Det sier Jørn Simonsen i Statens vegvesen.

– De aller fleste er flinke til å bidra til å holde rasteplassene ryddige, innbydende og presentable slik vi alle – både Vegvesenet som eier og trafikantene som brukere – ønsker at de skal være, understreker han.

Men så er det dessverre også slik at det finnes noen unntak.

– Og det er disse vi nå forsøker å nå ut til. Vi ber dem om hjelp til å holde rasteplassene i god stand. Forlat dem slik du selv ønsker å finne dem, rett og slett.

Slik kan du varsle om tilgriste rasteplasser

Både det utvendige, det som møter trafikantene først, og det innvendige (som sanitæranlegg) er viktige for opplevelsen.

Det er søppeldunker på alle rasteplassene. De tømmes jevnlig, og kravet er at det til enhver tid skal være mulig å legge søppel i dem.

– Men selv med sommerlig frekvens på tømming, kan heller ikke våre dyktige og samvittighetsfulle entreprenører være alle plasser til enhver tid. Skulle det være fullt i dunken når du kommer, ta med søppelet ditt til neste plass du stopper. Og ring 175; da kommer du til nærmeste veitrafikksentral. De vil varsle videre, slik at entreprenør rykker ut så raskt som mulig.

– Nyt sommeren, og la andre gjøre det også

Statens vegvesen håper alle som ferdes langs norske veier i sommer, nyter kjøreturen til fulle.

– Bidra til at også rasteplassene blir en nytelse, til glede for oss alle, avslutter Simonsen.

Vegvesenet og fylkene

Statens vegvesen har ansvar for rasteplassene langs riks- og europaveier.

Fylkeskommunene har ansvar for rasteplassene som ligger langs fylkesveier.

– Vi er glade for å kunne tildele kontrakten til Bjelland AS, som nå skal bygge siste etappe av Bussvei-traséen i Sandnes. Bussvei-strekket Elvegata–Havnegata langs Vågen i Sandnes sentrum skal etter planen stå ferdig sommeren 2026, det gleder vi oss veldig til, sa fylkesordfører Ole Ueland ved signeringen.

Avtalen ble signert av Ueland og daglig leder i Bjelland AS, Joakim Hetland – og det var både latter, smil og god stemning rundt bordet.

– Vi gleder oss til å komme i gang med arbeidet! Dette prosjektet betyr mye for oss og vi ser fram til å samarbeide med Bussvei-prosjektet det neste året, uttalte Hetland.

Den nye Bussvei-strekningen i Sandnes sentrum blir omtrent 850 meter lang, og veien vil utvides enkelte steder for å gi bedre fremkommelighet.

Julie Eges gate planlegges som en ren kollektivgate, med tosidig sykkelfelt, fortau og nye holdeplasser. I Gravarsveien legges det opp til sidestilte kollektivfelt, midtstilte kjørefelt, tosidig sykkelfelt og fortau, samt holdeplasser sør for krysset ved Havnegata.

Krysset mellom Julie Eges gate og Gravarsveien skal bygges om til et T-kryss med svingefelt fra både sørvest og nordøst.

For å sikre bedre trafikkflyt og trygghet, vil svingemulighetene ved Gravarslia og parkeringsanlegget i Elveparken bli begrenset til av- og påkjøring i kjøreretningen. I tillegg etableres det en ny rundkjøring i krysset Havnegata/Gravarsveien, og bussene får egen utkjøring fra den nye reguleringsplassen som bygges her.

Riksvei 52 via Hemsedalsfjellet er den fjellovergangen mellom øst og vest som har størst andel tungtransport. Nesten 30 prosent av alle som kjører strekningen er tyngre kjøretøy.

De to punktene Statens vegvesen nå skal lyse ut kontrakter for, er to av de mest krevende punktene lags riksveien. Begge punktene ligger mellom selve Hemsedalsfjellet og bygden Tuv.

Ny bru og bedrer svinger

Ved Storskar bru er det i dag to krappe svinger. Dagens bru har en for svak bæreevne, og skal erstattes av en ny bru nedstrøms for dagens bru. Her er det tidligere hentet ut steinmasser i fjellskjæringen, og arbeidet som nå skal gjøres bygger videre på de inngrepene Statens vegvesen har gjort tidligere.

