– Midt-Norsk Rør har spesialisert seg på avløpssystemer og VA-produkter, og har en helt unik kompetanse på et fagområde som Ahlsell har som mål å vokse på. Med klimaendringer og økt befolkningsvekst som stiller større krav til infrastruktur, vet vi at det er stort behov for vedlikehold av dagens vann- og avløpssystemer, så vel som utvikling og investering i nye, framtidsrettede løsninger. Gjennom oppkjøpet får vi 9 nye kollegaer med spesialkompetanse på vann og avløp i et selskap som har en meget god posisjon i sitt lokalmarked, sier Runar Hansesætre, administrerende direktør i Ahlsell.

– Suksessen til Midt-Norsk Rør er tuftet på produkter og løsninger proffkundene stoler på samt kompetente og serviceinnstilte medarbeidere. Alt dette blir med videre, og sammen skal vi nå sikre et enda bedre tilbud til fagfolk i VA-bransjen. Vi forventer at oppkjøpet vil tilføre begge parter nye muskler fra første dag, tilføyer regionssjef Bjørn-Erik Kristiansen.

«Alt-på-ett-sted» og fokus på bærekraft

Midt-Norsk Rør AS trekker frem Ahlsell sitt brede produkttilbud og fokus på bærekraft som positivt for sine kunder.

– Gjennom salget til Ahlsell får vi tilgang til et vesentlig utvidet sortiment og et «alt-på-ett-sted»- tilbud til våre kunder, sier eiere i Midt-Norsk Rør, Alf Olav Næsbø (daglig leder) og Per Annar Ydstines (teknisk sjef). Ahlsell har dessuten et sterkt fokus på bærekraft. Vannbransjen har selv satt fokus på en mer systematisk satsing på bærekraft gjennom Norsk Vann sin bærekraftstrategi fra 2017, og vi er sikre på at vi står sterkere i vårt arbeid med å utvikle oss på dette området med Ahlsell i ryggen, avslutter de.

Ålesund kommune har i dag ett vannforsyningsanlegg som leverer rent vann til om lag 70 000 innbyggere. Nå skal det i tillegg etableres et nytt anlegg ved den nordvestlige enden av Brusdalsvannet. Peab K. Nordang har blitt tildelt oppdraget med grunnarbeider, VVS-installasjoner og bygging av prosess- og rentvannsanlegg, samt råvannspumpestasjon.

Arbeidet vil bli organisert som utførelsesentreprise og byggefasen har planlagt oppstart i oktober 2023. Anlegget er forventet å være i drift fra høsten 2026.

– Prosjektet innebærer krevende løsninger som er i tråd med Peab K. Nordangs kompetanse, spesielt innen betong. Ålesund kommune er en foretrukken kunde og det nye vannbehandlingsanlegget vil ha en beliggenhet midt i vårt kjerneområde. Vi er svært fornøyde med å bli tildelt denne kontakten for et viktig regionalt prosjekt, sier Kjetil Nordang, administrerende direktør i Peab K. Nordang.

Stilles høye miljøkrav

Selve vannbehandlingsanlegget skal ligge i Brusdalsvegen 208 i Ålesund og består av prosessanlegg med en grunnflate på 1000 kvadratmeter, samt rentvannsanlegg på 900 kvadratmeter. I tillegg skal det bygges en pumpestasjon i to etasjer ved Brusdalsvannet.

Ettersom deler av utbyggingen skjer ved en drikkevannskilde stilles det svært høye miljøkrav. Blant tiltakene som planlegges er fossilfri byggeplass og jobben vil i stor grad utføres av Peabs egne fagarbeidere.

– Dette er et veldig spennende prosjekt med høy andel av egenproduksjon på betong, tømmer og elementmontasje. Vi skal i tillegg levere rigg til sideentrepriser, sier Vegard Sleen Grønstad, prosjektleder i Peab K. Nordang.

Viktig milepæl i prosjektet

Dette er den første kontrakten av flere for Fremmerholen vannbehandlingsanlegg og derfor en viktig milepæl. Peab K. Nordang svarte godt ut på tildelingskriteriene og hadde den beste prisen, forteller Marthe Therese Strømme, prosjektleder i Ålesund kommune.

– Vi er glade for at vi har nådd denne viktige milepælen. Nå kan vi gå i gang, og vi gjør det med en hovedentreprise som både gir oss en god teknisk løsning og som er i tråd med budsjettet, sier Strømme.

Det nye vannbehandlingsanlegget blir en viktig brikke for å sikre tilgang til rent drikkevann for Ålesund og omkringliggende kommuner.

– Vi er stolte av å bidra til å sikre en pålitelig vannforsyning til innbyggerne i området. Peab skal levere høykvalitetsinfrastruktur som vil betjene lokalsamfunnet i mange år fremover. Vi ser frem til å samarbeide tett med kommunen for å gjennomføre prosjektet på en effektiv, sikker og bærekraftig måte, avslutter Arild Østgård, administrerende direktør i Peab Bygg.

Prosjektet vil gjennomføres som en totalentreprise og oppdragsgiver er Laholmsbuktens VA AB.

