier Enger.

Alstad kommer fra stillingen som regionssjef i ACO Nordic, hvor han de siste fem årene har jobbet med overvannshåndtering og fordrøyningsløsninger. Han har også erfaring fra Haplast og Midt-Norsk Rør og er et kjent navn for aktørene i Midt- og Nord-Norge.

I Wavin vil Alstad jobbe tett med entreprenører, konsulenter, grossister og kommuner, med ansvar for salg og oppfølging av VA-prosjekter.

Bygger på relasjoner

For Alstad var det avgjørende å komme til en organisasjon med et sterkt fagmiljø og gode kolleger.

– Jeg fikk et veldig godt inntrykk av både menneskene og organisasjonen i Wavin. Det er en seriøs aktør med høy kompetanse og gode støttefunksjoner, samtidig som kulturen oppleves som jordnær og inkluderende, sier han.

Han har en klar tilnærming til hvordan han jobber med kunder og prosjekter.

– For meg handler det om å være ærlig og tydelig. Jeg ønsker ikke å selge løsninger kunden ikke har behov for. Relasjoner er viktig i denne bransjen, og tillit bygges ved å levere det man lover – og ikke love mer enn man kan holde.

Med Wavin i ryggen ønsker han nå å videreutvikle relasjonene i markedet.

– Jeg kjenner regionen godt og gleder meg til å fortsette dialogen med både eksisterende og nye samarbeidspartnere, sier han.

Ser muligheter i nord

Ifølge Alstad ligger det flere muligheter i hvordan markedet nå utvikler seg.

– Vi ser at klimaendringer og nye VA-normer stiller høyere krav til dimensjonering enn tidligere. Dette påvirker både produktvalg og prosjektering. Målet for oss som leverandør må være å komme tidligere inn i prosjektene, sier han.

Han er også tydelig på hvordan han tilnærmer seg utfordringer:

– Jeg er opptatt av å se muligheter fremfor begrensninger. Det gjelder også logistikk og leveranser, særlig i Nord-Norge, hvor det er potensial for å styrke tilstedeværelsen.

Geir Nerhus, VA-sjef i Norsk Wavin, mener ansettelsen vil styrke selskapets posisjon i Midt- og Nord-Norge.

– Roger har sterke relasjoner i markedet og god forståelse for aktørene i regionen. Samtidig har han en tilnærming som passer godt med hvordan vi ønsker å jobbe tett på kundene og prosjektene, sier Nerhus.

Alstad tiltrer stillingen 1. mai og overtar etter Are Storseth, som går av med pensjon etter 40 år i selskapet.

I konferansens sluttappell utfordret administrerende direktør i Pipelife Norge, Jørn Fragge, hele vann- og avløpsbransjen til å bruke sin samlede kompetanse– før utfordringene blir enda større.

— La oss gå hjem og gjøre det vi har snakket om. Gjøre det vi sier. Ingen av oss har lyst til å stå her om fem år og høre at ingenting har skjedd, sa Fragge fra scenen.

En bransje med et samfunnsoppdrag

Konferansen samlet rundt 400 deltakere fra kommuner, entreprenører, rådgivere og leverandører. Gjennom 16 foredrag, debatter og en stor fagmesse ble temaer som sikkerhet, beredskap og klima løftet frem.

Konferansier Guro Fostervold Tvedten oppsummerte dagene slik:

— Dere som sitter her sørger for at når jeg åpner krana mi, kan jeg være trygg på at det kommer rent vann. Dere har en av de viktigste jobbene i Norge.

Samspill er ikke lenger valgfritt

For Fragge var budskapet tydelig: De utfordringene bransjen står overfor – fra klimaendringer til økte sikkerhetstrusler – kan ikke løses av enkeltaktører alene.

— Ingen av oss klarer dette alene. Vi må rigge oss som bransje for å håndtere det vi ikke vet kommer. Når vi slår sammen kompetansen vår, står vi mye sterkere – og vi må klare å reagere raskere enn før.

Han peker samtidig på at nettopp kompleksiteten i utfordringsbildet også åpner nye muligheter – dersom aktørene samarbeider tettere.

Kompetanse som konkurransekraft

Fragge trakk frem bredden i kompetansen som et av de sterkeste inntrykkene fra konferansen – fra lærlinger i sveisemesterskapet til erfarne fagmiljøer i hele verdikjeden.

— Den kompetansen vi besitter samlet som bransje er imponerende. Det gir oss de beste forutsetningene for å løse de store og alvorlige utfordringene vi står i.

En oppfordring til å utfordre etablerte sannheter

Som en del av sluttappellen utfordret han også bransjen til å tenke nytt – og tåle uenighet.

