AxFlow og datterselskapene opplever at kundene ofte trenger mer håndfast kunnskap og kompetanse på produkt og prosjekteringsnivå. Samtidig som VA-bransjen blir sett på som en konservativ bransje går utviklingen av nye digitale produkter og løsninger raskt.

– Når vi deler kunnskapen om teknologi, smarte produkter med sensorikk og IOT-løsninger er dette en mye enklere måte å lære på enn ved å sitte ved kontorpulten og lese seg opp. Vi har et bredt produktspekter som går fra A til Å som vi gjerne vil vise frem, her er det noe for alle. I tillegg vil ikke arrangementet være så stort, derfor blir det rom for å stille spørsmål og diskutere utfordringer.

Nina Standahl, markedssjef i AxFlow Norge, forteller med stor entusiasme om arrangementet.

– Seminaret er for alle som har en interesse for VA. Fra de som står og jobber med produktene våre, men også for de som planlegger, er rådgivende konsulenter, VA-ingeniører, eller er lenger opp i kommunene. Det vil også være en fin arena for å knytte kontakter. Det vil være lettere for kundene å vite hvem de skal spørre. Trenger du noen med dypere kompetanse innen alt fra instrumentering, pumper og ventiler til prosjektering av pumpestasjoner og bygging av høydebasseng så har man et navn, et ansikt og muligens litt innsikt om hvem som kan bistå fra AxFlow Norway Group.

Håndfast og konkret kunnskap om produktspekter og løsninger

Asle Løtveit er konferansier på seminaret og har arbeidet mye med selve innholdet i programmet. Asle er også leder for VA-gruppen i AxFlow Norge som jobber for å dele kunnskap og lage et bredere felleskap og fagmiljø innenfor VA.

– Høydepunktet for meg blir å få presentere produktnyheter fra AxFlow og våre datterselskaper og vise hvordan disse svarer på fremtidens utfordringer. Og så ser jeg frem til å høre fra våre eksterne forelesere om utfordringer kommunene står i, hvordan de som er unge i bransjen ser på fremtiden og fra Vannsenteret på Ås om hvordan de kan ruste ansatte i vann og avløp med ny kunnskap, forteller Løtveit.

Program og påmelding er klart

Enorme summer skal investeres i transportsystemene for vann og avløp de neste årene. Hvordan bør vi etablere og bygge vann- og avløpsanlegg for fremtiden? Hvordan ser det fremtidige vann- og avløpssystemet ut?  Dette er spørsmålene som mange i vannbransjen stiller seg.

– På seminaret vårt «Vann og avløp for fremtiden» vil vi ta for oss konkrete digitale produkter og løsninger som vi og våre leverandører kan tilby. Innsamling av data og systemene vi bruker vil vi også se nærmere på.

– Bærekraftsmål nummer seks, rent vann og gode sanitærforhold er et viktig overordnet mål for oss. Vi skal sammen sikre bærekraftig vannforvaltning, tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle.

Det offentlige har stor innkjøpsmakt og påvirkningskraft for å få den grønne utviklingen i samfunnet til å skyte fart. Leverandørene ønsker også gjerne å ligge foran kravene som stilles til produkter og tjenester innen vann og avløp for fremtiden. Seminaret vil ha foredrag innen tema EPD og offentlige innkjøp.

Programmet ligger ute på AxFlow sine nettsider og kan endre seg fortløpende.

En større plan for seminarer innen VA

– Dette vil være det første seminaret i en rekke av seminarer innenfor VA. AxFlow har gjort dette tidligere med å lage et Hydrogen-seminar som ble veldig populært. Mye kunnskap skal deles og vi har tro på at dette vil bli godt mottatt av kundene, forteller Standahl.

Alderen tatt i betraktning er vann- og avløpsanleggene i Norge rimelig god, ifølge direktør i Norsk Vann, Ragnhild Aalstad. Snittalderen på avløpsledningsnettet er 31 år, mens den for vannledningsnettet er 34 år.

– Den tekniske tilstanden kan delvis vurderes ut fra forekomsten av lekkasjer og inntrenging i fremmedvann. Nivåene ligger relativt høyt i Norge, med et gjennomsnittlig vanntap på rundt 30 prosent og en fremmedvannmenge i underkant av 50 prosent. Dagens tilstand medfører at de neste årene vil bli preget av økte gebyrer, hvor mye av jobben går med på å fornye ledningene som ble lagt rett etter krigen, sier Aalstad.