Busör avløpsrenseanlegg ligger nord for Halmstad. Det eksisterende anlegget er mer enn 50 år gammelt, og for å sikre at renseanlegget fungerer effektivt og i henhold til fremtidige krav gjennomføres derfor en utbygging og modernisering.

– AF Gruppens virksomhet i Sør-Sverige er spesialister på bygging av vann- og avløpsanlegg. Vi ser frem til å levere Halmstad kommune et anlegg av svært høy kvalitet, sier Bård Konrad Frydenlund, konserndirektør for Sverige i AF Gruppen.

Prosjektering starter omgående for så å gå over i en byggefase. Kontraktsarbeidene vil pågå til juni 2026.

– En viktig milepæl. Dette er første del av en særdeles stor rørleveranse til vårt prosjekt, sier Lars Henrik Aasen i JV AF Ghella. De er nå i gang med bygging av et nytt stamnett med hovedvannledninger i Oslo.

Nye hovedledninger for drikkevann bygges som en del av prosjekt Ny vannforsyning Oslo. Parallelt bygges det en tunnel for ny vannforsyning til byen mellom Holsfjorden og Huseby, samt et nytt vannbehandlingsanlegg.

De nye hovedledningene får en samfunnskritisk viktig rolle i å sikre Oslos innbyggere rent vann. Prosjektet utføres av JV AF Ghella, et joint venture arbeidsfellesskap med AF Gruppen og Ghella.

Onsdag 19. september kom den første transporten i form av syv vogntog med rør og rørdeler prosjektets riggplass på Disen. Leveransen består av DN1200 rør som skal brukes til å sikre midtre bydel vann, og skal legges konvensjonelt i dagsonen på Disen.

Trygg vannforsyning

– Mer rør og flere deler til denne dagsonen kommer i 2024, mens leveransen til hovedtunnelen kommer i 2025. Dette ser vi fram til, sier Aasen. Han er anleggsleder på Disen, produksjonsleder for grunnarbeid og produksjonsleder for alt av rør i tunnel og dagsoner i prosjektet.

Det nye stamnettet skal gi byen en trygg vannforsyning fra både dagens vannbehandlingsanlegg på Oset og det nye anlegget på Huseby. Ledningsnettet bygges med duktile rør, og er altså det største vannprosjektet i Norge til nå. Rør og mye av rørdelene leveres av Saint-Gobain PAM Norge, med Brødrene Dahl som grossist.

Transporten som ankom Disen nylig er en stor milepæl også for leverandørene.

– Vi var svært fornøyde med å bli valgt som leverandør. Derfor var det ekstra moro å få være til stede på den første leveransen. Det er en stor tillitserklæring å få være med på å levere rør i det mest robuste materialet på markedet. Duktile rør i stamnettet er med på å sikre Oslo en trygg vannforsyning i mange generasjoner, sier teknisk sjef Ole-Jakob Bjerke i PAM Norge.

Han var egenhendig med på mottak av den første lasten med rør og deler, som ankom riggplassen på Disen 19. september. Den markerer starten på en teknisk krevende og omfattende leveranse, og ikke minst en krevende logistikkoperasjon som skal følge de samme strenge miljø- og klimakravene som resten av prosjektet.

Denne transporten har gått med en kombinasjon av tog og lastebiler på biodiesel. Det senere hovedvolumet skal i stor grad transporteres med skip, for minst mulig miljøfotavtrykk pr rør.

Duktile rør

Stamnettet består av en 11 kilometer lang rentvannstunnel mellom Huseby og Stubberud, 50 000 kubikkmeter beredskapsbasseng i fjell samt en tre kilometer lang tunnel mellom Oset ved Maridalsvannet og Disen.

Hovedledningene for drikkevann bygges med totalt 24 kilometer duktile rør, i dimensjoner opptil DN 2000. Det vil si rør med to meter diameter. Hoveddelen av ledningsnettet bygges i dimensjon DN1500, mens deler av det i dagsonen altså bygges i den noe "mindre" dimensjonen DN1200.

Alt av rør samt mye av muffer og andre deler leveres av PAM Norge. Duktile rør har stor mekanisk styrke, tåler høye trykk og sikrer lang levetid på det ferdige anlegget.

Hovedvolumet av rør skal leveres i 2025-2027. Det skjer i en stor og kompleks logistikkoperasjon i samarbeid mellom Saint-Gobain PAM, PAM Norge, Brødrene Dahl, JV AF Ghella og byggherre Oslo VAV.

– God logistikk har stor innvirkning på JV AF Ghellas fremdrift i prosjektet. Dette er et stort logistikkprosjekt, basert på godt samarbeid mellom mange parter. Planlegging og leveransen av denne første transporten har gått veldig bra og akkurat som forventet. Den gir en god indikasjon om at dette skal gå bra, sier Lars Henrik Aasen.

– Det er en stor og viktig leveranse for hele Saint-Gobain PAM. Det er utfordrende, og gir hele organisasjonen en god mulighet til utvikling, sier Ole-Jakob Bjerke i Saint-Gobain PAM Norge.

