Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
– Vi gjør disse tiltakene for å gjøre vegen mer oversiktlig og bedre trafikksikkerheten, sier Audun Aas, byggeleder i Statens vegvesen.
I krysset mellom riksvei 9 og fylkesvei 3926 Sandripvegen, som er avkjøringen til Sandripheia Fritidspark, skal Statens vegvesen fjerne deler av fjellet.
Sprengningsarbeidet vil foregå på natten og starter opp førstkommende søndag kveld klokken 22.00.
– Vi stenger riksvei 9 fra klokken 22.00 på kvelden og frem til klokken 06.00 neste morgen. Arbeidet vil pågå fra søndag kveld og frem til torsdag, forklarer Aas.
Det blir arbeid ved anlegget på dagtid også, men da vil trafikken bli ledet forbi anleggsstedet.
– Fra torsdager klokken 15.00 og frem til søndag kveld vil trafikken på riksvei 9 gå som normalt uten trafikkdirigering og ledebil. Arbeidet er anslått å vare til og med uke 15, sier Audun Aas.
Mens riksveien er stengt, blir det skiltet omkjøring via fylkesvei 3928 Lievegen og fylkesvei 454 Øvrebøvegen.
– Det blir omkjøring med manuell trafikkdirigering og ledebil mens riksvei 9 er stengt. Vi oppfordrer alle trafikanter til å følge skiltingen og instrukser fra trafikkdirigentene, forteller byggelederen.
Fylkesvei 3926 Sandripvegen vil være åpen under hele anleggsperioden.
Arbeidet langs riksvei 9 i Vennesla er en del av prosjektet «Rv. 9 Trafikksikkerhetstiltak» hvor Statens vegvesen har ulike tiltak mot utforkjøringsulykker, blant annet kurveutbedringer og utbedring av sideterreng. Typiske tiltak i dette prosjektet er utvidelse av sikkerhetssonen til inntil 6 meter og etablering av siktsoner.
Den entreprenøren som blir valgt, skal drifte og vedlikeholde veilys, signalanlegg, værstasjoner og andre elektriske anlegg på riksvegene. Det er Statens vegvesen som er oppdragsgiver.
Kontrakten gjelder fra 1. september 2025 og fem år fremover, med mulighet for ytterligere tre år.
I tillegg til de 4913 veglyspunktene som skal lyse langs E6, E12, riksveg 73, 77, 80 og 827, er det stadig flere elektriske anlegg på og langs veiene. Blant annet skal 36 tunneler med lys og sikkerhetsutstyr driftes og vedlikeholdes gjennom den nye kontrakten.
– Venettet vårt inneholder en rekke ulike sensorer, værstasjoner og kameraer. Disse gir både Statens vegvesen og trafikantene nyttig informasjon. God drift og vedlikehold av elektroinstallasjoner er like viktig som å følge opp selve veien, sier byggeleder Roger Pedersen i Statens vegvesen.
Han peker på at de elektriske anleggene også har avgjørende betydning for sikkerheten. Et eksempel er AID-kamera i tunnel. Når det skjer en hendelse i tunnelen vil kameraene øyeblikkelig registrere, varsle og overføre bilder til veitrafikksentralen.
Til sammen fire elektrobedrifter har meldt interesse for elektrokontrakten.
Statens vegvesen skal nå kontrollregne og kvalitetssikre tilbudene før kontrakt inngås i løpet av våren.
– Den entreprenøren som vinner kontrakten må være forberedt på spennende utfordringer og være løsningsorientert. Det kommer stadig ny teknologi som skal sikre og hjelpe trafikantene. Det etableres et Lidar scannersystem i Ulsvågskaret, som gir tidlig varsel når kjøretøy får stans på fjellovergangen. Det kommer også flere nye friteksttavler, som brukes til å varsle trafikantene tidlig ved hendelser på veien, sier Roger Pedersen.
