Norconsult har Norges største rådgivermiljø innen vann og avløp (VA), med kompetanse til å løse krevende samfunnsoppgaver og nok kapasitet til å håndtere både de små og de aller største utfordringene.

Nå har Oslo kommune tildelt Norconsult, med Nordic Office of Architecture og Norwaste som underleverandører, en ny rammeavtale for kjøp av rådgivende ingeniørtjenester. Avtalen erstatter Oslo kommune Vann og avløpsetaten (VAV) og Renovasjons- og gjenvinningsetaten (REG) sine eksisterende avtaler innenfor kjøp av rådgivende ingeniørtjenester.

Norconsult ble høyest rangert av alle leverandørene som ble tildelt «Delavtale 1» etter kriteriene pris, kvalitet og kompetanse. Totalt er det inngått rammeavtaler med fem leverandører på denne delavtalen.

– Våre ingeniører er glade for muligheten til å løse store og små oppdrag innen samfunnskritisk infrastruktur for Oslo kommune. Vi ser frem til å ta fatt på spennende, lærerike og utviklende rådgivningsoppdrag når vi skal hjelpe kommunen med trygge og tilfredsstillende tjenester til deres innbyggere, sier Truls Inderberg, direktør Vann i Norconsult.

Virksomhetene i Oslo kommune har svært ulike behov og oppdragene vil være varierende i art, varighet og kompleksitet. Avtalen skal dekke små, mellomstore og større oppdrag i alle prosjektfaser.

Vann- og avløpsetaten forsyner Oslos befolkning med drikkevann og håndterer avløpsvannet. Etaten har ansvar for vedlikehold og fornyelse av byens flere renseanlegg, mange tusen kilometer med ledningsnett og tekniske installasjoner og pumpestasjoner for både drikkevann og avløpsvann. Renovasjons- og gjenvinningsetaten har ansvaret for kommunal avfallshåndtering i Oslo. Deres oppgave er å samle inn kildesortert husholdningsavfall fra innbyggerne, og sørge for at avfallet blir material- og energigjenvunnet på en miljøvennlig, sikker og kostnadseffektiv måte.

Jevnt over er kvaliteten på drikkevannet god i landet vårt. Norge har gode vannkilder og sikre renseprosesser. Stadig flere kommuner bygger ut reservevannforsyning for å være rustet dersom hovedvannkilden faller ut, forteller direktør i Norsk Vann, Ragnhild Aalstad. Hun peker likevel på noen utfordringer i vann- og avløpsnæringen, blant annet knyttet til rensing av avløpsvann, lekkasjer på et aldrende ledningsnett og håndteringen av overvann.

– I sentrale strøk har vi fortetting og urbanisering som øker kapasitetsbehovet. Og i utkantstrøk, med synkende befolkning, er man stadig færre om å dele gebyrkostnadene. En gjennomgående utfordring er i tillegg å skaffe rett kompetanse, hoder og hender som kan sikre en fremtidsrettet og robust vann- og avløpssektor, sier Aalstad.

Klimautfordring og økt urbanisering utfordrer infrastrukturen og stiller nye krav til investeringer, drift og vedlikehold. Ulike typer ekstremvær påvirker vannkvaliteten på ulike måter og krever økt oppmerksomhet i forvaltning av drikkevannskildene.

– Styrtregn og flom gir mer overvann, som ledningsnettet ikke er dimensjonert for å håndtere. Mer avløpsvann går dermed i overløp og forurenser vannkilder, bade- og drikkevann, sier Aalstad.

Enorme investeringskostnader

Mer asfalt og flere bygg gir også flere tette flater. Dermed reduseres den naturlige infiltrasjonen, og man opplever økt avrenning. Problemet kan reduseres ved å separere overvannet, øke og fornye ledningsnett og pumpestasjoner. Samtidig må det søkes andre løsninger, mener Aalstad.

– Det er vanskelig å «bygge seg ut av» fremtidens klimautfordringer. Man bør i størst mulig grad søke naturbaserte løsninger, som å åpne bekkeløp, benytte regnbed og grønne tak og velge alternativ til asfalt, sier Aalstad.

Norsk Vann har i en fersk rapport estimert det kommunale investeringsbehovet i vann og avløp for perioden 2025–2045 til å ligge mellom 411 og 535 milliarder kroner. Ledningsfornyelse er den dominerende delen av investeringsbehovet, og utgjør mer enn halvparten av totalen. Aalstad peker på at kommunene spiller en sentral rolle i å ruste opp VA-infrastrukturen. Kommunestyrene må ta innover seg at økt investeringsbehov vil gi høyere gebyrer til abonnentene og ikke la gebyrdiskusjonen overgå behovet før investeringer for å følge strengere myndighetskrav.

– Som eiere av infrastrukturen, og ansvarlige for arealplanleggingen har kommunestyrene en avgjørende rolle. De må ta høyde for klimaendringene og sørge for at nødvendige investeringer blir gjort, selv om det medfører økte gebyrer for innbyggerne. Ofte vil samarbeid og felles løsninger på tvers av kommunegrenser gi mer robuste miljøer, sier Aalstad.

På nasjonalt plan må politikerne ta ansvar for et mer helhetlig regelverk og insentiver som sikrer klimatilpassede løsninger.

