Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Statens vegvesen er i gang med å sikra det skredutsette området Kjerrskredene ved Gudvangen.
Eit nesten 600 meter breitt og seks meter høgt fanggjerde vert no sett opp. Arbeidet skal etter planen vera ferdig innan slutten av mai.
Mesta er entreprenør for prosjektet som har ein kontraktssum på 17,4 millionar pluss moms.
Kjerrskredene ligg like sørvest for Gudvangen inst i Nærøyfjorden og ytst i Nærøydalen i Aurland kommune.
Store delar av Nærøydalen, mellom anna Kjerrskredene, ligg innanfor Nærøyfjorden landskapsvernområde. Statens vegvesen har på plass dei nødvendige dispensasjonane for å jobba i området som har høg skredfaktor.
Trafikkreguleringa undervegs i arbeidet er i utgangspunktet lysregulering og kortare venting.
Fanggjerdet som vert sett opp her, er breiare enn det som i haust vart sett opp ved Legene mellom Flåm og Aurlandsvangen. Dette gjerdet var 70 meter breitt.
Mandag og tirsdag er det sprengt ned flere blokker ved rasstedet ovenfor E6. Etterpå må fjellet renskes og blokkene tas ned kontrollert med gravemaskin.
Så langt er det tatt ned om lag 150 kubikk stein fra rasområdet, og like mye gjenstår.
– I tillegg til at det tar tid å ta ned og frakte bort steinmassene, må vi hele tiden gjøre nye sikkerhetsvurderinger for de som skal jobbe i området. Derfor tar arbeidet tid. Men vi kan ikke gå på akkord med sikkerheten, sier kontrollingeniør Oddvar Pedersen i Statens vegvesen.
Han berømmer Mesta, som har jobbet i doble skift helt siden skredet gikk lørdag ettermiddag.
– Det er et krevende og komplekst arbeid som krever dyktige fagfolk, sier han.
Statens vegvesen håper at det skal være mulig å åpne E6 med ett felt i hver retning i løpet av torsdagen.
Det betyr at det fortsatt vil være redusert kapasitet i veinettet, og trafikantene må regne med køer når utfarten i forbindelse med vinterferien tiltar mot helgen.
Statens vegvesen skal også sikre et tilstøtende område. Her er det ingen akutt skredfare, men det er behov for å sprenge ned steinblokker og sikre veien.
Dette arbeidet skal gjennomføres neste uke. I denne perioden vil E6 være stengt i korte perioder i forbindelse med sprenging.
Trafikk i retning fra Oslo mot Lillehammer:
Trafikk i retning fra Lillehammer mot Oslo:
Trafikanter må være forberedt på kø på omkjøringsveiene. Vegtrafikksentralen anbefaler å beregne ekstra tid.
– Vi har sprengt i stykker steinblokkene, og vi arbeider nå med å få steinen ned. Deretter skal rasområdet og vegen ryddes. Så må vi gjøre nye geologiske undersøkelser for å forsikre oss om at området er stabilt og trygt. Dette arbeidet er ferdig tidligst onsdag, sier byggeleder Oddvar Pedersen i Statens vegvesen.
E6 har vært stengt i begge retninger etter et steinskred lørdag formiddag. Fylkesvei 1591, som går parallelt med E6, er også stengt.
I første omgang er det bare aktuelt å åpne to av de fire feltene på E6. Dette skjer altså ikke før tidligst onsdag. Da blir det blir åpent for trafikk i begge retninger, men med redusert kapasitet.
Når E6 er delvis åpnet forbi selve rasstedet, vil Statens vegvesen rydde et tilstøtende område. Her er det ingen akutt skredfare, men det er behov for å sprenge ned steinblokker. I tillegg til fortsatt redusert framkommelighet, vil E6 være stengt i kortere perioder i forbindelse med sprengningen. Dette arbeidet ventes å ta om lag en uke.
Trafikk i retning fra Oslo mot Lillehammer:
Trafikk i retning fra Lillehammer mot Oslo:
Trafikanter må være forberedt på kø på omkjøringsveiene. Vegtrafikksentralen anbefaler å beregne ekstra tid.
E6 er stengt ved Morskogen i Eidsvoll kommune i Akershus. Fylkesvei 1591, som går parallelt med E6, er også fortsatt stengt på ubestemt tid.
