– Dette er en spennende og kompleks anleggsjobb som vi er godt fornøyde med å bli tildelt. Prosjektet består av flere fagdisipliner og passer derfor godt til vår håndverkskompetanse og vår evne til å gjennomføre komplekse anleggsprosjekter, sier avdelingssjef Steffen Dale i NCC Infrastructure.

Solheim gravplass har stor historisk og kulturell verdi, og er kjent for sitt vakre utseende. Under arbeidene skal hele den historiske kirkegårdsmuren rives og gjenoppbygges i samme stil og utsmykning som i da den sto ferdig i 1917.

– For å ivareta murens kulturhistoriske verdi har vi kontrahert eksperter innom flere fagfelt, slik at håndteringen av antikvariske detaljer blir ivaretatt. Eksempelvis skal gravplassens gamle porter rekonstrueres på samme måte som de opprinnelig ble laget, sier Dale.

I tillegg til utskiftning av betongmuren skal det utføres VA-arbeider ved driftsbygningen på gravplassen samt under E39 Fjøsangerveien som trafikkerer opptil 45 000 biler i døgnet. Trafikkavvikling blir derfor sentralt i gjennomføringen av arbeidene. Det blir også ivaretakelsen av det seremonielle på gravplassen.

Arbeidene starter opp i mars 2025 og skal være ferdigstilt i juni 2026.

Kontrakten ordreregistreres i første kvartal 2025 i forretningsområdet NCC Infrastructure.

De to renseanleggene behandler store mengder kloakk som går gjennom avanserte prosesser for å fjerne miljøfiendtlige stoffer, før vannet trygt kan slippes ut i naturen.

Nå tester kommunen med 9400 innbyggere et nytt skybasert system som bruker kunstig intelligens for å optimalisere renseprosessen.

– Å sikre rent vann til folk og natur er en kjerneoppgave vi tar på største alvor. Derfor deltar vi i innovasjonsprosjekter, allokerer millioner til å forbedre ledningsnettet og investerer i løsninger som gjør driften smartere og mer kostnadseffektiv, sier kommunalsjef for areal og samfunn i Lunner kommune, Eivinn Arnold Fjellhammer.

Rent vann med mindre kjemikalier

Løsningen er utviklet av Sandefjordbaserte Guard Automation. Selskapet bistår om lag 40 prosent av norske kommuner med systemer for kritisk infrastruktur.

– Guard Treat Smart er en skybasert løsning som bruker kunstig intelligens for å optimalisere doseringen av fellingskjemikalier i renseanlegg. Ved å analysere sanntidsdata og historiske trender, justerer systemet automatisk kjemikaliebruken basert på variasjoner i avløpsvannet. Dette gir en mer presis dosering, reduserer kjemikalieforbruket og frigir verdifull tid for operatørene, som kan fokusere på andre viktige driftsoppgaver, sier forretningsutvikler innen kunstig intelligens i Guard Automation, Caroline Haglund.

Hun forklarer at mengden fellingskjemikalier som trengs for å rense avløpsvann avhenger av vannets sammensetning. Når store mengder regn eller smeltevann kommer inn i avløpsnettet, fortynnes avløpsvannet, og behovet for kjemikalier endres.

– På fagspråket kalles dette fremmedvann – altså vann som ikke hører hjemme i avløpssystemet. I utgangspunktet er dette rent vann som kunne gått rett ut i naturen, men når det finner veien inn i avløpsnettet, øker mengden som må håndteres i renseanlegget. Mange anlegg doserer kjemikalier basert på total vannmengde i stedet for det som faktisk må renses – rett og slett fordi de mangler innsikt i vannets sammensetning. Men denne innsikten finnes allerede i de aller fleste renseanlegg – hvis man bare bruker dataene riktig.

Skal hjelpe med å ta rette avgjørelser

Fjellhammer forklarer at det intelligente styringssystemet vil gi viktig innsikt for å ta velinformerte beslutninger om kommunens vann- og avløpsnett.

– Det kan for eksempel handle om vi burde prioritere mer rensekapasitet eller forbedre ledningsnettet. Vi håper også dataen kan bidra til å dokumentere effekten av de mange ulike tiltakene vi gjør for å trygge rent vann til folk og natur, sier han.

Kommunalsjefen mener det er viktig å teste nye løsninger i en tid der det stilles stadig strengere krav til kommunene om forvaltning av vann- og avløpsnettet.