Bærekraft

Økt levetid på vann- og avløpsanleggene avhenger av å gjøre rette valg ved nybygging, fornying og rehabilitering. Det krever oversikt over tilstand og funksjon for VA-systemene, helhetlig arealplanlegging, gode trasévalg, fremtidsrettet dimensjonering, riktig valg av utforming og løsninger samt god utførelse og kontroll. Det må bygges anlegg uten feil som varer i 100 år eller mer. Det fordrer kompetanse i alle ledd. Et livsforlengende tiltak kan være å ta i bruk grøftefrie metoder som utnytter rørenes restlevetid, for eksempel renovering med strømper.

– Miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft må være styrende dersom VA-anleggene skal bli mer effektive. Transportsystemene står foran betydelig vedlikehold og vi må først og fremst hindre forfallet, sier Aalstad.

– Hvordan kan man oppnå mer bærekraft?

– Et nøkkelpunkt er å undersøke systemløsningene nærmere og se på hvordan vi etablerer VA-ledningsnettet, og hvordan vi kan forbedre systemenes funksjonalitet. I urbane områder bør vi etablere ledningsnettet slik at vi muliggjør drift og vedlikehold uten behov for fremtidig graving. Dette kan oppnås gjennom helhetlig planlegging. Vi kan også bli flinkere til å implementere systemer for resirkulering og gjenbruk av ressurser, og i større grad utvinne organisk materiale fra avløpsvannet for å produsere biogass eller gjødsel, sier hun.

Bransjen må også bruke smarte VA-løsninger som sensorteknologi, maskinlæring, automatisert overvåkning og bruk av modeller for å kontrollere og styre vannstrømmer, sammenstille og analysere data og effektivisere dataflyt mellom aktører, slik at det kan oppnås god kontroll i utbyggingsprosjektene, uttaler Aalstad.

Mer overvåking

I fremtiden vil ledningsnettet bli stadig mer overvåket. Digitalisering gir mulighet til å kontinuerlig overvåking av ledningsnettene og gir mulighet til å løse problemer rundt for eksempel brudd og lekkasje når de skjer, ifølge forsker ved SINTEF, Stian Bruaset.

– Frem til de siste ti årene har ikke sensorer vært noe særlig brukt. Om det har vært lekkasjer, har vannet vist seg på overflaten, så har man reparert. Det har endret seg.

Neste steg er å forutsi det som skjer ved hjelp av maskinlæringsmodeller, sier han.

Flere faktorer kan spille inn for å nå målet om mer bærekraftige og effektive ledningsnett med økt levetid. EDP, livsløpsanalyser av produkter som benyttes i ledningsnettet, kan bidra til mer bærekraftige valg. Men det er ikke bare materialvalget som bør tas i betraktning.

– Hvor bærekraftig et produkt er, handler ikke bare om hvor lang levetid det har. Man må veie materialene i produktet opp mot hvor store utslipp de står for i produksjonen og avfallshåndteringen når de tas ut av drift. Dette er en balansegang man må vurdere, sier Bruaset.

Visualisering i 3D

Bruaset tror at BIM, informasjonsmodeller, på sikt vil bidra til å få opp treffsikkerhet og effektivitet på VA-nettet.

– BIM gjør det lett å visualisere ting i 3D. Det gir muligheten til å se hvor problemene ligger. Dette er et fint verktøy for folk i felt. De vil se hvor ledningen ligger, nøyaktig hva som er problemet, og hvor de må grave. Dette vil også gjøre arbeidet tryggere med tanke på HMS, sier Bruaset.

– Hvilken betydning har forvaltning, drift og vedlikehold for effektivitet og varighet?

– Det handler om å forlenge levetiden så lenge som mulig, samtidig som at man leverer en trygg og sikker tjeneste. Det må være en balanse: man vil ikke forlenge levetiden slik at risikoen blir for høy for brudd og lekkasjer. Forvaltningsprosessen Asset Management gir gode systemer for hva og hvor mye som bør skiftes ut, slik at man holder seg på et optimalt nivå. Driften har også en betydning for levetiden og en god drift gir kostnadseffektive systemer. I fremtiden vil kanskje roboter i større grad brukes til endel driftsoppgaver, slik at man unngår å grave.

Dette er et stort fremskritt fra en velkjent situasjon der det ofte har oppstått overraskelser under bygging: Rør og ledninger som ble lagt i bakken for mange år siden da tegninger og kart var av varierende kvalitet, «dukker opp» her og der. Nå er det utviklet et dataverktøy som gjør at det er mulig å jobbe raskt og presis, helt uten slike overraskelser.