– Regjeringen lanserte i 2024 Nasjonale mål for vann og helse, med en rekke gode tiltak. Fristene er korte og finansieringen usikker, men om disse blir gjennomført er vi på god vei. Norsk Vann heier på det! sier Aalstad

Doblet investeringene

Leder for grønn finans i Kommunalbanken, Kia Kriens Haavi, peker på flere tilskudds- og låneordninger som kommunene kan benytte seg av for å ruste opp vann- og avløpsinfrastrukturen. De kan blant annet søke om klimasatsmidler, Enova-støtte og støtte til energieffektivisering og egenproduksjon av energi gjennom Husbanken. I tillegg tilbyr Kommunalbanken grønne lån med renterabatt til investeringer som bidrar til å løse fremtidens klima- og miljøutfordringer. Dersom kommuner investerer i vann- og avløpsprosjekter som enten kutter klimagassutslipp, bruker mindre energi eller bidrar til å tilpasse kommunen til klimaendringer, kan de få grønt lån fra Kommunalbanken, uttaler Haavi.

– Hva slags investeringsprosjekt kan det være?

– Det kan for eksempel være snakk om å skille spillvann fra overvann, bruke mer miljøvennlige materialer i nye rør, bygge anlegg som lager biogass av slam, eller gjennomføreprosjekter der man slipper å grave, sier Haavi.

– Er kommunene bevisste nok på å investere i vann og avløp?

– Kommunenes investeringer innenfor vann og avløp er mer enn doblet de siste ti årene og særlig de siste to-tre årene, så her er det tydelig at bevisstheten er stor. Dette er helt nødvendige satsninger, for etterslepet er betydelig mange steder. Vann og avløp utgjør også den nest største kategorien i vår grønne utlånsportefølje, etter bygg, sier Haavi.

VA-bransjen står i dag overfor stadig strengere krav til bærekraft og klimatilpasning. Det er avgjørende at prosjekter får riktig veiledning og kompetanse fra leverandørene – og nettopp her vil Vidar Handal spille en viktig rolle i sin nye stilling hos Wavin.

– Bransjen har endret seg mye de siste 15 årene, og jeg har fått et unikt innblikk i hvordan løsninger kan tilpasses nye behov. Nå ser jeg frem til å bruke erfaringen direkte ute sammen med kundene, der vi kan finne de beste løsningene i fellesskap, forteller Handal.

Erfaring som styrker kundene

Handal startet i Norsk Wavin i 2010, og har siden hatt flere roller i selskapet, blant annet som nordisk produktsjef for UCR. Gjennom årene har han bygget opp inngående kunnskap om produkter, systemer og bransjens utvikling.

– Vidar er en svært viktig ressurs for oss. Hans erfaring og evne til å koble data, tekniske krav og kundens behov gjør ham helt sentral i arbeidet vårt fremover, sier Geir Nerhus, som er salgssjef for VA i Norsk Wavin.

Å kombinere teknisk innsikt med direkte kundekontakt blir en stor fordel for prosjekter i både Norge og Sverige. Handal vil bruke erfaringen sin til å hjelpe kommuner, entreprenører og rådgivere med å finne de riktige løsningene for hvert enkelt prosjekt.

– Jeg gleder meg til å bruke kompetansen min enda mer ute i prosjektene, der vi kan skreddersy løsninger som både er teknisk riktige og bærekraftige. Jeg har vært så heldig å jobbe med overvannshåndtering og blågrønne løsninger i mange år, og ser nå frem til å bidra direkte i prosjekter i både Norge og Sverige, sier Handal.

Løsninger for en blågrønn fremtid

Behovet for bærekraftige og robuste overvannsløsninger vokser raskt, drevet fram av mer ekstremvær, stigende vannmengder og økte krav til klimatilpasning.

– Den blågrønne omstillingen krever at vi tenker helhetlig. Det handler ikke bare om å håndtere store vannmengder, men også om å se på vann som en ressurs vi må utnytte bedre. Her kan Wavin bidra med konkrete løsninger som gjør byene våre mer robuste og bærekraftige, understreker Handal og fortsetter:

– Blant løsningene til Wavin har vi PolderRoof for smart takvannshåndtering, TreeTank som bidrar til sunnere bytrær, samt kassettsystemer som Aquacell og Q-Bic Plus for magasinering og infiltrering av overvann. I tillegg leverer Wavin tradisjonelle rørsystemer og kummer som sikrer trygg avledning ved ekstremvær. Vi har løsningene til å tenke sirkulært!

Ny produktsjef for UCR i Norden

Samtidig som Handal går inn i sin nye rolle, blir Mathias Poulsen produktsjef UCR for Wavin Norden.

– Jeg ser frem til å samarbeide tett med Mathias, og er trygg på at han vil fortsette å utvikle området videre. Selv gleder jeg meg til å bruke min erfaring enda tettere sammen med kundene i Norge og Sverige – og bidra til gode, sirkulære løsninger for blågrønne byomstillinger, avslutter Handal.

– Vi står foran et generasjonsskifte i vann- og avløpssektoren. Mange av dagens anlegg tilfredsstiller ikke lenger kravene til rensing fra 1991, og nye EU-direktiver som er på vei skjerper kravene ytterligere. Da må vi bidra med løsninger som både ivaretar miljøet og møter kundenes behov, sier Holum.

Store investeringer i vente

Det EØS-tilpassede EU-direktivet stiller strengere krav til fjerning av nitrogen, fosfor, legemiddelrester og mikroorganismer før vannet slippes tilbake i naturen og resipientene. Mange norske anlegg er allerede modne for oppgradering. Behovet for investeringer og ny teknologi vil derfor øke betydelig i årene som kommer. Tall fra Norsk Vann sin rapport Kommunalt investeringsbehov for vann og avløp 2025 – 2045 viser at det må investeres nærmere 185 milliarder kroner for drikkevannsproduksjon og renseanlegg i denne perioden.