– Etter at nye Skjøiten bru åpnet i 2022, så er Storeskar bru det svakeste punktet på riksvei 52 slik vi vurderer det. Mange tungbilsjåfører har gitt tilbakemeldinger at disse to stedene er krevende å kjøre. Vi er glade for at vi nå kan komme i gang med dette prosjektet, inkludert strekningen fra Tuv til Venås, sier prosjektleder i Statens vegvesen Pål-Steinar Karlsen.

Slakere bakke

Det andre stedet som skal utbedres er Tuv–Venås, rett vest for Tuv sentrum. Her er dagens stigning og svinger utfordrende for fremkommelighet. Spesielt for tyngre kjøretøy. Stigningen har ført til at tyngre kjøretøy kjører seg fast vintertid, som igjen skaper køer og trafikkfarlige situasjoner.

Dagens stigning er opp mot 9,1 prosent, mens ny stigning blir redusert til 5,4 prosent på det meste.

Fjerner avkjørsler

Mellom Tuv og Venås skal også sju avkjørsler fra ni eiendommer ut i riksveien bli erstattet med én felles utkjørsel. Det vil bedre trafikksikkerheten. Veien får veistandard klasse H1, og veibredden utvides fra cirka seks meter til ni meters bredde.

Det finnes per i dag ingen tilbud for myke trafikanter på strekningen. Derfor skal Statens vegvesen bygge parallell gang- og sykkelvei separat fra veien. Dette blir tryggere for de gående og syklende, og mer oversiktlige for alle sjåfører.

Ny kjettingplass

I tillegg skal dagens kjettingplass erstattes med ny plass litt nærmere Tuv sentrum. Dagens kjettingplass er underdimensjonert. Ny plass blir 6 meter bred, med fysisk skille mellom kjettingplassen og kjørebanen. Dagens plass er 60 meter lang, mens ny kjettingplass blir 80 meter lang. Plassen vil være belyst, og ha eget inn- og utkjøringsareal. Ny kjettingplass er forventa å ha mer kapasitet enn dagens løsning, og være mer trafikksikker.

Særlig viktig om vinteren

– Riksvei 52 over Hemsedalsfjellet er den fjellovergangen i Norge som har den største delen tungtransport, med over 500 tunge kjøretøy som kjører over fjellet hver dag. Derfor er det bra at Vegvesenet skal utbedre to av de mest krevende punktene langs veien – noe som blir særlig viktig om vinteren, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Byggestart til våren

Statens vegvesen planlegger å lyse ut kontrakt over sommeren, og håper å tildele kontrakten vinteren eller våren 2026. Byggestart blir trolig våren 2026, mens selve byggetiden er anslått å være på rundt 1,5 til 2 år.

– Riksveg 52 over Hemsedalsfjellet er den fjellovergangen i Noreg som har den største delen tungtransport, med over 500 tunge køyretøy som køyrer over fjellet kvar dag. Derfor er det bra at Vegvesenet skal utbetre to av dei mest krevjande punkta langs vegen – noko som blir særleg viktig om vinteren, seier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.

Etter at Skjøiten stod ferdig i 2022, så er Storeskare bru det svakaste punktet på riksveg 52. Mange tungtransportsjåfører har meldt dette som eit krevjande punkt. Denne skal no erstattast med ny bru.

Vegen mellom Tuv og Venås har krappe svingar og bratte stigningsforhold, noko som gjer det utfordrande for blant anna tungtransporten. No skal vegen utvidast og stigninga reduserast.

Tiltaket er et prosjekt i Tenk Tromsø. Målet med arbeidet er å gjøre krysset og holdeplassene mer oversiktlig og tryggere, særlig for myke trafikanter. I tillegg skal standarden til holdeplassene løftes til dagens nivå og det skal skapes bedre flyt for trafikken langs E8.

