Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Varselet gjelder først og fremst for Møre og Romsdal og sørlige deler av Trøndelag fra torsdag kveld og utover fredagen. Det er i tillegg meldt om betydelig snøskredfare i området som også vil kunne ramme vei.
– Kombinasjonen av mye nedbør i form av snø, polart lavtrykk og mye vind kan gi dårlig sikt på vegen. Vi advarer om at kjøreforholdene kan bli vanskelig og vi ber alle som skal ut på vegen om å ta hensyn, være oppmerksomme og sjekke vær- og føreforhold, oppfordrer leder for Vegtrafikksentralen i midt Kurt Jomar Breistrand.
Det er i tillegg sendt ut flere farevarseler for deler av Vestland med en del snømengder, vind og snøskredfare som kan gi utfordrende kjøreforhold. Her kan også veier bli stengt på kort varsel. Se varsel fra NVE her: Varsler om naturfarer i Norge | Varsom.no.
Sjekk veimeldinger på www.175.no eller i appen Vegvesen Trafikk.
Selskapet er i sluttfasen av arbeidet med konkurransen som skal munne ut med valg av entreprenør for jobben med å bygge veien videre vestover fra Mandalskrysset. Det skal bygges 8,8 km firefelts motorvei og ca. tre km tilførselsvei fra Blørstadkrysset til eksisterende E39 i Tredal. Prosjektet består av to større bruer (Mandalselva bru og Djupedalen bru) i tillegg til to tunneler (Skreheia- og Vråheia) og kryss ved Blørstad.
Strekningen har hatt en vedtatt reguleringsplan siden juni 2022. Prosjektet starter opp i løpet av inneværende år, og ventes ferdig i 2028.
– I løpet av tilbudsprosessen har tilbyderne ønsket mer tid til selve gjennomføringen av anleggsarbeidene. Det har vi gitt dem, og det er snakk om seks måneder. Slike forhold er det entreprenørene som er best til å vurdere, og vi ønsker ikke at tid skal gå på bekostning av kvalitet og sikkerhet for de som skal bygge, forklarer direktør for samfunn og utvikling i Nye Veier, Finn Aasmund Hobbesland.
Mesta får kontrakten etter en anbudskonkurranse med forhandlinger.
– Mesta er en erfaren entreprenør som har mange driftskontrakter med Statens vegvesen, men det blir et nytt bekjentskap på Hedmarkskontrakten, sier Marthe Tøsse Løvseth, seksjonssjef for Drift øst 1 i Statens vegvesen.
Mesta får fra høsten 2025 ansvaret for drift- og vedlikeholdsoppgaver for riksveiene i kommunene Rennebu, Tynset, Alvdal, Rendalen, Stor-Elvdal, Åmot, Elverum, Trysil, Løten, Stange, Hamar, Våler, Åsnes, Grue, Kongsvinger og Eidskog. Det er totalt 563,6 kilometer vei og 68,6 kilometer gang- og sykkelvei som inngår i den nye kontrakten.
Kontrakten har en verdi på 696 millioner kroner.
I denne anbudskonkurransen var det ikke bare lavest pris som var gjeldende. Entreprenørene måtte også konkurrere om å finne gode løsninger for trafikantene, vinterdrift og utslippskutt. Det var tilbudet som ga det beste forholdet mellom pris og kvalitet som ble valgt.
– Det var totalt seks entreprenørselskaper som meldte seg på konkurransen, og Mesta AS, Presis Vegdrift AS og Risa AS ble med i forhandlingsrunden. Tradisjonelt har driftskontrakter blitt tildelt entreprenøren som tilbyr lavest pris – så lenge kvalitetskravene er oppfylt. Men de siste årene har vi tatt i bruk nye anskaffelsesformer der også andre kriterier enn pris teller som for eksempel klima og miljø, forteller Løvseth.
I konkurransen har Statens vegvesen utfordret bransjen og latt de komme med forslag til løsninger.
– Entreprenørene har selv kommet opp med forslag til hvordan de skal løse flere av oppgavene i driftskontrakten. Deler av kontrakten er selvfølgelig definert fra oss, men vi har også et godt samspill mellom bransjen og Statens vegvesen. Her har Mesta brukt erfaringen og fagkunnskapen sin, og vi har en driftskontrakt som har godt løsninger for å sikre trygge og fremkommelige veger i Hedmark, forklarer Løvseth.
Den nye driftskontrakten gjelder fra 1. september 2025 og frem til 31. august 2030, pluss tre år gjensidig opsjon. Etter planen skal den nye driftskontrakten for Hedmark signeres av Mesta og Statens vegvesen i januar 2025.