Statens vegvesen krever at veidriften skal være mest mulig klima- og miljøvennlig. Det er blant annet krav i utlysningen om at 90 prosent av all kjøring med lette kjøretøy skal skje utslippsfritt.
Den store kontrakten vil også gi stabile arbeidsplasser over tid i en stor del av fylket.
Oppdraget omfatter ansvar for drift og vedlikehold av de elektriske anleggene på riks- og europavei, inkludert gang- og sykkelveier. De aktuelle kommunene er Grane, Hattfjelldal, Vefsn, Hemnes, Rana, Saltdal, Fauske, Bodø, Sørfold og Hamarøy.
Kontrakten dekker totalt cirka 700 kilometer vei og følgende elektriske anlegg:
– Det er en milepæl for både trafikantene og Nye Veier at vi bygger og sikrer mot skred og ras på rv. 13 i Hardanger. Dette gir færre stenginger og vesentlig redusert risiko for ulykker. Vi skal også bygge trafikksikker løsning for gående og syklende med ny gang- og sykkelvei, sier Anette Aanesland, administrerende direktør i Nye Veier.
Nye Veier har besluttet å utvide arbeidet med rv. 13 mellom Odda og Tyssedal, og bygger 260 meter ekstra vei, rassikring og gang- og sykkelsti inn mot Odda. Dette er en utvidelse av kontrakten med Risa.
Det vil i perioder være stengt mellom Odda og Tyssedal.
Periodene er maksimalt 30 minutter. I arbeidet vil totalentreprenøren ta spesielt hensyn tidlig på morgen og ettermiddagen. De vil tilpasse stengningene til perioder med mindre trafikk. I noen tilfeller vil trafikken bli dirigert gjennom anleggsområdet.
Følg dirigeringen fra trafikkbetjenter i anleggsområdet.
I sommermånedene vil veien være helt åpen for å tilpasse oss turistsesongen.
For oppdatert informasjon om stengninger og trafikkforhold, besøk 175.no eller ring telefon 175.
Nye Veier informerer om eventuelle endringer i trafikkmønsteret i god tid.
Arbeidet omfatter sikring av veien mellom Odda og Tyssedal mot ras og skred. Dette inkluderer blant annet sprengningsarbeid og andre tiltak for å sikre trafikantene. Vi vil også forbedre veistandarden og øke kapasiteten for å håndtere den økende trafikken i området. Det blir også gang- og sykkelvei.
Sikkerheten til både arbeidere og trafikanter er vår høyeste prioritet. Når veien er stengt i maksimalt 30 minutter, vil det bli kø på begge sider av anleggsområdet. Nye Veier har vurdert risikoen for skred i venteområdet og valgt områder for køen for å redusere risikoen.
Nye Veier ber alle trafikanter om å vise hensyn og følge skilting og anvisninger fra trafikkdirigenter.
Arbeidet på rv. 13 mellom Djupevik og Kviturtunnelen er forventet ferdig høsten 2026. Dette arbeidet er en del av en større plan for å forbedre sikkerheten og fremkommeligheten på rv. 13.
– Vi jobber med konkrete planer om å gjøre flere tiltak for å redusere risikoen for ras og skred langs rv. 13. Det første som kan bli aktuelt er å sikre mot ras sør for Odda. Her ser vi behov for å sikre Aurskreda mellom Vasstun og Lausasteintunnelen langs Sandvinvatnet. Dette blir trolig vårt neste arbeid med å utbedre rv. 13, sier Aanesland.
Mellom Odda og Tyssedal skal Nye Veier gjøre disse arbeidene:
Veiene er selve ryggraden i den norske beredskapen. De er ikke bare asfalt og trafikk – de er livsnerven som binder landet sammen. Når de fungerer, fungerer Norge. Når de svikter, stopper hverdagen opp og sikkerheten vår trues. Solide veier og beredskap henger derfor tett sammen.
Totalberedskapskommisjonen har vært tydelige: «Nå er det alvor.» Norge må ha en sterk infrastruktur som sikrer transport av både militære styrker og sivile ressurser.
