De norske selskapene produserer begge plastrørløsninger for vann- og avløpssektoren, men produksjonen skjer på hver sin side av landet. Hallingplast i Hallingdal og Haplast i Troms. Nå er det klart at selskapene starter et samarbeid som gjør det enklere, rimeligere og raskere for kundene å ta i bruk Haplast sine kvalitetsløsninger i Sør-Norge.

Daglig leder i Hallingplast, Sverre Tragethon, forteller at han er imponert over Haplast sine løsninger og peker særlig på et produkt vann- og avløpsbransjen i Sør-Norge vil ha nytte av. 

– Haplast sin 100 prosent tette vannkum er en kvalitetsløsning vi forventer skal skape stor etterspørsel. Stadig flere ønsker vannkummer med tetthetsgaranti da det både beskytter kritisk infrastruktur og gjør arbeidet mye tryggere og enklere for driftsoperatørene som stiger ned i kummene, sier Tragethon. 

Det støtter Dan Nordheim, daglig leder i Haplast: 

– Vi er veldig fornøyde med å ha inngått et samarbeid med Hallingplast fordi det gjør at vi kan levere våre løsninger raskere og rimeligere i hele Norge. Fremover vil Hallingplast håndtere salget av våre løsninger i Sør-Norge, sier Nordheim.   

Hordaland Rørteknikk får en nøkkelrolle 

En viktig tredjepart i det nye samarbeidet er rørentreprenøren Hordaland rørteknikk som vil stå for sveising og sammenstilling av Haplast sine vannkummer.  

– Halvfabrikater av vannkummen sendes fra vår produksjon i Troms til Hordaland Rørteknikk. Nettopp det at vi kan sende halvfabrikater gjør logistikken raskere og rimeligere. Hordaland rørteknikk vil deretter tilpasse og ferdigstille vannkummene før de sendes ut til kundene, sier Nordheim. 

Kummene er bygget opp av plastmaterialet polyetylen (PE).   

Tragethon og Nordheim gleder seg over det nye samarbeidet. 

– Vi er begge norske familieeide selskaper som jobber for å tilby markedet de beste løsningene. Vårt nye samarbeid er et godt eksempel på dette. Logistikken og produksjonen effektiviseres og gjør det enklere, rimeligere og raskere for Sør-Norge å ta i bruk Haplast sine løsninger, avslutter de. 

– På Bekkelaget er kapasiteten utvidet de siste årene og vi har nå god kapasitet til å overholde rensekravene under foreliggende utslippstillatelse. Vi renser faktisk bedre enn forventningene fra byrådet i arbeidet med å redde Oslofjorden. Veas jobber med tilsvarende utvidelser og ligger godt an i forhold til deres rensekrav, sier Markus Rawcliffe, avdelingsdirektør for produksjonsavdelingen i Oslo kommune.

Renseanleggene bruker både mekanisk, biologisk og kjemisk rensing av avløpsvannet.

– Vi utvikler renseteknologien til stadighet, men har brukt velkjent teknologi for å utvide kapasiteten de siste årene. Oslofjorden kan ikke vente, og vi har derfor brukt teknologi vi er trygge på at fungerer, sier han.

Må tilpasse anleggene nye krav

Rawcliffe forteller at vedlikehold av avløpsnettet er et kontinuerlig arbeid, men at de har god kontroll på prosessanleggene.

– Prosessanleggene fungerer veldig godt, men på ledningsnettet pågår det mye arbeid for å forbedre og utvide kapasiteten. En kjent utfordring er store nedbørsmengder fra ledningsnettet som systemene ikke greier å rense alt av. Vi jobber derfor tett og strategisk med Veas for å utnytte kapasiteten i de to anleggene så godt vi kan. Det er åpenbart at værmønsteret er i endring og skaper nye forutsetninger som vi må jobbe for å håndtere.

Han peker på nytt avløpsdirektiv fra EU som det forventes vil stille nye lovkrav til avløpshåndtering i Norge.

– Med EUs nye avløpsdirektiv forventer vi at det vil det komme tydeligere krav til overvannshåndtering. Det er bakgrunnen for at vi nå jobber med strategier for hvordan vi kan imøtekomme slike krav. Vi vet at kravene vil skjerpes og er godt i gang med strategisk planlegging av hvordan vi kan videreutvikle anleggene.

Han forteller at kommunen jobber aktiv med industrielle partnere for å finne nye løsninger.

– Vi deltar i ulike forskningsnettverk og forsøker å finne industrielle partnere der vi har behov. Vi ser fortløpende på utvikling av teknologi og nye løsninger for å både kunne hente ut mer energi og for å rense bedre. Vi deltar derfor strategisk der vi ser det kan komme løsninger som vi kan ta i bruk. Jeg opplever at det er mye interesse for utvikling av teknologi i VA-bransjen. I den sammenheng spiller Norsk Vann en viktig rolle for å koble problemløsere og behovseiere sammen, sier Rawcliffe.

Bygger kompetanse på vann og avløp

Norsk Vann er en nasjonal interesseorganisasjon som skal bidra til rent vann og en bærekraftig utvikling av vannbransjen gjennom gode rammebetingelser, kompetanseutvikling og samhandling. Organisasjonen eies av over 300 norske kommuner, kommunalt eide selskaper, kommunenes driftsassistanser og enkelte private samvirkevannverk. Organisasjonen har eget prosjektsystem, en frivillig ordning for kommuner som ønsker å finansiere prosjekter, med omtrent 12 millioner i omsetning.