Prosjekt Ny vannforsyning Oslo skal etter planen testkjøres i 2027, og alle arbeider skal være avsluttet i 2028.

Vannledningsprosjektet Sandbekken–Sørlihavna på Lørenskog er nå under utførelse. Det er et ledd i et kontinuerlig arbeid Nedre Romerike vann- og avløpsselskap IKS (NRVA) gjør med oppgradering av drikkevannsforsyningen til eierkommunene Lørenskog, Rælingen, Lillestrøm, Nittedal og Gjerdrum.

Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Lørenskog kommune og NRVA.

Der er det behov for fornying av forsyningsnettet på enkelte strekninger. En eksisterende 500 mm vannledning i Lørenskog skal fases ut. og en ny hovedvannledning på strekningen Sandbekken-Sørlihavna skal etableres.

Reservevann til Oslo

Når anlegget er ferdig skal det gi en viktig økning av kapasitet på NRVAs hovedstamme, og utgjør dessuten en del av reservevannforsyningen til og fra Oslo.

– Dette er den første jobben vi gjør for NRVA. Det har vært en ubetinget suksess, der samarbeidet har vært godt. Det vil alltid dukke opp uforutsette ting underveis i et utfordrende prosjekt. Med god samhandling og løsningsorientert innstilling på alle sider løser man det på beste måte etter hvert, sier prosjektleder Rolf Anders Faraas i entreprenørselskapet Brødrene Gudbrandsen AS.

Sandbekken - Sørlihavna er delt opp i tre deler. Begge endene utføres med styrt boring, der ledningene trekkes flere hundre meter under bakken med et minimum av graving. Det midterste strekket legges i en konvensjonelt gravet grøft.

Styrt boring ble valgt dels på grunn av grunnforholdene, dels fordi traseen gikk under både Losbyelva og Gamleveien. Den er en fylkesvei, der det ikke tillates graving.

– Vi skulle også forsere områder med svært bløte masser. I tillegg ønsket vi å redusere omfanget av graving i dyrket mark der det er mulig, sier prosjektleder VA Hilde Nystog Aas i Sweco Norge avdeling Lillestrøm.

Grunnforhold med leire

Mye av traseen går i leiregrunn, med bløte masser i enkelte partier. Kombinert med store dimensjoner og lange strekk ­– opptil DN710 i lengde opptil 580 meter strekk – har det vært et interessant og lærerikt prosjekt for både byggherre, hovedentreprenør og underentreprenør.

– Styrt boring er gull i sånne forhold. Vi bruker mye NoDig, men sjelden med så store ledninger i så lange strekk som her. Dette prosjektet har gitt oss alle viktige erfaringer, sier byggeleder Morten Engerdahl i NRVA.

– Styrt boring er en trygg og lite inngrepskrevende metode for etablering av rørledninger i løsmasser. Også i partier med bløte masser. Det er en skånsom metode som i liten grad berører terrenget og landskapet der ledningen etableres, sier daglig leder Roger Trøsviken i Eco Drilling AS.

Her skulle det trekkes nokså store rør på relativt lange strekk, som viste seg å gå veldig bra. Trøsviken mener strekkene godt kan være enda lengre i prosjekter med lignende forhold, og der utformingen tilsier det. Han understreker imidlertid at strekkene var riktig tilpasset dette prosjektet.

– Prosjektet har gitt oss verdifulle erfaringer om hvilke kapasiteter utstyret og metoden har. Det er kunnskap vi er glade for å kunne dele med bransjen. Det er veldig nyttig og spennende å få jobbe sammen med byggherre og hovedentreprenør som både ønsker å benytte metoden og som tør å være med på å utforske grensene. Det skaper god utvikling, sier Trøsviken.

God samhandling

Han berømmer både byggherren NRVA, rådgiver Sweco og hovedentreprenør Brødrene Gudbrandsen AS for godt samarbeid og løsningsorientering.

Det kom blant annet til syne da pilotboringen på et av de lengste strekkene traff et parti som viste seg vanskelig å komme gjennom. Etter en karlegging av omfanget med sonderingsboringer ble det lagt til rette for å flytte traseen et stykke, og boringen kunne dermed forsere hindringen på en god måte.

Brødrene Gudbrandsen AS er for øvrig deleier og største aksjonær i Eco Drilling AS.

Traseen ligger i et område med en kjent kvikkleiresone. Løsmassene består i hovedsak av et lag tørrskorpeleire, over tykt lag av middels fast leire. Det er påvist kvikkleire og sprøbruddmateriale i flere punkter langs traseen.

– Dette er et prosjekt med mange slags utfordringer. Her er det viktig å ha med gode medhjelpere i alle roller, sier prosjektleder Helene Storlien i NRVA.

Hun peker på rådgiver Hilde Nystog Aas fra Sweco, hovedentreprenør Brødrene Gudbrandsen AS og NoDig-entreprenør Eco Drilling AS som viktige støttespillere, som har bidratt med god kunnskap på sine respektive områder.

– Takket være godt samspill mellom alle har vi kunnet gjennomføre med godt resultat, sier hun.

