– Dette er den største transformasjonen i COWI noensinne. Etter grundige analyser har vi identifisert flere grep vi må gjøre for å være best mulig rigget for fremtidens utfordringer og for å løse de komplekse problemstillingene i prosjektene vi gjennomfører med kunder og partnere. Nå forenkler vi i alle ledd, noe som vil sikre at vi i fremtiden vil være stadig mer konkurransedyktige, sier administrerende direktør Birgit Farstad Larsen, og fortsetter;

– Vi skal bedre utnytte kraften som ligger i organisasjonen både nasjonalt og internasjonalt, gjennom å være enda tettere på kundenes behov og ved å investere mer i innovasjon, digitalisering og bærekraft, påpeker Farstad Larsen.

Farstad Larsen røper at den første fasen av endring er nå gjennomført. Dette innebærer at de har foretatt noen endringer i organisasjonsstrukturen, samtidig som at man har fått på plass en ny personkabal i toppledelsen.

Slik blir det nye organisasjonskartet på toppen i COWI:

Infrastructure – Transport

Erik Sundet (53), Senior Vice President. Har vært i COWI siden 2006 og kommer fra stillingen som Vice President for avdeling Bruer, Tunneler og Geofag i samme divisjon. Han tar over fra Stine Ilebrekke Undrum som frem til medio april satt i stillingen.

Infrastructure – Water & Environment

Caroline Jørgensen (33), Senior Vice President, tar over roret etter Jørn Christen Johnsen og skal lede enheten for vann og miljø videre, med en spennende prosjektportefølje og flere strategisk viktige rammeavtaler. Jørgensen kommer fra stillingen som Vice President i samme divisjon.
Buildings & Industry

Ebbe Lind Kristensen (47), Senior Vice President. Kristensen fortsetter i toppledelsen i selskapet. Dagens Bygningsdivisjon deles geografisk grunnet omfang og økt satsning innen industri. Kristensen vil lede Sør og Øst-regionen, blir Jarle Bertelsen (50) Senior Vice President for divisjon Midt og Nord. Sistnevnte kommer fra stillingen som Vice President i dagens Bygningsdivisjon.
Renewable Energy

I tillegg har Farstad Larsen med seg flere i ny toppledelse, der ny struktur og en egen divisjon innen fornybar energi blir formelt implementert tidlig i 4.kvartal i år. Divisjonen skal ledes av Svein Ove Svendsen (48) Senior Vice President, etter å ha bygget opp COWIs energiområde siste årene til en enhet med 100 medarbeidere med bred kompetanse.

COWIs Head of People and organization Norway er nå Catrine Tveite (39), og i juni starter selskapets nye Senior Vice President for Finance, Jan Otto Trulsen.

For å sikre tett dialog mellom prosjektmiljøet og toppledelsen, velger COWI å løfte Kjell Arne Vedvik (49) i rollen som Senior Project Director i den nye toppledelsen. Vedvik jobber i dag som prosjektdirektør for Fornebubanen.

– Prosessene med å skape endring har vært svært grundige, med et klart fokus på å styrke ledelse og samarbeid på tvers, samtidig som at det skal bidra til økt engasjement blant de ansatte, og korte ned avstanden mellom prosjektene og toppledelsen. Jeg føler meg trygg på at disse endringene vil styrke COWIs posisjon og gjøre oss stadig mer relevante i markedet, understreker Farstad Larsen.

Hun understreker at de sikter på å lande sentrale prosesser innen fellesferien. Deretter forventes det at hele den nye organisasjonen vil stå klar ved oppstarten av 4.kvartal 2024.

Den 18. april ble kontrakten for fase 2, gjennomføringsfasen, av samspillsentreprisen EP31 signert. Kontraktsignering skjer etter en utviklingsfase (fase 1) hvor Arne Olav Lund (AOL) sammen med underentreprenør Olimb Anlegg, byggherre Nittedal kommune og rådgiver Norconsult har samarbeidet om å finne de beste løsningene for arbeidene som skal utføres i fase 2.

Samme dag ble også kontrakt på utførelsesentreprisen EP02 signert. Dette er en sideentreprise til EP31, og inneholder både nyetablering og fornyelse av vann- og avløpsledninger med grensesnitt mot EP31.

Bakgrunnen for prosjektet «VA på langs» er Statsforvalterens krav om å redusere utslipp til Nitelva, gjennom å legge ned to lokale renseanlegg. Det skal derfor bygges en overføringsledning til sentralrenseanlegget hos Nedre Romerike Vann og Avløpsselskap (NRVA), samt at en ny forsyningsledning etableres fra NRVA til Nittedal kommune.

Arbeidene i «VA på langs» skal skje samtidig som vannforsyningen til innbyggerne opprettholdes. Prosjektet omfatter etablering av en 10,2 kilometer lang trase for hovedvann- og spillvannsledning som strekker seg fra Åneby i nord til Slattum i sør. Arbeidet gjennomføres i områder med til dels krevende grunnforhold, hvor underentreprenør Olimb Anlegg vil spille en viktig rolle med sin ekspertise.

