– Man snakker om en eldrebølge også for ledningsnettet i VA-sektoren, sier Stian Bruaset, forsker ved SINTEFs avdeling for Vann og Miljø.

Frem mot 2040 beregnes kostnadene til vedlikehold og oppgradering av vann- og avløpsnettet til godt over 300 milliarder kroner. For å holde tritt med økt vedlikeholdsbehov av aldrende vann- og avløpsrør, bør takten i vedlikeholdet økes med 10-30 prosent i forhold i dag.

Ulike utfordringer for by og land

Yngve Wold, assisterende direktør i Norsk Vann, mener vedlikeholdet av den aldrende infrastrukturen går for tregt.

Stian Bruaset, forsker i SINTEF. Foto: Privat

– Man har ikke holdt tilstrekkelig tritt med løpende fornyelse. Dette har også årsak i at befolkningsveksten har vært høy, med mye fokus på nyanlegg, særlig i urbane områder, legger han til.

Ingen regioner peker seg ut i positiv eller negativ retning. Forskjellene er mellom by og land. Byområdene, som har hatt størst befolkningsvekst, har mest ledningsnett modent for oppgradering. Utfordringen for distriktene, er de lange avstandene. De har mange meter rør per innbygger.

Mangler ingeniører med VA-kompetanse

– En følge av de store investeringene som må gjøres over kort tid, er at man vil få kapasitetsutfordringer i verdikjeden, fra produktleverandører via rådgivende ingeniører til entreprenører, sier Wold.

Samtidig som arbeidsoppgavene øker, utdannes det for få ingeniører med kompetanse innen vann og avløp. Bruaset tror distriktene vil merke mangelen på kompetanse mest.

– Det er mangel på personell i mindre kommuner. Det kan bli en utfordring i årene fremover, sier SINTEF-forskeren.

Mer interkommunalt samarbeid kan avhjelpe kompetansemangelen hvis mindre kommuner danner regionale kompetansesentra for vann og avløp.

– Det finnes eksempler på slike samarbeid i dag, men flere kommuner burde gå sammen for å løse utfordringene. Det mangler som regel ikke penger, det er personell det er mangel på, sier Bruaset.

Høyt vanntrykk gir høyt vannsvinn

Norsk klima og topografi stiller norske vann- og avløpsanlegg overfor utfordringer mange andre land slipper. Frost fører til brudd på vannledninger. Samtidig er ekstra høyt vanntrykk i norske vannledninger, på grunn av varierende topografi, en viktig årsak til at cirka 30 prosent av vannet lekker ut. Dette skjer for det meste ikke i store brudd, men i tusenvis av små hull og sprekker langs hele vannledningens lengde.

Yngve Wold, assisterende direktør Norsk Vann. Foto: Norsk Vann

– For å sikre godt trykk i kraner både langs kysten og oppe i fjellet, må vanntrykket være høyere i Norge enn i våre naboland, forklarer Bruaset.

Tre prosjekt for oppgradert ledningsnett

Målet er å redusere vannlekkasjene fra 30 til 20 prosent. Når gammelt ledningsnett må oppgraderes, uten mer personell, må teknologien komme til unnsetning. I følge Bruaset jobber SINTEF med tre prosjekt for å bedre kvaliteten på vann- og avløpsnettet.

Prosjektet «Renvann» utvikler en metode for å fornye drikkevannsledninger uten å grave opp gaten. I stedet går man inn via kumlokk for å fornye vannledningen. Man trenger ikke grave opp for å gjenåpne stikkledninger da det løses av roboter.

– Redusert diameter inni røret oppveies ved at det blir glattere, slik at kapasiteten ikke endres vesentlig. Denne metoden skal være kjappere, forstyrre mindre og forhåpentligvis være billigere enn å grave opp, sier Bruaset.

«B for VA-nett», der B står for bærekraft, blir et planleggingsverktøy for ledningsnettet som blir åpent for kommunene. Ved å legge inn data skal man få vite hvor man bør investere, hvor man skal bytte ut, og hvilke løsninger som er mest bærekraftige.

Prosjektet LeakNor skal finne løsninger og teknologi for å få ned lekkasjene i drikkevannsnettet. Man skal for eksempel redusere vannsvinnet ved å senke vanntrykket. Det skal være høyt nok for kundenes behov, men samtidig ikke så lavt at man risikerer at vann siver inn i vannrøret. Det kan få fatale konsekvenser for drikkevannskvaliteten.