Det store Bussveien-prosjektet i Stavangerregionen er under bygging av arbeidsfellesskapet RISA AS og Kruse Smith anlegg AS. Her bruker man ikke papirtegninger i det hele tatt, men digitale data.

Grenseløst verktøy

– Vi har hatt prosjekter tidligere som har vært definert som tegningsløse prosjekter i starten. Men når det har kommet til stykket, har de ikke vært tegningsløse likevel, de har ikke vært modne nok, forteller Ruben Rosland, avdelingsleder stikning hos RISA AS på Nærbø.

På bare et par år har Novorender i Stavanger utviklet et nytt programverktøy som «syr sammen» alle mulige 3D-modeller som kan brukes av alle.

– Vi fortalte Novorender hva vi savnet i eksisterende programmer, og så tok de på seg jobben. Etter veldig kort tid hadde de løst saken med glans. Jeg har aldri sett noen andre som har gjort det. Ut fra alt jeg vet, er Novorender først i verden, sier Ruben Rosland begeistret.

– Vi har hatt mange ulike applikasjoner, det har vært vanskelig å finne frem. Men nå er vi der; vi har fått et grenseløst verktøy.

Digital tvilling

Det nye verktøyet Ruben Rosland forteller om må ikke forveksles med digital tvilling som er mye brukt av bygg- og anleggsbedrifter.

– En digital tvilling er en digital modell, en virtuell kopi av noe som allerede finnes, for eksempel et bygg. Vi konstruerer en digital tvilling av virkeligheten, forklarer han.

Digitale tvillinger kan blant annet forutse behov for vedlikehold og hjelpe med å identifisere uønskede hendelser.

– Tegningsløse infrastrukturprosjekter er rett i kjernen på det vi gjør. Vi har ikke tegninger, alt er modellbasert, modellerte modeller av noe som ikke finnes ennå, men som skal bygges, forteller Rosland.

VA-prosjekt

Vann og avløp er en stor del av Bussveien-prosjektet. Geometriske data ligger til grunn for modellene, altså data med en posisjon som danner geometri. I tillegg inneholder modellene attributter, all skriftlig informasjon om hva som skal bygges.

– Spesielt på VR er det lite informasjon mannen i grøfte trenger for å legge rør. Han må vite dimensjon, og så tegner han høyde i hver ende innvendig på rørene hvis det er en fast ledning. Så trenger han å vite fallet. Høyde og fall på rørene lå ikke inne som tekstinnhold i datafilen tidligere, akkurat det vi trenger for å lege rør, forteller Rosland.

– Dataverktøyet vi bruker har en funksjonalitet som ingen andre har klart å komme med. Dette gjør at vi klarer å utføre jobben basert på digitale modeller og ikke på tegninger. Det å jobbe tegningsløst skal jo være et fremskritt, presiserer han.

Fordelene for samfunnet

Programverktøyet som er utviklet håndterer og innpasser alt som måtte finnes av BIM data innen hele bygg- og anleggsbransjen. Et utall aktører og disipliner må samhandle i et prosjekt. Papir og manuelle prosesser fører til feil og tap av tid og penger. Nå har bransjen fått verdens kraftigste digitale BIM-plattform.

– Målet må jo være at vi klarer å jobbe raskere og billigere for sluttkunden. Og så har vi en helt annen forståelse for det vi bygger fordi vi hele tiden ser det visuelt foran oss. Vi jobber alltid med siste revisjon, her er det ingen som har en gammel tegning liggende, vi har en modell som blir oppdatert hele tiden, og alle har det rett i hånden, på nettbrett eller mobiltelefon, forteller Rosland

– Faren for å skulle jobbe med gamle data er eliminert, legger han til.

– Dette vil jo bidra til en bedre kvalitet på det vi bygger, konkluderer Ruben Rosland.

– Jeg tror man etter hvert blir «tvunget» til å samarbeide om oppgaver innenfor vann og avløp, i alle fall i små og mellomstore kommuner, sier avdelingsleder for vanntjenester i Norsk Vann, Kjetil Furuberg.

De fleste vann- og avløpsanlegg er eid og driftet av kommunene. Å jobbe med samarbeid og koordinering på tvers av kommunegrensene vil kunne gi mer kostnadseffektive og bærekraftige tjenester, poengterer Furuberg. For eksempel ved at de bygger felles anlegg, styrker kompetansemiljøene og får felles bestillerfunksjon. Det vil ikke nødvendigvis gi billigere tjenester, men kvaliteten blir bedre og man får lavere gebyrvekst.