Vinteren 2020 satt økonomene Wilhelm Stang og Jesper von Zweigbergk på en hytte og diskuterte de mange nyhetsoppslagene om lastebiler som kjørte av glatte vinterveier. I flere artikler ble det trukket fram at slitte eller feil type dekk var en viktig ulykkesårsak.
– Det startet med at vi ønsket å løse denne utfordringen på en eller annen måte, forteller von Zweigbergk.
Ifølge Statens vegvesens analyse av dødsulykkene i 2022 er slitte dekk en av de vanligste medvirkende årsakene til alvorlige ulykker på veiene.
Resultatet ble et nylig meddelt patent som måler mønsterdybde på bildekk. Måleenheten ligger nedfelt i veibanen og måler dekkene som kjører over. Nå har de også fått kontrakt med Statens Vegvesen.
Stang forteller at Roadguard har hatt en annen reise enn mange andre oppstartsselskaper.
– Mange starter med teknologibakgrunn og en konkret teknologi som de vil jobbe frem. Her var det to økonomer som hadde sett seg ut et problem å løse, sier Stang.
Gründerne jobbet sammen med forskere og SINTEF for å finne den riktige tekniske løsningen, samtidig som fysiker Josef Ellingsen ble koblet på som leder for forskning og utvikling. Ellingsen står som med-oppfinner på patentet.
– Det ble en omfattende prosess med til sammen 13 konsulenter, flere av dem med doktorgrader, forteller Ellingsen, som selv har doktorgrad.
Patentet handler om hvordan målingene skal fungere under alle værforhold, i et land med fire årstider og tunge kjøretøy som kjører over målenheten i stor fart.
– Lasermåling i seg selv er «old news», men det er hvordan dette skal fungere over tid under ganske tøffe forhold som ble utfordringen, sier Ellingsen.
I tillegg til å redusere trafikkulykker ønsker gründerne at oppfinnelsen skal hjelpe oss å forstå mikroplastutslipp. Ifølge Miljødirektoratet kommer 85 prosent av landbaserte utslipp av mikroplast fra slitte dekk.
Senioringeniør i Patentstyret, Elen Margrethe Brendeford, mener denne oppfinnelsen er et godt eksempel på en bærekraftig innovasjon som både sparer ressurser og hjelper miljøet ved å gi innsikt i utslipp av mikroplast.
– Slike samfunnsnyttige oppfinnelser trenger Norge mer av, understreker Brendeford.
Hun mener Roadguard gjorde et godt strategisk valg når de søkte patent. Spesielt fordi det har tatt tid og krevd flere menneskelige ressurser fra ulike forskningsmiljøer for å komme fram til en robust teknisk løsning på problemet.
– Det er spesielt viktig å få rettigheter til tekniske løsninger som er krevende å utvikle, men enkle å kopiere når løsningen er kjent, forklarer Brendeford.
Samferdselseministeren kommer tilbake til Gran for å klippe snoren når den nye miljøgaten i Gran åpner torsdag. Før jul i 2023 markerte han åpningen av anlegget ved å tenne en julegran.
R610 Standard for drift og vedlikehald av riksvegar beskriv mellom anna Statens vegvesens krav til både tilstand og funksjon for om lag 460 vegobjekt.
Når det gjeld vinterdrift er det gjort fleire justeringar, mellom anna i tilrådingane om kva driftsklassar, altså standard, som bør nyttast på kva vegar – basert på trafikkmengd.
I vinterdriftsklassane C, D og E (anbefalt for vegar med årsdøgntrafikk opp til 5000) er kravet om brøyting av vegskulder, parkeringsfelt og sperrefelt under snøvêr redusert frå ein syklus på maksimalt tre timar til fem (klasse C) eller seks timar (klasse D og E).
I tillegg blir det no stilt krav om samordning av brøyting av veg og gang- og sykkelvegar der desse ligg nært kvarandre, og Statens vegvesen er vegeigar.
Lokal tilpassing av tiltak er også lagd inn som ei opning i fleire krav.
Vidare er det gjort ein del justeringar i struktur og terminologi. Krav til inspeksjon er til dømes beskriven for kvart enkelt vegobjekt, både type inspeksjon og kor ofte han skal gjennomførast.
Krava i revidert versjon av standarden vert innarbeid i malane for alle drifts- og vedlikehaldskontraktane. Dei nye krava trer først i kraft for vegdrifts- og elektrodriftskontrakter som har oppstart i 2026. Unntaket er vegoppmerkingskontraktar, som allereie er oppdaterte med nye krav som inngår i revidert R610.