– Likevel inneholder totalberedskapsmeldingen få konkrete tiltak eller bevilgninger for å styrke veinettet. Det er bekymringsfullt, sier Rikard Gaarder Knutsen, fagsjef i Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV).
Regjeringen trekker frem behovet for en strategisk korridor gjennom Nord-Norge, Nord-Sverige og Nord-Finland. Dette er viktig både for beredskap, forsvar og næringsliv.
Problemet er at det i Totalberedskapsmeldingen ikke følger med konkrete forslag til gjennomføring, mener OFV. I stedet peker regjeringen på at «tiltaket vil ha vesentlige økonomiske konsekvenser» og at de tre landene først må kartlegge flaskehalser og vurdere regelverksendringer før investeringsbehovene konkretiseres.
OFV er opptatt av at dette arbeidet må komme raskt i gang. Veier, havner og jernbane er avgjørende for å sikre at både sivile og militære ressurser kan flyttes raskt i en krisesituasjon.
– For Norges del er spesielt Trøndelag og Ofoten utpekt av NATO som kritiske områder for mottak og forflytning av allierte forsterkninger. Som Forsvarskommisjonen har understreket, er evnen til alliert mottak og understøttelse av forsterkninger et av Norges viktigste bidrag til nordisk og nordeuropeisk sikkerhet i årene fremover. Hvis infrastrukturen rundt strategisk viktige områder svikter, svekkes både Norges og NATOs forsvarsevne, sier Gaarder Knutsen.
Totalberedskapsmeldingen peker også på fylkesveienes rolle i beredskapen, både for sivil og militær bruk. Likevel inneholder den ingen konkrete tiltak for å forbedre tilstanden.
– Dårlige fylkesveier utgjør en direkte trussel mot beredskapen, og forfallet er godt dokumentert. Statens vegvesen anslår at vedlikeholdsetterslepet er på over 100 milliarder kroner, og det reelle behovet er trolig enda større. Vedlikeholdet går altfor sakte, fastslår Gaarder Knutsen.
Rådgivende Ingeniørers Forenings rapport om tilstanden på fylkesveinettet fra 2023 viser at kun fire prosent av fylkesveiene asfalteres årlig, noe som betyr at det tar nesten 25 år mellom hver gang en fylkesvei får ny asfalt. Samme rapport slår fast at det trengs minst 1,5 milliarder kroner årlig bare for å forhindre at forfallet øker.
– Vi mener det er avgjørende å få på plass bedre ordninger for oppgradering av fylkesveiene. Den øremerkede tilskuddsordningen for fylkesvei i 2025 er på under 500 millioner kroner – langt under det som er nødvendig for å stoppe forfallet. I tillegg bør rentekompensasjonsordningen og den nye tilskuddsordningen til militær mobilitet økes betydelig, sier Gaarder Knutsen.
Stortinget har allerede vedtatt å styrke finansieringen av fylkesveiene gjennom behandlingen av NTP 2025–2036, med særlig vekt på trafikksikkerhet, næringsveier og beredskapsveier. Regjeringen må følge dette opp raskt og sikre en betydelig opptrapping allerede i revidert nasjonalbudsjett for 2025.
– En styrket rentekompensasjonsordning og økte øremerkede midler vil sikre at investeringer i fylkesveiene ikke skyves ut i tid, men faktisk blir gjennomført. Dette er avgjørende for å sikre trygg ferdsel, redusere etterslepet og styrke veienes beredskapsfunksjon, sier han.
– Det haster å styrke infrastrukturen. Veiene må rustes opp slik at de fungerer når vi trenger dem mest. Stortinget må ta grep nå. Totalberedskapskommisjonen har vært tydelige på hvor avgjørende veiene er for beredskapen, men regjeringens oppfølging i Totalberedskapsmeldingen mangler både konkrete tiltak og finansiering. Norge kan ikke vente med å ruste opp veiene til en krise oppstår – da er det for sent, sier Rikard Gaarder Knutsen.