– LeakNor er i oppstartsfasen og vi er kommet godt i gang, sier Bruaset.

Må håndtere mer overvann

En fremtid med varmere og våtere klima, betyr færre frostskader på ledningsnettet, men også økt biologisk vekst i varmere vann. Kraftigere regnskyll vil føre mer organisk materiale ned i drikkevannskildene.

– I de store byene er overvannsituasjonen krevende, sier Yngve Wold i Norsk Vann.

Avløpsnettet kan ikke ta unna alt styrtregnet. For å hindre flom, tas naturbaserte prinsipp i bruk for å infiltrere og fordrøye regnvannet. Fordrøyningsdammer, flomveier, og bekker som åpnes opp er eksempler på metoder for å bremse vannet.

Følg opp egne planer

Wold oppfordrer kommuner til å ha gode planer for vedlikehold og investeringer. Siden VA-tjenester er selvkostfinansiert, må kommunens planer følges opp selv om det betyr innføring av upopulære gebyrøkninger.

– Kommuner som utsetter investeringer i infrastruktur og vedlikehold får før eller senere store problemer med å opprettholde nødvendig kvalitet og leveringssikkerhet i vann- og avløpstjenestene sine, sier han.

I 2019 vedtok Oslo bystyre bygging av et fullverdig reservevannforsyningsanlegg til Oslos innbyggere. Kostnadsrammen i 2020-kroner er på 26,8 milliarder kroner. Prosjektdirektør Steinar Johannessen uttaler at det har vært behov for ny reservevannforsyning i mange tiår. Utredninger har kommet og gått, og det var først da Mattilsynet i 2017 satte krav til Oslo kommune om at de skulle ha på plass ny reservevannforsyning innen 2028 at arbeidet ble speedet opp.

– Det nye anlegget er dimensjonert for å forsyne hele Oslos befolkning med rent drikkevann dersom noe skulle skje med dagens vannforsyning. I dag forsynes 90 prosent av byen med vann fra Maridalen, de øvrige 10 prosentene fra Skullerud. Det finnes ingen reservevannkilder i Oslo som er store nok til å fylle Oslos behov, sier Johannessen.

Risiko: pandemi og vannkrise

I 2016 utførte Oslo kommunes beredskapsetat en sårbarhetsvurdering der de to største identifiserte risikoene var bortfall av vann og pandemi.

Foto: Erik Burås for Samferdsel & Infrastruktur

– Nå krysser vi fingrene for at vi ikke får bortfall av vann før dette er ferdig i 2028.

– Hva skjer hvis vannforsyningen stopper?

– Vi er prisgitt at Oset vannbehandlingsanlegg ved Maridalen fungerer. Ifølge beredskapsanalysen vil det ikke ta mange timer med bortfall av vann før alle innenfor Ring 3 må evakuere. Ikke på grunn av mangel på rent drikkevann, men fordi hele avløpssystemet vil bryte sammen. Det vil være dramatisk for innbyggerne og alle samfunnskritiske institusjoner, sier Johannessen.

Milevis med tunneler

Vannet til reservevannforsyningen skal hentes fra Holsfjorden i Lier. Holsfjorden er vurdert som den beste kilden i alle utredninger siden 1960-tallet. Derfra bygges en cirka 19 kilometer lang råvannstunnel til Huseby. Under Husebyskogen blir det bygget et vannbehandlingsanlegg, som skal kunne forsyne hele Oslo med rent drikkevann. Å få forsynt hele Oslo med rent drikkevann krever også ny infrastruktur, og det bygges nytt stamnett tvers gjennom byen. Fra Stubberud ved Alna skal det bygges en 11 kilometer lang tunnel til vannbehandlingsanlegget på Huseby. Det blir rentvannsbassenger ved Haugerud. Mellom Oset og Disen bygges det en tre kilometer lang tunnel som erstatter en eldre tunnel fra 1920-tallet. Denne skal sikre vannforsyningen fra Oset vannbehandlingsanlegg.

Milepæl

I januar kunne byggherre Oslo kommune og entreprenør Skanska juble for nok en milepæl da maskinen som skal bore fra Holsfjorden til Huseby var klar til å starte. Tunnelboremaskinen «Betzy» er 1.000 tonn, 310 meter lang og har en diameter på 5,2 meter. I motsatt ende av tunnelen borres det fra mars. De to tunnelboremaskinene skal møtes langt under bakken i Lommedalen.