— Vi må tørre å utfordre etablerte sannheter. Kanskje skape litt gnistninger. For det er ofte der utviklingen skjer – når vi tråkker opp nye stier i stedet for å gå de samme som før.

Med etableringen rendyrker Invera satsingen på programvare for planlegging, prosjektering, drift og dokumentasjon av infrastruktur – blant annet innen vann, avløp og bygg- og anleggsprosjekter. Samtidig videreføres de kjente løsningene i Gemini-produktfamilien.

– Vi er veldig glade for å kunne lansere Invera som et frittstående og uavhengig selskap. Det gir oss mulighet til å rendyrke det vi brenner for: Å utvikle og levere programvare til kritisk infrastruktur. Samtidig kan alle våre kunder være helt trygge på én ting: Alle våre flinke ansatte fortsetter, kompetansen og løsningene består, sier styreleder i Invera, Morten Strand.

Selskapet er i dag en sentral aktør innen infrastruktursoftware i Norge. Løsningene brukes i alt fra forvaltning av vann- og avløpsnett til gjennomføring av større bygg- og anleggsprosjekter.

Virksomheten er delt inn i to hovedområder: Invera Water, som leverer løsninger for vann- og avløpsinfrastruktur, og Invera Construction, som tilbyr verktøy for blant annet terrengmodellering, prosjektadministrasjon og digital samhandling.

Etableringen skjer etter at investeringsselskapet FSN Capital overtok virksomheten fra Volue i 2025, med mål om å utvikle et selvstendig selskap og styrke veksten videre.

– Digital infrastruktur er helt avgjørende for hvordan kommuner, utbyggere og aktører i bygg- og anlegg planlegger, bygger og forvalter samfunnet vårt. Under det nye navnet vil Invera videreføre samarbeidet med sine mangeårige kunder, med et langsiktig perspektiv på utvikling av programvare for kritisk infrastruktur, sier Eirik Wabø i FSN Capital.

Ifølge selskapet vil etableringen gi større handlingsrom til å utvikle løsninger tilpasset behovene i kommunesektoren og bygg- og anleggsbransjen.

– Vi får kortere vei fra tilbakemeldinger i felt til konkrete forbedringer i løsningene. Det gjør oss bedre rustet til å utvikle verktøy som faktisk skaper verdi i praksis, sier daglig leder i Invera, Adam Berg.

For eksisterende kunder videreføres alle avtaler, produkter og kontaktpunkter som før.

– Infrastrukturen under bakken ble bygget ut etter krigen og frem til 1970-/80-tallet. Nå eldes vann- og avløpsnettet, og vi vedlikeholder mindre enn det som forfaller, sier Marius Møller Rokstad, førsteamanuensis ved Institutt for bygg- og miljøteknikk på NTNU, der han sammen med kollega Franz Tscheikner-Gratl forsker på VA-systemer.

Stort investeringsbehov

En kartlegging utført av Norsk Vann, den nasjonale interesseorganisasjonen for vannbransjen, anslår et investeringsbehov knyttet til VA-sektoren de neste 20 årene til mellom 400 og 500 milliarder kroner.

– Det knyttes til fornyelse av ledningsnett, oppgradering av drikkevannsanlegg, og strengere krav til avløpsrensing, sier Ragnhild Aalstad, direktør i Norsk Vann.

Farten må økes. Ifølge rapporten «Bedre VANN» fra 2023, var gjennomsnittlig ledningsfornyelse de siste tre årene på 0,58 prosent på vann og 0,66 prosent på avløp, noe som kun utgjør 70 og 75 prosent av behovet.

At VA-nettet finansieres med selvkost kan slå skjevt ut.

– I små kommuner er det færre å fordele investeringskostnadene på, og VA-gebyrene blir dermed høyere, sier hun.

Det samme ser forskerne på NTNU.

– Nye mål for vann og helse som ble vedtatt i 2024, vil slå ulikt ut i kommunene. Spørsmålet blir om kommunal selvkost er bærekraftig, sier Rokstad.

Franz Tscheikner-Gratl legger til:

– Må vi begynne å snakke om behovet for nasjonal finansiering av VA-infrastruktur?

Trenger mer robust nett

I et dårlig VA-nett vil mye drikkevann lekke ut, samtidig som fremmedvann kan lekke inn i avløpsnettet.

– Klimaendringer og økt utenrikspolitisk usikkerhet stiller også nye krav til kritisk infrastruktur som vann og avløp. Vi må forstå trusselbildet og hvor avhengig ulike sektorer er av hverandre. Så må vi bygge robuste løsninger med gode backup-systemer, sier Aalstad.

Bygg i rett størrelse

Hvor robuste VA-anlegg det er behov for, varierer stort. Folkerike regioner med høy vekst trenger anlegg med stor kapasitet, samtidig som det er mange å fordele kostnadene på. Det samme kan ikke sies om grisgrendte strøk med befolkningsnedgang.