Det er i dag jobbet med å gjøre området trygt å jobbe i for ryddemannskapene:
– I dag har vi klargjort for sprengning, som vi planlegger med å få gjort i morgen, mandag. Hensikten er å få delt opp de største steinblokkene, slik at det blir mulig å begynne å fjerne disse med maskiner. Dette må gjøres for at man skal kunne arbeide i området på en sikker måte, forklarer geolog Cecilie Hallinsgtad.
Samtidig med at det jobbes med å sikre området, jobbes det også med å klargjøre for at E6 kan åpnes for toveis trafikk i de to sørgående feltene så snart det er trygt.
– Forberedelsene handler om å samle utstyr og materiell, slik at vi har det på stedet. Målet er at vi skal være klare til å åpne E6 for toveistrafikk i sørgående felt så snart det er trygt, forteller Cato Løkken, avdelingsdirektør i Statens vegvesen.
Men han kan foreløpig ikke si noe om når det kan skje.
– Det er fortsatt mye jobb som skal gjøres før vi kan vurdere en delvis åpning av E6. Det aller viktigste er sikkerheten til personellet som jobber der og til trafikantene, sier Løkken.
Trafikk i retning fra Oslo mot Lillehammer:
Trafikk i retning fra Lillehammer mot Oslo:
Trafikanter må være forberedt på kø på omkjøringsveiene. Statens vegvesen anbefaler å beregne ekstra tid.
– Det er ikke tvil om at vi fortsatt ikke klarer å bygge oss ut av skredfaren, selv om det er gjort et enormt skredsikringsarbeid de siste 50 årene. Vi lærer stadig vi er små i naturen, sier Ole-André Helgaas, skredsakkyndig geotekniker i Statens vegvesen.
Faren for snøskred og steinsprang er stor i et land med lang kystlinje og vekslende vær, et landskap som fra Vestlandet og nordover preges av fjorder, bratte fjell og alpint terreng.
– Langs kysten fra Rogaland og opp til Nordland er det særlig steinsprang og steinskred som oppleves verst, men det er også snøskredfare, særlig i variable vintre med lavtrykk som dundrer inn med mildvær og store snøfall i høyden. Det gir økt snøskredaktivitet. I Troms og Finnmark utgjør snøskred den største faren, sier Helgaas.
Klimaendringer og økende bevissthet på registrering de seinere årene har gitt flere registrerte flom- og sørpeskred. Styrtregn i bratte fjellsider med mye stein kan komme ned som flomskred, som ved rasene i Jølster og i Tromsø i august.
Skredfaren langs veiene vurderes kontinuerlig av driftsentreprenører, som registrerer alt som ramler ned på veien. Dette har Vegvesenet holdt på med siden rundt 1980, og registreringene er gull verdt for å identifisere hvor skredrisikoen er størst. På den måten kan Vegvesenet som veieier sette inn innsats der det er behov for sikring avhengig av om det er akutt reparasjon eller langsiktig skredsikring. Dataen legges inn i veidatabanken, som gir grunnlag for beredskapsplaner og for en prioritering av skredsikringsbehov som meldes inn i Nasjonal Transportplan, ifølge Helgaas.
Tradisjonell sikring er tunnel, overbygg, skredvoller for snøskred og steinsprang, fangnett for steinsprang, brede grøfter og voller for steinsprang.
– Vi har i år bygget en voll for steinsprang for E6 i Drivdalen ved Oppdal. Det er en rasteplass ved Vårstigen der mange stopper. Risikovurderingene tar trafikkmengde og oppholdstid i betraktning ved planlegging av sikring, sier Helgaas.
Helgaas har jobbet i feltet i over 30 år. Han har sett hvordan teknologien har utviklet seg og gitt nye metoder for skredsikringsarbeidet. Radarvarsling for stein- og snøskred anvendes i økende grad. En radar registrerer bevegelse i fjellsiden og sørger for varsling. Stadig større rekkevidde på radaren gir mulighet til å overvåke plasser opp mot fire kilometer unna. Dette varslingsanlegget kan kombineres med rødt lys og bomanlegg for å stoppe trafikken.