Han peker også på viktigheten av å se helhetlig på vann- og avløpsutfordringene.

– Vannet forholder seg ikke til kommunegrenser. Kloakken som renses og slippes ut i våre lokale elver og vann, ender til syvende og sist opp i Oslofjorden som opplever store utfordringer. Derfor er det enormt viktig at man løfter blikket, og ikke blir navlebeskuende på kommunens egne tall om renselsesgrad, sier Fjellhammer.

Det støtter Haglund:

– For å lykkes med å bekjempe miljøforurensning er det viktig å tenke helhetlig og få med så mange som mulig. Gjennom å utvikle skalerbare løsninger som utnytter data som allerede finnes, senker vi terskelen for innovasjon og gjør det lettere for flere å bidra til renere vann og mer effektiv avløpshåndtering, sier hun.

Norsk teknologieksport?

Så langt har syv norske kommuner tatt i bruk den innovative teknologien. Ifølge Haglund har erfaringene vist betydelig redusert kjemikalieforbruk, mer stabil drift, redusert nedetid og færre manuelle justeringer for operatørene. I flere anlegg er kjemikalieforbruket redusert med 20–30 prosent.

Hun mener potensialet for løsningen er stort, også utenfor Norge.

– Vi har høye ambisjoner for Treat Smart og ser et stort internasjonalt behov for smartere og mer bærekraftig avløpsrensing. Teknologien er allerede i bruk i Sverige, noe som har gitt oss viktige erfaringer om hvordan løsningen kan skaleres til ulike markeder med forskjellig regelverk og tilgang på data. En av de viktigste faktorene, er at det er enkelt å ta i bruk – alt som kreves er et teknisk skap i renseanleggene, mens modellen analyserer data, lærer og optimaliserer kjemikaliebruken i sanntid.

Hun legger til at løsningen stadig videreutvikles for å gi et enda mer helhetlig bilde av avløpshåndtering:

– Vi jobber nå med å utvide Treat Smart til å dekke hele vannets reise gjennom avløpssystemet – fra innlekksdeteksjon til renere utslipp. Å kombinere innsikt om fremmedvann med prediktiv analyse, gjør at vi kan gå fra reaktiv til proaktiv drift. Dette gir bedre beslutningsgrunnlag for kommunene og gjør det mulig å forutse og håndtere belastninger før de oppstår.

Hun roser Lunner kommune for å være tidlig ute med innovativ teknologi:

– At vi har fremoverlente kommuner som Lunner, som aktivt tester og videreutvikler løsningen, er helt avgjørende. Det gir oss verdifull innsikt i reelle driftsmiljøer, sikrer at teknologien fungerer i praksis, og gjør at vi kan utvikle løsninger som faktisk svarer på markedets behov, avslutter hun.

Årets tema er miljø og miljøvekting i offentlige anbud, forteller salgs- og markedsdirektør Stig Stokke.

– Selv om regelverket krever at miljø skal vurderes, ser vi fortsatt at mange anbud baseres utelukkende på pris. Med årets fagdager ønsker vi derfor å sette søkelys på hvordan miljøvennlige løsninger kan få større gjennomslag i anbudsprosesser.

Innovative løsninger og spennende produktlansering

Sammen med ledende leverandører i bransjen vil deltakerne få presentere innovative og bærekraftige VA- og industriløsninger. Blant utstillerne finner man AVK Norge, BN Norge, Froster, Grundfos, Siemens, Pipelife Norge og Advokatkontoret Øverbø Gjørtz.

Stig Stokke gleder seg til å vise frem ULMO sine produktlanseringer innen Vakom Pumpestasjoner, Brannvannstanker og den nye Vannkum 2.0, som allerede har vakt stor interesse i markedet.

Sterke tilbakemeldinger fra fjorårets deltakere

Fjorårets fagdag samlet 110 deltakere fra kommuner, industri, oppdrett og konsulentmiljøer. En undersøkelse i etterkant viste svært gode tilbakemeldinger, og på oppfordring fra deltakerne er årets arrangement komprimert til én dag per lokasjon.

– Fagdagene gir ikke bare faglig innsikt. Det er også en arena for å møte bransjekolleger og dele erfaringer, avslutter Stokke.

ULMO og samarbeidspartnere ser frem til å diskutere fremtidens miljøvennlige løsninger og hvordan disse kan få en sterkere posisjon i offentlige anbud.