– Det vil i stor grad benyttes gravefrie metode for å ivareta miljø- og naturmangfold, samt redusere skader på dyrket mark. I deler av prosjektet er vi tett på bebyggelse samt Riksvei 4 og vil derfor legge til rette for å minimere påvirkningen for lokalbefolkning og trafikanter, sier prosjektleder i AOL, Morten Sjøli.

EP31 er første kontrakten som AOL og Peab Anlegg har kalkulert og vunnet sammen, og blir også det første prosjektet som gjennomføres som et internkonsortium.

Anleggsarbeidet i samspillsentreprisen EP31 har oppstart i april, med planlagt ferdigstillelse i desember 2025. Utførelsesentreprisen EP02 har også oppstart i april, med planlagt ferdigstillelse i oktober 2024.

– Vi takker Nittedal kommune for tilliten og et godt samarbeid i første fase av samspillsprosjektet. Det betyr mye for oss å få bidra med vår erfaring og kompetanse i tett samarbeid med alle involverte, og medvirke til at lokalbefolkningen får en pålitelig vann- og avløpstjeneste også i fremtiden. Vi ser frem til å gjennomføre arbeidene på en effektiv og sikker måte, avslutter Erik Hedvald Nilsen, daglig leder i AOL.

På tampen av to dager proppfulle av faglig påfyll, nettverksbygging og messevandringer, fikk Sigmund Aandstad og Terje Gullaksen på vegne av arrangørbedriftene, æren av å oppsummere årets utgave av konferansen Vann & Miljø i Tønsberg. De er begge administrerende direktører for hvert av selskapene bak konferansen, henholdsvis Pipelife Norge og AVK Norge.

– I løpet av disse dagene har vi fått et innblikk i de utfordringene vi står ovenfor som bransje. Og det er ingen tvil om at de er både mange og store – noe vi har blitt påminnet om gjennom de foredragene vi har hatt fra scenekanten, sier Sigmund Aandstad, administrerende direktør i Pipelife Norge.

Må snakke mer sammen

Sigmund peker på det faktum at både Norge og verden er i stor endring. Det at ekstremværet er kommet for å bli, kombinert med at vi stadig blir færre folk som må løse flere oppgaver, mener han tvinger VA-bransjen til å jobbe smartere for å løse fremtidens utfordringer når det gjelder vann- og avløpshåndtering.

– Nye utfordringer krever mer av oss! Vi representerer ulike deler av verdikjeden, hvor vi hver for oss sitter med noen svar. Men det er når vi jobber sammen vi virkelig kommer fram til de gode og helhetlige løsningene som Norge trenger.

Vårt ansvar å løfte fram de unge

Administrerende direktør i AVK Norge, Terje Gullaksen, fremhever et annet aspekt som preget årets konferanse – nemlig de unge.

– De er en utrolig viktig ingrediens for å utvikle og utfordre bransjen vår videre. I løpet av disse dagene har vi hatt flere unge som har delt sine perspektiver på bransjen vår, sier Terje som henviser spesielt til Evelina Koltsova og Charlotte Marie Trovaag sine innlegg, begge aktive medlemmer av organisasjonen VA-yngre.

– Det er fantastisk å se den entusiasmen disse bringer inn i bransjen. Men det er vi som har vært her lengst som må gjøre de tyngste løftene for å gjøre bransjen vår mer interessant for ungdommen. Vi må synliggjøre de usynlige tjenestene og sikre at det er nok lærlingeplasser. Vi må også få de inn på konferanser som denne og løfte de frem. Det er vårt ansvar! Vi er tross alt «verdens viktigste bransje.

Bransjen trenger slike møteplasser

Selv om AVK og Pipelife har samarbeidet en god del tidligere, er det første gang de gjør noe slikt sammen. Og ingen av dem utelukker at det kan bli aktuelt å gjenta bedriften ved en senere anledning.

– Vi skal evaluere dette, men det er ingen tvil om at bransjen trenger slike møteplasser i årene fremover. Vårt håp er likevel at vi som bransje tar med oss det vi har lært herfra, og anvender det i vårt daglige arbeid. At vi fortsetter dialogen og erfaringsdelingen, for å sammen skape en lysere fremtid, avslutter Sigmund Aandstad.

VA-dagene 2024 gikk av stabelen på konferansesenteret The Qube på Gardermoen 3. og 4. april. Arrangør PAM Norge inviterte fagfolk og studenter i vannbransjen til VA-konferansen for fjerde gang.

170 deltakere var med på konferansen, inkludert 32 ingeniørstudenter fra Oslo Met. Deltakerne kom fra kommuner, entreprenører, konsulentselskaper og leverandører over hele landet.

Miljø og marked

Konferansen VA-dagene gikk over to dager. Daglig leder Jari Johansson i PAM Norge ønsket velkommen, før møtelederne Charlotte Trovaag og Christen Ræstad tok over. Det faglige programmet besto av ti deler over et bredt spekter av temaer, fra miljø og bærekraft via kontraktsformer og digitalisering til ledningsnett og nytt utstyr for effektivt legging av duktile ledninger.