– Hensikten med prosjektsystemet er å kombinere ny forskning fra akademia med erfaringer og kunnskap fra kommunene. Gjennom årene har vi levert over 280 rapporter som ser på beste praksis innen ulike tekniske problemstillinger, økonomiske og juridiske spørsmål, investeringsbehovet i bransjen og mye annet. Vi gir også ut en lærebok og arrangerer en rekke kurs. Samlet sikrer denne kunnskapsbasen at kommuner, rådgiverfirma, leverandører og andre som jobber med vann og avløp kan gjøre en bedre jobb, sier Kjetil Furuberg, avdelingsleder Vanntjenester i Norsk Vann.

– Eksempelvis har vi gjennomført mindre prosjekter som ser på overvannsproblematikk, blant annet utslipp fra takrenner og magasinering på areal som parkeringsplasser, lekeplasser og annet som kan brukes til å samle overvann. I den andre enden av skalaen starter vi nå et samarbeid med NTNU og SINTEF om å bruke maskinlæring til feilpredikasjon på ledningsnettet. Det er gjort mye på vann, men lite på avløp. Vi håper derfor å kunne opprette en doktorgrad på tematikken, sier han.

Finansierer flere forskningsprosjekter

Organisasjonen deltar også i andre forskning- og utviklingsprosjekter initiert av SINTEF, NTNU, NMBU og andre forskningsmiljøer.

– Vi har initiert flere prosjekter hvor vi bruker midler fra prosjektsystemet som egenandel i andre prosjekter. Videre har Norsk Vann vært pådriver for å opprette eget program om teknologi i vannbransjen sammen med FHI. Her støttes prosjekter uten spesielt høye forskningsambisjoner, men med stor praktisk verdi. Et eksempel er Drammen kommune som tok initiativ til å teste ut «rør-i-rør» i stikkledning for påkobling til kum. Det handler om å kunne levere nødvendige dokumentasjonen for at løsningene kan tas i bruk.

– Vi samarbeider også med Leverandørutviklingsprogrammet på områdene nitrogenrensing og slambehandling. For oss handler det om å hjelpe kommunene med kompetanse og å tilrettelegge for samarbeid med leverandørmarkedet for å finne de beste løsningene, avslutter Furuberg.

Asker og Bærum Vannverk har hentet vann fra Holsfjorden siden 1985. Den gang ble vannet desinfisert med klor og noe senere også med ultrafiolett bestråling, noe som fremdeles skjer. De siste 30–40 årene har utviklingen i Holsfjorden vært som i Skandinavia ellers: Fargetallet har steget, vannet er blitt farget av humus (planterester). Dette viser seg tydeligere under klimaendringer med mye styrtregn og utvasking av jord og planter.

Kattås vannbehandlingsanlegg

– Vi har valgt å «gjemme» det nye vannbehandlingsanlegget i fjell av beredskapshensyn og fordi det ikke skal sette et voldsomt fotavtrykk. Dessuten ligger det innenfor markagrensen, forklarer Jon Mobråten, som er assisterende prosjektleder for det nye anlegget.

Asker og Bærum vannverk drifter også et tilsvarende anlegg i Lommedalen. Dette er også bygd i fjell, men henter vann fra et annet vassdrag.

Det nye anlegget bygges såpass høyt i terrenget at det klarer å forsyne svært mye av kommunen gjennom gravitasjon, at vannet renner frem til abonnentene i naturlig fall.

– Etter at vi har pumpet vannet opp i overføringstunnelen på Holsfjordsiden, renner det naturlig ned på Bærumssiden, sier Mobråten.

Christian Serck-Hanssen, prosjektleder fra Norconsult, forteller at de store steinmassene fra anlegget blir disponert mest mulig lokalt.

– Vi er opptatt av å redusere transportavstander og har klart det ganske godt. Alt kjøres til Franzefoss på Steinsskogen 7–8 kilometer unna for knusing og viderebehandling. Heldigvis er det god stein som går under det vi kaller kvalitetsmasser.

For å gjøre plass til vannbehandlingsanlegget, ble det tatt ut cirka 500 000 tonn stein. Det tilsvarer cirka 15 000 lastebiler med hengere. Uttak av bergmassen ble fullført halvannen måned tidligere enn planlagt, oppsummerer Serck-Hanssen.

BIM-modell

– Vi valgte å gjøre et prosjekteringssamarbeid med Norconsult, som presenterte oss for muligheten for å bruke en BIM-modelløsning, som vil si at man bygger en modell av hele anlegget i en 3D-versjon, forteller Mobråten.

Building Information Modelling (BIM) betyr at alt av tegninger, papirer og kart erstattes av en digital kopi som viser hele anlegget med all innebygget teknologi, det er en arbeidsprosess i et digitalt program.

– Dette syntes vi var interessant fordi vi ønsket å involvere driftsoperatørene våre i vesentlig grad, fordi de i en 20-års periode har driftet et tilsvarende anlegg som det vi nå bygger.

Jon Mobråten poengterer verdien i at operatørene blir kjent i anlegget lenge før de skal begynne å betjene det. Det har kommet tilbakespill som har ført til forbedret plassering av rørgater, pumper og ventiler.

– Jeg tror jeg tør si at det har bidratt til at vi har kunnet ta anlegget et skritt videre ved å involvere oss i ideen fra Norconsult, sier Mobråten.

Virtuell hverdag

– De som bygger anlegget inne i fjellet, de som er der i dag, går ikke rundt med de tradisjonelle tegningene vi har levd med i alle år. De har arbeidsoperasjonene på en iPad foran seg, forteller prosjektleder Bjørn Skjevdal.

– De som skal drive anlegget, operatørene, er med hele tiden, legger han til.

Teknologien anlegget bygges etter har vært kjent i årtier, der skjer det ikke noe revolusjonerende. Det er BIM-modellen, måten å prosjektere på, som gjør utslaget.

– Når vi prosjekterer på denne måten, kan driftspersonellet være med og foreslå løsninger, for eksempel hvor utstyr skal plasseres, så det blir lettere å drifte anlegget når det åpner i 2026.