Uoversiktlig

Dagens kryss og holdeplasser er uoversiktlig og brukes av svært mange. Reisende opplever dagens løsning som utrygg å bruke. I dette området ligger Tromsdalen bydel med boliger, skoler mm. TUIL-arena, Tromsdalen camping, gravlund, båthavn og friluftsområder. Et areal i båthavna benyttes også til tivoli, messer og lignende. Under slike arrangement er det ekstra mange som bruker holdeplassene og krysser E8 til fots.

Dette skal bygges

• Ny bussholdeplass i sør: Designet for å forbedre tilgjengeligheten og komforten for reisende.

• Oppgradering av bussholdeplassen i nord: Modernisering av eksisterende fasiliteter for å møte dagens standarder.
• Passeringslomme på E8: Bygging av en passeringslomme for å forbedre trafikksikkerheten og flyten for trafikanter som kommer fra nord og skal svinge til venstre inn på Evjenvegen.

 

Vis hensyn

For å sikre de som skal utføre arbeidet og alle trafikanter, vil farten bli satt ned til 30 km/t gjennom anleggsområdet. Statens vegvesen ber alle sjåfører om å vise ekstra aktsomhet til den nye veg- og kollektivløsningen er på plass.

Anleggsarbeidet forventes å være ferdigstilt innen 15. august 2025.

Mesta tar i bruk stadig flere verktøy i arbeidet med å gjøre veidriften mer datadrevet. Både snøbrøyting og salting har vesentlige innslag av teknologibruk, både i form av værdata og mange millioner daglige friksjonsmålinger. Og nå også kantslåtten.

– Mesta er kommet lengst i bransjen når det det gjelder bruk av teknologi. Det nye nå er at vi bruker det på kantslåtten. Nok et bevis på at bærekraft og teknologi henger godt sammen. Her viser vi at vår kantslått bruker data for de riktige beslutninger for artsmangfoldet i veikanten, sier konsernsjef i Mesta, Tonje Jensen (konst).

Sjåførene lar blomstene stå

Sjåføren Morten Østheim kjører kantslått. Plutselig kommer det opp ett rødt felt på skjermen inne i førerhuset. Han løfter klipperen opp i lufta. Det røde feltet indikerer artsrik veikant. Akkurat her er det blant annet den sjeldne blomsten dragehode som er fredet. Rødt på kartet betyr at her skal det ikke klippes på forsommeren. De ulike blomstene må først blomstre og deretter sette frø. Dermed blir ikke den 150 meter lange strekningen klippet. Østheim kjører videre. Når det røde beltet på det digitale kartet som vises inne i førerhuset er passert, kan han fortsette kantklippingen langs fylkesveien i Brandbu.

Teknologien og sunn fornuft

– Vi er svært oppmerksomme på områdene som har røde felt, der det er gjort funn av sjeldne planter, sier prosjektleder i Mesta, Amund Aschim Grimsrud. For å gjøre sjåførene enda mer oppmerksomme på sjeldne planter, har han i tillegg merket de viktigste områdene.

– Det blir stadig viktigere å følge opp artsmangfoldet. Og det er jo artig å gå på jakt i veikanten og finne igjen blomstene som er avmerket i kartene, sier Grimsrud. Og det var prosjektleder Grimsrud som oppdaget at den lille, lave blålilla blomsten dragehode sto i blomst akkurat da kantslåtten skulle gjennomføres på kontrakten. Han synes det er litt stas at det er forekomst av blomsten på hans kontrakt.

Kantslåtten og kontraktene

De aller fleste driftskontraktene har datoer på når kantslått skal være gjennomført. Som regel er det to perioder som veikantene skal slås hovedsakelig i mai/juni og igjen i august/september. På den andre slåtten kan også de sårbare artene slås. Da er hovedpoenget at frøene skal spres.

– Vi har et godt samarbeid med Mesta, og er glade for at de følger opp kontraktene så godt som de gjør, sier byggeleder Mona Fjeldheim Lindberg i Innlandet fylkeskommune Hun har ansvaret for Mestas oppfølging av kontrakten og er fornøyd med det hun ser.

Mesta har 36 driftskontrakter i Norge fra Lyngdal i sør til Kirkenes i nord som har kantslått som en del av oppdraget. Totalt skal arealer på over 22 000 fotballbaner slås av Mesta i løpet at sommersesongen.