– Anleggene vi nå planlegger, skal være i drift i minst 50 år. Valgene vi tar i dag legger da rammene for hvordan vi som samfunn reduserer miljøbelastningen i fremtiden, sier Holum.

Global erfaring – lokal forankring

Rambøll har internasjonal erfaring fra anlegg bygget etter de strengeste kravene i EU, samtidig som selskapet jobber tett med norske kommuner i prosjekter som Sentralrenseanlegget RA2 og Bekkelaget renseanlegg. Denne kombinasjonen – global kunnskap og lokal innsikt – mener Holum blir avgjørende fremover.

– Vi vet at kommunene står i en krevende situasjon, med behov for store investeringer og nye teknologiske løsninger. Da er det viktig å ha en partner som forstår både regelverket, teknologien og de lokale prioriteringene, utdyper han.

– Kombinasjonen av global ekspertise og lokal kjennskap gjør oss godt rustet til å være en relevant samarbeidspartner for både kommuner og private aktører, sier Holum.

Styrket satsing

Med Holum som ny sektorleder styrker Rambøll sin satsing på vann- og avløpsrenseanlegg. Han har bred erfaring fra salg, strategi og forretningsutvikling, og er kjent for å bygge gode relasjoner mellom kunder og fagmiljø.

– Vi ser at behovet for oppgraderinger er enormt, og vi ønsker å være en aktiv partner i den utviklingen. Dette handler ikke bare om teknologi, men om å sikre grunnleggende infrastruktur for kommende generasjoner, avslutter Holum.

– Lekkasjetap fra, og fornyelse av vannledningsnettet, samt fremmedvann på avløpsnettet, er de største utfordringene knyttet til VA-infrastrukturen i våre overordnede planer, forteller Bjørn Zimmer Jacobsen, seksjonssjef for VA-Forvaltning i Stavanger kommune.

I enkelte områder må også forsyningssikkerheten for vann forbedres.

Reduserte vanntapet

For å redusere lekkasjene av vann, er nettet delt inn i soner for å bedre kommunens kontroll. Aktivt søk etter lekkasjer i sonene med størst vanntap, har gitt gode resultater.

– Som følge av lekkasjereduksjon, har vi i dag det laveste forbruket siden 1970, til tross for befolkningsvekst og kommunesammenslåing, sier Jacobsen.

Fornyer ledningsnettet

Stavanger kommune setter av midler til systematisk fornyelse av ledningsnettet. Mens det per i dag er en ønsket årlig fornyingstakt på 8 000 meter vannledninger, skal dette økes til 10 000 meter per år fra og med 2031. Likeledes skal den årlige fornyingstakten for avløpsrør økes fra 7 000 meter nå, til 9 000 meter fra 2031.

Grøftefrie metoder for fornying, og løsninger som reduserer tiltakenes omfang, som lettseparering, bidrar til mer en bærekraftig fornying av ledningsnettet.

– I dag er det utfordrende å nå dette nivået på vann, men vi har lyktes godt på avløp, mye som følge av strømperenovering, sier Jacobsen.

Kombinerer fornying over og under bakken

Å grave opp en vei inne i en stor by, gir mange ulemper med rot og redusert fremkommelighet. For å redusere belastningen kan VA-fornyelse kombineres med andre tiltak.

– Ved prioritering av tiltak er samtidig fornyelse av veitiltak blant prioriteringskriteriene. Dette kombineres der det vurderes som hensiktsmessig. Blant annet er det utarbeidet et eget system for koordinering av tiltak i kommunen, sier Jacobsen.

Eksempler på slik kombinert oppgradering finner man i Christian Jacobsens gate og Rektor Steens gate i bydelen Våland like sør for Stavanger sentrum. Utgangspunktet var Lyse Neos nye hovedtrasé for fjernvarme fra Paradis til Bjergsted. Da benyttet kommunens avdeling for Vann og avløp anledningen til å fornye det gamle ledningsnettet i de sentrumsnære gatene.

Fellesavløp for overvann og spillvann, og vannledninger med kummer, ble skiftet ut. Det ble lagt nye overvannsledninger etter lettseparasjonsprinsippet. Alle stikkledninger for vann og avløp i offentlig vei, ble skiftet ut.

Samtidig ble forholdene for syklistene forbedret med egne sykkelfelt. Naturbaserte løsninger for vei- og overvann, inkludert regnbed og planting av trær, ble etablert. Man benyttet også anledningen til å skifte ut veielementer som toppdekke, sandfang og belysning.

– Det er interessant å prioritere tiltak og vekte hensyn, samtidig som vi vurderer bærekraftig fornyelse i et helhetlig perspektiv, sier Jacobsen.

Sikrer Oslos vannforsyning

Også Oslo investerer mye i sitt VA-nett. Faktisk skal det investeres 15 milliarder frem mot 2030. Sårbar vannforsyning, med kun én vannkilde – Maridalsvannet – og kun et renseanlegg for drikkevannet, er de største utfordringene.

– Prosjektet «Ny vannforsyning Oslo», som skal stå klart i 2028, er det viktigste prosjektet. Det gir oss fullgod vannforsyning og gjør Oslos drikkevannsforsyning langt mindre sårbar, sier Anna Maria Aursund, direktør for Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune.