Lenke: R610:2024 Standard for drift og vedlikehold av riksveger
– Det er all grunn til å tru at uvêret vil påverke framkomma på vegane også måndag morgon, seier Svenn Egil Finden, avdelingsdirektør i Statens vegvesen. – Det er mykje vatn, sterk vind og stor skredfare i indre deler av Vestland og deler av Rogaland.
– Mange vegar er allereie stengde, og fleire vegar, bruer og ferjesamband kan bli stengde på kort varsel i løpet av natta og morgontimane.
Kombinasjonen milde luftmassar, vind og regn fører til snøsmelting i fjellet, noko som har resultert i stor vassføring og skred som stengjer fleire vegar på Vestlandet.
Temperaturane vil gå ned utover natta, men det vil framleis vera kraftig regn og vind på utsette vegar i låglandet. Dei som ferdast på vegane må vurdere situasjonen nøye før dei reiser ut, og forventa lenger reisetid.
– Har du tenkt deg ut på vegane bør du vurdera om reisa er naudsynt, seier Svenn Finden, som oppmodar alle om å halda seg oppdatert om situasjonen på vegane via Vegvesenet sine trafikkmeldingar på 175.no eller appen Vegvesen Trafikk.
Kontrakten gjelder fra 1. september neste år og fem år fremover, med mulighet for ytterligere tre år.
I tillegg til de 3550 punktene som skal lyse langs E10, E6, riksvei 85 og riksvei 83, er det stadig flere elektriske anlegg på og langs veiene.
– Veinettet vårt har blitt mer teknologisk med ulike sensorer, værstasjoner og kameraer. Disse gir Statens vegvesen og trafikantene nyttig informasjon. God drift og vedlikehold er like viktig her som på selve veien, sier byggeleder Stein-Roar Sørensen i Statens vegvesen.
Han peker på at de elektriske anleggene også har avgjørende betydning for sikkerheten, som når hendelser i en tunnel varsles øyeblikkelig til vegtrafikksentralen.
– Den entreprenøren som vinner kontrakten må være forberedt på å tenke utenfor boksen, være løsningsorientert og klar til å løse mange spennende oppgaver. Det kommer stadig ny teknologi som skal sikre og hjelpe trafikantene. Et eksempel er at det i år er installert et lidar skannersystem på Bjørnfjell, som gir tidlig varsel hvis kjøretøy stanser på fjellovergangen, sier Stein-Roar Sørensen.
Statens vegvesen krever at veidriften skal være mest mulig klima- og miljøvennlig. Det er blant annet krav i utlysningen om at 90 prosent av all kjøring med lette kjøretøy skal skje utslippsfritt.
Oppdraget omfatter drifts- og vedlikeholdsansvaret på de elektriske anleggene på riks- og europaveier, inkludert gang- og sykkelveier. De aktuelle kommunene er: Moskenes, Flakstad, Vestvågøy, Vågan, Hadsel, Lødingen, Harstad, Kvæfjord, Tjeldsund, Narvik, Evenes, Gratangen og Lavangen.
Totalt er det 660 kilometer vei og følgende elektriske anlegg:
Fristen for å levere tilbud er 15. januar 2025. Det blir digital tilbudskonferanse 3. desember 2024.
Se hele utlysningen i doffin.no.
I 74 år har trafikken kjørt den krevende veien gjennom Tunndalen. Tunna bru ligger i et søkk over sideelven til Glomma, og stigningen opp fra bruen mot nord har skapt problemer for tungtrafikken i flere år.
Arild Olsbakk (44) har kjørt store vogntog på transportstrekningen mellom Oslo og Trondheim i 26 år. Hvert tredje kjøretøy på riksveien er en tungbil. De siste årene har 50 kilometer vei blitt breddet ut til ni meter på riksvei 3 i Østerdalen.
Olsbakk roser arbeidet Statens vegvesen har gjort for å gjøre den raskeste veien mellom Østlandet og Trondheim tryggere med bedre fremkommelighet. Han er daglig leder i Arne Olsbakk Transport AS på Koppang. Firmaet har 14 ansatte. Olsbakk er også styreleder i Norges Lastebileierforbund i Innlandet.
Tirsdag fikk Olsbakk prøvekjøre den 3,8 kilometer lange nye strekningen med ny bru over Tunna som rosinen i pølsen. Selv om han har ledet transportfirmaet siden 2008, kjører han fortsatt stor bil på riksvei 3 noen dager hver uke.
– Det er helt fantastisk. Alle vi som kjører tungbil i Østerdalen har fått en bedre hverdag på 3-ern de siste årene. Nå kan vi senke skuldrene enda et hakk. Vi slipper å være redd for hva vi møter rundt neste sving, sier Olsbakk.