– Det er lett å overinvestere og legge for store rør til for få folk. Det vanlige er å planlegge for vekst, men hvis veksten ikke kommer, eller folketallet synker, må de som er igjen betale ekstra mye, sier Rokstad.

Overdimensjonert VA-anlegg er ikke bare unødvendig dyrt. Det kan også være dårlig.

– Hvis forbruket av vann er mindre enn det som anlegget ble planlagt for, blir vannet liggende lenger i systemet. Det kan gi problemer med vannkvaliteten, advarer Tscheikner-Gratl.

Krever kartlegging

Utfordringen er å finne ut hvilken del av VA-anlegget som må utbedres først. Problemet er usynlig, bokstavelig talt gravd ned. Hvilken utbedring som gir best gevinst, krever god overvåkning.

– Det er stort behov for flere målinger i VA-nettet. Vi må vite hvordan systemene virker før vi gjør noe. Kunstig intelligens kan bli et godt hjelpemiddel, men det krever et bedre datagrunnlag enn vi har i dag, sier Tscheikner-Gratl.

Gravefrie metoder bidrar til reduserte kostnader og mindre belastning på bymiljøet, inkludert bruk av roboter til autonom rehabilitering og vedlikehold. Teknologien er i konstant utvikling, og forskerne er spente på hvor godt dette vil vise seg på sikt.

– Gravefri teknologi, som har eksistert i ganske lang tid, er brukt i varierende grad i Norge. Det er fortsatt et interessant forskningsspørsmål hvor lang levetid disse metodene har, sier Tscheikner-Gratl.

Komplisert samordning

Når det skal legges milliarder i infrastruktur, trengs god koordinering internt i kommunene for å redusere kostnads- og ressursbehovet.

– Det er viktig at de som jobber med plan- og reguleringsprosesser forstår og tar hensyn til VA i planprosessene, og koordinerer dette mot andre infrastrukturprosjekter som vei og grøntanlegg, sier Aalstad.

Dette kan være komplisert i praksis siden ulik infrastruktur har ulik levetid, og ulikt intervall for fornyelse.

– En viktig årsak til manglende koordinering er at det mangler incentiv. Ulik infrastruktur forvaltes av ulike enheter, som selv om det er kommunale enheter, har ulike budsjett. Det ville hjulpet hvis alle hadde god oversikt over egne vedlikeholdsbehov. Da er det lettere å samordne arbeidet med andre når veien skal graves opp, sier Rokstad.

Prosjektet omfatter utskifting og fornyelse av vann- og avløpsanlegg, separering av eksisterende fellessystem, etablering av nye kabelløsninger samt reetablering av gater og fornyelse av gatelys i Rosenborgområdet, med Stadsing Dahls gate som hovedtrase.

– Prosjektet er et viktig løft for kommunens infrastruktur. Vi ser frem til å bruke kompetansen vår for å sikre robust vann‑ og avløpsforsyning i mange år fremover, sier prosjektleder Sigurd Svendsen i Peab Solberg Maskin.

Totalt skal det graves 3400 meter grøft for VA‑anlegg og 1300 meter grøft for sandfang og stikkledninger. Prosjektet gjennomføres med 95 prosent elektriske maskiner. Store mengder masser skal gjenbrukes, og materialer som kantstein, skiltstolper og lysmaster demonteres og settes tilbake der det er mulig.

– Vi legger stor vekt på å minimere miljøfotavtrykket. Kombinasjonen av elektriske maskiner og gjenbruk gir både klima‑ og ressursgevinster, sier Svendsen.

Trygg og moderne infrastruktur

Arbeidet utføres i et tett befolket område og vil berøre mange naboer. God logistikk, trafikksikkerhet og hensynet til beboerne blir derfor sentrale prioriteringer gjennom hele prosjektperioden.

Prosjektet bemannes hovedsakelig med egne fagarbeidere og lærlinger, noe som gir både stabil produksjon og gode muligheter for kompetanseutvikling internt.

– Dette er det største prosjektet Peab Solberg Maskin har inngått alene. Kontrakten gir oss en solid plattform for videre utvikling og styrker posisjonen vår som en trygg samfunnsbygger i Trondheimsregionen, sier daglig leder Børge Kvitland.

Han peker også på den lokale miljøgevinsten:

– Separering av vann og avløp er et viktig miljøtiltak som reduserer utslipp til fjorden ved kraftig nedbør. Samtidig får beboerne trygg og moderne infrastruktur. Dette er et oppdrag med stor verdi både for kommunen og nærmiljøet, sier Kvitland.