– Det gigantiske underjordiske anlegget som skal bygges på Huseby er snart ferdig utsprengt. Dette var den første store kontrakten, signert i august 2020. En overløpstunnel fra Huseby til Sollerud er også en del av denne kontrakten. Denne vil bli ferdig sprengt til påske. Hoveddelen av distribusjonsnettet vil være den 11 kilometer lange borede tunnelen mellom Alna og Huseby. I tillegg sprenger vi 4-5 kilometer tunnel til blant annet beredskapsbassenger under Haugerud, sier Johannessen.

Geologi

Oslofeltet har geologi som kan by på utfordringer når det skal bygges lange tunneler og store bergrom. Det er risiko for uønsket lekkasje inn i tunnelen og drenering av grunnen.

– Det er mye logistikk, men så langt har vi god kontroll. Vi er rigget for å kunne håndtere store vannmengder. Tidsplanen er svært stram, men vi er i rute og vi ligger sågar foran tidsplanen for fjellarbeidene ved Huseby.

– Har krig og pandemi vært til besvær?

– Vi var bekymret for forsinkelser og mulig knapphet på enkelte materialer, men entreprenørene har hatt god kontroll. Vi har også hatt lite fravær. Smittevernet har blitt tatt på alvor slik at produksjonen har kunnet gå som planlagt, sier Johannessen.

Foto: Erik Burås for Samferdsel & Infrastruktur

I alt vil 1500-1600 personer arbeide på prosjektet når byggingen pågår for fullt. Hundre av dem er tilknyttet byggherren Vann- og avløpsetaten, de øvrige er rådgivere, leverandører og entreprenører.

Alliansekontrakt

Multiconsult, med underkonsulentene COWI og Asplan Viak, har vært engasjert av Oslo kommune fra forprosjektet i 2017 og frem til den siste store entreprisen, som er en alliansekontrakt for vannbehandlingsanlegget. De store anleggskontraktene i Ny vannforsyning Oslo er i gang, og rådgivergruppen vil i tiden fremover sette søkelyset på tekniske installasjoner.

– Arbeidene her er både knyttet til vannbehandlingsanlegget på Huseby og pumpestasjon, rentvannsbasseng og tilkopling til offentlig nett på flere steder i Oslo. Vi er nå i en fase med kalkulering av målpris for vannbehandlingsanlegget. Oppdraget til Multiconsult vil pågå til og med prøvedrift i 2027, opplyser rådgivergruppens oppdragsleder, Lars Hjermstad i Multiconsult.

Viktig i porteføljen

Totalt har over 30 ulike fag og 250 medarbeidere vært engasjert i prosjektet så langt.

– Store og langvarige prosjekter er viktig i Multiconsults oppdragsportefølje. Det er inspirerende å være med på å bygge et anlegg som samfunnet sårt trenger, sier Hjermstad.

– Hva er den største utfordringen i prosjektet?

– Det er den relativt korte byggetiden. Det har vært utvikling av løsninger og endringsbehov samtidig med at byggearbeidene startet få måneder etter kontraktsinngåelse. Arbeidsgrunnlaget leveres i hovedsak digitalt. Modellen inneholder mye mer informasjon enn en tradisjonell tegning. Kvalitetssikring av digitalt grunnlag har medført flere nye problemstillinger som har måttet løse underveis, sier Hjermstad.

Hjermstad forteller videre at de innledningsvis var spent på sikringsbehovet i fjellhaller med spenn på over 30 meter, men at arbeidet har gått bra. Fremover blir det spennende å følge arbeidet med om behovet for sikring og forinjisering av tunnelene blir som forutsatt.

– Valget av tunnelboremaskiner skal være den sikreste og mest skånsomme metoden for å lage tunneler.

– Veldig, veldig bra! Hvilken forsamling vi fikk til her. Jeg gleder meg allerede til neste år, sier daglig leder Jari Johansson i SG PAM Norge.

Torsdag ettermiddag avsluttet PAM Norge VA-dagene 2023, etter to tette og intensive dager med fagkonferanse for VA-folk fra hele landet.