Det faglige programmet ble som vanlig på VA-dagene avsluttet med at Marte Herje Strømme fra Prognosesenteret ga deltakerne et innblikk i hvordan prognosesenteret vurderer tilstanden i norsk økonomi og bygge- og anleggsmarkedet de nærmeste par årene.

– Veldig interessant å høre vurderingene fra Prognosesenteret nå, i det som for mange er en økonomisk strevsom tid. Det var nok mange av deltakerne som dro hjem med et snev av optimisme etter å ha sett Martes innlegg. Vi er veldig fornøyd med at så mange deltakere valgte å prioritere VA-dagene, sier markedssjef Håkon Killerud i PAM Norge.

Et annet element som har blitt et fast innslag på VA-dagene er Dråpen – de yngres vannpris. Altså en pris spesifikt til unge fagfolk i bransjen. Martin Stensland i Asker kommune oble tildelt vannprisen Dråpen for 2024.

– Prisvinneren for 2024 har gjennom sitt arbeid som prosjektansvarlig vist en spesiell interesse for faget. Han har allerede rukket å gjøre seg bemerket gjennom sin innsats for blant annet modellbasert prosjektgjennomføring i vannbransjen, sa juryen i sin begrunnelse.

Utstilling på VA-dagene

Nytt av året i 2024-versjonen av VA-dagene var en utstilling av utvalgte leverandør-kollegaer og samarbeidspartnere på VA-dagene.

– Vi har fått gode tilbakemeldinger fra både utstillere og deltakere som satte pris på utstillingen. Det vil vi nok fortsette med på VA-dagene fremover, sier Killerud.

På VA-dagene fikk deltakerne på dag  2 en praktisk demonstrasjon av et nytt leggeverktøy for større duktile rør, utviklet av Saint Gobain PAM. Entreprenørselskapet Arne Olav Lund AS har prøvekjørt redskapet på et prosjekt som er under utførelse for NRVA, med legging av en stor hovedvannledning i duktile rør.

– Dette var første gang vi har fått vise verktøyet til den norske vannbransjen. Det var moro at vi også fikk gitt en praktisk demonstrasjon til deltakerne på VA-dagene, sier Killerud.

Det var en sliten, men også stolt og fornøyd arrangørstab og møteledelse som takket 170 deltakere for oppmøtet og ønsket velkommen igjen neste år. Nå skal VA-dagene 2024 evalueres grundig, før planleggingen av VA-dagene 2025 tar til.

Stein Trygsland tiltrer rollen som styreleder i Hallingplast. Han tar over stafettpinnen fra Jan Andreas Sannem som har vært selskapets styreleder i over 17 år.

Hallingplast produserer plastrør av høy kvalitet i Ål i Hallingdal. Produktene brukes innenfor vann og avløp, energi og telekom, olje og gass, samt fiskeoppdrett.

Kvalitet, innovasjon og sirkulære løsninger

Trygsland har over 25 års ledererfaring fra flere industribedrifter. Nå ser han frem mot å videreutvikle Hallingplast.

– Jeg er ydmyk og glad over å få et så viktig verv i en så fantastisk bedrift som Hallingplast, sier Trygsland.

Han forteller at han har fulgt selskapet lenge, og er imponert over plastrørprodusentens evne til å innovere frem spesialprodukter som gir merverdi til kundene.

– Det skal vi fortsette med. Kvalitet, innovasjon og sirkulære løsninger er viktige knagger i det videre arbeidet, fortsetter Trygsland.

Han peker på at Hallingplast i år åpner et nytt produksjonsanlegg for rørmaterialer i plast som årlig vil resirkulere 10 000 tonn plast. Den nye fabrikken har en prislapp på 100 millioner kroner og får førsteklasses produksjonsutstyr og et eget laboratorium for produktutvikling og kvalitetstesting.

– Jeg ser frem til å lytte til ansatte, kunder og samarbeidspartnere for å få innspill til hvordan vi kan fortsette å utvikle selskapet, sier Trygsland – og retter en stor takk til eierne av Hallingplast for tilliten.

– Et norsk industrieventyr

Avtroppende styreleder Jan Andreas Sannem forteller at Hallingplast har vært hans hjertebarn siden han startet som styreleder i 2008. Han er sikker på at Trygsland er rett person for jobben.

– Jeg har sterke og varme følelser for Hallingplast, men forlater vervet med ro om at Stein er den rette til å ta over for meg. Han kan faget og har strategi- og ledelseskompetansen som kreves for å håndtere aktivitetene i selskapet, sier Sannem.

Han ser tilbake med stolthet på utviklingen selskapet har hatt de siste 17 årene. Om lag 100 ansatte har kommet til og omsetningen er mangedoblet i perioden.