– Det blir vinn-vinn, presiserer Bjørn Skjevdal.

Oppgraderingsbehov

Christian Serck-Hanssen mener Asker og Bærum Vannverk er et godt eksempel på at det er et oppgraderingsebehov for mange større kommunale vannverk på landsbasis.

– Det ligger en del lignende behov og venter, det er et klart behov for å bygge ut vannverkene rundt omkring, understreker han.

Kattås vannbehandlingsanlegg bygges ut for å forsyne store deler av Asker og Bærum i en forventet normalsituasjon i 2050.

– Det vil nok komme et vedlikeholdsbehov på mekaniske komponenter og den slags, men disse store konstruksjonene er bygd i et langsiktig perspektiv, sier Serck-Hanssen.

– Tilfeldighetene ville det slik at Norge ble stengt ned den dagen jeg leverte tilbudet fra Skanska Norge til Oslo kommune, den 12. mars 2020. Jeg tenkte ikke så mye over pandemien akkurat da. Jeg så vel ikke helt konsekvensene av det som skjedde. Jeg så for meg at det da ville være stengt «i noen dager». Det slo meg ikke at dette ville vare i halvannet år, medgir prosjektleder Ole Petter Johansen hos Skanska Norge.

Hovedjobben for Skanska var å sprenge ut bergrom, for nytt vannbehandlingsanlegg. De skrev kontrakt 14. august i 2020, og ble ferdige den 26. juni i 2023. Det er – imponerende nok – ti måneder før tiden.

– Vi fikk det til gjennom god tilrettelegging, og ikke minst godt samarbeid med byggherre. Grunnet pandemien kom det en del kostnader vi ikke hadde regnet med, men vi har hatt et veldig godt samspill med byggherren, så det gikk helt fint. Oslo kommune ville ha prosjektet gjennomført, og de tok sin del av belastningen.

– Dette er jo et samfunnskritisk prosjekt, så vi fikk lov til å jobbe, under et strengt regime, med renhold og krav til avstand. Folk hadde med egne matpakker, og vi kunne ikke spise sammen. Det hele ble organisert på en fremragende måte, vil jeg påstå. Resultatet ble at vi hadde svært lite påvirkning fra koronaproblematikken. Det var den første av de ytre omstendinghetene som inntraff, mens vi gjorde denne jobben.

– Å frakte nærmere 1,1 millioner kubikk stein fra Oslo til Drammen er en formidabel oppgave. Vi hadde mellom 60 og 70 unike kjøretøyer. Samtidig ble det slik at vi fikk litt hjelp av koronaen. Det var ganske enkelt få andre ute i trafikken, sier Johansen.

– Vi tok hensyn til beboerne i området. Blant annet hadde prosjektet god kontakt med bydelslegen, som gav oss tillatelse til å kjøre døgnet rundt, men vi fikk ikke lov til å laste ute. Det måtte vi gjøre i tunnelen. Det gikk helt fint. Dessuten er det fin nedoverbakke fra riggområdet til Smestadkrysset. Vi kunne bare trille ned dit, egentlig.

Leverer vann fra 2028

Prosjektet Ny vannforsyning Oslo (NVO) skal gi hovedstaden en ny uavhengig vannforsyning med en annen råvannskilde enn Maridalsvannet. Samlet styringsramme for prosjektet er – etter kostnadsoverskridelsene – på 26,7 milliarder kroner, med en øvre kostnadsramme på 30,4 milliarder, ifølge Oslo kommune.

Det bygges et vanninntak fra Holsfjorden ved Vefsrud i Lier kommune. Herfra bygges det en 19 kilometer lang råvannstunnel, som går til Huseby i Oslo. Et nytt stamnett skal føre vannet ut til byen. Fra Stubberud i Bydel Alna bygges det en 11 kilometer lang rentvannstunnel til vannbehandlingsanlegget på Huseby.

Mellom Oset ved Maridalsvannet og Disenjordet i Bydel Nordre Aker bygges det en tre-kilometer lang tunnel, som utføres med konvensjonell boring og sprengning.

– Bakgrunnen er at det er et behov og et krav om at Oslos vannsforsyning må sikres. Løsningen er å levere vann fra Holsfjorden, som kommer i tillegg til forsyningen fra Maridalsvannet. Vannet fra Holsfjorden føres i tunnel frem til vannbehandlingsanlegget på Huseby. Rent, ferdig behandlet vann blir til slutt distribuert i stamnettet lagt i fjelltunnel, inn mot Oslo – med ulike påkoblingspunkter på den strekningen frem til Stubberud, forteller prosjektleder Jan Kopperstad hos Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune.

– Da jeg kom inn i dette prosjektet, var konsekvensene av pandemien og nedstengningene avklart. Det var imidlertid en svært høy prisstigning, som påvirket prosjektet. I Skanska-kontrakten var det perioder med utfordringer knyttet til leveranser av blant annet sikringsbolter, sprengstoff og sement til sprøytebetong. Det har vært utfordrende for entreprenør å få materialer og innsatsmidler på plass i tide. Når det er sagt, ble det ikke så vanskelig at prosjektet ble forsinket.

– Vi skal levere vann 1. januar 2028. Fra nå til det tidspunktet skal det gjennomføres en stor kontrakt, som inkluderer betongkonstruksjoner, byggarbeider for øvrig, maskin- og prosessanlegg som skal behandle vannet, samt elektro- og VVS-arbeider. Alt dette ligger i en stor kontrakt, en såkalt samspillkontrakt, en alliansekontrakt. Det er Multiconsult og Asplan Viak som er i alliansen som én rådgiverenhet. AF Gruppen er entreprenør.