Dette var tredje gang PAM Norge arrangerer konferansen, og første gang med konferanse over to dager. Totalt sto 125 personer på deltakerlisten, pluss ti personer fra PAM Norge selv. Arrangøren er godt fornøyd med både deltakerantallet og at konferansen nå ser ut til å være trygt etablert som en faglig møteplass av stor betydning.

Møtested for VA-bransjen

– Vi har bevist at vi har kunnet skape VA-dagene som et godt møtested for bransjen. Konferansen har blitt noe som er større enn PAM selv. Vi har fått helt konkrete og positive tilbakemeldinger som setter et press på oss til å opprettholde og videreutvikle konferansen, sier Johansson.

Møteleder Christen Ræstad guidet deltakerne gjennom et fyldig og tettpakket program. Her fikk man blant annet høre Zlatko Cemalovic fra Bergen Vann orientere om hvordan det store infrastrukturprosjektet Sotrasambandet inkluderer en vannledning i den spektakulære nye Sotrabrua. Man fikk også høre hvordan Prognosesenteret setter tall og ord på et marked mange strever med å forstå om dagen. Deretter supplerte Magnar Sekse med noen erfaringer om hvordan Bergen Vann forholder seg til det det volatile markedet i praksis.

Sogge Johnsen i Basal orienterte om hvordan man kan redusere både CO2-utslipp og kostnader i VA-grøfter, uansett om det er betong, duktilt eller plast i rørene i grøfta.

Gjenbruk og cybersikkerhet

Sigrid Bergseng Lakså og Morten Strøyer Andersen orientere om beregningsverktøyet for gjenbruk av masser Norconsult har laget for PAM Norge.

Jørgen Dyrhaug i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet greide kunststykket det er å trollbinde en forsamling av praktikere om et så "upraktisk" tema som IT- og cybersikkerhet – helt på tampen av en tett konferansedag. Den erfarne bransenestoren Christen Ræstad sier seg helt enig med Jari Johansson:

– Dette var moro! VA-dagene som arena er svært viktig. Om vi skal oppnå omstillingene til en bærekraftig fremtid må alle parter jobbe sammen. Byggherren må dra med seg både rørleverandørene, entreprenørene, konsulentene og de andre partene helt fra starten. Alle er viktige for at vi skal lykkes som et fellesskap, sier han.

Neste års VA-dagene er allerede tidfestet og booket på konferansehotellet: Uken etter påske, 3.-4. april 2024.

– Vi vil med denne prisen hedre fagfolk i den yngre generasjonen. De som skal forvalte verdens viktigste ressurs i fremtida, med de muligheter og utfordringer som ligger foran oss. Evelina er en sterk reprensentant for denne generasjonen, og det er en ære og glede å presentere henne som den første vinneren av prisen, sa Knut Stensberg i SG PAM Norge, under tildelingen av prisen.

Ukraina og Tønsberg

Koltsova kommer fra Ukraina, og har bodd i Norge i seks år. Hun arbeider i dag som rådgivende ingeniør i Asplan Viak, på avdelingen i Tønsberg.

Hun har en bachelor og mastergrad i naturvern og økologi fra Ukraina, og en mastergrad i vann- og miljøteknikk fra NMBU på Ås. I tillegg har hun en bachelor i økonomi og administrasjon fra Ukraina.

– Dette er utrolig moro og veldig uventet. Det betyr veldig mye å få denne prisen. Jeg er en person som mener det er viktigst å gjøre jobben uten store fakter. Jeg er aktiv og engasjert, men også veldig sjenert. Da er det ekstra moro å få en sånn utmerkelse. Det gir en sterk motivasjon for å jobbe videre, sier Evelina Koltsova.

– Vinneren blir av sin sjef beskrevet som svært positiv til nye oppgaver. Hun sier aldri nei. Hun lærer nye fagtemaer meget raskt, og er en sterk ressurs i gruppa, sier Knut Stensberg om juryens begrunnelse.

Bredt fagområde

Og det stopper ikke der:

– Hun har et meget bredt fagområde, og jobber med mange fagtemaer. Herunder prosjektering av avløpsanlegg og ledningsnett, både utskifting og nyanlegg. Hun kontrollerer utbyggingsplaner med hensyn på krav til løsninger. Hun er mye ute i felt, og tar prøver av vann og grunn for å avdekke forurensning. Hun har driftsoppfølging på et eldre avfallsdeponi. Hun er heller ikke redd for å ta i et fysisk tak, for eksempel med oljeskift på pumper. Det trekkes også fram at hun er spesielt flink med dialog med kunden. Hun yter god service og forklarer kunden hva som skal gjøres, fortsatte Stensberg.