– Jeg har vært styreleder i 30 forskjellige industribedrifter, men ingen som Hallingplast. Hallingplast er et norsk industrieventyr. Selskapet har hatt en enorm vekst og ekspandert ut i verden fra Hallingdal. Nøkkelen har vært dyktige mennesker som har stått på og skapt unike produkter som løser reelle behov i bransjen. Et godt eksempel på dette er ferdig-vektede undervannsledninger som skaper store gevinster i utbyggingen av infrastruktur, sier Sannem.

Han retter en stor takk til alle ansatte, ledelsen, styret, kunder, samarbeidspartnere, samt Hol og Ål kommune for godt samarbeid gjennom mange år.

Siste år har vært preget av oversvømmelser og tørke. 2023 var det varmeste året noensinne og nordmenn fikk kjenne på tørke og senere ødeleggende krefter fra stormen Hans. I disse tider, preget av rikelig snøfall, er vannmasser også et kjent fenomen i hele Norge på grunn av snøsmeltingen. Vidar Handal, Nordic Product Manager UCR i Wavin er godt kjent med endringen i norsk værsituasjon.

– Værets endringer med lange kuldeperioder og plutselig smelting av snø fører til uvanlige vannstrømmer. Fra oversvømmelser i kjellere til intense byger, også på vinterstid, gjør at det norske været blir mer uforutsigbart og intensivt. Nedbørsoppsamling og gjenbruk av vann for ikke-drikkbare formål er nå fokus, i motsetning til historisk praksis med bare avledning av vann, forteller Handal og forsetter:

– I Norge mangler det et ønske om å utnytte nedbøren som en ressurs. Å bruke prosessert drikkevann til toaletter, bilvask og lignende er ikke bare unødvendig, det er uheldig. Overvannsanlegg bør ikke kun være avløpssystemer, men også kilder til ikke-drikkbart vann. Ved å endre vår tilnærming til nedbør som en ressurs vil vi sikre fremtiden med løsninger som både håndterer de store nedbørsmengder, og samtidig ikke kaster bort potensielle ressurser.

Vann er en viktig ressurs som ikke kan kastes bort

Ifølge Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) må overvannsløsninger håndtere den kraftigste nedbøren som forventes å forekomme i løpet av 100 år, tilpasset det forventede fremtidige klimaet.

– Vann er en ekstremt viktig ressurs som ikke kan kastes bort, og vi tenker sirkulært når vi finner løsninger! Vi har løsninger på overvann og håndtering av vann, både på tak og bakkeplan, hvor vi tenker lenger enn kun å fordrøye og/eller infiltrere vannet når det kommer, men også hvordan det kan brukes. Våre takløsninger fokuserer på hvordan vi kan bruke regnvann, som er relativt rent, til ikke-drikkbare formål som eksempel toalettskylling og vanning av planter. PolderRoof er en av våre takløsninger med datastyrte ventiler som sørger for at vann slippes ut hvis det er behov for det, forteller Handal og fortsetter:

– På bakkeplan har vi kassettløsninger som Aquacell og Q-Bic Plus hvor vi, på samme måte som takløsningene, kan styre vannmengden i oppbevaringsmagasinene basert på værdata, så det ikke blir oversvømmelse i systemene. Vi kan dermed planlegge utslipp for å unngå oversvømmelser. Til de situasjoner hvor det er fokus på å avlede vannmengder, har vi rør som kan lede vann bort fra veiene, slik at vi unngår de kjente situasjonene med veiskader, oversvømmelser og trafikkproblemer ved skybrudd og lignende.

Det grønne kan også brukes til å håndtere det blå

At et tre bidrar med biodiversitet, skygge og estetikk i byer er ikke ukjent. Trær er også en aktiv brikke i å håndtere overvann hvor de største trærne kan drikke over 300 liter i døgnet. Et kjent problem med trær i bybildet er røtter som kommer opp fra asfalten, noe som både skaper farlige veier og dårlig vekstvilkår for trærne. Her har Wavin funnet et alternativ som skaper mulighet for trær i byens asfaltjungel.

– Vi har system som bidrar til sunne trær i bybildet som i seg selv vil bidra til mer skygge, fugleliv og hyggeligere byer å oppholde seg i. TreeTank er en trygg boks for trær å vokse seg store i, hvor røttene vokser i ukompakt jord, uten at treet blir forstyrret av trafikk og asfalt. Samtidig sikrer TreeTank-systemet også bæreevnen for trafikkerte overflater, noe som forhindrer ujevnheter som hull i veibanen og bidrar til en holdbar og funksjonell trafikkflate. Nansenparken på Fornebu er et av flere prosjekter som har valgt denne løsningen, utdyper Handal.

Mindre oversvømmelser – lavere vannregning

Ved siden av å minimere skader ved oversvømmelse og tørke, har Wavins vannløsninger også en direkte positiv konsekvens for innbyggernes vannregning.