– Dette markerer en viktig milepæl for bransjen og gir norske aktører et mer presist beslutningsgrunnlag for å ta riktige miljøvalg, sier Sigmund Aandstad.

En stor del av Pipelife sine rørprodukter er basert på plastmaterialet PVC. Materialet er ikke bare valgt for sine gode fysiske og mekaniske egenskaper, men også for sin sterke miljøprofil og egnethet for resirkulering.

Fra europeiske gjennomsnitt til norsk virkelighet

Frem til nå har beregningene bak EPD-ene for PVC-rør basert seg på generiske europeiske data. Dette har gjort det utfordrende å skille mellom produkter produsert i land med høy andel fornybar energi, som Norge, og land hvor fossile energikilder dominerer.

– Nå tar vi steget videre og baserer våre EPD-er på spesifikke data som blant annet reflekterer bruken av ren fornybar energi og øvrige miljømessige forbedringer som gjøres hos oss og våre leverandører, sier Aandstad.

Et mer presist beslutningsgrunnlag

De nye EPD-ene bygger på spesifikke data fra INEOS Inovyns PVC-fabrikk på Herøya, som har gjort og gjør en rekke investeringer for å redusere fotavtrykket på sin produksjon. De nye EPD-ene er godkjent og publisert av EPD Norge, og vil være gyldige frem til 2030.

For offentlige etater, kommuner, konsulenter og entreprenører betyr dette at de nå får et mer realistisk bilde av produktenes faktiske miljøpåvirkning.

– Dette er en «gamechanger» for oss og for bransjen. Markedet har lenge etterlyst mer presise data på miljøavtrykket, og nå dokumenterer vi hvor miljøvennlig våre PVC-rør faktisk er, avslutter Aandstad.

– Norge har store svakheter i vannberedskapen. Dette er ikke bare et teknisk problem, det er en alvorlig risiko for samfunnssikkerheten. Bortfall av vann kan føre til stengte sykehus, tap av liv og evakuering av hele lokalsamfunn, sier Tore Leland-Try, gruppeleder VA i Sweco.

Vannforsyning er den eneste kritiske infrastrukturen kommunene har direkte ansvar for, og uten nasjonal støtte står de i en svært sårbar situasjon, ifølge Leland-Try. En stor del av landets innbyggere, ca. 1 million, er ikke sikret med reservevann. Erfaringene fra Ukraina viser hvor raskt kritisk infrastruktur kan bli et mål i krig og hybridangrep.

– NATO har allerede definert robuste vannforsyningssystemer som en av syv forventninger til motstandskraft i kritisk infrastruktur. Likevel mangler Norge en helhetlig, nasjonal plan for å sikre vannforsyningen mot moderne trusler. Totalberedskapsmeldingen mangler konkrete tiltak.

Regjeringens Totalberedskapsmelding erkjenner at vannforsyning er en grunnleggende nasjonal funksjon, men den gir ingen klare tiltak for å beskytte systemene mot alvorlige kriser og krig/væpnet angrep eller krig.

– Det er urealistisk å forvente at hver enkelt kommune skal utvikle robuste beredskapsplaner uten nasjonal koordinering og tilgang til sikkerhetsvurderinger. Staten må ta mer styring og lede arbeidet med en felles nasjonal plan for vannberedskap. Kommunene kan ikke ha ansvaret for dette alene, sier Leland-Try.

Mattilsynets veileder for vannberedskap er også utdatert, ifølge Leland-Try.

– Den ble sist oppdatert i 2017 og gjenspeiler ikke dagens trusselsituasjon, hvor cyberangrep, sabotasje og hybride angrepsformer er en realitet. 68 prosent mangler privat beredskap.

Ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er det avgjørende at hver husholdning lagrer minst 20 liter vann per person. Dette rådet ble offentliggjort for et halvt år siden, men en fersk undersøkelse fra Norstat på vegne av NRK viser at 68 prosent av befolkningen fortsatt ikke har nok vann til å klare seg i en uke. Det tilsvarer over 3,7 millioner mennesker som kan komme til å mangle vann i en krisesituasjon.