Bachelor-graden i økonomi og administrasjon tok hun parallelt med bacheloren i naturvern og økologi, etter sterkt påtrykk fra sin far. Han er i dag soldat i Forsvaret i Ukraina, og kjemper i fremste rekke mot den russiske invasjonen. Tilværelsen hennes i Norge er preget av delte følelser.

Bomber skaper stress

– Ja, det er vanskelig. På mange måter er det to separate og forskjellige liv: Livet med jobb, karriere, kjæreste, venner og interesser her i Norge. Og et annet liv med familien min i Ukraina. Å få meldinger om bomber og raketter hjemme i Ukraina skaper naturligvis stress og bekymringer. Men det må jeg også balansere mot mitt normale liv her i Norge. Heldigvis har jeg en leder på jobben som viser stor forståelse, sier hun.

Vannprisen Dråpen deles ut av PAM Norge som en honnør til representanter for den unge generasjonen fagfolk i VA-bransjen. Prisen ble delt ut på konferansen VA-dagene. Årets tildeling er den aller første, og PAM Norge ønsker å gjøre prisutdelingen til en årviss tradisjon på konferansen.

Det synlige beviset på prisen består av et diplom, en håndblåst dråpeformet pokal av glasskunstner Pål Roland Jansen, samt en studietur til Frankrike der vinneren blant annet får besøke PAMs produksjonsanlegg og lære om produksjonen av duktile støpejernsrør.

AVK arrangerte konferansen Vann & Miljø i 2018 og Pipelife har arrangert Rørdagene fem ganger tidligere. Begge de populære konferansene har hatt et opphold på grunn av koronasituasjonen. Sammen ønsker de å fortsette suksessen med felles konferanse.

– Vann & Miljø 2018 ble en stor suksess med gode og konstruktive tilbakemeldinger, og det er derfor helt naturlig å ta opp denne tråden igjen. Nå gleder vi oss til å ta fatt på innholdet i konferansen og lage et arrangement som favner hele verdikjeden. Sier en alltid så positiv og energisk Martin Rud, markedssjef i AVK.

– I kompaniskap med AVK skal vi i Pipelife gjøre Vann og Miljø 2024 til konferansen du husker. Og du skal huske den fordi den ga deg gode råd og løsninger som møter miljøkrav og er fremtidsrettet. Vi skal både lytte, lære og utveksle erfaringer slik at vi som bransje istandsetter oss for store løft i Norge. Gled deg til både det faglige og det langt derifra, forteller Jens Kristian Gulbransen, salgssjef for infrastruktur i Pipelife Norge.

Behovet for en faglig arena der kommuner, konsulenter, rådgivere, entreprenører, studenter og lærlinger, kommer sammen, er tydelig. Tilbakemeldinger fra tidligere deltagere – fra sør til nord – viser at interessen og engasjementet for faget er sterkt. Med Vann & Miljø 2024 ønsker AVK og Pipelife å gi bransjekollegaer relevant og nyttig faglig påfyll og en sosial møteplass hvor relasjoner bygges.

Klimautfordringene gjør at det kommer endringer i måten offentlige anbud blir utformet på. Vi står ovenfor flere værendringer knyttet til både flom og tørke. Vi må rett og slett ta enda bedre vare på vannet sammen!

I februar kunne vi lese i media om Riksrevisjonen sin undersøkelse av tilstanden på ledningsnettet for drikkevann. Her kom det frem at 30 prosent av det rensede drikkevannet i Norge lekker ut av rørene. Dette har vært et kjent problem i flere år at vi kaster bort viktige vannressurser, energi og penger på å produsere mye mer vann enn det som blir forbrukt. Etterslepet for investeringer i ledningsnettet for vann og avløp blir bare større. Ved å bruke nye metoder, beste praksis, innovasjon og digitalisering, kan vi begrense kostnadene og sikre en trygg vannforsyning og miljømessig avløpshåndtering for fremtidens generasjoner. Det må vi gjøre sammen og vi må dele kunnskap rundt nye løsninger. AVK og Pipelife håper å kunne lage en god arena for dialog for kunnskapsdeling med Vann & Miljøkonferansen.