Andre metoder er mer offensive. Veivesenet går stadig aktivt til verks for å få ned snømasser som kan være til fare for trafikantene.
– Vi har fått flere nedsprengningsanlegg de siste ti årene. Det første her til lands var på fylkesveien Tyin–Årdal, der vi har 13 skredtårn. Der har vi lært masse, og etter hvert opparbeidet god erfaring med å sprenge ned snø forebyggende ved hjelp av gass eller sprengstoff. Deretter kan vi brøyte veien og gjøre den sikrere.
Statens vegvesen i Tromsø var først i landet med å prøve ut mobil sprengning med Daisybell, som utfører kontrollert sprengning fra helikopter for å utløse snøskred man vet kan komme.
– Daisybell lades med oksygen- og hydrogenflasker og så drar vi ut med helikopter i fjellet der det kan løsne snøskred. I samarbeid med en god pilot utløser vi sprengingen med fjernutløsning. Sprengladningen henger 20 meter under helikopteret. Når den er 3–5 meter over området med ustabil snø, sprenges den slik at trykkbølgen utløser et skred om det er ustabilt nok, sier Helgaas.
Vegvesenet har hatt Daisybeller i 14 år. Siden 2020 har de etablert samkjøring av slike snøskred-aksjoner med fylker for best mulig utnyttelse av ressurser både på riks- og fylkesveier. I Nord-Norge er det mobile Daisybell på tilhenger i Alta, Tromsø, Finnsnes og Leknes, mens de på Vestlandet er lokalisert i Leikanger og på Strynefjellet for kommende vinter. Det er en aktiv metode og et tiltak som viser hva man kan gjøre med moderne teknologi.
Samtidig minner Helgaas på viktigheten av en aktiv beredskap, og av å fortsette det kontinuerlige arbeidet i møte med mer ekstremvær.
– Vi er stolte av det vi har fått til i Vegvesenet siden 2020. Vi har fått en beredskap for flom og skred som er viktig for å redusere nasjonal sårbarhet ved naturhendelser. Geologer, geoteknikere og hydrologer er i beredskap året rundt, 24-7, som en del av det nasjonale ansvaret for alle veieiere.
De siste fem årene har Stian Brenden Maskinservice AS driftet riksveiene fra Lillehammer i sør, gjennom Gudbrandsdalen til Trøndelag grense i nord, og gjennom Ottadalen til grensa til Møre og Romsdal i vest for Statens vegvesen.
Det skal de fortsette med de neste fem årene også.
Den nye kontraktsperioden gjelder fra 1. september 2025 til 31. august 2030, med mulighet for å opsjon på inntil tre år.
– Stian Brenden kjenner vegnettet i Gudbrandsdalen godt, noe som er en stor fordel. Den nye kontrakten krever nytenkning og utvikling på flere områder, blant annet bruk av ny teknologi og betydelige utslippskutt. Vi har stor tro på at vi vil lykkes gjennom fortsatt godt samarbeid med Brenden, sier seksjonssjef Marthe Tøsse Løvseth for Drift i Statens vegvesen.
Stian Brenden Maskinservice AS skal drifte riksvegene i ti kommuner: Lillehammer, Øyer, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron, Sel, Dovre, Vågå, Lom og Skjåk. Dette utgjør totalt 373 kilometer riksveg og 32 kilometer gang- og sykkelveg.
Kontrakten har en verdi på 336 millioner kroner.
Totalt meldte sju entreprenørselskaper seg på i konkurransen om veidriftskontrakten i Gudbrandsdalen. Fire ble med i forhandlingsrunden – Mesta, Presis Vegdrift, Veidekke Industri og Stian Brenden Maskinservice.
I denne anbudskonkurransen var det ikke bare lavest pris som telte. Entreprenørene måtte også finne gode løsninger for trafikantene, vinterdrift og utslippskutt. Det tilbudet som ga det best forholdet mellom kvalitet og pris, ble valgt.
– Tradisjonelt har driftskontrakter blitt tildelt entreprenøren som tilbyr lavest pris – så lenge kvalitetskravene er oppfylt. Men de siste årene har vi tatt i bruk nye anskaffelsesformer der også andre kriterier enn pris teller, som blant annet klima og miljø, forteller Løvseth.
I konkurransen har Statens vegvesen utfordret bransjen til å komme med forslag til løsninger.