Veikantene

Veikanten er en av Norges mest artsrike leveområder for blomster og planter. En god skjøtsel gjør at vi kan ta vare på arter langs veiene. En god forvaltning og systematisk og riktig klipping bidrar til at truede arter overlever.

– Riktig kantslått holder planter og trær nede og øker trafikksikkerheten, forteller Amund A. Grimsrud. Lite vegetasjon rett ved veien, sparer også insektene. Jo mer vegetasjon nær vei, desto flere insekter havner på frontruta til passerende biler. I tillegg reduserer mye vegetasjon sikten, som gjør at større dyr som rådyr, rev og elg fortere blir oppdaget av bilistene og man unngår påkjørsler.

Viktige og riktige data

En rekke blomsterarter som står i fare for å bli borte, står registrert i norsk veidatabank. Det er disse dataene som mates inn i Mestas driftssystem. Jo flere observasjoner, desto mer presis blir dataene. Det er ikke alle arter som skal tas vare på. Noen arter er uønsket i Norge og krever annen behandling enn de som skal tas vare på.

Arbeidet i E39 Mannsfjelltunnelen i Skaun kommune i Trøndelag er planlagt fra fredag 20. juni klokken 21:00 til tirsdag 24. juni klokken 06:00.

Skiltet omkjøring mellom Buvika og Børsa

– Først skal gammel sprøytebetong kontrolleres, og eventuelt renskes, før nye bolter settes inn i fjellet og ny sprøytebetong påføres, sier kontraktsansvarlig i Statens vegvesen Mari Johanne Jøndal Steine.

Mens tunnelen er stengt, blir det omkjøring via fylkesvei 800 Buvikvegen mellom Buvika og Børsa. Når arbeidet er i gang, blir tunnelen stengt hele døgnet, og det vil ikke være mulig å slippe trafikk gjennom tunnelen.

Setter inn vakter på enkelte fotgjengeroverganger

Stenging av E39 Mansfjelltunnelen vil gi fylkesvei 800 Buvikvegen, fylkesvei 6648 Skaunaveien og fylkesvei 6646 Vigdalsveien høyere trafikk enn trafikanter og beboere langs veien er vant til.

–  Selv om skoleferien har startet når arbeidene tar til, er det besluttet å sette inn vakter ved to fotgjengerfelt i Buvika og tre fotgjengerfelt i Børsa dersom arbeidene ikke er ferdigstilt innen mandags morgen 23. juni. Disse vaktene vil i så fall stå ute på morgenen, ettermiddagen og ved behov for å overvåke situasjonen i forhold til myke trafikanter og skolebarn til og fra skolefritidsordning, understreker Jøndal Steine.

Statens vegvesen kommer med en klar oppfordring til trafikantene om å vise hensyn til andre trafikanter, være oppmerksom og følge skiltingen.

– Vi har alle et ansvar for å kjøre hensynsfullt og ta vare på hverandre i trafikken. Dette gjelder spesielt når det er veiarbeid og omkjøring, sier Jøndal Steine

Statsråden trakk frem prosjektet som eksempel på hva man får til når det satses langsiktig, og når man samarbeider – lokalt og nasjonalt.

– Dette er en dag mange har sett frem til. En ny vei er ikke bare asfalt og betong – den er et løfte om en tryggere, mer effektiv og mer bærekraftig fremtid. Allerede tidligere denne uken ble veien åpnet for trafikk, og jeg er glad dere ikke ventet på meg med å sette biler på veien. Prosjektet ble ferdigstilt tre måneder før tiden – det er en bragd i seg selv, sier Nygård.

Milliardbesparelse

Nye Veiers administrerende direktør Anette Aanesland sier prosjektet har hatt suksess på mange arenaer. Spesielt bra leverer prosjektet på kostnader og tid.

– Jeg er på Nye Veiers vegne stolt over å kunne kunngjøre at dette prosjektet er fullført med en kostnadsbesparelse på mer enn 18 prosent i forhold til nullestimatet, hvilket utgjør mer enn tusen millioner kroner. Denne milliardbesparelsen blir brukt til å skape enda mer trafikksikker vei, sier Aanesland.