Bakteppet er et aldrende ledningsnett med mye infrastruktur som har passert 60 år, og der noen rør til og med er mer enn 100 år gamle. Samtidig vokser Oslo kraftig, klimaet endres, og trusselbildet skjerpes.

– Vannforsyningen i Oslo er en del av Norges kritiske infrastruktur og er definert som et mulig mål i det nasjonale risikobildet. Det krever mer fokus på beredskap og sikkerhet, sier hun.

Jevn fornying

Hvert år fornyes om lag 1,2 prosent av Oslos vannledningsnett. Fornyelsestakten er litt raskere for avløpsnettet. Både tradisjonelle og gravefrie metoder tas i bruk. For at dette skal skje på best mulig måte, må vann og avløp planlegges i tidligfase av byutviklingen. Ulike etater må jobbe sammen for å finne de beste løsningene. Aursund har flere eksempler på det:

– I Klosterenga park tok vi hensyn til klimaendringer og økte overvannsmengder, samtidig som vi bidro til nye og flotte rekreasjonsområder. Et annet eksempel er Furuset-prosjektet der vi kombinerte grønne regnbed, nytt VA-nett og byrom i ett. Slike helhetlige løsninger blir viktigere framover for å skape gode levevilkår i en blå-grønn by, sier hun.

– Prosjektet "VA på langs" skal forbedre vann- og avløpssystemet i Nittedal kommune og inkluderer et nytt ledningsnett for avløp fra Åneby i nord til Slattum i sør. Dette vil bidra til å forbedre den økologiske tilstanden i Nitelva, bedre vannforsyning og avløpshåndtering, og legge til rette for befolkningsvekst i kommunen. Samtidig vil NRVA fornye forsyningsledningen for vann og koble den nye vannledningen til eksisterende forsyningsledning fra NRVA til Nittedal kommune. Den nye avløpsledningen skal kobles til eksisterende overføringsledning som går til sentralrenseanlegget hos NRVA, sier Tore Askilsrud, prosjektleder i Nittedal kommune.

Nittedal kommune ligger på Romerike i Akershus fylke og har et innbyggertall på omtrent 26 000. Kommunen grenser i nord til Lunner og til Nannestad, i øst til Gjerdrum, i sørøst til Lillestrøm, og i sør og vest til Oslo.

Omfattende anbudskonkurranse på samspillskontrakt

Konkurransen for anskaffelse av entreprenør for samspillsentreprisen ble gjennomført som en konkurranse med forhandling i to trinn.

– I kvalifiseringsfasen var målet å velge ut minimum tre leverandører som inviteres til å levere tilbud. Både enkeltstående selskaper og grupperinger av flere aktører kunne levere forespørsel om å delta i konkurransen.

– I tilbudsfasen ble leverandører invitert til å inngi tilbud og delta i forhandlingene. Det ble gjennomført intervjuer og observasjon under oppgaveløsning for å få en helhetlig forståelse av teamets styrker og svakheter.

Videre ble kontrakten delt inn i utviklingsfasen og gjennomføringsfasen.

– Utviklingsfasen fokuserer på planlegging og forberedelse, hvor oppdragsgiver og samspillsentreprenør samarbeider for å utvikle detaljerte planer, inkludert tekniske løsninger og kostnadsestimater. Målet er å sikre at alle aspekter av prosjektet er nøye gjennomtenkt før byggingen starter.

– Gjennomføringsfasen er den praktiske delen av prosjektet, hvor de planlagte arbeidene utføres. Dette inkluderer byggingen av pumpeledninger for avløp, og nye hovedvannledninger. I denne fasen har begge parter en felles målsetning om å bygge i henhold til avtalt målsum, samt følge prosjektets rammer for fremdrift, kvalitet og sikkerhet. Alt dette har fungert veldig godt, sier han.

Dynamisk gjennomføring og redusert risiko

Askilsrud forteller at erfaringene med samspillskontrakten har vært svært positive gjennom hele prosjektet.

– Arne Olav Lund, samspillsentreprenøren i prosjektet, har levert godt på målsetningene, og organisasjonen er dynamisk og håndterer justeringer i prosjektet på en god måte. Det har vært avgjørende at nøkkelpersoner hos både entreprenør, byggherrens prosjektledelse og prosjekteiere er tilgjengelige, noe som har bidratt til korte beslutningsveier og raskere prosesser ved behov for endrede løsninger eller utførelse.

– Vi som byggherre har også erfart at samspillskontrakten har ført til redusert risiko, økt forutsigbarhet i fremdrift og økonomi, samt optimaliserte løsninger. Dette har gjort det mulig å gjennomføre prosjektet effektivt og med høy kvalitet, sier Askilsrud.

Ser frem til renere elv og forbedret vannforsyning

Han peker på flere fordeler for kommunen når prosjektet er ferdig.

– Prosjektet vil bidra til å fjerne restutslipp fra renseanlegg til Nitelva, og slik sett bidra til en renere elv og forbedret vannkvaliteten lokalt i elven. Nitelva renner videre via Øyeren og Glomma til ytre Oslofjord, og vil dermed også bidra til et bedre vannmiljø i vassdraget og i Oslofjorden.

– Hovedmålet med prosjektet er å sikre drikkevannet og forbedre vannforsyningen i kommunen, samtidig som det legges til rette for økt befolkningsvekst i området, sier Askilsrud.

Høye miljøambisjoner

I EP31 har Norconsult bistått med vurdering av teknisk løsning sammen med byggherre og entreprenør, og prosjektering av den valgte løsning i henhold til Arne Olav Lund AS sitt behov for detaljering og avklaringer for bygging.