Storlien fremholder også at det for henne som ung og nyutdannet ingeniør har vært lærerikt å få jobbe sammen med erfarne kollegaer i NRVA, samt ta del i solid kunnskap og erfaring hos rådgiver, hovedentreprenør og NoDig-entreprenør.

Om NoDig-metoden styrt boring

Styrt boring er en NoDig-metode som egner seg godt i leire og andre løsmasser. Rent praktisk er den delt i to faser:

1. Pilotboring. Man fører en borstang – en pilot – under bakken, i en planlagt trasé. Piloten blir under den første gjennomboringen kontinuerlig peilet og overvåket av en kontrollør på overflaten, som sikrer at pilotboringen følger planlagt linje. Kursen på boringen styres fra boreriggen, etter anvisning pr radio fra peileren.
2. Inntrekking av ny rørledning. Når piloten kommer ut i motsatt ende demonteres pilotboret med sonden. Deretter monteres en borkrone tilpasset rørets diameter, en s.k rømmekrone. Den utvider diameteren på borehullet når borstanga trekkes tilbake med rørledningen.

På mindre og middels dimensjoner blir den ferdig sveisede rørledningen trukket tilbake gjennom borehullet til startpunktet, samtidig med rømmingen.

I noen tilfeller blir hullet mellomrømmet, det vil si utvidet én eller flere ganger før inntrekking dersom forholdene tilsier det. I slike tilfeller blir ledningen trukket gjennom når borhullet har fått riktig diameter.

– Hver boring er unik og må tilpasses individuelt etter forholdene, sier Roger Trøsviken.

– Griniveien blir ikke stengt i den to år lange anleggsperioden, men veien blir innsnevret til ett kjørefelt med lysregulering og manuell trafikkdirigering, så bilistene må belage seg på ventetid og køer, sier byggeleder Marta Skibnes i Statens vegvesen.

Anleggsarbeidene i Griniveien starter mandag 2. oktober, noe som vil påvirke fremkommeligheten ganske umiddelbart.

Griniveien er forholdsvis sterkt trafikkert med cirka 10 000 biler i døgnet. Mange bruker veien som pendlervei til og fra jobb mellom Bærum og Oslo.

– Det er ingen opplagte omkjøringsruter i området så vi anbefaler de som kan, å velge kollektivtransport, sier Skibnes.

Få flere til å gå og sykle

Statens vegvesen skal på vegne av Bymiljøetaten i Oslo ruste opp og etablere sammenhengende gang- og sykkelvei langs Griniveien på strekningen Røakrysset–Bærum grense. Den nye gang- og sykkelveien kobles sammen med gang- og sykkelveiløsningen som er bygd på Bærumssiden.

Et sammenhengende gang- og sykkelveinett i Oslo er en forutsetning for å få flere til å gå og sykle. Gang- og sykkelveien langs Griniveien er en del av Plan for sykkelveinettet som ble vedtatt av Oslo kommune i 2018.

Gammelt ledningsnett fornyes

I tillegg skal Vann- og avløpsetaten i Oslo rehabilitere ledningsnettet langs Griniveien mellom Røakrysset og Ekraveien. Dette blir gjort samtidig for å unngå flere graveperioder i Griniveien.

Det eksisterende ledningsnettet i Griniveien er fra 1960 og må fornyes. Det har vært mye lekkasjer i området og fare for forurensing av drikkevannet.

– Arbeidet vårt bidrar til å sikre vannforsyning og bedre avløpshåndtering og brannvern i området, sier David Vasquez Holan i Vann- og avløpsetaten.

Én byggherre

Statens vegvesen er byggherre for begge prosjektene i Griniveien og har engasjert Anlegg Øst Entreprenør AS til å utføre arbeidene. Prosjektene blir overlevert til henholdsvis Bymiljøetaten og Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune når de er ferdigbygde.

Det er et stort, tverrfaglig oppdrag med samarbeid på tvers av geografier og forretningsområder i Norconsult, som Fredrikstad kommune har tildelt Norconsult.

– Dette er et stort og viktig prosjekteringsoppdrag for Fredrikstad kommune. Holmenområdet i Fredrikstad kommune har et gammelt vann- og avløpsnett som er modent for utskifting. Videre er det store utfordringer knyttet til håndtering av overvann i området. Dette er et boligområde hvor det i dag er fellessystem. Det nye anlegget skal legges som separat system, slik at kloakk og overvann ikke går i samme rør. Anlegget er totalt ca. 3 500 meter, sier prosjektleder Joachim Sletvold i Fredrikstad kommune.

– Veumbekken, som i dag ligger i lukket kulvert under Holmegata, er bestemt åpnet fordi kulverten er i så dårlig forfatning at stenging av veien plutselig kan bli nødvendig. Åpning av Veumbekken vil medføre et nytt kanalløp for å sikre økt kapasitet ved flom. Dette vil bidra til en bedre overvannshåndtering for området, samtidig som vi oppgraderer og legger nye vann- og avløpsrør. Norconsult er valgt som prosjekterende rådgiver for dette oppdraget. Selve reguleringsarbeidet for Veumbekken-Holmen er ikke helt klart ennå, men store deler av prosjekteringsoppdraget kan påbegynnes nå i påvente av reguleringsplanen, sier prosjektleder Joachim Sletvold i Fredrikstad kommune.