– Samarbeidet med Skanska har vært godt. Det gjorde det igjen mulig å starte tidligere med oppstart av etterfølgende entreprise. Enwa PMI og One Co deltar som såkalte kontraktsmedhjelpere i Alliansen, for henholdsvis «maskin og prosess» og elektro.

Krevende bergrom

– Dette er det mest komplekse berganlegg jeg har vært med på å designe. Det inneholder haller og tunneler som ligger i tre nivåer. Det er altså tre plan inne i fjellet. Det er mye utstyr som skal på plass inne i disse behandlingsanleggene; med bassenger, rensesystemer, sjakter og adkomstsystemer. Hallene er 20-25 meter brede, og på det høyeste nærmere 40 meter. For moro skyld modellerte vi inn Kristus-statuen utenfor Rio, og den får god plass i den største hallen. Det sier litt om dimensjonene.

Det sier Elisabeth Grasbakken, som er fagansvarlig for tunneler og bergrom hos Multiconsult. Det betyr at hun har ansvaret for alt som er av geofag, inkludert prosjektering av tunneler og bergrom, samt koordinering mot andre disipliner og det tekniske fagmiljøet hos rådgiveren internt, samt i konsulentselskapets joint venture med COWI og Asplan Viak.

– Som rådgiver i dette prosjektet har Multiconsult ansvar egentlig for «alle fag», men bare for E8-spesifikt, som er det som er saken her, så dreier det seg i all hovedsak om geologi og prosjektering av tunneler og bergrom.

– Vi har vært involvert i dette helt siden forprosjektet, så vi har vært med i de forskjellige fasene. Vi planlegger, bestiller, gjør grunnundersøkelser, rapporterer det, tolker, ser på resultater, og finner best mulig beliggenhet. Og her var det jo litt ekstra utfordrende. Det er jo et veldig kompakt anlegg, som er bergteknisk komplisert, og som har veldig spennende omgivelser. Vi har Montebello i sør, og den amerikanske ambassaden og HMK Garden i nord.

– Det som er spennende når vi arbeider med tunneler og bergrom, er at byggematerialet vårt ligger der allerede. Vi må derfor finne ut mest mulig: Hva er kvaliteten på dette byggematerialet, og hva vil det si for prosjektet? Hvordan kan vi planlegge, sånn at vi kan drive raskest og best mulig, og optimalisere sikring og utførelse best mulig? Og så i tillegg bruke kunnskapen til å lage gode beskrivelser til konkurransegrunnlag, se på anleggsgjennomføring og modellere i 3D.

– Det er et veldig komplekst vannbehandlingsanlegg som skal inn. Og det er berghaller som er sprengt ut. Det hele blir litt rigid. Du kan eksempelvis ikke bare flytte på en vegg i etterkant, så dette krever tett samarbeid med alle andre tekniske disipliner, veldig tidlig. Vi må vite at vi har nok plass. Det er mye som må være gjennomtenkt allerede i tidligfasen. Det er en veldig interessant oppgave, mener Grasbakken.

– Det vanskeligste var å få på plass et så komplekst anlegg, så sentralt i Oslo. Det handlet både om koordinering med tredjeparter, og hensyn til naboene. Naboene hadde hatt et stort prosjekt i nærheten fra før, med en del anleggstøy i nærheten flere år i forkant allerede. I tillegg kom alt dette med massetransport. Det er en veldig stor del av prosjektet. Vi skulle ta ut mer enn én million kubikk med stein, så hvordan skulle vi få fraktet det ned på riggveien og videre ut? Massetransport gjennom hele døgnet ble en suksessfaktor. Og det genererte få ulemper for naboene, så vidt jeg vet.

– Det var spennende å jobbe tett med byggherre og entreprenør i byggefasen, både med tanke på optimalisering av sikring og utarbeidelse av arbeidsunderlag. Det ble levert arbeidsunderlag til entreprenøren i Gemini, som hadde fokus på drivevennlighet. Dette var gode prosesser, som var lærerike og tidsbesparende, sier Grasbakken.

For å styrke sine ambisjoner har VAV nylig blitt medlem av buildingSMART Norge. Medlemskap gir tilgang til et nettverk av de fremste fageksperter i landet. VAV ser verdien av modellbasert prosjektgjennomføring og vil aktivt bidra til bruk av åpenBIM i VA-bransjen.

buildingSMART jobber for å forenkle og redusere risikoen ved bruk av åpenBIM. Selv om teknologien fungerer, er utfordringen å effektivt utveksle nødvendig informasjon mellom ulike programvareplattformer. Kompetansen, både på bestiller- og leverandørsiden varierer veldig.

– Vi er derfor veldig glade for å få Vann- og avløpsetaten i Oslo med som medlem, uttaler leder av buildingSMART Norge, Steen Sunesen.

– Sammen med dem kan vi løfte vann og avløp-faget innen åpenBIM.

VAV og buildingSMART Norge har planlagt et møte for vann- og avløpsetater i Norge.

– Vi ønsker å samle alle som vil jobbe digitalt med åpenBIM, sier Frode Lund Tharaldsen, BIM-koordinator i VAV.

Det gjelder både de som jobber med IFC og med andre åpne formater herunder GML. Møtet skal samle ildsjeler innen modellbasert gjennomføring i vann og avløpsfaget.

VAV ønsker å diskutere standardiserte kravsett for å oppnå enhetlig bruk av lik bruk av åpenBIM på tvers av fagområder, leverandører og prosjekter – et viktig skritt mot en mer modellbasert prosjektgjennomføring i VA-bransjen som kan dra nytte av alle aktører.

Det begynner å bli et årvisst vårtegn: Rett over påske inviterer duktil-spesialisten PAM Norge til konferansen VA-dagene 2024. Fagkonferansen begynner for alvor å finne en form som faglig "vårslepp" i vannbransjen.