– I tillegg til vurderinger av tekniske løsninger har vi hatt ansvar for myndighetstillatelse med søknader om igangsettingstillatelser fra byggesak og andre tillatelser fra Statsforvalter og fylkeskommunen, bistått byggherren med utarbeidelse av miljøoppfølgingsplan og utvidet miljøoppfølging under utførelsen med rapportering til myndigheter, utført uavhengig kontroll av utførelsen av geotekniske sikringstiltak og utarbeidet byggherrens overordnede SHA-plan i henhold til krav i byggherreforskriften, sier Terje Jensen, senior prosjektleder i Norconsult.

Han peker på optimalisering av utnyttelsen av gravefrie metoder for å etablere nye VA-ledninger med redusert terrenginngrep, miljøbelastning og andre ulemper i henhold til premisser i myndighetstillatelser, som innovativt i prosjektet.

– De gravefrie metodene er hovedsakelig styrt boring i løsmasser, hammerboring og rørpressing, utblokking av gamle ledninger og inntrekning av nye ledninger i gamle ledninger. I tillegg har vi jobbet med utsortering og gjenbruk av stedlige masser til omfylling og tilbakefylling i ledningsgrøfter for økt bærekraft, reduserte klimagassutslipp og reduserte kostnader.

– Vi har ikke hatt mange overraskelser, men det var enkelthendelser der bentonitt, en vann/leire-blanding, har kommet til overflaten via sprekker i grunnen langs røret ved styrt boring. Det har krevd ekstra oppfølging med sikrings- og oppryddingstiltak, dokumentasjon og rapportering. Utover dette har prosjektet gått som planlagt, sier Jensen.

Brukte gravefri metode

Morten Sjøli, prosjektsjef i Arne Olav Lund, forteller at den største entreprisen, EP31, er gjennomført med en såkalt gravefri metode.

– Gravefri metode egner seg godt der det er masser med lite friksjon og høy tetthet, samt under eksiterende infrastruktur og vannveier. Metoden er mer krevende å lykkes med der det er friksjonsmasser med en mer åpen struktur.

– I et godt samarbeid med Olimb Anlegg, utførende på styrt boring, har vi justert metoden for graving og boring underveis på de forskjellige strekkene, sier han.

Gode erfaringer med samspillskontrakt

Sjøli forteller om gjennomgående gode erfaringer med samspillskontrakten.

– Med en samspillskontrakt med målpris opplever vi mer åpenhet og trygghet knyttet til økonomi, slik at det kan legges enda større fokus på gode løsninger. At vi har vært samlokalisert i første fase har også vært svært viktig for samspillet og samarbeidet.

– Vi fikk også benyttet fase 1 til å bli godt kjent med prosjektet, spesielt med tanke på dialog og avklaringer med interessenter og ikke minst grunneiere. Videre i fase 1 fikk vi optimalisert prosjektet, både med tanke på trasevalg og metoder. Vi fikk også gjort supplerende grunnundersøkelser der hvor vi så det var nødvendig. Disse momentene var helt avgjørende for å få en god start

– Under fase 2 høstet vi fruktene av samspillet i fase 1 med gode forberedelser og samkjørte organisasjoner. I dette prosjektet, som i alle andre, har det dukket opp smått og stort uforutsett. Men med en samspillskontrakt i bunnen, og løsningsorienterte nøkkelpersoner hos både byggherre og entreprenør, har vi tatt slike avklaringen nærmest «ad hoc». I utførelses- eller totalentrepriser er slike avklaringer ofte en tyngre og mer krevede prosess. Vi har vært skånet for de store overraskelsene hittil, men om man skal nevne noe er det den relativt korte perioden som matjord kan håndteres på landbrukseiendommer.

– Prosjektet er i dag i underkant av 50 prosent utført og er i rute i forhold til ferdigstillelse, avslutter Sjøli.

 

Det er vanskelig å fastslå hvor mye drikkevann som lekker ut av vannrørene, men differansen mellom forventet forbruk og reell produksjon, viser mye svinn.

– Tommelfingerregelen sier at cirka 30 prosent av drikkevannet lekker ut i grunnen, sier Håvar Brøndbo, avdelingsleder for VA og samferdsel hos Norconsult i Levanger.

Årsakene er flere, som gamle rør, bruk av dårlige materialer, eller slett arbeid.

– For eksempel ser vi at PVC-rør fra 1970- og 80-tallet sprekker. Vi oppdager dårlig arbeid, for eksempel rør lagt uten pakninger. Det ble også brukt feil masse inntil rørene, som store steiner inntil plastrør. Men mentaliteten er bedre nå, med flinkere rørleggere, noe som borger for et bedre ledningsnett i fremtiden, tror Brøndbo.

Dyrt vann

Drikkevann lekker ut sprekker i vannledningene fordi trykket inni røret er høyere enn trykket utenfor. Selv om dette forhindrer at forurenset vann suges inn i drikkevannsrøret, har lekkasjene økonomiske konsekvenser.

– Vi mangler ikke «råvann», men det er dyrt å produsere drikkevann, sier Jarle Tommy Bjerkholt, professor ved fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN).

For råvannet må gjennom flere renseprosesser for å oppnå god drikkevannskvalitet. Lekkasjene betyr at det brukes penger på å rense vann som aldri blir brukt. Pengene renner ut i grunnen.