– Entreprenørene har selv kommet med forslag til hvordan de skal løse flere av oppgavene i driftskontrakten. Deler av kontrakten er selvfølgelig definert av oss, men den er også blitt utformet i et godt samspill mellom bransjen og oss. Her har Stian Brenden Maskinservice brukt lokalkunnskap og erfaringer gjennom flere år som driftsentreprenør for Statens vegvesen, og gitt oss løsninger for å sikre trygge og framkommelige veier, forklarer Løvseth i Statens vegvesen.
Flere fjelloverganger, bruer og ferjeforbindelser er allerede stengt, eller står i fare for å bli stengt. Stengning kan skje på kort varsel.
Ifølge værprognosene fra met.no meldes det fortsatt sterk vind helt fram til fredag formiddag.
– Vi anbefaler alle som må ut på veiene i dette området til å søke informasjon før reisen. Sjekk vær- og føremeldinger før du kjører og beregn ekstra reisetid, oppfordrer Håvard Langmo i Statens vegvesen, Vegtrafikksentralen nord.
– Mitt beste råd er å laste ned Vegvesen trafikk-appen og aktivere varsler for strekningen eller området du ferdes i. Da får du varsel direkte på telefonen straks veier stenges eller åpner igjen, hvis det innføres kolonnekjøring, eller hvis det er fare stengning eller kolonnekjøring. Med Vegvesen trafikk-appen er du alltid oppdatert, sier Langmo.
Se oversikt over stengte og kolonnekjørte veier i Nordland, Troms og Finnmark akkurat nå (oversikten oppdateres automatisk).
Du finner også oppdatert trafikkinformasjon og trafikkmeldinger på www.vegvesen.no/trafikk.
I tråd med lovnaden i statsbudsjettet for 2025 har Statens vegvesen kunngjort ei rammeavtale på inntil 2,2 milliardar kroner med ei mogleg varigheit på 8 år. Kontrakten vil vere open for både nasjonale og internasjonale aktørar, med frist for å melde seg 21. mars.
Arna-Stanghelle er ein viktig del av hovudkorridoren for transport mellom Bergen og Oslo og knytt landet saman frå vest til aust. Prosjektet omfattar både ny veg og jernbane. I dag er strekninga prega av låg standard, uføresette stengingar, tunnelar med behov for vedlikehald og oppgraderinga og skredutsette strekk.
– Det er viktig for regjeringa at vi kjem i gong med Fellesprosjektet Arna-Stanghelle. No skal vi auke trafikktryggleiken, skape føreseieleg transport og auke kapasiteten på gods på bane. Prosjektet vil ikkje minst redusere reisetida for dei som nyttar veg og jernbane, seier Nygård.
Oppstart av fellesprosjektet forutsett Stortingets tilslutning til kostnadsramme for prosjektet og til delvis bompengefinansiering. Samferdselsdepartementet vil kome tilbake til Stortinget i løpet av våren 2025.
Utlysinga er ei avropsbasert rammeavtale, og storleiken på kontrakten vil avhenge av bestillingar frå fellesprosjektet i avtaleperioden
Det er allereie utlyst kontrakt for oppstart av berg- og skredsikring som ein del av det førebuande arbeidet. Til våren startar sikring av prosjektstrekninga, med blant anna spyling av skredutsette områder.
– Det skal byggjast 80 kilometer med tunnel. Det gjer prosjektet til landets største tunnelprosjektet gjennom tidene. No er vi i gong. Det vil gi ein god og trygg veg og kortare togtid for alle dei som reiser på tvers av landet, seier samferdselsministeren.
Kontrakten har mulighet for ett års opsjon og vil da vare ut 2026. Kontrakten har mengder for skinner og stolper av stål.
Garda Road Safety AS vant konkurransen som følge av lavest konkurransesum, det vil si forholdet mellom tilbudspris og CO2-utslipp.
– I konkurransen leverte alle tilbyderne dokumentasjon som viser hvor mange kilo CO2-utlipp oppføring av nytt rekkverk medfører. Tilbyderen med lavest CO2-utlipp fikk ingen påslag. De øvrige tilbyderne fikk 5 kroner per overskytende kilo CO2, sammenlignet med tilbyderen med lavest utslipp, sier prosjektleder Håkon Alstad i Statens vegvesen.