Swecos anbefalinger

For å styrke vannberedskapen i Norge, foreslår Tore Leland-Try følgende tiltak

• Oppdatere Mattilsynets veileder fra 2017 for å møte dagens trusselsituasjon.
• Utvikle en nasjonal plan for vannberedskap med tydelige krav og koordinering mellom kommunene.
• Prioritere investeringer i robuste og sikre vannforsyningssystemer for å styrke samfunnets beredskap ved alvorlige kriser og krig.Styrke samarbeidet mellom kommuner for å sikre effektiv bruk av ressurser og redundans i vannforsyningen.

– Vannforsyning er en grunnleggende del av totalforsvaret. Uten konkrete tiltak risikerer vi at én million nordmenn forblir uten reservevann, og at samfunnet står uforberedt på kriser og krig, avslutter Leland-Try.

Målprisavtalen er en fortsettelse av samspillsavtalen mellom Oslo kommune, Multiconsult og AF Gruppen, signert i oktober 2022. Multiconsults andel av avtalen, sammen med Asplan Viak AS som partner og COWI AS som underleverandør, er estimert til rundt 430 millioner NOK. Prosjektarbeidet har allerede startet, med omtrent 25 prosent av arbeidene fullført. Det meste av det gjenværende arbeidet forventes å være ferdig innen utgangen av 2027.

– Det er svært gledelig å fortsette å jobbe videre med å prosjektere vannbehandlingsanlegget på Huseby og med det sikre drikkevann for Oslos innbyggere. Dette er et flott prosjekt som vi er stolte over å jobbe med, sier oppdragsleder Sigmund Tøien i Multiconsult.

Vannbehandlingsanlegget på Huseby blir det største som noensinne er bygget i Norge, og er den mest kompliserte delen av prosjektet. Arbeidene startet sommeren 2023, og skal ferdigstilles innen høsten 2027.

Oslos nye vannforsyningssystem har som mål å gi en reservevannforsyning innen 2028, for å sikre en trygt drikkevann for innbyggerne, hvorav 90 prosent i dag er avhengige av en enkelt kilde.

Arbeidene til AF Gruppen inkluderer grunn- og betongarbeider, prosessanlegg, doserings- og slamanlegg og elektroarbeider. Arbeidene er i gang og skal avsluttes i 4. kvartal 2027. Avtalen har en verdi på cirka MNOK 7600 eksklusive mva.

– AF Gruppen er svært tilfreds med å ha blitt tildelt kontrakten om å bygge nytt vannbehandlingsanlegg for Oslo kommune. Vi ser frem til å fortsette et godt samspill med Oslo kommune og gjennomføre byggingen slik at innbyggerne i Oslo har en trygg og sikker vannforsyning også i fremtiden, sier Amund Tøftum, konsernsjef i AF Gruppen.

Oslo kommune har kun én hovedvannkilde. Dette gjør hovedstadens vannforsyning svært sårbar. Kommunen bygger derfor ny vannforsyning fra Holsfjorden i Lier kommune og et vannbehandlingsanlegg og et nytt hovedledningsnett i Oslo. Når anlegget står ferdig, har Oslo en fullverdig og robust reservevannforsyning.

[/su_box]

Dette er en kronikk av Tore Leland-Try, gruppeleder for VA i Sweco. Innlegget gir uttrykk for skribentenes holdninger.

Norge må oppgradere vannforsynings- og avløpsanlegg for hele 570 milliarder kroner innen 2040, ifølge Rådgivende ingeniørers forenings «State of the Nation»-rapport. Mange kommuner mangler reservevannsforsyning og har et dårlig vedlikeholdt ledningsnett der 30 til 40 prosent av drikkevannet forsvinner i lekkasjer. Dette er kritisk, spesielt for sårbare grupper som sykehus, skoler og eldrehjem.

Avløpsrenseanlegg i hele landet skal også gjennom omfattende oppgradering og utvidelse. Befolkningsvekst og nye utslippskrav øker presset på dagens anlegg, noe situasjonen i Oslofjorden illustrerer tydelig – med en svært dårlig miljøtilstand. Når renseanleggene oppgraderes, havner vi fort i en situasjon der regningen sendes videre til kommunens innbyggere. Spørsmålet blir da hvordan kommunene kan jobbe smartere for å minske det økonomiske presset på innbyggerne sine?

Kommunene må få oversikt

Allerede i årets statsbudsjett bør regjeringen sette av penger til en helhetlig oppgradering av vann- og avløpssektoren, mener Tore Leland-Try i Sweco.