Svekket avløpsrensing

Lekkasjene i avløpsnettet er vanskeligere å beregne, men konsekvensen er tydelig. Fremmedvann» (alt vann som ikke er spillvann/kloakk) som grunnvann, flomvann og lekket drikkevann, øker belastningen på renseanleggene når dette siver inn i avløpsnettet.

– Vi renser ikke vekk all forurensing eller næringsstoffer fra avløpsnettet, men reduserer mengden til et visst nivå. Hvis avløpsvannet fortynnes med fremmedvann, som lekket drikkevann, blir det totalt sett mindre forurensing som fjernes. For eksempel vil utslippet av et stoff dobles hvis konsentrasjonen i avløpsvannet halveres som følge av innlekk, sier Bjerkholt.

Det betyr at penger brukt til å produsere drikkevann, som aldri når en forbruker, øker forurensingen i naturen, blant annet med næringssalter til havet og fjordene.

Rimelig rørfornyelse

Skal lekkasjene stoppes, må rørene byttes ut eller repareres. Hva som er best må vurderes i hvert tilfelle.

– Det avhenger av hva slags lekkasje du har, om de gamle rørene er uten restlevetid, eller om det er snakk om nye rør med småskader. Muligheten til å kombinere arbeid med flere ledninger i samme grøft, har også noe å si, sier Brøndbo.

Å grave en grøft kan være problematisk i travle bygater med store konsekvenser for fremkommelighet. Derfor er det nyttig med alternativer til full oppgraving.

– Hvis rørstrukturen er god, kan du trekke en tett pose/strømpe inni røret. Posen tar lite plass, og kan øke kapasiteten siden den er glatt, sier Bjerkholt.

Det finnes to hovedtyper av gravefrie metoder, såkalt «no-dig». Blant annet kan et nytt plastrør trekkes gjennom eksisterende rør.

– Dette er ikke avhengig av strukturen til det gamle røret, siden det nye røret tar trykket. Men det reduserer rørets kapasitet, sier Bjerkholt.

Horisontalboring mellom to trekkgroper der et nytt rør trekkes gjennom jorden, er enda en mulighet. Avstanden mellom trekkgropene avhenger av størrelsen på rørene, men de ligger ofte 2-300 meter fra hverandre.

– I motsetning til full oppgraving slipper du å kjøre ut gammel fyllmasse og kjøre inn nye masse til grøften. Det sparer penger og reduserer klimagassutslippet og forstyrrelsene i bymiljøet, sier Bjerkholt.

Men gravefrie metoder forbeholdes ikke bymiljø.

– Det er billigere å grave en vanlig grøft, men etter som gravefrie løsninger blir mer vanlige også utenfor bysentraene, vil prisene gå ned. Gravefrie løsninger passer godt i vanskelig terreng, for eksempel hvis rør skal legges under en elv, sier Brøndbo.

Finn feilen

For å kunne redusere lekkasjene, må man først finne dem. Bjerkholt tror sensorer, trykkfølere og kunstig intelligens (KI) vil være en god hjelp i søket etter punkt eller lengre strekk med lekkasjer.

Han mener også at mer avansert overvåkning av ledningsnettet, kombinert med behovstilpasset vanntrykk, kan redusere lekkasjene.

Blågrønn infrastruktur skal også bidra til bedre rensing av avløpsvann.

– Dammer, regnbed og grønne tak kan redusere mengden fremmedvann, slik at vi ikke overbelaster avløpssystemet, sier Bjerkholt.

– Den tid er forbi, hvor det er akseptabelt å rense vann som blir borte i rørene på vei til forbrukerne. Kommunene investerer store beløp, basert på krav om reservevann, ledningsfornyelse og rensing av avløpsvann. Både på drift og investeringer er det mye penger som går tapt, sammen med drikkevannet som forsvinner med lekkasjene. Tilsvarende gjelder for de store vannmengdene som renses unødig på grunn av vann som lekker inn i avløpssystemet, forteller daglig leder Sjur Tveite i Nasjonalt senter for vanninfrastruktur (Vannsenteret).

Vannsenteret er etablert av aktørene i vann- og avløpsbransjen, som en arena for opplæring og utvikling av fremtidsrettet teknologi for håndtering av vann over og under bakken. Oppgaven med vannforsyning og forsvarlig håndtering av avløpsvann er svært stor for mange kommuner, konstaterer Tveite:

– Kommunene skal levere et bredt spekter av tjenester, og når det gjelder vann og avløp er det åpenbart mange tunge tak. Regelverk og krav spiller da en sentral rolle. Dagbøter for kommuner som ikke har tilfredsstillende løsninger for reservevann er et slikt virkemiddel.

Trenger praktisk trening

– Krav og bøter er effektivt, men incentiver som motiverer vil også være bra – der det vil gi en fordel å forbedre noe, for eksempel gjennom å belønne kommuner som samarbeider. Det vil spesielt for mindre kommuner gi tilgang til kompetanse og ressurser som kan bidra til at flere får på plass gode og kostnadseffektive løsninger for investeringer, drift og vedlikehold. Som igjen vil gi en positiv effekt på vann- og avløpsgebyrene.

Vannsenteret arrangerer treff med tema som kommnene selv har prioritert, slik at det blir nyttig både for de som driver med drift, planlegging og utvikling.

Skeptisk til sentralisering

Arve Heistad ved Institutt for bygg- og miljøteknikk på Norges miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU) er også en tilhenger av samarbeid, men professoren mener at kravene om å gjennomføre store investeringer i vann og avløp kan føre til dyrere og dårligere løsninger enn hva som er tilgjengelig.