– Vann og avløp i Norge er på selvkostprinsippet, det er sluttkunden som betaler. Blir det en reduksjon i produksjon av vann så blir det reduksjon i det kommunale gebyret. Det at man bruker vannet lokalt og ikke bare slippes ut, så blir det mindre vann som skal renses. Det koster å produsere drikkevann, og da kan man heller bruke de sparte midlene på andre ting, forteller Handal og avslutter:

– Norske klimaprognoser estimerer en økning av nedbør på opptil 40-50%. Gode overvannsløsninger er førsteprioritet da dette skaper så mange følgeskader. Men når man først bygger disse overvannsløsningene bør man også legge på litt og få en løsning som ikke bare løser et overvannsproblem, men også løser et vannforsyningsproblem - og er med på å bidra til et grønnere og triveligere byrom!

Martin Stensland har blitt tildelt vannprisen Dråpen for 2024.

– Prisvinneren for 2024 har gjennom sitt arbeid som prosjektansvarlig vist en spesiell interesse for faget. Han har allerede rukket å gjøre seg bemerket gjennom sin innsats for blant annet modellbasert prosjektgjennomføring i vannbransjen.

Det sier juryen i sin begrunnelse. Prisen ble delt ut på konferansen VA-dagene 3. april. Konferansen arrangeres av PAM Norge.

Dråpen – de yngres vannpris

Vannprisen Dråpen deles ut av PAM Norge som en honnør til en yngre person som har gjort seg spesielt bemerket innenfor vannbransjen. Martin Stensland jobber som prosjektansvarlig i Asker kommune, og har sittet som leder i arbeidsutvalget i VA-yngre.

Det synlige beviset på prisen består av et diplom, en håndblåst dråpeformet pokal av glasskunstner Pål Roland Jansen, samt en studietur til Frankrike der vinneren blant annet får besøke PAMs produksjonsanlegg og lære om produksjonen av duktile støpejernsrør.

– Vi vil med denne prisen hedre fagfolk i den yngre generasjonen. De som skal forvalte verdens viktigste ressurs i fremtida, med de muligheter og utfordringer som ligger foran oss. Det er en ære og glede å tildele prisen til Martin Stensland, sa Knut Stensberg i SG PAM Norge under tildelingen av prisen.

Anerkjennelse til VA-yngre

– En kjempeboost og veldig, veldig hyggelig. Vannprisen Dråpen er en stor anerkjennelse, som også mange andre fortjener. Utviklingen i VA-yngre er en jobb mange engasjerte mennesker står bak. Der har vi vært et veldig bra team gjennom flere år og lagt ned stor innsats. Denne prisen er en anerkjennelse til alle, sier Martin Stensland.

Han er fornøyd med – og stolt over – den sterke utviklingen VA-yngre har gjennomgått de siste årene.

– Ja, det har vært en "knekk" oppover og økt synlighet. Det er vi veldig fornøyd med. Det tar mye kapasitet og ressurser, men er også veldig viktig. Det handler om fremtiden til den viktige vannbransjen, sier han.

Martin Stensland fullførte sin bachelor ved Høgskolen i Oslo og Akershus i 2017. Han har vært leder av arbeidsutvalget i VA-yngre og er en aktiv bidragsyter inn i norsk vannbransje på en rekke områder.

Dette er en kronikk av Svein Rune Myhre, salgs- og produktsjef offentlig VA i Olimb Rørfornying AS. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Her hjemme er det lett å ta rent vann som en selvfølgelighet. Norge er et trygt land med god infrastruktur. Likevel forsvinner rundt en tredjedel av drikkevannet vårt ut av lekkasjer på rørene. Lekkasjer kan være årsak til forurensing og sykdom, og føre til kostbare utbedringer.

Det er ingen nyhet at vi har et enormt vedlikeholdsetterslep på ledningsnettet. Norsk vann sin rapport BedreVANN 2022 viser at ledningsfornyelsen fortsatt går altfor tregt.

Ledningsfornyelsen må økes betraktelig

Mye mer kunne vært gjort med gravefrie metoder. Dette er eksisterende og velprøvd teknologi som kan sette fart på ledningsfornyelsen, samtidig som kostnadene holdes nede. Hvorfor lar vi da en tredjedel av drikkevannet vårt gå til spille, når det enkleste tiltaket vi kan gjøre er å ta i bruk allerede eksisterende teknologi og metoder?

Vi mener at ledningseiere og konsulenter burde være enda mer nysgjerrige på – og ta i bruk – de mulighetene som allerede finnes.

Gravefrie metoder setter fart på ledningsfornyelsen

I BedreVANN-rapporten kommer det frem at ingen kommuner med under 10 000 innbyggere benyttet gravefrie metoder til fornyelse av vannledningsnettet i perioden 2020–2022.

Kanskje fremstår gravefrie metoder fortsatt som «nytt» for noen kommuner. Kanskje vegrer andre seg for å gjøre utbedringer av frykt for at høyere kommunale avgifter skal gjøre kommunen mindre attraktiv å bosette seg i.