– Det er utrolig å hyggelig å få møte så mange fagfolk på denne viktige tiden av året, sier Roger Sønsteby, salgsdirektør i PAM Norge AS.

Store behov i vann og avløp

Den mest hektiske sesongen står for døra. Mange prosjekter er allerede i gang, og enda flere er klargjort for oppstart så snart snøen og tela trekker seg tilbake.

– Våren en forventningsfull tid i vår bransje. I år med en ekstra dimensjon, med tanke på den spente situasjonen i verden, uvisse tider i vår søsternæring byggebransjen og store behov for arbeid i vår egen VA-bransje, sier Sønsteby.

VA-dagene arrangeres i 2024 for fjerde gang. Arrangøren PAM Norge AS forbereder innrykk av opptil 200 deltakere.

VA-dagene 2024 ledes også denne gang av bransjenestor og sivilingeniør Christen Ræstad, men nå i tospann med Charlotte Marie Trovaag fra Rambøll og VA-yngre. Få – om noen – har kjent den norske VA-bransjen på pulsen gjennom flere tiår like godt som Ræstad.

Charlotte Marie Trovaag leverte sin master på NMBU i mai 2023, om en biologisk renseprosess for nitrogenfjerning fra avløpsrenseanlegg. Sin unge alder til tross har hun allerede rukket å bli lagt merke til i bransjen for sin faglige styrke og sterke engasjement.

Møteledere i tospann

– Neste år blir jeg 74 år, og Charlotte blir 25. Jeg kunne vært bestefaren hennes! På NTH bygningslinjen i 1968-1973 var vi 100 studenter, hvorav én jente. I dag er det omkring 800 VA-ingeniører under 40 år i Norge. Omtrent 500 av dem er medlemmer i VA-yngre, og halvparten av alle ingeniørene er jenter. Jeg er imponert over engasjementet og kunnskapen hos Charlotte og hennes kollegaer i den nye generasjonen ingeniører og i VA-yngre. Det lover godt for bransjen vi er så glade i, sier Christen Ræstad.

– Nettverk og kunnskapsdeling er så utrolig viktig i denne bransjen. Både for oss som er ferske og på vei inn, men også som et sosialt lim og viktig bindeledd på tvers av både generasjoner og de ulike leddene i verdikjeden. Erfarne fagfolk er uunnværlige i det daglige arbeidet. Deres erfaringer får enda større verdi når de deles med andre. På det området har Christen vært et forbilde for hele bransjen gjennom 50 år. Det er moro – og en ære! – å få stå sammen med ham på scenen som møteleder på VA-dagene 2024, sier Charlotte Marie Trovaag.

Programmet på VA-dagene 2024 bygger som vanlig utelukkende på et faglig fundament av innlegg fra ulike deler av den norske VA- og anleggsbransjen.

Her er ingen kjendiser eller profesjonelle foredragsholdere, men desto flere kunnskapsrike ledere og nøkkelpersoner i bransjen som vil dele kunnskaper og erfaringer med kollegaer. Detaljert program finnes på konferansesiden til VA-dagene 2024, som nå er publisert.

Dråpen – vannpris til unge fagfolk

På VA-dagene skal prisen Dråpen – de yngres vannpris – deles ut. Det er en pris opprettet spesielt for den yngre generasjonen i bransjen, og gis til unge fagfolk som har gjort seg bemerket i vannbransjen.

På VA-dagene 2023 ble prisen tildelt Evelina Koltsova fra Ukraina og Tønsberg. Arrangøren PAM Norge AS oppfordrer alle i bransjen til å foreslå kandidater til Dråpen i 2024.

Utstillere og partnere

Omfanget er den andre nyheter på den kommende utgaven av VA-dagene. Konferansen vokser nemlig opptil flere størrelser gjennom å invitere andre leverandører i bransjen med som partnere.

Her skal et knippe leverandører i bransjen stille sine systemer og sin kunnskap til rådighet for deltakerne på VA-dagene 2024. Dels gjennom en egen utstilling, dels gjennom faglige innlegg i konferanseprogrammet.

– Dette er en viktig utvikling for oss og konferansen. Kunnskap blir alltid bedre av å deles. Jeg er stolt over at vi nå kan gjøre konferansen større og sterkere gjennom å få våre kollegaer med som partnere på arrangementet. Det gjør konferansen bedre, og det gjør at vi samlet kan tilby deltakerne et enda mer nyttig faglig innhold, sier Roger Sønsteby.

Ytterligere informasjon om VA-dagene 2024 – vakonferanse.no

– Vi kjenner byen godt og har solid kompetanse for gjennomføring av denne typen vedlikeholdsarbeid. Med disse kontraktene vil vi også i årene fremover fortsette å utføre nødvendig vedlikehold i og rundt Oslo, og dermed bidra til en bedre by for innbyggere og besøkende. Kontraktene gir oss et solid fundament og understreker samtidig vår solide posisjon i Oslo-markedet, sier NCCs områdesjef Svein Nilsplass.

I Melkeveien i bydel Vestre Aker skal kommunale vann- og avløpsledninger renoveres, og her skal NCC utføre både konvensjonell graving, rehabilitering med gravefrie metoder og rehabilitering av kummer for rundt 60 MNOK. Arbeidene på oppdrag for Vann- og avløpsetaten starter opp i november og vil pågå frem til mai 2026.

Fra nyttår overtar NCC drift og skjøtsel av Oslos parker i indre by på oppdrag for Bymiljøetaten. Kontrakten omfatter både sommer- og vintervedlikehold som avfallshåndtering, gressklipping, trepleie og brøyting over en periode på fire år. Avtalen har en total verdi på rundt 55 MNOK. Dette er en kontrakt NCC har driftet i to perioder tidligere, så både funksjoner og områder er godt kjent.