– Utviklingen går mot en større grad av sentralisering, også av denne type infrastruktur. Det er ikke nødvendigvis den beste løsningen. Det koster det norske folk mye penger, vi hører om en tredobling av vann- og avløpsgebyrer fremover – dersom vi skal fortsette å skifte ut, eller sentralisere enda mer. Det tror ikke jeg nødvendigvis er en bærekraftig løsning.

– Vi står overfor en enorm oppgave når vi nå skal rehabilitere deler av infrastrukturen. Jobben ble for noen år siden kostnadsberegnet til drøyt 330 milliarder norske kroner, men jeg mener sannsynlig kostnad er nærmere 600 millarder hvis vi skal skifte ut infrastrukturen, og vi skal bygge tilsvarende – som skal stå i ganske mange år fremover.

– Myndighetene har satt korte frister, for å rydde opp i sektoren. Kommunene jobber på spreng, men de har ikke mannskap nok til å takle fristene som er satt av Miljødirektoratet. Følgelig ender vi opp med å re-etablere den infrastrukturen vi har, og dermed gå glipp av mulig innovasjon, mener Heistad.

– Vi må ta oss tid til å tenke gjennom hva det er vi holder på med. Vi må se på hvilke muligheter som finnes. Fordi tidsfristene er så korte, og kommunene har begrenset kapasitet, mangler vi tid til å se på alternative tilnærminger til dette.

Heistad anbefaler en ny vurdering av mulighetene innen sektoren. I den bør mer spisskompetanse være involvert. Professoren ønsker «mer fagkunnskap, og mindre styringsiver».

– Etter det, kan vi gjøre opp status og finne ut hva som er smartest å gjøre. Det bør også gjøres en ny vurdering av hastigheten på denne opprydningen. Da kunne vi rekke å bygge opp kompetanse i kommune-Norge, og i konsulentbransjen. De trenger i større grad å ta innover seg den kompetansen som finnes rundt om i verden.

Naturbaserte rensesystemer

– Jeg etterlyser løsninger som blant annet bedre utnytter naturen som rensesystem. Naturbaserte rensesystemer har vært her til alle tider, men det er noe myndighetene forsøker å fase ut. Dette gjelder store filtrasjonsanlegg, som de ikke lenger ønsker å ha. Det er veldig synd, fordi de fungerer veldig mye bedre enn de tradisjonelle, kommunale renseanleggene. Dessuten koster de en brøkdel. Vi har en del naturbaserte renseanlegg her i Norge, som fungerer helt utmerket. Anleggene er miljøvennlige, og kostnadene er ikke store for de som finansierer dem.

I Helsingborg tenker de nytt i forbindelse med byutviklingen. De har bygget et desentralisert avløpssystem, i en nyetablert bydel. Systemet håndterer kildesortert avløp separet i ulike rør. På samme vis som vi sorterer avfall ved kilden, sorterer de avløpet.

– De sender gråvann ut i ett rør; altså vaskevann, dusj og så videre. Klosettavløpet går i et annet rør, mens matavfallet går i et tredje rør. Dette går til et mottaksanlegg som behandler alle disse fraksjonene, og som henter ressurser ut av dem – i form av vann, energi og næringsstoffer.

Til sommeren skal dette prosjektet oppsummeres, sammen med andre store, desentraliserte avløpssystemer med kildesortering og gjenvinning av ressurser. Dette gjelder tyske Hamburg, Sneek i Nederland og Gent i Belgia.

– De har holdt på med dette i noen år allerede, så vi kan dermed gjøre en oppsummering og regne litt på dette. Blant annet kan vi se hvordan dette slår ut, sammenlignet med de sentraliserte systemene, sier Heistad.

– Dersom du bare skal delta på én konferanse i 2026, så er det denne.

Det sier Martin Rud, markedssjef i AVK Norge, som lover to dager fullspekket med både nyttig innsikt og forslag til praktiske tiltak.

– Vi skal samle bransjen på tvers av fagmiljøer, selskaper og roller, alt ligger til rette for å skape et felles løft for norsk vanninfrastruktur. Dette handler om samspill, og det er derfor vi gjentar suksessen fra 2024, forklarer Rud.

Konferansen som samler beslutningstagerne i bransjen

Vann & Miljø 2026 er møteplassen for alle som jobber med vann- og miljøteknikk, i norske kommuner, entreprenører og rådgivningsselskaper. Her møtes de som former framtidens vanninfrastruktur i Norge for å diskutere felles utfordringer og løsninger.

– Det er i samspill at vi finner de beste løsningene. Og det er akkurat det denne konferansen handler om, sier Ragnar Holth, KAM for storkunder i Pipelife Norge.

– Det skjer enormt mye innen vann- og miljøteknikk nå, både på teknologi, bærekraft og samarbeid. Konferansen Vann & Miljø er stedet for å hente inspirasjon og faglig påfyll, og møte de folka som faktisk kan få ting til å skje.

Fra produkter til politikk – og alt imellom

Programmet for 2026 er nå under utvikling, men arrangørene lover et bredt spekter av temaer, løsninger og stemmer: Fra leverandører med det nyeste innen produkter og systemer, til foredragsholdere fra øverste hylle som løfter blikket og gir nye perspektiver på vann, miljø og infrastruktur i et norsk og internasjonalt perspektiv.

Prosjektet gjennomføres som en totalentreprise i samspill, med løpende avregning og målpris. Det nye renseanlegget skal erstatte det eksisterende anlegget. Prosjektet dekker et arbeidsområde på omtrent 10–12 hektar og stiller høye krav til teknisk utførelse og koordinering.