Veier stiller ambisiøse krav til lærlingeandelen på prosjektet, den skal være minst 7 prosent av arbeidsstyrken.

– Det er viktig for rekruttering og utvikling av bransjen. Totalentreprenøren i Arbeidsfellesskapet Implenia Stangeland har svart godt ut på lærlinger, og faktisk levert over kravet, sier Aanesland.

Gjennom prosjektets anleggsperiode har mer enn 120 personer hatt lærlingplass.

Ringvirkninger

Samtidig har entreprenøren vært opptatt av å bidra til lokale ringvirkninger. Det er et stort antall lokale og regionale firma av alle størrelser som har levert varer og tjenester inn i prosjektet.

– Det gir store ringvirkninger i anleggsperioden, men de største ser man etter at veien er bygget, når landsdelen knyttes enda tettere sammen som felles bo og arbeidsmarked, sier Aanesland.

I dette prosjektet har Nye Veier sammen med mange gode samarbeidspartnere våget å tenke nytt og stilte veianlegget som innovasjonsarena, i den hensikt å finne gode løsninger til beste for bransje, miljø og mest mulig trafikksikker vei for pengene.

– Vi ser at søkelys på det som er bra for miljøet, ofte også er bra for økonomien i prosjektet. Det gir gevinster i form av redusert klimagassutslipp, arealbeslag og kostnad. I sum gir det mer vei for pengene, og mindre belastning på naturen, sier Nye Veiers administrerende direktør, Anette Aanesland.

– I uke 26 ( 23.–28. juni) skal vi frese og asfaltere E39 i Åsane på strekningen Selviktunnelen – Glaskartunnelen – Tertneskrysset, i begge retninger. Arbeidet medfører at strekningen vil måtte stenge tidligere enn normalt, sier prosjektleder Kristian Dahle Sylta i Statens vegvesen.

– Vi sender ut første varsel om dette i litt god tid, slik at folk kan være forberedt.

Dette er stengetidene under asfaltarbeidet:

23.– 24. juni: Klokken 18.00 – 05.30  strekningen E39 Eidsvåg – Åsane retning fra sentrum

25. – 26. juni: Klokken 18.00- 05.30  strekningen E39 Åsane – Eidsvåg retning mot sentrum

27. – 28. juni: Klokken 18.00 – 05.30 Denne natten vil begge retninger stenges, da det skal freses rumlefelt i begge retninger. Oppdatert tidsrom vises på www.175.no

Det er satt krav til at entreprenøren har ekstra trafikkvakter i krysset Tertnesveien / Ervikveien i tidsrommet 18:00 – 21:00 (det vil bli gjort en vurdering om behovet for å ha trafikkvakter videre etter klokken 21:00).

Ny veimerking skal etter planen utføres i uke 27, under vanlig nattestenging.

Nærmer seg slutten

Prosjektet E39 Glaskartunnelen går nå inn i en avsluttende fase, og vil i perioden framover til fellesferien gjennomføre flere utvidete stenginger i ukedager og helger for å teste det nye anlegget. Prosjektet består blant annet av styring for å kunne kjøre toveis trafikk igjennom begge tunnel løp. Dette krever omfattende testing av styresystemer som påvirker hele strekningen fra Eidsvågtunnelen ved NHH til Åsane Bussterminal.

Ferdigstillelse av alle arbeider er satt til midten av september 2025.

Tilbudene varierer fra kr 75,4 millioner kroner til 91,4 millioner kroner, inkludert vannledning for Stjørdal kommune på deler av strekningen.

– Nå skal vi kontrollere tilbudene og sjekke dokumentasjon, sier Pedersen.

Planen er å inngå kontrakt i løpet av juni, deretter samhandling med valgt entreprenør og anleggsstart i august. Fristen for trafikkåpning er satt til før jul i 2026.

Viktig prosjekt

Prosjektet gir et etterlengtet skille mellom myke og harde trafikanter, noe som er viktig både for lokalmiljø og næringstransport.