Infrastruktur og klimatiltak

Oppdraget er stort og viktig med tanke på å styrke Fredrikstad som miljøvennlig og inkluderende by. I tillegg til den omfattende jobben med sanering og oppgradering av infrastrukturen for vann og avløp i området. Gjenåpning av Veumbekken og etablering av parkdraget vil endre hvordan byen vil oppleves og brukes, og det vil være en generator for revitalisering av Holmen-området.

– Vi er glade for at Fredrikstad kommune gir oss tillit i dette oppdraget. Vi har et sterkt fagmiljø av rådgivere og vi sitter på lokalkunnskap som skal til for at dette blir et viktig løft for Fredrikstad og spesielt Holmen-området, sier Bård Hernes, konserndirektør Hovedkontor i Norconsult.

På grunn av det begrensede arealet, vil det stilles høye krav til de prosjekterende ved detaljering av prosjektet. Det er blant annet utfordrende å gjennomføre prosjektet med graving fra veggliv til veggliv i det bevaringsverdige Holmen-området

Oppdraget krever forståelse for de historiske verdiene i området, samtidig vil en tett og god dialog med berørte naboer og offentlige instanser være en viktig suksessfaktor for gjennomføring av prosjektet.

Over 100 000 kilometer vann- og avløpsrør, tilsvarende tre ganger rundt ekvator, ligger under bakken i Norge. Den viktigste funksjonen til vann- og avløpssystemet (VA-systemet) er å sørge for tilstrekkelig mengde vann med riktig trykk til husholdninger, industri og offentlige brukere, transportere bort det som kommer i sanitæranleggene og unngå forurensninger. Men vanntapet i forsyningsnettet er betydelig, og innlekking av fremmedvann til avløpsnettet er stort. De fremtidige utfordringene står i kø, ifølge professor i vann- og avløpsteknologi ved NTNU,  Sveinung Sægrov, og Anette K. Desjardins, sivilingeniør ved vann- og miljøavdelingen i Asplan Viak og prosjektleder for Norsk Vann-prosjektet «Fremtidens vann- og avløpssystemer».

Gammelt nett

Cirka 30 prosent av vann- og avløpsnettet er lagt før 1970. En stor del av dette holder ikke mål i forhold til dagens krav og er årsaken til problemene vi har i dag.

– En god forvaltning av VA-systemene krever god og oppdatert oversikt over anleggenes tilstand og funksjon. Anleggseiere bør forvalte og drifte anleggene med tanke på kortsiktige og langsiktige behov, der en tar hensyn til endringer i demografi, klima og regelverk, og balanserer nødvendige investeringer ut fra hensynet til kostnader, risiko og anleggenes funksjon. I tillegg er det viktig at anleggseier setter seg gode mål, sier Desjardins.

Nye krav

EUs reviderte avløpsdirektiv er på trappene og vil medføre stort behov for renseanlegg, som også vil gjøre det mulig å hente ut ressurser fra avløpsvann, som fosfor, nitrogen og energi. Da må avløpsnettene være tettest mulig, så renseanleggene kun behandler spillvann fra abonnentene. Dette krever en betydelig fornyelse av den eldste delen av avløpsnettet.

– Hvilke fremtidige utfordringer er ventet?

– Klimaendringene, fortetting og urbanisering gir utfordringer for vann- og avløpssystemene, sammen med stor usikkerhet i rammebetingelsene. I tillegg er det mangel på kompetanse i vannbransjen, både når det gjelder antall årsverk og type kompetanse, sier Desjardins.

– En av hovedutfordringene er innlekking av nedbør som siver ned i grunnen og inn i ledningsnettet, fordi det fortynnede spillvannet gjør jobben til renseanleggene vanskeligere. Ledningene må gjøres tette, sier Sægrov.

Enorm oppgave

Hvordan skal man ruste vann- og avløpssystemene for fremtidens utfordringer når behovet for oppgradering allerede er stort? Det er en enorm oppgave, påpeker Sægrov.

– Oppgradering vil kreve mangfoldige milliarder og god planlegging på flere nivå i kommunen. Dette kan knyttes til utarbeidelse av hovedplaner, med målsettinger og økonomiske rammer, i et 10-20 års perspektiv. I hovedplanen må det utarbeides saneringsplaner, der aktuelle ledninger for fornyelse identifiseres og anlegg prioriteres. For de enkelte anleggene må deretter de tekniske løsningene bestemmes. Dette kan være gravefri renovering, det vil si nye ledninger inne i eksisterende, punktvis reparasjon, eller full utskifting. Den samlede fornyelsesaktiviteten må økes fra dagens nivå, og vi må forvente at de kommunale vann- og avløpsavgiftene økes betydelig, sier Sægrov.