– Det er både en tillitserklæring og et stort ansvar å få delta i byggingen av et nytt renseanlegg i Gävle. Vi går inn i prosjektet med et sterkt og samkjørt team, og gleder oss til å samarbeide tett med ByggDialog og Gästrike Vatten, sier Bård Frydenlund, konserndirektør i AF Gruppen Sverige.

Arbeidet starter i andre kvartal 2025 og er planlagt ferdigstilt i andre kvartal 2032.

Som en del av prosjektet leverte SFS, i samarbeid med HB Blikk, det innovative NV1-systemet – et justerbart utlektingssystem i aluminium med komplette innfestinger til alle typer underkonstruksjoner og fasade plater. Systemets lette vekt og få bestanddeler sørger for sikker og effektiv montering.

SFS har også levert komplett fallsikringsløsning på taket for å ivareta sikkerheten under vedlikehold og inspeksjon. 

Trippestad høydebasseng ble ferdigstilt våren 2025.

Å ha full oversikt over nedgravde installasjoner, samt infrastruktur bak vegger og fasader, er en velkjent utfordring i VA-sektoren. Pilotprosjektet i Ålesund var et viktig skritt mot utvikling av fremtidsrettede løsninger. Ivan Spiranec, byggetekniker og innmåler i Ålesund kommune, Vann og Avløp, og David Mertsching, VA-ingeniør og avdelingsleder i samme enhet, deltok i prosjektet. Mertsching hadde også rollen som prosjektleder på både detalj- og byggeledernivå.

– Ålesund kommune har et etterslep på utskifting av VA-ledninger, noe som fører til akutte tiltak som Engesetdalsvatnet-prosjektet. En vannlekkasje på sjøledningen ble oppdaget, og inspeksjon viste at den måtte skiftes ut. Hasteprosjekter gir mindre kontroll, og innhenting av informasjon om undersjøisk infrastruktur er både krevende og kostbar. Entreprenøren trenger rask innmåling før grøften fylles igjen, som krever effektiv datahåndtering, forklarer Mertsching og fortsetter:

– Vann- og avløpssektoren har vært konservativ, men de siste årene har digitaliseringen skutt fart – og det er nødvendig. Uten store digitale fremskritt løser vi ikke dagens og fremtidens utfordringer. Aktiv dialog med leverandører og konsulenter er avgjørende for å finne gode løsninger for kommunene.

Økende krav til effektivisering krever digitale løsninger

Med økende krav til effektivisering ønsket Mertsching å utforske hvordan VA og digitalisering kunne kobles sammen.

– Vi ser alltid etter mer effektive arbeidsmetoder. På en konferanse spurte jeg Oleksandra Furman hvorfor rørleverandører ikke benytter matrikskoder for enklere innmåling og dataimport, når scanning er standard i mange bransjer. Hun fortalte om et pilotprosjekt i tråd med det nye økodesignforordningsprosjektet fra EU som adresserte dette, og slik startet samarbeidet, forteller Mertsching.

Oleksandra Furman, prosjektleder i Norsk Wavin, forklarer hva digitalt produktpass er:

– Digitalt produktpass er et kraftfullt verktøy for å sikre sporbarhet og datakvalitet i infrastrukturprosjekter. Det gir enkel tilgang til informasjon om leverandør, produsent, geodata og materialer. Dette gir kommunene bedre oversikt, sparer tid og reduserer behovet for manuelle oppdateringer. Digitalisering minimerer feil, effektiviserer prosesser og sikrer sømløs datautveksling. Vi har startet i liten skala, men potensialet er stort. Vi oppfordrer flere kommuner til å bli med og utforske fordelene.

Digitalisering effektiviserer og reduserer menneskelige feil

De 600 meterne med rør med unik data har allerede gitt Ålesund kommune flere klare fordeler.

– Vi kan allerede merke en endring. Rask registrering og innmåling sikrer nøyaktig dokumentasjon og umiddelbar tilgang til oppdaterte data om rør og deler, noe som gir en mer effektiv og driftssikker løsning, sier Spiranec.

Mertsching legger til:

– Med DPP kan vi registrere og dokumentere informasjon raskt og presist, noe som sparer tid og sikrer kvalitet. Den største fordelen er at vi eliminerer menneskelige feil ved manuell dataregistrering. Nå er koordinater og produktdata helt nøyaktige fra starten, noe som gjør det enklere å lokalisere og identifisere ledninger ved senere arbeid, og gir oss en mer effektiv og trygg drift.

Et pilotprosjekt for fremtiden

Prosjektet har ikke bare vært viktig for Ålesund kommune, men også som et eksempel på hvordan digitalisering kan styrke VA-sektoren.

– VA-bransjen sliter med rekruttering og har et stort etterslep på fornyelse av infrastrukturen. Digitalisering og effektivisering er nøkkelen for å løse dette. Ved å spare tid på innmåling og dataimport kan vi håndtere kapasitetsutfordringene og sikre at fremtidige generasjoner har god oversikt over infrastrukturen i bakken, forteller Mertsching og avslutter:

– Dette har vært et spennende og lærerikt prosjekt. Vi takker Wavin for at vi fikk være med, og spesielt prosjektleder Oleksandra Furman for hennes faglige dyktighet, målrettede fokus og positive innstilling, som har vært avgjørende for prosjektets suksess. Vi mener dette prosjektet vil ha stor nytteverdi for alle kommuner i Norge.