Dokumentasjon er i form av EPD (Environmental Product Declaration) som er en miljødeklarasjon som gir detaljert informasjon om miljøpåvirkningen av stål gjennom hele dets livssyklus. Dette inkluderer alt fra utvinning av råmaterialer, produksjon, transport, bruk, og til slutt avhending eller resirkulering.
Statens vegvesen vil prioritere strekninger som mangler rekkverk, eller der hvor rekkverk ikke er i henhold til krav.
– Tommelfingerregelen for bruk av rekkverk er at det monteres der det er farligere å kjøre av veien enn å kjøre i rekkverket, sier Alstad.
Arbeidstid vil variere ut trafikkmengde og andre risikomoment. På strekninger med høy trafikk kan det bli krav om nattarbeid når trafikken er minst.
– En typisk trafikkavvikling er å stenge nærmeste kjørefelt mens arbeid pågår, og at trafikken ledes forbi med enten ledebil, dirigent eller mobile trafikklys. Sikkerheten for trafikantene og de som arbeider er det aller viktigste, avslutter Alstad.
Estimert oppstart er 1. mai 2025.
Nå jobber Statens vegvesen og Forsvaret tett og forpliktende knyttet til utviklingen av denne viktige strekningen.
Med bakgrunn i prioriteringer i Nasjonal Transportplan 2025-2036 (NTP), de nye retningslinjene for samordning av sivil transport for Forsvaret og Statens vegvesens mulighetsstudie for E14 forsterkes samarbeidet mellom Forsvaret og Statens vegvesen for denne strategisk viktige strekningen. Dette er et godt praktisk eksempel på hva endringen i verdenssituasjonen innebærer for Vegvesenets rolle og ansvar.
– Samarbeidet om E14 viser at det historisk gode samarbeidet mellom Statens vegvesen og Forsvaret forsterkes. Det tradisjonelle skillet mellom statssikkerhet og samfunnssikkerhet er ikke lengre like tydelig, og må sees mer i sammenheng. Infrastrukturens betydning har alltid vært viktig, men blir enda viktigere i den nye sikkerhetspolitiske situasjonen, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland.
I NTP prioriterer regjeringen flere grep som skal bidra til at transportsektoren støtter Norges forsvarsevne og oppfyller forventningene som NATO har til medlemslandenes motstandsdyktighet. Verdenssituasjonen er forandret og det påvirker også Vegvesenets prioriteringer og arbeid.
Når det gjelder spesifikke tiltak, er det i ny NTP lagt opp til strekningsvis utbedring av E14 mellom Stjørdal og riksgrensa ved Storlien. Sårbarheten for transporten som går via Østersjøen og Sverige og Finlands Nato-medlemskap gjør at transportkorridoren via E14 har blitt enda viktigere.
Delegasjonen fra Forsvaret under befaringen ble ledet av kommandørkaptein Bjørnar Lekven, som er sjef for transportseksjonen ved Forsvarets Operative Hovedkvarter (FOH).
– Denne befaringen bidrar til å knytte tettere bånd mellom Forsvaret og Statens vegvesen, som er en meget viktig aktør i Totalforsvaret. Vi ser jo at det er mange utfordringer knyttet til det å bygge, drifte og vedlikeholde infrastruktur i Norge, spesielt grunnet vår geografiske plassering, og de klimatiske forholdene som følger med. Militær mobilitet krever en god infrastruktur, og klimaet utfordrer dette, understreker kommandørkaptein Lekven.
FOH har overordnet kommando og kontroll over militære aktiviteter i Norge og i utlandet.
Kommandørkapteinen gir honnør til Statens vegvesen for at Forsvarets behov blir ivaretatt både på kort og lang sikt for E14 mellom Stjørdal og riksgrensen.
– For at militær mobilitet i et nordisk perspektiv skal kunne bli effektiv, vil en robust norsk infrastruktur inn mot våre nordiske naboland være viktig. En robust infrastruktur gir i tillegg gode synergieffekter som resten av samfunnet nyter godt av, så det er bra for alle at Forsvarets innspill og behov blir etterspurt.