Forpliktelser

Norge har forpliktet seg til å kutte minst 50 prosent av klimagassutslippene i forhold til 1990-nivå innen 2030. Klimaavtrykket fra VA-sektoren utgjør over 10 prosent av det totale fotavtrykket fra kommunal sektor. Samtidig er det betydelig potensiale for reduksjon av klimagassutslipp i denne sektoren, spesielt i tilknytning til drift av vann- og avløpsbehandlingsanlegg og ved utbygging og renovering av infrastruktur, ifølge Desjardins.

– Bransjen er, gjennom Plan- og bygningsloven, forpliktet til å bidra til reduksjon av klimagassutslipp. I tillegg har vi Norsk Vanns bærekraftstrategi, der klimamål nummer 1 er at alle VA-virksomheter allerede skal ha utarbeidet sitt eget klimaregnskap, deretter skal virksomhetene utarbeide planer for å oppnå tilstrekkelig reduksjon av utslippene innen 2030, sier hun.

Klimakalkulator

Klima og bærekraft må stå sentralt i styringsverktøyene VA-virksomhetene bruker. Gode målsetninger og utarbeidelse av planer i henhold til infrastrukturforvaltningsmetodikk er helt nødvendig. Og mye bra er på gang.

– Bransjen har fokus på bruk av miljøvennlige løsninger som gravefrie metoder for legging og fornying av ledningsnett, elektriske anleggsmaskiner, ombruk av grøftemasser, bruk av klimakalkulatorer ved gjennomføring av prosjekter med mer, avslutter Desjardins.

Espeland vannbehandlingsanlegg skal oppgraderes med ny vannbehandlingsprosess for å tilfredsstille dagens krav og hygienisk sikkerhet samt øke kapasiteten. Dette omfatter et fargefjerningstrinn på råvannet fra Svartavatnet, i tillegg økes maks vannproduksjon fra dagens 67 000 kubikkmeter per døgn til 80 000 kubikkmeter. For å optimalisere Espeland kraftverk bygges inntaket om slik at kraftproduksjonen blir mer uavhengig av vannproduksjon.

– Drikkevannet fra Gullfjellet er kjent for mange i bergensområdet som en god og stabil drikkevannskilde, og nå skal den bli enda bedre. Denne multidisipline jobben er godt tilpasset vår kompetanse og egenproduksjon. Vi takker for tilliten og gleder oss til å sette i gang arbeidene, sier distriktsleder Thor Småbrekke i Veidekke Bygg Bergen.

Veidekke er tildelt hovedentreprisen som inneholder byggningsmessige arbeider for nytt renseanlegg, grunn- og utomhusarbeider samt omlegging og nyetablering av utendørs infrastruktur. Videre skal deler av eksisterende renseanlegg bygges om og det skal etableres gode arealer for drift av renseanlegget.

– Bergen Vann ser frem til et godt samarbeid med Veidekke om et så viktig prosjekt som nytt vannbehandlingsanlegg for Bergen kommune sine innbyggere, uttaler prosjektleder Oddbjørn Andersen i Bergen Vann.

Byggearbeidene starter opp etter fellesferien med planlagt overlevering i 2027. Oppdraget inngår i Veidekkes ordrereserve for andre kvartal 2023.

På øvre Romerike på Østlandet skrives en aldri så liten bit VA-historie nå: Nær 5000 meter vann- og avløpsledning er lagt i bakken ved hjelp av NoDig-metoden styrt boring. Ingen grøftegraving, kun mindre punktgravinger der de nye ledningene skal kobles inn på kummer.

Grunnen i prosjektet består av løsmasser, der mye av det er kvikkleire. Prosjektleder Kjartan Knutsen i Nes kommune er godt fornøyd med å ha kommet så langt, og med hvordan prosjektet har blitt gjennomført.

Boring billigere enn graving – og tryggere

– Veldig bra. Å legge ledningene med styrt boring er billigere enn å grave. Her er det også vanskelige grunnforhold, med mye kvikkleire. Det betyr sterke restriksjoner på graving. Med styrt boring har det vært betydelig enklere å få gjennomført. Metoden er også vesentlig mer skånsom mot beboere i området. Vi har sluppet store inngrep i jordbruksland, sier Kjartan Knutsen i Nes kommune.

Knutsen og Nes kommune er godt kjent med både styrt boring og andre NoDig-metoder. Kommunen er nemlig storbruker av grøftefritt arbeid med infrastruktur under bakken, på grunn av grunnforholdene med mye leire og løsmasser i det meste av kommunen.

Anleggsleder hos hovedentreprenør Torstein Aamelfot i Rønningen Maskin AS er fornøyd med at det spesielle prosjektet har gått så bra.

– Ja, dette er en litt uvanlig jobb. Både på grunn av lange strekk med styrt boring, men også på grunn av kompleksiteten i et anlegg med mye kummer og mange hus som skal kobles på. Grunnforholdene er vanskelige her, med lite fjell og mye leire. Men det har gått utrolig bra! Styrt boring er gull under sånne forhold, sier Aamelfot.

Nes kommune og Årnes vannverk

Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Nes kommune og Årnes vannverk. Her blir det lagt nye ledninger til vannforsyning og trykkavløp til rundt 70 boliger og gårdsbruk i et område vest for Glomma. Avløpsledningen går til en pumpestasjon i området. Derfra går det videre til et renseanlegg ved Årnes, på den andre siden av Glomma. Boringen under Glomma var det lengste strekket, på 700 meter.