– God kvalitet på leveransene i alle ledd i verdikjeden er svært viktig. God samhandling mellom byggherre, rådgiver, entreprenør og leverandør er viktig for å unngå feil og mangler, og optimalisere de løsningene som velges. Dette vil gi lavere kostnader på sikt. Kommunene må ha bestillerkompetanse og kapasitet til å følge opp prosjektene. En utfordring er at personer i en liten kommune ofte må jobbe med mye forskjellig innen kommunaltekniske oppgaver. Det gjør det vanskelig å jobbe strukturert med ett område, sier han.

Utslippskrav øker

I benchmarkingssystemet bedreVANN kommer det frem at det som styrer kostnadene, ofte er størrelse.

– Det er mye å hente på samarbeid og koordinering, for eksempel rundt avløpsrenseanleggene. Når det gjelder drift av ledningsnettet ser man at jo flere som er påkoplet per kilometer ledning, jo lavere er kostnadene, sier Furuberg.

70 prosent av det som tas inn i vann- og avløpsgebyrer brukes til å kjøpe tjenester i det private markedet, ifølge Furuberg. Gebyrene er selvkostbasert, og kan kun benyttes til vann og avløp. Men de stiger blant annet som følge av økte strøm- og energipriser. Dette vil stabilisere seg, men Furuberg tror ikke gebyrene blir lavere selv om kommuner i større grad velger å samarbeide.

– Utslippskravene er økende, det er flere rensetrinn enn tidligere, men man må jobbe slik at kostnadsøkningene blir så små som mulig. Bærekraft handler om både økonomiske, sosiale og miljømessige faktorer. Det skal henge sammen og bli så bra som mulig og samtidig sikre det bransjen vil: levere godt drikkevann og ha rene sjøer.

Kunstig intelligens

Det jobbes med å innføre økt bruk av digitale ledningskart og hjelpemidler, som vil gi bedre oversikt over hvilke deler av nettet som er klart for utskifting. Også mer digital dataflyt og innrapportering vil effektivisere bransjen. Dessuten; kunstig intelligens (KI) vil komme for fullt fremover.

– KI er på vei inn. Det vil styrke modellbasert tilnærming slik at man lettere kan identifisere vedlikeholdsbehovet. Norsk Vann vedtok i januar å sponse et doktorgradsarbeid for å se på bruk av KI for å bedre predikere feil på ledningsnettet og hvor det er behov for utbygging. Det er mange som driver med KI nå. KI vil kunne gi modeller som kan brukes til å forutse hva som må skiftes mer målrettet og presist, sier han.

Utnytte levetid

Ledningsanlegg har en forventet levetid på 100 år. Prosessanlegg har ikke samme levetid. De ligger på rundt 40–50 år, men har den fordelen at de ligger over bakken eller i fjellanlegg, noe som gjør drift og vedlikehold enklere.

– Det vi legger i bakken ønsker vi lenger levetid på. Det krever mye i tettbygde strøk, der man må gjennom flere lag med infrastruktur for å nå vann- og avløpsrørene. Rørene og grøfteutførelsen må ha høy nok kvalitet slik at man slipper å grave de opp før det har gått 100 år, sier Furuberg.

Det meste av infrastrukturen er allerede lagt, det er kun i randsonene der det bygges nytt at det også legges ny infrastruktur for vann og avløp. Det skjer også i tilfeller der det bygges nye veier for eksempel, at man må stille seg spørsmålet om man likevel skal skifte ut rørene og la dem ligge i 100 år, eller om man skal la de ligge for så å bytte dem ut 50 år etter.

– Rør i rør, slik at man kan fikse uten å grave er mer og mer vanlig, særlig til privathus. I store byanlegg er det mer snakk om å bygge kulverter så man kommer til rørene uten å grave, sier han.

Mange kommuner har plastrør fra 1960–70-tallet som de får mye brudd på og som må fjernes. Kunsten er å ta ledningsstrekket før feilraten begynner å bli for stor.

– For å utnytte levetiden optimalt må man finne det rette punktet å skifte før det blir ledningsbrudd og vannlekkasjer. Da har man utnyttet levetiden best mulig. Det er derfor viktig å vite materialkvaliteten og mate informasjonen inn i modeller slik at man ser hvor man skal inn og gjøre tiltak.