Mange kommuner har allerede økt gebyrene betydelig, men behovet for investeringer er fortsatt stort. For å håndtere dette på en god måte, må kommunene utarbeide helhetlige planer og få oversikt over VA-anleggenes tilstand – hovedplaner på VA (vann og avløp) er noe samtlige kommuner bør ha. De kommunene som har hatt størst suksess med oppgraderings- og vedlikeholdsarbeidet, har prioritert å utarbeide gode planer og har god oversikt over tilstanden på anleggene sine. Dette gir jevnere gebyrer og gjør at vi unngår store, plutselige avgiftshopp for innbyggerne.

Små kommuner sliter ofte med å håndtere vann- og avløpsoppgavene alene. Dette fører til ineffektiv drift, høyere kostnader og lavere tjenestestandard. Bedre organisering og mer sentralisering, for eksempel gjennom interkommunale selskaper (IKS), kan skape større, mer effektive enheter og gi mer robuste fagmiljøer.

En mulighetsstudie utført på vegne av flere departementer i 2022, peker på regionale enheter som den mest effektive organiseringen, med en mer systematisk statlig styring av sektoren. Standarden på tjenester i små kommuner er lavere enn i store, samtidig som gebyrene er høyere. Eierskap og organisering av vann- og avløpssektoren i Norge er delt opp i enheter som forsyner et lavt antall personer sammenlignet med andre land. I snitt forsyner hver VA-enhet i Norge ca. 15.000 personer, mens i Sverige er snittet ca. 50.000 per enhet.

Se til Grenland

Et eksempel på god organisering av sektoren er Grenland, hvor Skien, Porsgrunn og Bamble vurderer et felles renseanlegg til en kostnad på ca. 4,7 milliarder, noe som vil være langt billigere enn om kommunene skulle ha bygget individuelle renseanlegg. Det felles anlegget vil bli dimensjonert for ca. 100.000 innbyggere. Dette viser at samarbeid er nøkkelen til bedre og rimeligere løsninger for abonnentene.

Mulighetsstudien og erfaringene fra Grenland peker også på behovet for mer sentral styring. Kapasiteten i markedet, både blant rådgivere, entreprenører og leverandører, er begrenset. Uten nasjonal koordinering risikerer vi at markedet sprenges, noe som vil føre til kraftig økning i kostnadene for kommunene og innbyggerne. Staten må derfor ta en mer aktiv rolle i å prioritere og samordne prosjekter for å sikre effektiv bruk av ressursene.

Sløsing av ressurser

For å oppgradere vann- og avløpssektoren må vi også satse på innovasjon og ny teknologi. Dette inkluderer bruk av smarte systemer for overvåking av vannkvalitet, bedre renseteknologi og løsninger som reduserer lekkasjer og energiforbruk. Vi vet også at avløpsslam har stort potensial til å bli en viktig ressurs. Teknologi som kan skille ut næringsstoffene i slammet, vil bli viktigere i en verden med begrenset tilgang på mineraler og næringsstoffer.

Standardisering i hvordan kommunene jobber, vil kunne bidra til mer effektiv ressursbruk. Når kommunene i Norge ikke klarer å samarbeide om en felles VA-norm, fører det til ressurssløsing. For mange ingeniørtimer går med på å finne ut hvilke krav som gjelder, og løsninger som godtas i én kommune, avvises i en annen uten en god grunn. I tillegg til å tviholde på sine egne normer, mangler kommunene kapasitet til å holde de oppdatert, noe som hindrer nye innovasjoner fra å komme på markedet.

Ansvar for vannet

Regjeringen bør allerede i årets statsbudsjett sette av midler til en helhetlig og langsiktig oppgradering av vann- og avløpssektoren. Uten en klar, koordinert innsats på både lokalt og nasjonalt nivå, vil investeringene tvinge seg frem på en måte som rammer innbyggerne hardest. Oslo er et eksempel på hva som skjer når investeringene skyves til fremtiden. I hovedstaden ser vi kraftige gebyrøkninger og en stadig mer sårbar infrastruktur.

En samlet strategi, med bedre samarbeid mellom kommuner, sentral koordinering og innovasjon i førersetet, er nødvendig for å sikre en bærekraftig vann- og avløpssektor. Dette er ikke bare et spørsmål om økonomi, men om samfunnssikkerhet og miljø. Regjeringen må ta grep for å sikre at kommunene kan gjennomføre nødvendige oppgraderinger uten å velte hele kostnaden over på innbyggerne. Det er på tide å tenke langsiktig, handle strategisk og ta ansvar for vår viktigste ressurs: vannet.