Det har også blitt fjernet mye vegetasjon langs riksvei 3 slik at sjåførene har større kontroll på elg og annet vilt langs veien. Mindre vegetasjon gir også færre skyggepartier. Det gjør at vegen tørker raskere. Alt dette gjør veien mer trafikksikker.
Olsbakk er særlig glad for veien over Tunna og at Vegvesenet bygger ny vei forbi Messeltsvingene i Koppang.
– Dette er to strekninger som har vært ekstra krevende for riksvei 3 trafikken med flere ulykker. Hver vinter kjører store kjøretøy seg fast i bakkene opp fra bruen på vei nordover. Da har det korket seg raskt i begge retninger, sier Olsbakk.
Det legger heller ingen demper på humøret at staten tar hele regningen for veiarbeidet på riksveien.
Byggeleder Stig Johansen i Statens vegvesen, Utbygging, mener entreprenøren Johs. J. Syltern har gjort en meget god jobb.
– Entreprenøren har bygd veien under det endelige budsjett, og noen uker raskere enn planlagt. Bedre blir det ikke for oss i Vegvesenet, sier Johansen.
Gamle Tunna bru skal rives. Den 300 meter lange veien nord for bruen tilbakeføres til naturen. Veien sør for bruen blir fylkesvei. Det gjenstår noe arbeid med å sette opp skilt og rekkverk, før veien kan åpnes for trafikk tirsdag 17. desember.
I tillegg til den nye veien langs Tunna, har Vegvesenet fortsatt det svært kostnadseffektive veiarbeidet i Østerdalen med å utbedre flere strekninger. Denne høsten er Vegvesenet ferdig med en strekning på halvannen kilometer rett sør for Kvikne.
– Her er veien blitt god som ny for en meterpris på 22 000 kroner, sier byggeleder Einar Aakerøien i Statens vegvesen, Drift og vedlikehold.
Dette er en del av strekningen på seks kilometer fra Storåsen–Granengmoen. Her ble cirka 2,5 kilometer, Hyllbekken–Granengmoen, utbedret og breddeutvidet i 2023. Det er Tronfjell Maskin AS i Alvdal som utfører jobben.
– Sammen med en fremoverlent og løsningsorientert entreprenør leverer vi veldig mye veg for pengene, sier Aakerøien.
Kommer det mer penger til riksvei 3, er planen å utbedre og utvide vegen videre sørover cirka 1,5 kilometer mot Storåsen i 2025. Videre er det planer om nok en kilometer sørover.
Vegvesenet jobber også med reguleringsplan for en strekning ved Tunfoss. Denne skal kobles sammen med Tunna prosjektet. Reguleringsplanen er forhåpentligvis godkjent første halvdel 2025.
Det er ventet mye nedbør og sterk vind i hele Troms og Finnmark fra mandag ettermiddag til tirsdag ettermiddag. Det er mildvær i området, også i fjellet, som gjør at nedbøren kommer som regn de fleste steder. Dette gir fare for vannplaning i både Nordland, Troms og Finnmark.
– Det er all grunn til å tro at uværet vil påvirke fremkommeligheten på veiene, sier Håvard Langmo ved Vegtrafikksentralen Nord.
– Veier og bruer kan bli stengt eller kolonnekjørt på kort varsel.
Uværet kan føre til kansellerte avganger for ferje og annen transport, bruer kan bli stengt, det er ventet kraftig regn og vind på utsatte veier, og de som ferdes på veiene må forvente lenger reisetid. Vegvesenets og fylkeskommunenes entreprenører er forberedt på uværet og klare til innsats.
– Har du tenkt deg ut på veiene må du vurdere om reisen er helt nødvendig å gjennomføre, sier Håvard Langmo, som oppfordrer alle om å holde seg oppdatert om situasjonen på veiene via Vegvesenets trafikkmeldinger på 175.no eller appen Vegvesen Trafikk.
Kontrakten omfatter drifts- og vedlikeholdsoppgaver på riksveier og gang- og sykkelveier langs riksveiene med tilhørende sideanlegg og rasteplasser i kommunene Oppdal, Rennebu, Midtre Gauldal, Melhus, Trondheim, Malvik, Stjørdal, Levanger og Meråker.
Frist for at de sju entreprenørene skal levere sitt første tilbud er 28. januar 2025. Statens vegvesen går nå nye veier for å sikre best mulig veidrift for riksveiene i sørdelen av Trøndelag.