NCC har også inngått kontrakt med Bymiljøetaten for mottak, smelting og rensing av snø i tre nye sesonger, og NCCs snøsmelteanlegg NCC SnowClean vil fortsatt bli å finne ved kai i Oslo sentrum. Verdien av kontrakten er om lag 100 MNOK. Kontrakten åpner også for opsjoner i to år ut over avtaleperioden.

NCC skal de fire neste vintrene utføre brøyting på skolenes områder i Oslo nord. Kontrakten omfatter 55 eiendommer i bydelene Alna, Stovner og Grorud. Brøytingen som utføres for oppdragsgiver OsloBygg KF startet opp den 15. oktober, og har en verdi på rundt 25 MNOK over fire år.

Kontraktene ordreregistreres i 4. kvartal 2023 i forretningsområdet NCC Infrastructure.

I Veidekkes oppdrag inngår bygging av den fire kilometer lange Mässtunneln med tilhørende arbeidstunnel. Mässtunneln vil løpe fra Stockholmsmässan i Älvsjö, gjennom Solberga, Västberga og Midsommarkransen til Liljeholmen. Arbeidstunnelen bygges ved Kontrollvägen i nordre Solberga, og deretter bygges avløpstunnelen ved å sprenge og bore i to retninger. Byggestart er planlagt til desember i år, og tunnelen skal etter planen tas i bruk i 2030.

– Vi er takknemlige for fortsatt tillit fra Stockholm Vatten och Avfall og ser frem til å samarbeide om nok et prosjekt for å forbedre Stockholms miljø, sier Tomas Karlsson i Veidekke Anläggning Öst.

Mässtunneln er en ny etappe i arbeidet for langsiktig håndtering av Stockholms avløpsvann. Den nye avløpstunnelen fra Älvsjö til Liljeholmen vil avlaste det eksisterende avløpssystemet, gjøre det mulig å bygge flere boliger i området rundt Stockholmsmässan og redusere faren for flom ved skybrudd.

Kontrakten inngår i ordrereserven for fjerde kvartal 2023.

I Norge har vi intet mindre enn 2600 renseanlegg. Alle med ulike krav til rensing, avhengig av hvor mange menneskers avløp anlegget skal håndtere, og hvor sårbar resipienten er.

I en ny rapport laget av COWI og forskningsselskapet Aquateam COWI på oppdrag for Norsk Vann, har de undersøkt 20 medisiner og 13 prioriterte vannregionspesifikke stoffer for å bedre kunne forstå hvordan disse stoffene påvirkes av ulike behandlingstrinn i norske avløpsrenseanlegg og hvor stoffene til slutt ender opp.

– Vi ser at selv om rensesystemene fjerner en del av stoffene, er det fortsatt en betydelig mengde som slippes ut i naturen. For å fjerne disse vil det kreve det at man bygger ut anleggene med avanserte og ressurskrevende rensemetoder, sier Oscar Lidholm, rapportforfatter og senior prosessingeniør i COWI.

Kan påvirke økosystemer

Ikke overraskende viste studien at medisiner, for eksempel hormonlignende stoffer, antibiotika og smertestillende, kan ende opp i våre ferskvanns- og saltvannsmiljøer etter utslipp fra renseanleggene.

– Dette er bekymringsfullt fordi stoffene kan påvirke vannlevende organismer og økosystemene i vannet, fortsetter Lidholm.

Ingeniørene brukte både målinger og beregninger basert på salgstall og modelleringer av ulike typer rensesystemer for å estimere hvor mye av disse stoffene som faktisk slippes ut i naturen. Deretter sammenlignet de disse estimatene med hvor mye av stoffene miljøet tåler (kalt PEC/PNEC-forholdet). Hvis PEC/PNEC-verdien er større enn 1, betyr det at det er en mulig miljørisiko.

– Noen av stoffene vi fant var over denne grenseverdien, som for eksempel et antiinflammatoriske legemiddel, et prevensjonsmiddel, et antibiotikum, en antiepilepsimedisin og et psykoleptika.

Risiko på land

Når det gjelder slam (restavfall fra rensesystemene) som brukes som jordforbedringsmiddel i landbruket, viste studien også at slammet potensielt kan inneholde miljøfarlige konsentrasjoner av legemiddelrester. Selv om noen stoffer kan brytes ned i jorden, er det fortsatt en mulig risiko for organismer som lever i jorden.

Disse funnene har viktige implikasjoner både nasjonalt og internasjonalt. Internasjonalt er det økende press på kommunale rensesystemer for å forbedre fjerningen av uønskede stoffer fra avløpsvannet. Dette inkluderer blant annet hormonhermende stoffer, antibiotika og antibiotikaresistente bakterier, forklarer Lidholm.

– På nasjonalt nivå er behovet for bedre rensemetoder og økt forskning tydelig. Studien understreker viktigheten av å finne mer effektive måter å rense avløpsvannet på, samt behovet for å regulere og overvåke utslippene våre nøye. Dette er nødvendig for å beskytte både miljøet og helsen til de som er avhengige av vannet vårt.

Det er riktig nok lite data på hvordan konsentrasjonene av mikroforurensinger i avløpsvannet påvirker mennesker.

– De prioriterte stoffene vi undersøkte kan påvirke menneskers helse, men med legemidler vet vi ikke i disse konsentrasjonene.

Prisen ble delt ut under AU-konferansen i Las Vegas på søndag, en konferanse med 12 000 fysiske deltakere og over 20 000 online-deltakere.

– Denne prisen viser at Norge og Norconsult er langt fremme innen digitalisering, og at vi kan hevde oss i tøff, internasjonal konkurranse. I prosjektet får vi frem hvordan vi kan utvikle nye metoder for heldigital prosjektgjennomføring og høste enda større verdi fra den digitale modellen, sier konserndirektør Hovedkontor i Norconsult, Bård Hernes.