Med gravefrie metoder kan langt flere meter rør fornyes på kortere tid og til en rimeligere pris enn om røret graves opp og byttes. Gravefrie metoder gir rett og slett mest meter rør for pengene, som også vil kunne gi lavere økning i kommunale avgifter.

Rent drikkevann må ikke bli tatt for gitt

FN har definert tilgangen på rent drikkevann som en menneskerett. Likevel lever 2.2 milliarder mennesker uten tilgang på rent drikkevann, hvor 115 millioner mennesker drikker overflatevann.

Vi kan på mange måter sies å være privilegerte her i Norge. I mange land står dårlig økonomi og infrastruktur i veien for en trygg vannforsyning. Andre steder fører konflikt og klimaendringer til store utfordringer med drikkevannet.

Verdens vanndag minner oss om at tilgang på rent vann er en rett vi ikke må ta for gitt.

– Dette er et viktig prosjekt både for Ålesund og de omkringliggende kommunene. Det nye vannbehandlingsanlegget sikrer rent drikkevann til rundt 70 000 innbyggere, sier leder av Novaforms kontor i Ålesund, Anne Lovise Ytterland.

Krever mye spesialkompetanse

Hun etablerte kontoret i august 2021, og har siden den gang fått med seg ytterligere tre medarbeidere.

– Vi landet raskt en rammeavtale med Ålesund kommune og elleve omegnskommuner. Rammeavtalen var, og er fortsatt viktig for oss, men vi har etter hvert også fått en rekke prosjekter i privat regi, sier Ytterland.

Kontorets største prosjekt, er altså byggingen av det nye vannbehandlingsanlegget i Brusdalsvegen 208 i Ålesund. Anlegget erstatter ikke, men supplerer og er reserveanlegg for eksisterende vannanlegg. Prosjektet består av både et prosessanlegg, et rentvannsanlegg, samt en pumpestasjon.

– Dette er et komplisert prosjekt som krever mye spesialkompetanse. Det var derfor en omfattende prosess da kommunen skulle velge byggeleder. Vi ble valgt takket være Terje Melseth sin omfattende erfaring med avanserte og krevende prosjekter, sier Ytterland. Det er Peab K. Nordang som har hovedentreprisen på prosjektet. Det vil ytterligere inngås kontrakt på fem entrepriser til i prosjektet. Novaform er Ålesund kommunes representant og skal sikre at prosjektet blir gjennomført i henhold til de inngåtte kontraktene. Prosjektet skal etter planen ferdigstilles i 2026.

Bred prosjektportefølje

Etter etableringen i 2021, har Novaforms kontor i Ålesund opparbeidet seg en bred portefølje av prosjekter, både for offentlige og private oppdragsgivere.

– Det som kanskje kjennetegner kontoret best, er at vi jobber med et så bredt spekter av prosjekter. Vi har vært involvert i alt fra elektrifisering av fergekaier for Fjord1 til bygging av barnehager, eneboliger, anleggsprosjekter, renovering av bygårder og rehabilitering av verneverdige bygg. Selv er jeg for øyeblikket engasjert som SHA KU (Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø-koordinator for utførelse) for et prosjekt på Ålesund sykehus, sier Ytterland.

Byggeprosjektet involverer blant annet byggingen av ny hovedinngang på nytt sted, samt byggingen av et mindre påbygg. Arbeidet skal pågå samtidig som normal sykehusdrift opprettholdes, noe som kan være en utfordring.

– Hovedinngangen er publikums og pasienters første møte med sykehuset, noe som innebærer at det ofte er mye folk i området. I tillegg skal ikke sykehusets kritiske funksjon forstyrres. Dette er derfor et prosjekt hvor mange hensyns skal tas, samtidig. Min rolle er å sørge for at dette går så knirkefritt som mulig, samtidig som sikkerheten til både arbeidere, pasienter, pårørende og andre privatpersoner tas vare på, sier Ytterland.

Opsjon på flere sykehusoppdrag

Sykehusprosjektet er Novaforms første for Helse Møre og Romsdal, men gjør avdelingen jobben sin skikkelig, så har selskapet også opsjon på ytterligere et sykehusprosjekt. Det neste sykehusprosjektet som er i pipeline, omfatter nybygg og rehabilitering av akuttmottak, intensiv og operasjon.

Det har lenge vært planen at nybygget skulle bygges mellom høyblokken og barneavdelingen og samtidig renovere store deler av det gamle sykehuset. Dette har vist seg vanskelig og planen nå er å bygge nybygget rett vest for dagens sykehus.

– Vi er stolte over å ha blitt valgt av Helse Møre og Romsdal. Det er ingen tvil om at neste prosjekt ut er spennende, så vi skal gjøre det vi kan for at vi får fornyet tillit, sier Ytterland.

Det tar tid å etablere et kontor

Ålesundkontoret til Novaform er én av selskapets ferskeste avdelinger, men også én av de minste. Avdelingen ble etablert på kanskje verst tenkelige tidspunkt, midt under korona og rett før Norges bank tok fatt på sine mange rentehopp.