Beslutningsgrunnlag

Caroline Holt Haglund er key account manager, industriell IoT og AI i Guard. Hun forteller at digitalisering forbedrer vann- og avløpstjenester ved å måle, samle inn og analysere data som danner mer informerte beslutningsgrunnlag. Dette oppnås ved bruk av sensorer, kommunikasjonsteknologi og datavitenskap for å muliggjøre prediktivt vedlikehold og optimalisering av ressurser og prosesser.

– Fordeler inkluderer raskere identifisering og håndtering av problemer som lekkasjer og overløp, mer nøyaktig planlegging av infrastruktur og vedlikehold av denne, kostnadsbesparelser gjennom mer effektiv bruk av vann, energi og arbeidskraft, og økt operasjonell effektivitet i vannbehandlingen, sier hun.

Integrering av maskinlæring og kunstig intelligens kan forsterke effektiviteten ytterligere. Disse teknologiene gjør systemene i stand til å tilpasse seg endringer i sanntid, justere driften automatisk og forutsi fremtidige tilstander. For eksempel kan KI i renseanlegg analysere prosessvariabler og eksterne faktorer for å forutsi avløpsmengder og optimalisere renseprosessen basert på vannets sammensetninger, noe som fører til forbedret rensegrad, reduserte miljøutslipp og lavere driftskostnader, uttaler Haglund.

Nasjonalt senter for vanninfrastruktur blir et samlingssted og arena for erfaringsutveksling og kompetanseheving for alle i VA-bransjen. Markedssjef i Olimb Rørfornying AS, Peer-Christian Nordby, har fulgt med siden ideen ble unnfanget og frem til i dag. Han har tatt del i forarbeidene frem til åpningen av senteret, og forteller at dette er en stor milepæl for bransjen.

– Det har vært en lang vei å komme hit, med mange personer som har vært engasjert i arbeidet. Det opprinnelige initiativet ble tatt opp av Rørinspeksjon Norge allerede i 1995, og et navn som bør trekkes frem i denne sammenheng er Arve Hansen. Han var en av pådriverne for det som resulterte i Vannsenteret som vi står ved i dag.

En arena for opplæring og faglig påfyll

Nordby sier at Vannsenteret vil bli en naturlig arena for erfaringsutveksling, kompetanseutvikling og opplæring for alle i VA-bransjen.

– Dette blir et unikt sted for testing og innovasjon innen VA-sektoren. For de som allerede er i bransjen, og kanskje spesielt de som driver med drift og vedlikehold, så blir dette stedet for faglig påfyll og opplæring.

Befolkningsvekst og våtere klima setter både rørene og bransjen under press. Det er et stort vedlikeholdsetterslep på vann- og avløpsnettet, og Norsk Vann har beregnet at investeringsbehovet ligger på omtrent 330 milliarder kroner frem til 2040.

Det er også en kjensgjerning at bransjen mangler fagfolk på de fleste områder, og her vil Vannsenteret kunne bidra til å rekruttere de som skal løse fremtidens utfordringer med vann og avløp.

– Vannsenteret kan bidra til å sette fokus og øke interessen for de utfordringene VA-Norge står ovenfor. Dette er et fantastisk sted for å drive opplæring av fremtidens kloke hoder. Plasseringen på campus til NMBU vil ha veldig stor betydning for de som studerer vann og avløp på alle nivåer.

Fremtidens løsninger er gravefrie

For å ta igjen vedlikeholdsetterslepet og samtidig holde kostnadene nede, er det viktig å velge smarte og kostnadseffektive metoder. Innenfor ledningsfornyelse gir gravefrie metoder flest meter rør for pengene på kortest tid, samtidig som det skåner omgivelsene for unødvendige inngrep og utslipp.

– Ved dette senteret kan de i bransjen som driver med gravefrie metoder samles og vise de forskjellige løsningene, ikke minst for de unge som representerer fremtidens VA-bransje. Studentene tenker allerede mye på klima, miljø og bærekraft, og dette vil nok ha stor betydning for hvilke metoder som blir valgt i fremtiden.

I forbindelse med åpningen av senteret ble VAnnfestivalen arrangert for studenter innen vannfag fra hele Norge. Nordby hadde satt opp en enkel demonstrasjon av rørfornying for studentene og andre nysgjerrige.

– Det var hyggelig og interessant å få være med på dette som deltaker. Jeg har inntrykk av at studentene er veldig fornøyde med arrangementet, og det kan gi studentene god innsikt i VA-systemet og hvilke muligheter som finnes både tradisjonelt og gravefritt.