I tillegg til at det skal bygges 6 kilometer gang- og sykkelvei mellom Stjørdal og Hegramo skal det også gjennomføres en kurveutretting ved Håvereina. Dette er ett av de mest ulykkesutsatte punktene på E14. Dette er derfor et viktig trafikksikkerhetstiltak for strekningen. Veibelysningen blir forlenget slik at E14 nå får sammenhengende belysning fra Stjørdal til Hegramo.

Det blir også gjennomført tiltak som bedrer fremkommeligheten relatert til naturfare, gjennom utbedring og forsterkning av flomutsatt bekk som har oversvømt E14 flere ganger.

Hovedvannledningen til Stjørdal kommune blir også byttet på deler av strekningen knyttet til prosjektet.  Dette er et samarbeid med Stjørdal kommune.

Det er gjennomført noen mindre tiltak på strekningen i 2024 og i 2025. Busslommen ved Best Hegra og avkjøringssanering ved Ystines på sørsiden av E14 sto ferdig i 2024. Oppgradering av busslommen ved Bergskleiva vil være ferdig juni i år.

Sanering og samling av avkjøringer og utbedringer av kryss vil også gi bedre trafikksikkerhet for denne strekningen. Til slutt vil det gjøres en rekke tiltak for kollektivtransporten som understøtter målet om nullvekst i Miljøpakke Trondheim.

Tett samarbeid med Forsvaret

Prosjektet er også viktig for Forsvaret. En verden i endring, med Nato-medlemskap for Sverige og Finland, forsterker behovet for samkjøring av militært forsvar og sivil beredskap.

Med bakgrunn i prioriteringer i Nasjonal Transportplan 2025–2036 (NTP), de nye retningslinjene for samordning av sivil transport for Forsvaret knyttet til en endret verdenssituasjon og Statens vegvesens mulighetsstudie for E14 har Vegvesenet og Forsvaret knyttet tette bånd for utvikling og samarbeid for denne strategisk viktige strekningen på både kort og lang sikt. Dette er i tråd med regjeringens prioriteringer og føringer.

Gode tiltak for private trafikanter, lokalmiljø, næringslivet og næringstransportene er også gunstig for Forsvaret

Utslipp av klimagasser gikk ned fra 8 millioner tonn CO₂ i 2023 til 7,5 millioner tonn i 2024.

Totalt for alle sektorer i Norge er utslippene redusert med rundt 3,5 prosent til 45 millioner tonn CO₂ i 2024. Veitrafikken bidro sterkt til at klimagassutslippene sank.

Politikken fungerer

– Det er gledelig at vi etter flere år med god klimapolitikk, bred elbilsatsing og solid arbeid fra transportsektoren, fortsetter å se en jevn nedgang i klimagassutslippene fra veitransporten, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.

Det viser at regjeringens tiltak fungerer, og at vi er på riktig vei, sier han.

Tungbiler må bli nullutslipp

Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland legger til:

– Vi skal ta kraftige kutt framover. Salgsmålet for personbiler er praktisk talt nådd. Nå gjelder det å få varebiler og lastebiler over på nullutslipp. Nasjonal transportplan legger opp til stor utbygging av ladestasjoner i kombinasjon med døgnhvileplasser for tunge kjøretøy vil stadig mer av transporten være nullutslipp, sier vegdirektøren.

 Lenke til tallene

 Ligger godt an til å nå salgsmålet

Norge ligger godt an til å nå salgsmålet for personbiler innen utgangen av 2025. Hittil i år er 92 prosent av alle nye personbiler nullutslippskjøretøy.

I dag kjører 890 000 elbiler på norske veier. Av disse er 846 000 personbiler, 16 746 lette varebiler, 26 173 tunge varebiler og 2 100 lastebiler.

Oppdatert status på nullutslippskjøretøy | Statens vegvesen

Kjørte 1 million kilometer lengre på el

Samlet kjørelengde personbiler sank med 0,7 prosent.

Det var i fjor nedgang i kjørte kilometer for bensin og dieselbiler, mens kjørelengden for elektriske personbiler økte fra nesten 10 000 millioner km i 2023 til 11 000 millioner km i 2024.

Kjørelengder – SSB