OFVs høringsuttalelse om Totalberedskapsmeldingen.
Totalberedskapsmeldingen, formelt kjent som Meld. St. 9 (2024–2025), er en stortingsmelding fra den norske regjeringen som ble lagt frem 10. januar 2025. Meldingen setter retningen for omlegging av den sivile delen av totalforsvaret og styrking av den sivile motstandskraften, med mål om å forberede samfunnet på kriser og krig, samt å motstå sammensatte trusler.
Totalberedskapsmeldingen legger vekt på at en robust og godt vedlikeholdt transportinfrastruktur er essensiell for nasjonal sikkerhet, effektiv krisehåndtering og opprettholdelse av kritiske samfunnsfunksjoner.
En brusøyle på gangbruen ble skadet i en påkjørsel rett før jul. Nå skal skaden repareres, og ett kjørefelt blir stengt hele døgnet. Arbeidet på bruen skal pågå på dagtid med oppstart fredag 21. februar, og vil vare frem til månedsskiftet februar/mars.
Det er trafikken ut av byen som blir påvirket av arbeidet.
– Vi må stenge høyre felt døgnet rundt hele perioden, på grunn av jobben vi skal gjøre. Midterste og venstre felt vil være åpne som normalt. Dette innebærer at trafikantene må benytte midtfeltet når de skal til høyre ut av krysset, mot Jensvoll og Bodøsjøen. Vi kommer til å skilte dette, forteller byggeleder Kristian Riddervold Andreassen i Statens vegvesen.
Å stenge et felt kan være krevende for trafikantene, men er nødvendig fordi søylen som skal repareres ligger ved høyre felt. Tryggheten til trafikantene er viktig, det samme gjelder sikkerheten for de som skal utføre arbeidet i Grønnåsen-krysset.
– Med to av tre felt åpne antar vi at trafikkflyten i krysset skal gå tilnærmet som normalt, men det kan bli noe kø spesielt i rushtiden. Trafikantene må også være særlig oppmerksomme på bussholdeplassen som ligger like ved bruen, sier Andreassen.
Trafikken inn til byen blir ikke påvirket av vedlikeholdsarbeidet.
Gangbruen holdes i utgangspunktet åpen for gående og syklende som vanlig, men det kan bli nødvendig å stenge den i perioder.
– Vi gjør det vi kan for å holde disse stengeperiodene så korte som mulig, da det ikke er andre muligheter for å krysse riksvei 80 i dette området, sier byggelederen.
På sikt er det planen å bygge ny bru over riksvei 80 på Grønnåsen.
– Uavhengig av dette, må vi vedlikeholde denne bruen og ta vare på de veiene vi allerede har og sørge for at de er trygge, både i dag og i morgen, avslutter Andreassen.
Grønnåsen-krysset trafikkeres av rundt 10 000 kjøretøy i døgnet i gjennomsnitt. Av dette er 7 prosent, eller 700, tunge kjøretøy.
– AF kjenner seg ikke igjen i de alvorlige påstandene som fremsettes av Trafikverket. Vi er derfor sterkt uenige i, og svært overrasket, over deres beslutning om å heve kontrakten. Vi vil nå gå nøye gjennom begrunnelsen og vurdere de tiltakene som kreves for å ivareta våre interesser, sier Geir Flåta, konserndirektør for Anlegg og Eiendom i AF Gruppen.
Samtidig er vår høyeste prioritet å sikre en trygg og profesjonell håndtering av avslutningen, samt at våre medarbeidere og underentreprenører behandles korrekt i denne prosessen.
Gjenværende produksjonsverdi, som inntil i dag var innregnet i ordrereserven på dette prosjektet, var ca. MNOK 1 000 eksklusive mva.
Mesta er først i Norge til å bruke store mengder bildata for å sikre trygge vinterveier. Biler fra Volvo Cars og Volkswagen leverer i sanntid friksjonsdata til styring av vinterdriften av 20 fylkesvei- og riksveikontrakter i hele landet.