Vann & Miljø 2024

Programmet er under utarbeidelse. Programkomitéen består av representanter fra kommuner, rådgivere, AVK og Pipelife. Det vil bli et spennende og allsidig program med eksterne foredragsholdere, felles middag og underholdning på kvelden. Målsettingen er å få med 20–25 utstillere. Det vil gi en bredde der man får muligheten til å se produkter og løsninger fra flere ulike typer leverandører.

Vann & Miljø finner sted på Quality Hotel Tønsberg fra 17. til 18. april i flotte lokaler, tilrettelagt for utstilling og seminar. Det er enkel ankomst med både fly, tog og bil til hotellet.

Else Haug Storaas i Brave har ansvaret for det praktiske rundt konferansen.

– I tillegg til det faglige innholdet som AVK og Pipelife vil stå for, sørger vi for noen annerledes avbrekk og en dyktig konferansier til å sy det hele sammen. Til middagen «serveres» blant annet overraskende underholdning. Vi kan ikke røpe programelementer helt enda, men i 2018 stod både radio-personlighet Siri Kristiansen og eventyrer Lars Monsen på programmet. Latteren satt løst og det ble fine kontraster til det faglige påfyllet. Vi gleder oss veldig til å dele noe av det vi har på planen for 2024, og en ting er sikkert – dette blir bra!

Skaun kommune er i gang med å bygge nye hovedledninger for vann og avløp mellom Eggkleiva og Børsa. Eggkleiva avløpsrenseanlegg er i dag gammelt og nedslitt, og det er ikke hensiktsmessig å oppgradere anlegget til dagens standard. I stedet bygger kommunen en overføringsledning for avløp fra Eggkleiva til Børsa renseanlegg, og samtidig en ny vannledning i samme trasé.

Der møter man to utfordringer:

1. Store mengder overskuddsmasser.
2. Traséen går gjennom et kvikkleireområde der lavbrekket ligger i en ravinedal med en bekk. Graving her er risikofylt.

Omfylling og terrengheving

Løsningen?

Heve terrenget og bekken med overskuddsmassene. Kvikkleiren blir ikke rørt med så mye som ett spade- eller skuffetak. Terrenghevingen blir samtidig om- og overfylling av rørene som nå ligger rett på bakken.

– Vi legger de nye ledningene og fundament rett på eksisterende vei og jorder, og kjører inn alt vi har av overskuddsmasser til omfylling av ledningene og heving av terrenget i hele området. Siden dette er gjenbruk av masser i et geoteknisk sikkerhetstiltak slipper vi prosessen med søknad om og godkjenning av massedeponi, sier Idar Nebelung,  prosjektleder for vann og avløp i Skaun kommune i Trøndelag.

Ledninger rett på bakken

Ledningene er for det meste lagt ut. Det ser litt spesielt ut der de ligger rett på bakken i den laveste delen av traseen, uten en eneste meter grøft så langt øyet rekker. Her skal overskuddsmasser – fra andre deler av traseen og rene masser fra andre steder – kjøres inn for omfylling av ledningene og oppfylling av terrenget, til minst to meter overdekning over de nye ledningene.

– Deretter etablerer vi ny vei på toppen, rundt 2,5 meter høyere enn dagens vei. Til slutt hever vi hele bekken tilsvarende 2-3 meter, og avslutter den med en tett leiremembran med erosjonslag på toppen. Det vil hindre vann i å trenge ned i fyllmassene under, sier Nebelung.

Gjenbruk av masser

Normalt ville et prosjekt som dette blitt sittende med titusenvis av kubikkmeter overskuddsmasse, både fra grøftegraving og gammel veioverbygning. I Skaun blir det ikke så mye som et trillebårlass som må kjøres på deponi. Hver eneste kubikkmeter gjenbrukes i om- og oppfylling.

– Når vi forlater området etter ferdig prosjekt er det også sikret mot kvikkleireskred, i mye lavere risikoklasse for fremtiden. Dette er et godt eksempel på praktisk gjenbruk av masser, sier Nebelung.

Han kommer til VA-dagene uken etter påske, og vil der fortelle mer inngående om det spesielle VA-prosjektet og geotekniske sikringstiltaket i Skaun kommune. VA-dagene arrangeres av PAM Norge.