Multiconsult vil gjennom prosjektet spille en nøkkelrolle i å øke produksjonskapasiteten ved Hauglifjell, og har med Asplan Viak AS som underleverandør. Anlegget vil bli bygd i fjellhaller og inkluderer en rekke fagområder, med en estimert kontraktsverdi på over 30 millioner kroner.

– Vi er veldig stolte over ha blitt tildelt denne spennende oppgaven. Det er en anerkjennelse av at vi sammen med Asplan Viak regnes som et ledende fagmiljø i Norge på området. I prosjektet vil vi bygge videre på kompetansen vi har bygd opp i forbindelse med ny vannforsyning for Oslo, sier oppdragsleder Lars Hjermstad i Multiconsult.

I kontrakten om utvidelse av renseanlegget er det en opsjon på videre detaljprosjektering av vannbehandlingsanlegget i Hauglifjell og pumpestasjon på Hammeren.

Nedre Romerike vann- og avløpsselskap er et interkommunalt selskap som forsyner kommunene Lillestrøm, Lørenskog, Rælingen, Gjerdrum og Nittedal. Det er også en avtale om utveksling av reservevann med Oslo.

I tillegg til prosjektering og design av et nytt avløpsrenseanlegg i Stord kommune, skal Norconsults rådgivere jobbe med planlegging og prosjektering av overføringsledninger, reguleringsplaner, kommunedelplaner for vann- og avløp og kontraheringsprosesser.

Største rådgiver innen VA

Norconsult har Norges største rådgivermiljø innen vann og avløp (VA) og har lang erfaring, kompetanse og kapasitet til å designe og prosjektere gode og trygge løsninger. Prosjekteringen av avløpsrenseanlegget for Stord kommune vil i hovedsak bli utført av ingeniører fra Norconsults kontorer i Bergen, Sandvika, Tromsø, Stord og Haugesund.

Kompetent og fremtidsrettet

Oppdraget starter opp i løpet av 4. kvartal og omfatter alle fag som skal til for å etablere et nytt avløpsrenseanlegg, men der de mest sentrale fagene vil være vann- og avløp prosess, konstruksjon, VVS og elektro.

– Norconsult kjenner Stord kommune som en kompetent og fremtidsrettet oppdragsgiver, og vi ser frem til å samarbeide med deres dyktige VA-ingeniører. Renseanlegget vil tilfredsstille eksisterende og fremtidige krav til rensing av avløpsvann og bidra til et renere fjordsystem, sier Vegard Jacobsen, konserndirektør for Norge regioner i Norconsult.

Tildelningen av kontrakten er betinget av en karensperiode som utløper 7. oktober.

– Plast egner seg godt for sirkulærøkonomi. Materialene kan resirkuleres et utall ganger. Og rør er volumprodukter som kan ta hånd om store mengder resirkulert plast på en enkel og trygg måte.

Det sier produktsjef i Pipelife Norge, Bård Moen, som leder forskningsprosjektet med deltakere fra SINTEF, Norner og Pipelife.

Stiller ikke uforberedt

De første produktstandardene som åpner for bruk av resirkulert plast er allerede på plass, og sertifiseringsordningene følger etter. Først i løypa ligger kabelrør og dobbelveggede drensrør.

Moen påpeker samtidig at rørledningene må ha god kvalitet og levetiden må være lang. Derfor er det strenge krav man som rørprodusent må oppfylle.

– Vi stiller ikke uforberedt. Vi vet hvor lista ligger og vi har trent ei stund. Plastrørbransjen i Norge, Norden og Europa har satt i gang og gjennomført flere forsknings- og utviklingsprosjekter for å skaffe den nødvendige kunnskapen.

Kompromissløs holdning

I Norge er Pipelife med på å utrede innsamlingsordninger og sammen med eksperter fra SINTEF og Norner gjennomføres det nå analyser av resirkulerte materialer og produkter. Dette skal munne ut i tiltak som gjør produsentene i stand til å produsere produkter som tilfredsstiller alle krav. Disse prosjektene er støttet av Handelens Miljøfond.

– Resirkulering er både bra og nødvendig. Som bransje må vi unngå fallgruvene og finne de riktige metodene å gjøre dette på, slik at vi ikke går på kompromiss med kravene til produktkvalitet og levetid, avslutter produktsjefen i Pipelife.