På land har det blitt boret parallelle føringer for henholdsvis vann og avløpsrør, i dimensjoner fra 63 til 280 millimeter og i lengder på opptil 400 meter om gangen.

De nær fem kilometerne med styrt boring har NoDig-entreprenøren Eco Drilling AS stått for. Et relativt nytt selskap, bemannet av fagfolk med solid erfaring.

– Vi har hatt flere prosjekter sammen med disse folkene tidligere. Vi kjenner hverandre godt, og man kan føle seg trygg. Det har fungert veldig godt å jobbe sammen med Eco Drilling her, sier anleggsleder Torstein Aamelfot.

Ideelle grunnforhold for styrt boring

Anleggsleder Ludwig Ljungdahl i Eco Drilling AS er godt fornøyd med både oppdraget og grunnforholdene.

– Dette er et kjent kvikkleireområde, og deler av traseen er også et tidligere rasområde. Da fungerer det godt å legge ledninger i grunnen med denne metoden. Det er en skånsom og godt etablert metode som egner seg svært godt under slike forhold, sier Ljungdahl.

Kvikkleire er leire som ved overbelastning eller omrøring går over fra sin vanlige faste tilstand til en lettflytende væske. Kvikkleire finner man i terreng som ligger lavere enn marin grense, det høyeste havnivået etter siste istid. Denne grensen varierer mellom 0 og 220 meter over dagens havnivå ulike steder i Norge. De største kvikkleireområdene er i Trøndelag og på Østlandet.

Ved arbeider i kvikkleireområder skal det generelt gjøres minst mulig inngrep. Graving må gjøres seksjonsvis og forsiktig, nøye sikret med graveskråninger, grøftekasser og/eller spuntavstiving. I mange tilfeller må oppgravde masser kjøres bort umiddelbart, da tyngden av lagrede masser kan bidra til ustabilitet.

Styrt boring er en metode som anbefales og ofte velges i områder med vanskelige grunnforhold og der det kan forekomme kvikkleire. Metoden utføres fra overflaten, uten behov for å grave grøfter eller groper.

Kommunalt vann og avløp

– I dette prosjektet er styrt boring anbefalt som metode, basert på en omfattende geoteknisk vurdering, sier prosjektleder Kjartan Knutsen.

Om boreentreprenøren Eco Drilling AS er ferdig med sin jobb, så er selve prosjektet omtrent halvferdig. Nå skal kummer installeres, ledninger kobles til og de rundt 70 boligene skal kobles på. Dermed nærmer en tilværelse med septiktank og borevann seg slutten.

Beboerne kan glede seg over kommunalt vann og avløp, og bønder i området kan glede seg over jorder som ikke har fått en skramme i anleggsperioden.

I desember 2022 signerte Oslo kommune Vann- og avløpsetaten (VAV) og Olimb Anlegg AS en avtale om innovasjonspartnerskap på utvikling av en løsning for gravefri tilknytning av stikkledninger til hovedledninger. Knapt seks måneder senere er prototypen klar for testing i virkelige forhold.

Fullverdig borerigg i miniformat

Olimb Anlegg har utviklet en helhydraulisk borerigg som er satt sammen av flere bærbare deler, slik at den enkelt kan fraktes, settes sammen og brukes innvendig fra kjellerrom i bygninger. Prototypen er 2,30 meter lang, veier 200 kg ferdig montert, og drives naturligvis av ren elektrisitet.

Riggen har alle egenskapene til en større borerigg, og borer gjennom alle typer materialer og grunnforhold på veien fra hus til hovedledning: betong, tre, stein, løsmasser og stål. Den er konstruert for å utføre kjerneboring, styrt boring og hammerboring, alt etter situasjon og grunnforhold, i lengder opptil 50 meter.

Sparer bygninger, tid, penger og miljø

Riggen borer seg ut fra kjellerrom til et påkoblingspunkt i kum ute i gata, og trekker deretter inn et nytt vannrør til huset. Alt i løpet av bare noen timer – uten å rive i bygningen, grave i grunnen eller påvirke trafikken.

Dette er spesielt viktig i bysentrum, hvor gravearbeider ofte medfører stengte gater og store utfordringer for fremkommeligheten. Olimb Anleggs mini-borerigg kan blant annet bore under vei og trikkeskinner mens trafikken går uforstyrret i bybildet.

Tradisjonell graving og legging av nye vann- og avløpsrør medfører høye arbeidskostnader, støy og CO2-utslipp. Det å kunne legge nye rør i bakken gravefritt betyr derfor store besparelser i tid, penger og miljø for Oslo kommune.

18 millioner til gravefri utvikling

I dag finnes det ingen kommersiell løsning for gravefri etablering av stikkledninger.

Oslo kommune VAV har i flere år invitert markedet til å utvikle nye, gravefrie metoder, og satte opprinnelig av totalt 18 millioner kroner til utviklingen av en slik løsning i innovasjonsprosjektet «NoDig Development».