– Til sammen bor det 310 000 innbyggere i kontraktsområdet og trafikken har et spenn på mellom 100 til 60 000 kjøretøy hvert døgn i gjennomsnitt på disse veiene, med et spenn fra høyfjell- til storbyproblematikk. På strekningene er det også mye næringstransport. Det er ikke mange offentlige kontrakter i Trøndelag som angår så mange menneskers hverdag. Det er et ansvar vi er svært bevisste på, sier Per Fladvad prosjektleder for drift i Statens vegvesen.
Av de 410 kilometerne med vei som kontrakten omfatter, er 348 kilometer riksvei og 62 kilometer er gang- og sykkelveier langs riksvei.
– Veidrift er å holde veiene trygge og framkommelige til enhver tid og omfatter blant annet brøyting, enkelt vedlikehold og beredskap, forteller Fladvad.
Kontrakten gjelder fra 1. september 2025 til 31. august 2030 med mulighet for forlengelse i inntil tre år.
– Før har driftskontrakter for veidrift vært tildelt de som kan levere til laveste pris om kvalitetskriteriene er oppfylt. Nå bruker vi ny anskaffelseform, hvor også andre kriterier enn pris påvirker hvem som vinner til slutt. Vi oppfordrer entreprenørene til å tenke annerledes knyttet til klima og miljø, smarte løsninger for hele året og da spesielt for vinterdriften, forteller Fladvad.
Til sammen sju entreprenører har meldt interesse:
Alle entreprenørene som meldte interesse har blitt godkjent.
Tilbyderne blir vurdert knyttet til fire kriterier:
Konkurransen foregår i flere trinn. I første omgang måtte entreprenørene melde sin interesse for å bli med i anbudskonkurransen.
– Entreprenørene har nå frist til 28. januar med å levere sitt første tilbud. Når vi har fått tilbudene vil vi gjøre en vurdering av hvem som går videre til finalefeltet. Mest sannsynlig får tre til fire av entreprenørene gå videre til finalerunden hvor det blir forhandlinger. Etter dette leverer entreprenørene sitt andre og endelige tilbud og vi vekter pris og de øvrige kriteriene for å avgjøre hvilken entreprenør som vinner kontrakten, sier Fladvad.
Målet er at kontrakten kan signeres i begynnelsen av april 2025.
Fakta om Statens vegvesens veidriftskontrakter :
Fem nye vegdriftskontrakter får oppstart 1. september 2025: Hedmark, Gudbrandsdalen, Trøndelag nord, Trøndelag sør og Salten.
Nylig ble det klart hvem som er i finalefeltet for å drifte riksvegene fra Åsen i Trøndelag til Nordland grense, som er en kontrakt på cirka en halv milliard kroner.
Men det er ikke lenger bare lav pris som teller når Statens vegvesen tildeler kontrakter for å drifte og vedlikeholde riks- og europaveiene.
– Finalefeltet skal i tillegg til pris konkurrere om å finne de beste løsningene for trafikantene, vinterdriften og ikke minst utslippskutt, sier Per Fladvad som er prosjektleder for drift i område midt i divisjon Drift og vedlikehold i Statens vegvesen.
Følgende kandidater er invitert med til videre forhandlinger:
Svevia AS og Risa AS ble ikke med i finalefeltet.
– Entreprenørene konkurrerer i flere runder, hvor de først måtte melde sin interesse for å bli med i konkurransen inn 14. oktober. De entreprenørene som ble godkjent ble invitert til å komme med et første tilbud som har vært grunnlag for utvalget vi har gjort nå. Neste runde skal det forhandles med den enkelte entreprenør og de får mulighet til å optimalisere sine tilbud, sier Fladvad.
Målet er at kontrakten signeres i slutten av februar 2025.
Kontrakten omfatter riks- og europaveier i Levanger, Verdal, Inderøy, Steinkjer, Snåsa, Grong og Namsskogan kommuner.
Vegdrift innebærer å holde veiene trygge og fremkommelige og omfatter blant annet brøyting, enkelt vedlikehold og beredskap.
Kontrakten gjelder fra 1. september 2025 til 31. august 2030 med mulighet for forlengelse i inntil tre år. Denne kontrakten omfatter totalt 288 kilometer riksvei, hvorav 265 kilometer er riksvei og 23 kilometer er gang- og sykkelvei langs riksvei. Kontrakten omfatter drifts- og vedlikeholdsoppgaver på riksveier og riks gang- og sykkelveier med tilhørende sideanlegg og rasteplasser.
Trafikken på disse riksvegene har et variasjonsspenn fra 1400 til 15 000 kjøretøy i døgnet.
Fem nye veidriftskontrakter får oppstart 1. september 2025: Hedmark, Gudbrandsdalen, Trøndelag nord, Trøndelag sør og Salten.
SE BLADARKIV