I møtet var tre divisjoner fra Statens vegvesen representert gjennom divisjon Transport og samfunn (ToS), divisjon Utbygging (Utb) og divisjon Drift og vedlikehold (DoV).
– Nå jobber vi sammen med Forsvaret for å ivareta deres behov på både kort og lengre sikt og vil fortsette det nære samarbeidet i tiden framover. Vi må da tenke helhetlig fra et Vegvesen-perspektiv og forsterke samarbeidet internt i etaten, slik at det blir mest mulig sømløst. Heldigvis ser vi at det som Vegvesenet identifiserer som gode tiltak for private trafikanter, lokalmiljø, næringslivet og næringstransportene også er gunstige tiltak for Forsvarets interesser. Det er et veldig godt utgangspunkt, sier divisjonsdirektør for Drift og vedlikehold Bjørn Laksforsmo i Statens vegvesen.
I møtet og under befaringen gikk Forsvaret og Statens vegvesen gjennom hva som kan gjøres raskt i regi av divisjon Drift og vedlikehold knyttet til eksisterende vei. I tillegg ble det gjennomgått behov og retning for planleggingsprosesser, samt innledende diskusjoner for prioritering knyttet til de større tiltakene som ligger lengre frem i tid i regi av Utbyggingsdivisjonen.
Mulighetsstudien for E14 som divisjon Transport og samfunn har koordinert har gitt Vegvesenet et svært godt utgangspunkt for denne prosessen.
Det er avtalt oppfølging og samhandling knyttet til tiltakene på både kort og lang sikt, hvor ressurser i Statens vegvesen og Forsvaret kobles sammen i videre arbeid. Dette er viktige innspill til det rammeverket for prioriteringer som Samferdselsdepartementet og Forsvarsdepartementet har etablert, forteller Laksforsmo.
– Det er viktig å ha slike arenaer som denne befaringen for å bli bedre kjent og samkjøre behov og prosesser. Utgangspunktet både for hverdagsberedskapen og totalberedskapen er et veinett som er robust, redundant og restituerende. Sammen med Forsvaret må vi ha et oppdatert situasjonsbilde, levere forutsigbar fremkommelighet og trafikksikkerhet i hele krisespekteret, og evne å håndtere hendelser med minst mulig konsekvens, om det er villet eller utilsiktet. Dette trenes hele tiden i Vegtrafikksentral-aksen på naturhendelser, og danner et godt grunnlag også for totalberedskapen. Denne befaringen og samarbeidet for E14 viser at vi kan ha dialog om problemstillingene, ikke alt er hemmeligstemplet og dermed begrensende for mulighetene til å jobbe sammen.
Arbeid er allerede utført knyttet til avkjøringer, avlastingsvei og busslomme langs E14 i Stjørdal og snart er det spaden i jorda for å få en sammenhengende gang- og sykkelveg langs strekningen fra Stjørdal til Hegramo, som vil gi et etterlengtet skille mellom myke og harde trafikanter. Dette er eksempel på et tiltak som gagner lokalmiljø, næringstransportene og samtidig Forsvarets interesser.
– Statens vegvesen skal fortsatt være gode på det som vi alltid har vært gode på, med et sterkt fokus på forutsigbar fremkommelighet og trafikksikkerhet, men vi skal gjøre det i et perspektiv hvor vi nå går fra beredskap for naturfare til totalberedskap. Et slikt skifte forplikter og er et ansvar vi tar på alvor og følger opp i nært samarbeid med Forsvaret. Regjeringen har vært tydelig på at den nye sikkerhetspolitiske situasjonen gir andre føringer. Samarbeidet om E14 er et godt eksempel på at vi går fra ord til handling, understreker Laksforsmo.
De nye retningslinjene for samordning av sivil transport for Forsvaret (Rammeverket) ble fastsatt 12. desember 2024:
– Tiltakene i dette rammeverket skal bidra til å sikre at Forsvaret har tilgang til nødvendig transportinfrastruktur i både fred, krise og krig, avslutter Laksforsmo.
Kontrakten er verdt cirka 500 millioner kroner inklusiv merverdiavgift.
– Veidekke Industri AS har også nåværende kontrakt for denne strekningen og er en erfaren entreprenør som har mange driftskontrakter med Statens vegvesen, sier Per Fladvad som er prosjektleder for drift i område midt i divisjon Drift og vedlikehold i Statens vegvesen.