To firmaer deltok i konkurransen om et innovasjonspartnerskap med Oslo VAV. Olimb Anlegg leverte et godt tilbud med en svært god løsningsbeskrivelse ifølge oppdragsgiveren, og vant konkurransen.

Olimb Anlegg kan vise til en lang historie med utvikling av utstyr og fagekspertise innen gravefrie rørleggingsmetoder, og beviser i dette prosjektet at innovasjonskraften fortsatt er sterk.

Kan komme i drift tidligere enn forventet

– Tidsperspektivet var 18 måneder fra prosjektoppstart til riggen skal være i drift for VAV. Prototypen var ferdig bygget på under fire måneder, og vi ligger godt foran tidsplanen så langt. Hvis det går som vi håper, kan riggen være i drift i prosjekter for Oslo kommune før det har gått 12 måneder, forteller en optimistisk prosjektleder i Olimb Anlegg, Jørgen Kristensen.

Prototypen har bestått alle tester inne på verkstedet med glans hittil. Nå blir den testet i ulike utvendige miljøer, før den skal prøves og godkjennes offisielt.

Et gjennombrudd

Snart ti år har gått siden Oslo kommune VAV først utfordret markedet til å finne nye metoder for gravefri tilknytning av vannledninger, i prosjektet som den gang het «NoDig Challenge». Flere leverandører har prøvd seg, men ingen av de tidligere prosjektene kom helt i mål.

Nå øyner Oslo kommune VAV et etterlengtet gjennombrudd.

– I VAV har vi stor tro på at vi i dette prosjektet kommer i mål med en gravefri løsning for etablering av stikkledninger. Det vil gjøre det mulig for oss å ikke bare øke rehabiliteringstakten, men også gjøre det billigere, mer miljøvennlig og med mindre ulemper for byens innbyggere, sier prosjektleder Caroline Hovind Fantoft i VAV.

– Dette er Fredrikstad kommunes største investering noensinne, og når anlegget står ferdig bringer det oss ett skritt nærmere FNs 14. bærekraftsmål, sier ordfører Siri Martinsen.

– Fredrikstad vokser og med det øker også mengden kloakk som må renses før det slippes ut i Oslofjorden.

Dagens avløpsrenseanlegg ble bygget i 1989, og nærmer seg enden av levetiden. Videre er det slik at kravene nå skjerpes i en dugnad for å redde Oslofjorden. Innbyggerne i Fredrikstad melder seg definitivt på i denne dugnaden ved bygging av dette renseanlegg, som blir dimensjonert for å møte fremtidige strenge krav på Nitrogen, i tillegg fosfor og organisk stoff, sier FREVAR-direktør Johnny Sundby

Han er stolt over FARA-prosjekt, og ydmyk i forhold til det store oppdraget som FREVAR har tatt på vegne av innbyggerne i Fredrikstad, for en ren og frisk Oslofjord.

Avløpsrenseanlegget skal stå ferdig i 2026.

Tilpasset nye krav

Styret i FREVAR er svært fornøyd med jobben som er lagt ned av samtlige aktører, sier styreleder i FREVAR, Hege Dubec.

Prosjekt FARA har nå gjennomført en samspillsfase ledet av PPM Prosjekt sammen med AF Bygg Østfold, Cambi, Enwa og ABB. Sammen har alle parter arbeidet med å finne gode løsninger, redusere risiko og usikkerhet, samt redusere kostnadene, sier Roy Sandgrind, prosjektleder fra PPM Prosjekt.

I samspillet har man avdekt at slambehandlingskapasiteten var for lav, og anlegget har også tilpasset seg nye krav. Til tross for disse kostnadsdrivende tiltakene, så er totalkostnaden på anlegget ned ca. 30 mill. i løpet av samspillsfasen, sier Sundby.

Det nye anlegget vil tilfredsstille myndighetenes strengeste krav til denne type anlegg. Det nye anlegget tilrettelegges for å kunne klare inntil 85 prosent reduksjon av tilført nitrogen og er det første anlegget i Norge som tilrettelegges for dette kravet. Dette er gjort innenfor de samme rammene som opprinnelig design til 75 prosent nitrogenfjerning. Optimalisering av behandlingsprosessen og en svært arealeffektiv vannbehandling har sikret dette, sier Kateryna Botsman i Enwa PMI.

Høye miljø- og klimaambisjoner

– Prosjektet har høye miljø- og klimaambisjoner, og blir tilnærmet selvforsynt på energi, blant annet ved hjelp av solcellepaneler på taket og mer bruk av energi fra avløpsvannet. Vi gleder oss til å fortsette det gode samarbeidet med FREVAR om å bygge anlegget, sier Morten Midtskog, direktør i AF Bygg Østfold.

– Cambi er stolt av å være med i prosjektet, med en felles visjon om å bygge en bærekraftig fremtid. Valgt løsningen slagbehandlingen vil bidra til trygg gjenbruk til land i nærområdet, og sørge for maksimal biogassproduksjon. Vi ser frem til å fortsette det positive samarbeidet etablert helt siden anbudsfasen, sier Eirik Fadnes, chief executive officer.