– Det er ingen tvil om at det har vært noen utfordringer og en del motbakker. Nå peker imidlertid pilene i riktig retning, sier Ytterland.

Erfaringen hennes er derfor at det tar noen år å få et nytt kontor opp å gå.

– Vi har fått inn flere spennende prosjekter og det ser bra ut fremover, avslutter Ytterland.

 

Dagens parkeringsplass skal transformeres til et grønt torg, hvor det skal etableres parkouranlegg, fontener, skøyteanlegg og lekeplasser.

Regnbed på torgene

Sweco har hatt detaljprosjektering for utomhusfagene, som dekker alle fagene knyttet til prosjektet.

– Dette er et omfattende prosjekt som involverer mange fagfelt og grenser til andre utviklingsprosjekter. Planlegging av logistikk i byggefasen er viktig for å sikre midlertidig tilgang til nærings- og forretningslokaler, samt trygg ferdsel for gående og syklende gjennom byggeområdet, forteller regionleder og prosjekteier Guro Emilie Sverreng.

Hun forteller at håndtering av overvann har vært en viktig del av prosjektet.

– Overvannet skal i stor grad føres til regnbed både på torgene og i Idrettsveien. Dette har krevd stor presisjon fra landskapsarkitektene våre, sier hun.

Levende byrom

På de nye torgene er det planlagt å legge til rette for torgfunksjoner og møteplasser for større og mindre arrangementer for byens innbyggere. Dette prosjektet er første del av byutviklingen i Ski.

1. mars tok ordføreren i Ski det første spadetaket, og markerer med det at arbeidet er i gang.

– Vi er svært stolte av å få være med å forme det nye Ski sentrum. Vi tror dette vil gi et stort løft til kommunen og bidra til å skape byliv og gode møteplasser som er tilgjengelig for alle. Mange av våre medarbeidere bor i Ski og vil dermed få glede av dette. Det skaper stolthet og motivasjon, avslutter Guro Emilie.

Å planlegge et renseanlegg er en kompleks oppgave. Det krever nøye vurdering av flere faktorer for å sikre optimal funksjonalitet og effektivitet. Dette har kommunen og NCC løst med godt samarbeid og en god samspillsprosess ved oppstart av prosjektet. Resultatet blir et renseanlegg som møter Øvre Eiker kommunes behov for bærekraftig avløpshåndtering og nødvendig økt kapasitet. 

Vellykket samspillsfase med gode diskusjoner  

Samspillsfasen mellom NCC og Øvre Eiker kommune har vært en nøkkeldriver for prosjektet. Kommunen har ikke bare vært en aktiv deltaker, men også en verdifull sparringspartner for NCC når det gjelder renseteknikk.  

– VA-avdelingen i kommunen har en svært solid kompetanse på renseteknikk, og vi har hatt mange gode diskusjoner i prosjektet. Dette gjenspeiler seg i anleggets avanserte tekniske løsninger, som er skreddersydd for å møte kommunens behov for framtiden. Dette samarbeidet har vært avgjørende for å forstå lokale behov, minimere forstyrrelser og optimalisere ressursbruken i prosjektet, sier Bao Huynh, prosjektleder i NCC Norge.   

Avansert renseteknologi som svarer til dagens krav   

Hokksund renseanlegg vil møte de nye kravene for avløpsrensing, og oppgraderingen vil gi en positiv effekt for Drammenselva, samt en renere Oslofjord.

Bilde fra 19.02.2024. Foto: NCC

  Det nye renseanlegget vil utføre nitrogenrensing i tillegg til en skjerpelse av fosforfjerning på 95 prosent. Anlegget har et forhøyet krav til vannrensing, og det vil blant annet bli installert et UV-anlegg som siste trinn i renseprosessen. Dette vil bidra til å fjerne ytterligere bakterier, og derfor føre til enda høyere rensegrad.   

– Som et resultat av en meget grundig samspillsfase, ser vi nå de økonomiske fordelene med å ha avklart prosessen på forhånd. Øvre Eiker får et renseanlegg som er svært kostnadseffektivt, og svarer til de behovene som også framtiden krever. Vi opplever samarbeidet med kommunen som profesjonelt, og det nye renseanlegget vil være et effektivt bygg som løser kommunens behov, sier Bjørn Kristian Hole, avdelingsleder i NCC Norge.  

Fremtidssikret for vekst   

Anlegget er ikke bare designet for dagens behov, men også med tanke på den forventede befolkningsveksten i Øvre Eiker de kommende årene. Hokksund renseanlegg er planlagt for å klare en kapasitet på 30 000 personekvivalenter. Dagens renseanlegg betjener en befolkning på overkant av 20 000 personer.  

– Nye Hokksund renseanlegg er et svært viktig prosjekt for kommunen. Det legger til rette for at vi kan si ja til nye boligprosjekter, og vekst i næringslivet. Det er også et svært viktig klima- og miljøtiltak, som får effekter også utenfor kommunens grenser. Renseanlegget er et av flere tiltak som gjør det mulig for Øvre Eiker å være en vekstkommune også i tiden som kommer, og et viktig tiltak for bærekraftig utvikling, sier kommunedirektør, Susanne Vist.   