Prosjektet er Asker og Bærum Vannverks nye vannbehandlingsanlegg på Kattås i Vestmarka. Norconsult har hatt ansvaret for prosjektering av alle fag, med over 30 fagdisipliner involvert. Det er måten fagsamarbeidet er organisert på, med totalt 150 fagmodeller og 14 entrepriser, som gjorde at prosjektet gikk av med seieren.

Modellbasert tilnærming har gitt betydelige effekter

Det omfattende samarbeidet mellom over 150 Norconsult-medarbeidere bidrar i sterk grad til prisen.

Sammenliknet med tradisjonell gjennomføring ved bruk av arbeidstegninger, har det i dette prosjektet vært stor forbedring på intern og ekstern kommunikasjon mellom mennesker og maskiner. Overlevert anlegg vil derfor svare til brukernes forventning da de har vært med å forme det selv.

Jon Mobråten er prosjektleder for Asker og Bærum Vannverk, og forteller om et prosjekt som har vært åpen for ny teknologi og kreativt samarbeid.

– I den konseptuelle utformingen av prosjektets digitale tvilling, involverte vi operatørene som senere skal drifte anlegget. Den praktiske erfaringen, og eierskapet til deres nye arbeidsplass ble overført gjennom involverende teknologi og samarbeid. Dette har vært gøy og har sikret at anlegget bygges i henhold til våre forventninger og for motivert drift og bruk i fremtiden, sier Mobråten.

Rent drikkevann til Asker og Bærum

Klimaendringer berører hele vannbransjen, og for mange drikkevannskilder er effekten av høyere temperatur og mer intens nedbør en betydelig økning av humusinnholdet i vannet. Humus vaskes ut fra jordsmonnet og er slik sett naturlig, men medfører problemer for desinfeksjonen av vannet. Vannverket på Kattås bygges for å løse dette problemet, slik at innbyggerne skal motta nok rent og trygt drikkevann i årene som kommer. Dette gjøres med felling og filtrering, etterfulgt av desinfeksjon med UV og klorering. Anlegget er bygget med en kapasitet på 80 000 kubikkmeter vann per døgn.

Under Vannbransjens Innovasjonskonferanse i regi av RIF, fikk Rådgiver VA i Multiconsult, Sarah Minos-Stensrud utdelt årets pris for beste masteroppgave innenfor sektoren vann- og miljøteknikk.

Masteroppgaven som hun leverte før sommeren som har krevd hundrevis av timer på lab, heter «Sorption potential of slugde biochar for the removal of acetaminophen and carbamazepine from water».

− Jeg synes det var veldig gøy å få en anerkjennelse på at jeg har skrevet en bra oppgave med et interessant tema. Både skrivedelen og timene på lab har vært intense, sier hun.

Seksjonsleder Tormod Pedersen synes det først og fremst er veldig hyggelig for Sarah med prisutdeling.

− Samtidig er det fint å vise både internt og eksternt at vi har dyktige medarbeidere, sier han.

Bærekraftig biokull av slam

Sarah fremhever at masteroppgaven dreide seg om hvordan man kan fjerne mikroforurensninger fra avløpsvannet, og spesifikt legemidlene paracet og en epilepsimedisin, ved hjelp av biokull.

− I oppgaven så jeg på hvordan man kan bruke biokull av avløpsslam som et verdiskapende og verdifullt produkt, som fjerner mikroforurensninger fra avløpsvannet. Jeg sammenlignet biokullet med aktivt kull, som også er et adsorpsjonsmateriale som fjerner mikroforurensinger, men et mindre miljøvennlig og bærekraftig alternativ, utdyper hun.

Utfordrende oppgave

Minos-Stensrud trekker frem at det mest utfordrende med masteroppgaven var å sette seg inn i akademia, og å finne ut hva som kunne ha verdi for fremtiden.

− Det aller mest tidkrevende var arbeidet jeg utførte på lab. Metode og resultater skulle ha høy kvalitet for å ha en verdi i forskermiljøene, og for å mulig kunne publisere funnene. Alle som jobber på lab, vet at det dukker opp utfordringer underveis. Heldigvis fikk jeg god hjelp fra labingeniør og veiledere, og etter mange timer og sene kvelder på lab, var det veldig gøy med gode resultater. Etter arbeidet på lab, begynte arbeidet med å presentere funnene på en god, og forståelig måte.

Populært i forskningsmiljøer 

Hun peker på at biokull av slam, som er kjent for å være en god adsorbent for å fjerne mikroforurensninger, har flere fordeler.

− Avløpsslammet kan brukes til å lage biogass, samt biokull, som er en omdannet og prosessert rest etter biogassproduksjonen. Biokull fra avløpsslam, har derfor blitt veldig populært i forskningsmiljøene i løpet av de siste årene.

Minos-Stensrud, som ikke visste så mye om biokull eller mikroforurensinger fra før, synes læringsprosessen har vært givende.

− Det er store utfordringer med mikroforurensninger i overflatevann, grunnvann, drikkevann og avløpsvann, og renseanleggene i Norge er ikke utformet for å fjerne denne type foruresninger.

Før sommeren deltok hun på en biokullkonferanse i Sverige, der det var stort fokus biokull av slam og de mange applikasjonene og fordelene knyttet til det.

− Biokull har veldig mange andre fordeler enn å være ett godt adsorpsjonsmateriale. Det kan brukes som jordgjødsel med festet næringsstoffer, som kan øke jordkvalitet og matproduksjon. At biokullet består av karbon, gjør at man unngår å slippe det ut i atmosfæren. Slammet må vi håndtere uansett, og det går fra å være et problem, til å nå bli en verdifull ressurs.