Et samlingssted for hele bransjen

Både det offentlige og private bransjeorganisasjoner har vært representert og engasjert i arbeidet med senteret. Når det nå står klart vil det fungere som et samlende sted for hele VA-bransjen.

– Det er ikke tvil om at det også har blitt lagt ned et enormt arbeid fra Sjur Tveite. Som han sa i sin åpningstale gjør utfordringene vi står ovenfor behovet for et slikt senter større enn det noensinne har vært. Når senteret nå er oppe og går gjelder det å fylle det med aktiviteter, og vi får håpe at VA-bransjen kjenner sin besøkelsestid og tar det i bruk, oppfordrer Nordby.

WIKON ble etablert i 2011 og tilbyr tjenester innen utredning, prosjektering, prosjekt- og byggeledelse samt inspeksjon. Selskapet har gjennom årene utført en lang rekke ulike oppdrag i både totalentrepriser og som samarbeidspartnere, både for svenske kommuner, Trafikverket og entreprenørselskaper.

WIKON har 11 medarbeidere og hadde en omsetning på 19 millioner kroner i seneste regnskapsår.

– Norconsults ambisjon er å tilby våre kunder tverrfaglig ekspertise gjennom lokal tilstedeværelse. Vi er allerede etablert i Värmland og med oppkjøpet av Wermlands Infrakonsult styrker vi vårt tjenestetilbud innen infrastruktur i denne delen av Sverige, sier Farah Al-Aieshy, konserndirektør Sverige i Norconsult.

Oppkjøpet forventes gjennomført i tredje kvartal 2024.

– Vi er stolte over at et av Nordens ledende rådgivningsselskaper innen samfunnsbygging verdsetter vår kompetanse, og vi ser frem til å utvikle oss sammen med rundt 6 300 nye medarbeidere. Med Norconsults bredde og dybde vil vi være enda bedre rustet til å hjelpe våre kunder med å realisere sine prosjekter, sier Anders Thorin, daglig leder i WIKON.

– Vi skal legge drøye 3000 meter med 1000 millimeter duktil vannledning, det vil si rør av støpejern med innvendig sementbelegg og utvendig korrosjonsbeskyttelse og PE-belegg, forklarer prosjektleder Anders Ragnhildrød fra Arne Olav Lund AS (AOL), som fikk kontrakten med Nedre Romerike vann- og avløpsselskap (NRVA). Kontrakten er på 144 millioner kroner.

Det er et anleggsteknisk komplisert prosjekt. Vannledningen skal gå under et industriområde med mye eksisterende infrastruktur, tett opptil en eksisterende industribygning og under et bussanlegg med busser inn og ut hele tiden. Som om ikke det er nok, skal vannledningen gå tvers gjennom en golfbane og tett inntil den gamle hovedvannledningen som har ligget der i rundt 45 år. Prosjektet ligger også nær jernbane og går over dyrket mark. Det skal være ferdigstilt våren 2025.

Samspillkontrakt

– Samspillkontrakt legger til rette for at partene kan jobbe sammen om å finne de beste løsningene for prosjektet, sier Trine Ulriksen Lunde, prosjektleder i Nedre Romerike vann- og avløpsselskap.

Hun peker på at tradisjonelle entrepriser kan by på konflikter som kan ta mye tid og koste dyrt.

– Samspillkontrakter er en måte å unngå konflikter på og få til et bedre prosjekt. Poenget er at partene jobber sammen for et felles mål, legger hun til.

Samspillkontrakten gir muligheter for bonus hvis man kommer inn under målsum, eller tap hvis man går over. Poenget er økt verdiskaping og kvalitet og ikke minst redusert byggetid og dermed kostnad.

Anders Ragnhildrød fra AOL mener hovedpoenget med samspillkontrakt er at entreprenøren kommer tidlig inn med innspill ut fra sin erfaring og bakgrunn.

– Vi har mye erfaring med å være en aktiv entreprenør i utviklingsfasen, selv om vi ikke har jobbet så mye i samspillkontrakter. Men vi har mye erfaring med vannledninger, slår han fast.

– Valgene du gjør i en tidlig fase er styrende for hele prosjekteringen. I en tradisjonell utførelseskontrakt kommer ikke entreprenørens erfaringer til nytte i denne tidlige fasen. Dette unngår man med en samspillkontrakt der byggherre, konsulent og entreprenør sammen velger hvordan oppgaven skal gjennomføres, forklarer Ragnhildrød.