Ny forskning fra NMBU og Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) viser at luften i norske anlegg for rensing av avløpsvann inneholder blant annet virus som stammer fra avløpsvannet.

– Funnene i denne forskningen viser at det er et behov for å vurdere tiltak for å beskytte de ansatte bedre, sier forsker Anna Jacobsen Lauvås.

Rensing av avløpsvann er avgjørende for å hindre at sykdomsfremkallende mikroorganismer spres videre til miljøet. Samtidig kan selve renseprosessen skape ørsmå partikler i luften, såkalte bioaerosoler som inneholder organisk materiale, bakterier, sopp og virus. Å puste inn slike partikler kan utgjøre en helserisiko for de ansatte ved anleggene.

I sin doktorgrad har Anna Jacobsen Lauvås undersøkt hva arbeidere faktisk utsettes for i løpet av en vanlig arbeidsdag. Hun har hentet inn luftprøver fra ansatte ved ulike anlegg og arbeidsstasjoner på Østlandet, både sommer og vinter. Ved å utstyre arbeidere med bærbare luftprøvetakere kunne hun måle nivåer av virus og bakterielle komponenter direkte i arbeidssituasjonen.

– Vi fant virus i luften ved norske avløpsanlegg. Enkelte av virusene er sykdomsfremkallende, som adenovirus, norovirus og influensa A-virus, forteller Jacobsen Lauvås.

I avløpsanlegg finnes det flere tiltak for å redusere eksponering av luft med virus og bakterier. Det finnes innkapslede arbeidsstasjoner, tildekking av avløpsvann i bevegelse og arbeiderne skal bruke verneutstyr.

– Til tross for slike tiltak, risikerer de ansatte å puste inn luft som inneholder biologisk materiale fra avløpsvann, sier Jacobsen Lauvås.

– Dette tyder på at ytterligere tiltak trengs for å bedre luftkvaliteten i renseanlegg, sier hun.

 

Thomas Morrison kommer fra Grundfos, hvor han har jobbet 17 år med utvikling og kommersialisering av tekniske løsninger for vannforsyning og VA-markedet. Arbeidet med vannressurser og klimatilpasning har vært en rød tråd i Morrisons karriere.

– Jeg har jobbet i mange år med løsninger innen vannforsyning, og det har blitt en lidenskap å bidra til å løse noen av utfordringene vi står overfor når det gjelder rent drikkevann, klimatilpasning og mer bærekraftige måter å bygge på, sier han.

Fokus på eksisterende løsninger

Som nordisk direktør får Morrison ansvar for å utvikle og styrke Wavins aktiviteter i hele Norden. Et sentralt fokus blir å skape større oppmerksomhet rundt løsningene som allerede finnes for å håndtere klimautfordringene i regionen.

– Vi som bransje må bli enda flinkere til å løfte frem løsningene som allerede finnes, og som både kan bidra til å redusere effekten av klimaendringer i byene våre og gjøre bygg og anlegg mer klimavennlige, sier han.

Samtidig ser han et stort potensial i å utnytte Wavins eksisterende portefølje enda bedre på tvers av de nordiske markedene.

– Wavin har en sterk produktportefølje og mange års erfaring med blant annet inneklimaløsninger som fjernvarme og gulvvarme. Samtidig har vi innovative løsninger for håndtering av regnvann som kan hjelpe byer over hele Norden med klimatilpasning. Her ligger det et stort potensial i å skape større oppmerksomhet blant rådgivere og forsyningsselskaper, sier Morrison.

Samarbeid som drivkraft for innovasjon

Ifølge Morrison er samarbeid på tvers av bransjen avgjørende for å utvikle løsningene som trengs for å løse fremtidens utfordringer:

– Wavin samarbeider allerede tett med mange aktører i bransjen, og dette vil jeg videreføre. Samarbeid på tvers skaper grobunn for innovasjon og vekst – ikke bare for oss, men for hele bransjen, sier han.

Han beskriver sin egen lederstil som klassisk skandinavisk, med fokus på tillit, ansvar og samarbeid på tvers av organisasjonen:

– Når man delegerer ansvar og viser tillit til hverandre, skaper man både smidighet og motivasjon i organisasjonen. Samtidig gir det rom for å utvikle lokale løsninger som er tilpasset kundenes behov.

I den første tiden som nordisk direktør vil Morrison bruke tid på å bli enda bedre kjent med organisasjonen og markedet. Han ser generelt positivt på utviklingen i det nordiske markedet, selv om verden har blitt mer uforutsigbar.

– Vi har positive forventninger til utviklingen i Norden og til konkurransekraften i løsningene vi tilbyr markedet. Samtidig lever vi i en tid der ting kan endre seg raskt, så vi må være klare til å tilpasse oss underveis, avslutter han.