Dataene gjør det mulig å overvåke status på veinettet på en helt ny måte.
– Saltbilen kan ikke være over alt hele tiden. Men trafikantenes biler er alltid på veien, og disse måler veigrepet slik bilen faktisk opplever det i sanntid. Bruk av bildata er et stort steg i arbeidet for en mer treffsikker og bærekraftig vinterdrift i Norge, sier konserndirektør for drift og vedlikehold i Mesta, Elin Vigrestad.
Hun er svært fornøyd med at det er Mesta som er først ute med å anvende bildata til bedre vinterdrift av veinettet i Norge. Mesta har kjøpt data fra 30 000 biler, som samlet leverer millioner med anonymiserte observasjoner om veien er glatt eller ikke hver dag.
– Ved hjelp av data fra værstasjoner, sensorer og kunstig intelligens har vi utvikla gode modeller for å forutsi hvor det blir glatt. Med bildataene tar vi nå store steg for å kunne se hvordan veien er hvordan været FAKTISK er. Slik blir modellene våre bedre, og vi vil hurtigere kunne iverksette korrigerende tiltak lokalt der hvor det er for dårlig friksjon, sier Vigrestad. Det betyr at man kan salte mer der det er glatt og unngå å salte der det ikke trengs.
I Norge brukes det årlig over 300 000 tonn veisalt. Med flere perioder med nullføre så vil dette tallet øke, noe som har både negative miljømessige konsekvenser og store kostnader.
– Vi gambler aldri med sikkerheten! Men vi vet at vi i dag bruker unødig mye salt. Bedre beslutningsgrunnlag vil redusere bruken, sier Vigrestad, som ser på bruken av teknologi i veidriftsbransjen som et kinderegg: Sikkerheten bedres, miljøet spares og kostnadene faller.
Mesta har allerede innført et driftssystem som henter inn værobservasjoner, både historiske data og værvarsling. Det gjør det mulig å planlegge for brøyting og salting. Det betyr også å salte preventivt, altså før det blir glatt. Det gjør også at man kan forhindre at det oppstår is.
– Med nye datasett og den mengden vi får av data, vil systemet stadig blir mer presis, sier forretningsutvikler i Mesta, Ketil Dahl. Han viser til at med stadig flere nyere biler som ruller ut på veiene, vokser datamengden år for år framover.
– Bildata er bærekraftig, det er stordata, og helt klart framtiden for overvåking av framkommelighet og trafikksikkerhet.
Slik gjørs det:
Følgende biler bidrar med data:
– Samarbeidet mellom Volvo Cars og Afry skal gi aktører som Mesta tilgang til kjøretøydata i sanntid for å øke sikkerheten på veiene, sier Fredrik Kahr, salgsleder for digitaliseringsavdelingen i Afry. Han forteller at avtalen mellom Avry og Mesta gjør at Mest får tilgang til friksjonsdata i sanntid for sine driftsområder. Disse dataene skal forsikre om at saltingen som er utført har tilfredsstillende effekt, og bidra til eventuelt å salte ekstra der det er nødvendig. I fjor hadde Volvo alene over 10 millioner målinger per døgn for Norge.
– Det handler om å få til tryggere reiser for folk på veiene, sier Henrik Thunberg i Nira Dynamics. De er leverandør av data fra Volkswagens biler på norske veier.
– Å gjøre veivedlikeholdet mer miljøvennlig og ressurseffektivt, betyr også bedre konkurransevne, understreker Thunberg.
NIRA Dynamics avanserte «Winter Road Insights» skaper sanntidsdata om veifriksjon, vindusviskerhastighet og lufttemperatur om til informasjon som gir Mestas brøyte- og saltebiler mulighet til å utføre den riktige innsatsen på veiene. Dette samarbeidet gjør det derfor mulig å ha et mer intelligent og datadrevet vinterveivedlikehold.