Rørtunnel

Svaret på noen av utfordringene som ligger i prosjektet i Lillestrøm er rørtunnel eller rørpressing, som det også kalles. Det er en god metode for å «legge» rør i løsmasser uten å grave dype grøfter.

– Vi presser et innvendig 1400 millimeter betongrør gjennom leirmassene med 500 tonns trykk. Tunnelrøret er 311 meter. Grunnen til at dette er valgt, er at vi skal grave forbi et industribygg med mye trafikk og tett inntil en eksisterende 1000 millimeter betongledning som er i full drift. Leirmassene inne i røret blir gravd og transportert ut, og vi kan trekke gjennom selve vannledningen. På den måten kommer vi oss under hele området uten å risikere setninger og skader, forklarer Anders Ragnhildrød.

Rørpressing er mer skånsomt enn graving og forstyrrer ikke omliggende masser. Det er også et poeng at vannledningen får ekstra beskyttelse under hele industriområdet.

– Det mest spesielle ved anlegget er de store dimensjonene og tunneleringen, mener prosjektlederen.

Betydning

Den nye hovedvannledningen i Lillestrøm vil bidra til økt leveringssikkerhet i regionen. Teknisk levetid er 100 år.

– Den nye hovedvannledningen dimensjoneres for 50 år frem i tid. Vi legger den nye ledningen ved siden av den vi har fra før. Vi sikrer den fordi den nærmer seg slutten av levetiden, forteller Trine Ulriksen Lunde.

Både byggherre og entreprenør understreker hvor viktig det er at man tidlig velger hvordan oppgaven skal gjennomføres, og at partene gjør det sammen. Det er tilfellet for dette prosjektet. Nå skal 20 mann fra Arne Olav Lund AS sørge for at alt står ferdig i løpet av våren 2025.

– Det er interessant og gøy å jobbe i samspill med entreprenøren og bruke kreftene på å finne gode løsninger. Vann og avløp er kanskje ikke det folk er aller mest opptatt av. Så lenge alt virker, er ikke interessen så stor. Men vi synes jo dette er kjempespennende, sier prosjektleder Trine Ulriksen Lunde fra Nedre Romerike vann- og avløpsselskap.

De forberedende arbeidene inkluderte bygging av 9,2 kilometer tunneler samt åtte nye haller og fire sjakter. Dette systemet vil huse det nye vannbehandlingssystemet i Oslo, for å behandle vann fra den nye reservevannforsyningen.

Prosjektet har etablert flere bærekraftsmål. Reduksjon av CO2-utslipp, gjenbruk av materiale, behandling og gjenbruk av prosessvann, god avfallshåndtering og bruk av elektriske kjøretøy er noen eksempler på hovedmål under byggefasen. I tillegg har det vært viktig å sikre god kommunikasjon mot naboer og interessenter.

God massehåndtering gir flere miljøgevinster

– God massehåndtering er viktig for å få utnyttet ressursene på en god måte, og optimaliserer logistikken slik at man kan redusere utslipp fra transport, forteller Charlotte Hjelmseth Larssen fra Skanska, som var ytre miljørådgiver på prosjektet.

Det meste av arbeidet med ny vannforsyning har skjedd under bakken. Prosjektet hadde komplisert logistikk, med betydelig trafikk for å frakte masser ut av haller og tunneler. Det var store mengder overskuddsmasser fra tunneldriften og det ble lagt ned mye arbeid for å finne lokale prosjekter med behov for steinmassene, for å redusere transportavstandene. Byggherren la føringer om at prosjektet skulle gjennomføres med høy grad av elektriske maskiner og kjøretøy. Maskiner og kjøretøy som ikke var elektriske, skulle benytte biodiesel.

Prosjektet oppnådde en reduksjon av CO2-utslipp på 37 prosent (23 100 tonn CO2 eqv.) sammenlignet med det som var prosjektert. Reduksjon av materialer var en stor del av denne besparelsen.

– Den største delen av besparelsen kom av at sikringsklassen kunne reduseres, da geologien var bedre enn man hadde tenkt. Dette sparte også prosjektet for mye materialer til sikring, som sprutbetong, sikringsbuer, bolter og injeksjonssement forteller Larssen.