Hokksund renseanlegg skal være ferdig i løpet av våren 2025, og har en kontraktsverdi på 330 millioner kroner.    

Garnes renseanlegg i Arna skal bygges nytt for å håndtere fjerning av organisk stoff gjennom kjemisk eller biologisk rensing, også kjent som sekundærrensekravet. Samtidig skal to mindre anlegg, Ytre Arna og Hagardsviken, overføres til nytt anlegg som etter planen vil stå ferdig i 2027.

Det nye prosessbygget får ett bebygd areal på ca. 1 485 m2 og ett personalbygg på ca. 205 m2.

Basert på erfaringer fra store renseanlegg som f.eks. Gardermoen, Tønsberg, Remmen (Halden), Monserud (Ringerike) og Fuglevik (Moss), vil COWI prosjektere det nye renseanlegget. Miljøteknologiselskapet Malmberg er totalentreprenør for renseprosess.

Erik Johannessen. Foto: COWI

– Vi er veldig glade for å ha vunnet dette prosjektet. Det er tverrfaglig, vi har med alle disipliner og vi benytter oss av godt kjent samarbeidsmetodikk gjennom VDC og verdistyringsprinsipper, i det som blir et komplekst modellbasert industriprosjekt, sier prosjektsjef Torleiv Hjortland i COWI.

Plassert på nordøstsiden av Garnesodden og satt i drift i 1984, har nåværende Garnes kloakkrenseanlegg en kapasitet på 10 millioner liter avløpsvann daglig. Dette avløpsvannet kommer fra Indre Arna og reiser gjennom en tre kilometer lang tunnel før det når anlegget.

Det gamle anlegget vil være operativt i byggefasen og deretter rives når nytt anlegg er satt i drift.

Nye krav

Gjennom EØS-avtalen omfattes Norge av avløpsdirektivet hvor EU-parlamentet skal behandle ny revisjon i 2024. Formålet med det reviderte EU-direktivet er å beskytte mennesker og økosystemer mot kilder til forurensning, og å etablere et forutsigbart rammeverk for bedre gjennomsiktighet og styring av avløpssektoren.

Kun en tredjedel av alle renseanlegg i Norge oppfyller dagens krav til rensing, og det vil komme økende krav til både biologisk og kjemisk rensing, avhengig av størrelsen på anleggene og antall mennesker som er tilknyttet renseanlegget.

– Nye anlegg som planlegges og prosjekteres må ta hensyn til det nye direktivet. Svært mange avløpsrenseanlegg i Norge er relativt enkle prosessanlegg bygget for partikkelseparasjon og fjerning av fosfor ved kjemisk felling, forklarer prosess-spesialist Erik Johannessen i COWI.

Avhengig av plassering i landet og resipientforhold må disse anleggene i fremtiden måtte utvide prosessløsningene med biologisk rensing for fjerning av organisk stoff (sekundærrensing) og nitrogen (tertiærrensing).

– Større anlegg må også regne med å få krav til reduksjon av mikroforurensninger som for eksempel legemiddelrester. I tillegg stiller også den nye revisjonen av avløpsdirektivet krav til energinøytralitet. Kombinerer man de nye kravene med langt høyere bevissthet knyttet til klima og bærekraft, setter det svært høye krav til planlegging og prosjektering av disse komplekse prosessanleggene, fortsetter Johannessen.

Grønnere renseanlegg til riktig pris og tid

Ved hjelp av et integrert miljødesign ved BIM-modellering, tidlig implementering av miljøkrav og kontinuerlig oppfølging av miljø- og bærekraftsmål, vil prosjekteringen av Garnes renseanlegg legge fundamentet for et fremtidsrettet renseanlegg.

– Fremtidens avløpsrenseanlegg vil være energieffektive og ha sterkt fokus på klimagassutslipp og sirkulærøkonomi. Sirkulærøkonomi er et begrep som har stor tyngde i VA-bransjen, hvor vi må planlegge for effektiv og bærekraftig utnyttelse av avløpsvannet som en ressurs. I den forbindelse er det spesielt utnyttelse av energien, og resirkulering av næringsstoffene i avløpsvannet som bidrar til at man kan nå målsetningene, sier Johannessen.

Ingeniørene mener det blir viktig blir å sette seg konkrete mål og utarbeide en plan innenfor de gitte rammene. Kostnadskontroll og effektivitet er også svært viktige parametere for suksess i prosjektet.

– Suksess i ethvert prosjekt krever en presis balanse: Identifisering av kritiske oppgaver, riktig ressursallokering og målrettet fremdriftsovervåkning. Ved å styre kostnader og risikoer med omhu, former vi veien mot effektivitet og kvalitet, mens vi sikrer at prosjekteringsrutiner skaper en solid grunnmur for suksess, avslutter Torleiv Hjortland.

Logg inn