Det skal på denne strekningen testes fire nye variable informasjonstavler. I den forbindelse blir det i perioder varsler om stengninger via disse tavlene. Det vil være mannskaper ved alle fire informasjonstavlene og det vil være nedskiltet til 50 km/t ved to av tavlene.
Det understrekes at veien er åpen selv om det varsles med stengning. Trafikantene skal i tidsrommet for testingen overse varslene om stengt vei via informasjonstavlene på denne strekningen.
Informasjonstavlene ved Tresfjordbrua, Åndalsnes og på Dombås vil også i korte perioder varsle om stengt vei, her vil det ikke være mannskap ved informasjonstavlene. Også disse varslene om stengt vei vil være testing og skal overses i det aktuelle tidsrommet.
Det vil alltid være oppdatert informasjon for den faktiske trafikksituasjonen på strekningen via vegvesen.no og Vegvesenets trafikk-app for oppdatert informasjon om arbeidene og trafikkavviklingen:
Gruppen skal vurdere hvilke konsekvenser hendelsen må ha for kontroll og sikring av fjellskjæringer. Vegvesenet understreker at det er viktig å få en faglig gjennomgang av en uavhengig ekspertgruppe.
Ekspertgruppen skal blant annet gjøre en vurdering av geologien i området og hvordan fjellet har vært sikret i byggeperioden. Det er vesentlig å få et bilde av om vi kan få utglidninger andre steder.
Gruppen tar sikte på å levere sin rapport i månedsskiftet april/mai 2025.
Ekspertgruppen har fem medlemmer med tung faglig kompetanse. Det er:
Det er strekningen på 4,3 kilometer mellom Lomen og Hausåker i Vestre Slidre kommune som Statens vegvesen nå skal utbedre.
– Denne strekningen er siste etappe av utbedringen av E16 mellom Hande og Øylo i Valdres. Entreprenøren vår, Brødrene Dokken AS, går nå i gang med forberedende arbeider. Det vil si hogst, opprigging, kjøre til utstyr og annet forarbeid som kreves, forteller Ole Egil Hagen i Statens vegvesen som er byggeleder for prosjektet.
Så snart hogst og andre forberedelser er gjort, starter utbedring av E16.
– Arbeidet starter i vest og så vil entreprenøren jobbe seg østover mot Hausåker. Planen er å starte med utbedring langs Hausåkersletta til sommeren, sier Hagen.
Hovedutfordringen på strekningen blir å utbedre vegen forbi Løkjisberget. Her er det en høy fjellskjæring på 36 meter som skal sprenges ut.
– Før arbeidet med Løkjisberget kan starte, skal vi lage en omkjøringsveg. Her er planen å få gjort mye før påsken i år slik at vi kan gå igang med selve Løkjisberget en gang etter påskeferien, sier Hagen.
Planleggingen og samarbeidet med entreprenøren har gått veldig bra, og byggelederen gleder seg til å komme i gang med arbeidet langs E16.
– Siden vi skrev kontrakt i januar, har vi hatt gode samarbeidsmøter med Brødrene Dokken og planlagt gjennomføringen. Vi har en entreprenør som er godt kjent i området, så vi har et godt grunnlag for prosjektet, forklarer byggelederen.
Mellom Lomen og Hausåker skal E16 utbedres ved å ta vare på mest mulig av eksisterende veg, til beste for miljø, klima og økonomi. Veien skal få 8,5 meter bredde.
– Vi skal gjøre veien bredere, rette ut kurver og sikten skal bli bedre slik som vi tidligere har gjort langs E16 her i Valdres. Dette gir en tryggere vei og bedre fremkommelighet, forklarer Ole Egil Hagen.
Utbedringen av E16 Lomen–Hausåker skal etter planen være ferdig sommeren 2027.
Konkurransen omfattar etablering, drift og vedlikehald av ny døgnkvileplass for tungtransport langs den åtte mil lange strekninga nord i Vestland.
Frist for prekvalifisering er 18. mars klokka 12:00. Frist for å levera tilbod er 7. mai klokka 12.00.