Ferdig åtte måneder før tidsplan

Prosjektarbeidet ble fullført og levert til vann- og avløpsetaten (VAV) i Oslo kommune åtte måneder før avtalt tid. Gode geologiske forhold, dyktige arbeidere og optimal planlegging og samarbeid med klienten var utslagsgivende. Prosjektet har benyttet et digitalt rapporteringssystem som har vært viktig for fremdriften i prosjektet:

– Formenn rapporterer utført arbeid, og rapportene deles direkte med vann og avløpsetaten i Oslo kommune (VAV). Verktøyet er til hjelp i planlegging av ressurser og for å sikre optimal fremdrift. For eksempel når prosjektet har hatt restriksjoner i ett område på grunn av strukturstøy, kan man finne alternative arbeidsområder i tidsrommet det er en restriksjon. Det gjør det også enkelt å se hvilke områder som er kritiske for fremdriften, forteller hun.

Gode erfaringer med BREEAM Infrastructure

BREEAM Infrastructure er en vurderings- og sertifiseringsordning som kan benyttes som verktøy for å jobbe mer systematisk med bærekraft i infrastrukturprosjekter.

Det er et prosessverktøy som hjelper deg i å planlegge for hvordan nå bærekraftsmål i prosjektet og bringer hele organisasjonen inn i arbeidet med å nå prosjektets bærekraftsmål. I tillegg kan BREEAM Infrastructure benyttes for å vurdere prosjektets måloppnåelse sett opp mot en internasjonal standard og liknende sertifiserte infrastrukturprosjekter.

– Vi opplever at BREEAM Infrastructure strukturerer arbeidet opp mot krav og mål, ved å styrke arbeidet med implementering og gjennomføring av tiltak og dokumentasjon av disse. Sertifiseringen gjør det også enkelt å drive erfaringsoverføring mellom prosjekter da det sikrer god dokumentasjon av løsninger, sier Larssen.

De forberedende arbeidene ved den nye vannforsyningen har oppnådd nivå Excellent, som er det nest høyeste klassifiseringsnivået i BREEAM Infrastructure. Larssen forteller at de høye ambisjonene har spredt bærekraft ut i hele prosjektorganisasjonen:

– Aktivt arbeid med sertifiseringen har bidratt til godt engasjement ut i organisasjonen i prosjektet, og er med på å skape en bedre miljø- og bærekraftskultur i prosjektet. Dette gjenspeiles i innspill og tiltak fra produksjonen med produksjonsmetoder som er effektive, kostnadsbesparende og bærekraftig.

Den planlagte traséen for E39 gjennom Lindesnes gjør at Ommundsvatn, ikke lenger oppfyller kravene til trygt og godt drikkevann. Det er et krav i reguleringsplanen å få på plass en ny drikkevannskilde. Det er utgangspunktet for at NVE har behandlet søknaden fraLindesnes kommune omnødvendige endringer for å oppfylle dette kravet.

– Vi mener at de negative konsekvensene for allmenne interesser totalt sett er små, sett opp mot fordelene av en sikker vannforsyning til Mandals innbyggere, sier Gry Berg, seksjonssjef for grunnvann- og vassdragskonsesjon i NVE.

Skal overføre vann fra Møglandsvatn

Tillatelsen fra NVE innebærer at kommunen kan overføre vann fra Møglandsvatn til Skadbergvatn. Det gjør at Møglandsvatn vil fungere som en såkalt suppleringskilde for den kommunale vannforsyningen til Mandal by.

Kommunen har også fått konsesjon til å etablere Moslandsvatn som reservevannkilde og overføre vann direkte til Skadberg vannverk, hvis hovedvannforsyningen faller ut.

Sjølingstad Uldvarefabrik, har konsesjon til å regulere blant annet Møglandsvatn. Uttaket av vann til drikkevannsforsyningvil skje innenfor den reguleringshøyden Sjølingstad Uldvarefabrik har tillatelse til. Det er derfor inngått en avtale mellom kommunen og Sjølingstad Uldvarefabrik om å bruke vannet.

Vilkår for utbyggingen

Å etablere Moslandsvatn som reservevannskilde vil kunne tørrlegge utløpsbekken i perioder. Denne bekken er leveområde for laks og sjøørret, og ål vandrer opp i vassdraget.

NVE har derfor blant annet stilt krav om at det slippes minstevannføring hele året fra Moslandsvatn. Dette skal bidra til å opprettholde generelt liv i elva, og sikre de viktige verdiene knyttet til fisk i elva. Det er også krav om atdet sikres toveis passasje for ål. Det gjør at ålen kan vandre opp i Moslandsvatn og ned igjen på en trygg måte, når den skal ut i havet for å gyte.

Etter NVEs vurdering vil dette bidra til å redusere de negative virkningene for naturmangfoldet.