Veidekke får kontrakten etter anbudskonkurranse med forhandlinger. Det var sju entreprenører som meldte seg på konkurransen, seks ble godkjent og leverte tilbud. Fire av disse ble invitert med videre til forhandlinger.
– Tidligere har driftskontrakter blitt tildelt entreprenøren som tilbyr laveste pris, så lenge kvalitetskravene er oppfylt, men nå tas nye anskaffelsesformer og utvidede kriterier i bruk. Entreprenørene har konkurrert om å finne de beste løsningene for trafikantene, vinterdrift og utslippskutt.
Det har vært konkurrert i flere runder, hvor entreprenørene først måtte melde sin interesse for å bli med i konkurransen. Entreprenørene som ble godkjent ble invitert til å komme med et første tilbud som grunnlag for å definere et finalefelt. I siste runde ble det forhandlet med entreprenørene i finalefeltet hvor de fikk mulighet til å optimalisere sine tilbud.
– En slik prosess sikrer både dialog, god kvalitet, utslippskutt og at vi får mest mulig for pengene, understreker Fladvad.
Kontrakten omfatter riks- og europaveier i Levanger, Verdal, Inderøy, Steinkjer, Snåsa, Grong og Namsskogan kommuner.
– Veidrift innebærer å holde veiene trygge og fremkommelige og omfatter blant annet brøyting, enkelt vedlikehold og beredskap, forteller Fladvad
Kontrakten gjelder fra 1. september 2025 til 31. august 2030 med mulighet for forlengelse i inntil tre år. Denne kontrakten omfatter totalt 288 kilometer riksvei, hvorav 265 kilometer er riksvei og 23 kilometer er gang- og sykkelvei langs riksvei. Kontrakten omfatter drifts- og vedlikeholdsoppgaver på riksveier og riks gang- og sykkelveier med tilhørende sideanlegg og rasteplasser.
Trafikken på riksvegene i kontrakten har et variasjonsspenn fra 1400 til 15 000 kjøretøy i døgnet.
Fem nye veidriftskontrakter får oppstart 1. september 2025: Hedmark, Gudbrandsdalen, Trøndelag nord, Trøndelag sør og Salten.
– Her har vi et oppdrag som passer for både store og mindre entreprenører. Samlet tror vi denne utbyggingen totalt vil ligge i størrelsesorden 1,8 milliarder kroner, sier prosjektleder for Prosjekt Finnmark i Statens vegvesen, Edgar Olsen.
Prosjektet deles i tre uavhengige utførelsesentrepriser.
– Vår erfaring fra E6 Alta Vest, tilsier at dette er en effektiv løsning som også kommer lokalt og regionalt næringsliv til gode, sier prosjekteringsleder, Stig Roger Thomassen.
Samlet lengde på den nye strekningen er på cirka 7,6 kilometer og består av følgende:
Prosjektet deles i tre uavhengige utførelsesentrepriser:
• E1 Forberedende arbeid - 1,5 kilometer vei på Altasiden av Kløfta, fremføring av strøm og klargjøring for interimsbru.
• E2 Tunnel - 4,2 kilometer tunnel og 2,2 kilometer vei i dagen.
• E3 Bru - over Eibyelva 150 meter
Veien er en viktig transportåre mellom Finnmark og Finnland. Hovedmålsettingen med ombygging av E45 gjennom Kløfta er å fjerne den rasfarlige delstrekningen. Dagens vei ligger langs en elv i en canyon med bratte, ustabile og rasfarlige fjellsider. E45 Kløfta er en flaskehals for tungtrafikken og veien stenges ofte av ras, særlig vinterstid.
Leverandørmøte holdes på Thon Hotel Oslo Airport tirsdag 4. februar klokken 12.00–14.00.
Det er ønsket at de som vil delta melder fra om dette til Marlen Lillevik på e-post: [email protected]
De som ønsker å delta digitalt (Teams) må oppgi e-postadresse ved påmelding for å få tilsendt lenke til arrangementet. Dette bør gjøres i god tid før møtet starter. Marlene kan også svare på eventuelle spørsmål om arrangementet. Hun har telefonnummer, 977 07033.
SE BLADARKIV