Fra konstruksjonsteknikk til vann og avløp

Minos-Stensrud startet først på byggingeniør ved Oslo Met. Etter ferdig bachelor begynte hun å jobbe med konstruksjonsteknikk i Multiconsult. Etter at hun jobbet her i to år, ønsket hun å ta en master i Vann – og miljøteknikk ved NBMU.

− Vann er en essensiell ressurs som alle er avhengig av ogtilgang til rent vann og gode sanitærforhold er utrolig viktig.

Underveis i masteren jobbet hun deltid på seksjon konstruksjon. Etter ferdigskrevet master byttet hun avdeling til VA.

− I dag jobber jeg i seksjon Prosess og utredning Jeg synes det er gøy å kunne jobbe med rensing av vann.

Et spennende fagområde

Hun løfter frem de mange utfordringene knyttet til vann- og avløpssektoren.

− Bare se på ekstremværet “Hans” og hvordan vi i større grad i fremtiden må kunne håndtere ekstremvær, helst på en bærekraftig og innovativ måte. I tillegg har EU akkurat kommet med et revidert avløpsdirektiv. Det betyr at innen kort tid vil alle som er knyttet opp til EU og EØS, få strengere krav til dagens renseanlegg med tanke på rensing av organisk stoff, nitrogen og fosfor. Større anlegg kommer også til å få krav om å fjerne mikroforurensninger.

− At det vil skje mye innenfor rensing i årene som kommer, synes jeg er veldig spennende. Derfor synes jeg det er gøy å ha skrevet en masteroppgave om tematikken.

Kommende utfordringer

Pedersen sier at Multiconsult har som mål å bli ledende innen prosessiden, og det er en del av strategien for forretningsområdet vann og miljø.

− Sarahs kunnskap er en del av det som vil hjelpe oss til å nå dette målet, sammen med våre andre dyktige medarbeidere. Kunnskapen hennes kan brukes på flere områder innen vannbehandling, sier han.

− Rensing av Oslofjorden blir også en stor og viktig jobb fremover. Behovene er mange. Først og fremst ønsker vi at løsningene vi kommer frem til er bærekraftige, innovative og som kan vare lenge i fremtiden, sier Minos-Stensrud.

Hun legger til at alle som jobber med vann og avløp kommer til å få nok å bryne seg på.

− I Norge har vi høyt lekkasjetap i drikkevannsnettet, i tillegg til at vedlikeholdsetterslepet i ledningsnettet vårt er stort.

I framtiden ønsker hun å bli skikkelig god i prosess; rensing av vann.

− Å være med på ledende prosjekter innenfor prosess, samt å bli god i fag, er noe jeg kan tenke meg. Jeg trives godt i Multiconsult, og gleder meg til fortsettelsen, sier hun.

Siden oktober 2022 har Arne Olav Lund (AOL), i samarbeid med rådgiver Rambøll AS, og Nedre Romerike vann- og avløpsselskap, gjennomført fase 1 av samspillskontrakten PV2-K105.

1. november ble det signert protokoll for overgang til gjennomføringen av arbeidene i fase 2. Det omfatter bygging av ny hovedvannledning på strekningen mellom Tomtveien og Isakbekken nord for Lillestrøm, samt legging av trekkerør.

– Vi er svært glade for å være i gang med selve utførelsen av dette viktige prosjektet. I fase 1 har vi hatt et veldig godt og tillitsbasert samarbeid med rådgiver og byggherre. Vi er nå enige om en god plan for fase 2, og arbeidene starter umiddelbart, sier prosjektleder i AOL, Anders Ragnhildrød.

AOL har lang erfaring med omfattende vann- og avløpsprosjekter, inkludert arbeid med vannledninger av store dimensjoner. Den nye hovedvannledningen i Lillestrøm vil bestå av 1000 mm duktile rør over en strekning på 3,3 kilometer. En rekke risikomomenter er vurdert, og hensyntatt i valg av utførelsesmetoder i prosjektet.

– Det er blant annet valgt tunnelering med betongrør forbi et av Norges mest trafikkerte bussanlegg, fremfor tradisjonell graving. Det er også lagt ned store ressurser i håndteringen av matjord i anleggsfasen for minimal påvirkning av dyrket mark, sier Ragnhildrød.

Skal sikre vannforsyningen

Trine Ulriksen Lunde er prosjektleder i Nedre Romerike vann- og avløpsselskap. Hun forteller at teamet fra AOL og Rambøll kom best ut av anskaffelsesprosessen, hvor tilbyderne ble evaluert på kriterier som blant annet oppdragsforståelse, kompetanse, kommunikasjon, teamkultur og forståelse for samspill.

– Samarbeidet i fase 1 har fungert meget godt. Tilliten og teamkulturen vi har bygget opp sammen gjør at vi håndterer utfordringer på en konstruktiv måte. Denne utbyggingen er et viktig tiltak for å sikre tilstrekkelig vannforsyning i regionen i årene fremover, sier Lunde.

Prosjektet gjennomføres som en samspillsentreprise i tett samarbeid med rådgivere og byggherre. AOL vil hovedsakelig benytte egne fagarbeidere, med støtte av underentreprenører samt noe innleide mannskaper og maskiner fra faste samarbeidspartnere.

– Et velfungerende vann- og avløpsnett er av stor betydning for befolkningen og dette er en jobb som passer godt inn i vår portefølje. Samspillsentreprisen gjør at vi får brukt vår kompetanse tidlig i prosjektet for å finne de beste løsningene for byggherre og entreprenør. Vi takker for tilliten og ser fram til å gjennomføre prosjektet på en effektiv, sikker og bærekraftig måte, avslutter daglig leder i AOL, Erik Hedvald Nilsen.