Tilbodskonferansen finn stad 26. februar klokka 12.00 på Teams. Her finn du lenke til utlysinga.
Det er aktuelt å inngå kontrakt med ein privat aktør/leverandør. Statens vegvesen legg opp til ei ordning med betaling for årleg leige.
– Det er behov for mellom 10 og 20 oppstillingsplassar på strekninga. Vi krev at anlegget må ha servicebygg med toalett og dusj, seier prosjektleiar Oddvin Hov i Statens vegvesen.
Køyreavstand frå E39 til døgnkvileplassen skal vera maksimalt éin kilometer.
Det vil bli etablert ladeinfrastruktur for tungbil.
Målet med denne anskaffinga er å gje eit betre tilbod til tungtransportsjåførar som skal gjennomføra normal døgnkvile, redusert vekekvile (maks 45 timar) eller ta pausar (45 minutt) innanfor regelverket om køyre- og kviletid.
Køyre- og kviletidsreglane pålegg sjåførane som køyrer tunge bilar å ta pausar og kvila tilstrekkeleg lenge til å få ein normal søvnperiode.
Utkvilte sjåførar er trygge sjåførar. Trygge sjåførar er oppmerksame sjåførar som bidreg til betre trafikktryggleik for oss alle, i tråd med nullvisjonen for drepne og hardt skadde i trafikken.
Statens vegvesen ynskjer å vera ein ansvarleg vegeigar for alle trafikantar.
Å leggja til rette for at tungtransportsjåførar kan ta si lovpålagde døgnkvile, er ein del av dette samfunnsoppdraget.
Statens vegvesen ønskjer å signera kontrakt før sommaren 2025, og opna døgnkvileplassen innan 1.mars 2026.
Avtaleperioden gjeld i utgangspunktet 10 år, men opsjon for leigetakar å forlenga avtalen 1 + 1 år til totalt 12 år.
Statens vegvesen har døgnkvileplassar over heile landet. Oversikta finn du her.
Statens vegvesen hadde håpet å kunne åpne veien torsdag, men det viser seg at det er flere usikre fjellpartier ovenfor de som allerede er fjernet.
– Jeg forstår at folk er utålmodige, men arbeidet har vært uvanlig krevende. Vi gjør alt vi kan for å åpne veien så raskt som mulig, og hadde ønsket at trafikken kunne gå som normalt i forbindelse med vinterferien. Men det gjenstår en del arbeid og vi må være sikre på at veien er trygg før vi kan åpne, sier avdelingsdirektør Cato Løkken i Statens vegvesen.
Han kan derfor ikke si noe om når veien kan åpnes igjen. Det skal gjøres nye vurderinger fredag.
Først når masser er fjernet ett sted, kan geologene undersøke om området er sikkert, eller om det er mer ustabilt fjell i området som må fjernes.
Skredområdet er bratt og trangt, og det er vanskelig å komme til med store maskiner. Det trengs blant annet gravemaskin med ekstra lang arm for å nå de øverste partiene.
I løpet av noen timer torsdag er der kjørt bort 250 kubikk stein, tilsvarende 30 lastebillass. Om lag like mye gjenstår før veien kan åpne. Forutsetningen er at det ikke er mer ustabilt fjell igjen over veien.
– Vi jobber i området dag og natt. Samtidig er det slik at mye av arbeidet er avhengig av dagslys. Vi kommer også til å jobbe videre gjennom helgen, sier Cato Løkken.
Statens vegvesen ber trafikantene forberede seg på at det kan bli ekstra lange køer i forbindelse med vinterferieutfarten fredag.
– Vi oppfordrer folk til å beregne ekstra reisetid, og at de som kan kjører på tidspunkt der det normalt er mindre trafikk, sier Cato Løkken.
Trafikk i retning fra Oslo mot Lillehammer (og evt. videre nordover):
Trafikk i retning fra Lillehammer mot Oslo:
Trafikk retning fra Oslo til Trysil og rv. 3 Østerdalen:
SE BLADARKIV