Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Det har Nord-Troms og Senjatingrett avgjort i en fersk kjennelse om midlertidig forføyning.
Nord-Troms og Senja tingrett konstaterer at det er stadfestet et ikke ubetydelig antall alvorlige brudd på bestemmelsene for kjøre- og hviletider hos A. Pedersen & Sønn Lastebiltransport AS. Men tingretten er usikker på om bruddene er tilstrekkelige og godt nok dokumentert til å kreve at selskapet skal skiftes ut, og at dette spørsmålet må prøves i en ordinær rettsak.
Videre mener tingretten at ulempen Vegvesenet påføres ved forføyningen ikke står i åpenbart misforhold til den interesse saksøkeren har av å få stå i kontrakten til spørsmålet er endelig avgjort i rettsapparat.
– Her er vi i utgangspunktet uenig med tingrettens kjennelse på flere punkt. Nå skal vi lese kjennelsen nøye, og så må vi vurdere om vi skal anke forføyningssaken. Det sier avdelingsdirektør Stein Johnny Johansen i Statens vegvesen.
Fristen for å anke er én måned.
– Det er ikke lenger bare pris som teller når Statens vegvesen tildeler kontrakter for drift og vedlikehold av riksveier. Entreprenørene må også konkurrere om å finne gode løsninger for trafikantene i Salten, særlig når det gjelder vinterdrift og utslippskutt, sier byggeleder Per-Arne Pedersen i Statens vegvesen.
For å finne fram til den entreprenøren som gir mest verdi for pengene, vil Statens vegvesen gå inn i forhandlinger med tre til fire entreprenører – før det gjennomføres en «finalerunde» mellom disse.
Her er de fem kandidatene som ønsker å drifte riksvegene i Salten:
Kontraktsområdet omfatter E6 fra Bolna på Saltfjellet til Bognes i nord, riksvei 80 fra Fauske til Bodø, riksvei 827 til Drag og riksveg 77 fra E6 til riksgrensen. I tillegg til veiene i Salten, er riksvei 73 fra Trofors til riksgrensen på Helgeland en del av kontraktsområdet. Totalt er det 475 kilometer riksvei som skal driftes, inkludert gang- og sykkelveier.
Veidrift innebærer å holde veiene trygge og fremkommelige og omfatter blant annet brøyting og strøing, enkelt vedlikehold og beredskap.
Tradisjonelt har veidriftskontrakter blitt tildelt entreprenøren som tilbyr lavest pris – så lenge kvalitetskravene er oppfylt. Men de siste årene har Statens vegvesen tatt i bruk nye anskaffelsesformer, der også andre kriterier enn pris teller med i konkurransen. Konkurransen gjennomføres i to trinn.
Nå er første tilbudsfrist ute. Statens vegvesen skal i løpet av de kommende ukene evaluere de tilbudene som er kommet inn, og velge ut de entreprenørene som går videre til andre runde.
Etter planen skal den nye veidriftskontrakten skrives under i slutten av april 2025.
Kontrakten gjelder fra 1. september 2025 til 31. august 2030, med mulighet for forlengelse i inntil tre år.
Landet er delt inn i 30 kontraktsområder. Her finner du oversikten: Driftskontraktar per september 2024 | Statens vegvesen
Jobben foregår over fire til seks netter i sikkerhetssonen til avkjøringsrampen ved Equinor.
– Arbeidstiden er klokken 22.00–06.00. For å minimere ulempene for trafikantene, har vi lagt arbeidene til den tiden av døgnet da det er minst trafikk, sier byggeleder Tom Sverre Knutsen i Statens vegvesen.
Trefelling er vi noe vi gjør for trafikksikkerheten, slik at det skal være god sikt og trygt for alle trafikanter, legger han til.
– Arbeidet krever at vi bruker store arbeidskjøretøy. For å ivareta sikkerheten både for trafikantene og de som gjør dette arbeidet, er vi nødt til å stenge veien i et felt om gangen. Dette vil bli tydelig skiltet. Jobben vil gå over fire eller seks netter, til vi er ferdig med trefellingen til beste for trafikantenes sikkerhet, avslutter Knutsen.
– Med erfaringene fra fjoråret, har vi gjort flere tiltak både fysisk på veien og for å styrke overvåkingen, sier Nils Karbø, avdelingsdirektør for Drift og vedlikehold Øst i Statens vegvesen.
I fjor kom det første store snøfallet overraskende. Det var flere timer stans på E18 ved Ørje. Bergingsbiler og brøytebiler havnet i den samme køen og fikk ikke gjort jobben sin.
Mange trafikanter – tunge kjøretøy og privatbilister – var ikke forberedt. Bilister på sommerdekk hindret all fremkommelighet.
– På en strekning på cirka fem kilometer på E18, mellom Statens vegvesens kontrollstasjon på Ørje og riksgrensa, har vi montert fem nødåpninger i midtrekkverket, sier Nils Karbø.
– Det gjør det mulig å slippe gjennom bergingsbiler, brøytebiler og nødetater, og for å ha større mulighet til å dirigere trafikken ved store snøfall og andre alvorlige hendelser.
Videre forteller Karbø at det fra denne vinteren er montert trafikkameraer med direkte forbindelse til Vegtrafikksentralen, slik at stans og hendelser i trafikken i dette området kan oppdages raskt og formidles fort ut til publikum.
I tillegg er det på motsatt side av veien for kontrollstasjonen, etablert kjettingplass for tunge kjøretøy. Her kommer det også et webkamera som gir oversikt over trafikk- og kjøreforholdene på veien.
Statens vegvesen har tungbilkontroller gjennom vinteren på kontrollstasjonen på Ørje. Her blir tungbiler inn i landet kontrollert om de er riktig skodd for kjøring på vinterføre, og om de har med kjettinger.
Tiltakene på Ørje skal være med på å forsterke den vanlige vinterdriften til Statens vegvesen.
– Vi skal sørge for at europa- og riksveiene blir brøytet, strødd og saltet så trafikantene kommer trygt frem. I tillegg har bilistene sammen med oss et ansvar for trygg ferdsel på vintervegene, understreker Karbø i Vegvesenet.
Problemene på Ørje i fjor oppstod fordi mange enda kjørte med sommerdekk da den først snøen kom.
Karbø minner om at sjåførene har ansvar for å ha riktig veggrep, hele året
– Sørg for å ha riktige og godkjente dekk. Hvis du i tillegg kjører etter forholdene og holder god avstand til forankjørende på vinterføre, bidrar du til at du og andre trafikanter kommer trygt frem i vinter.
– Er du i tvil om føreforholdene, følg med på værmeldingene, og last ned appen Vegvesen Trafikk, eller sjekk trafikkmeldingene på 175.no, tipser Nils Karbø til slutt.
Da fristen for å levere forespørsel om å delta i konkurransen gikk ut, var det seks entreprenører som hadde meldt seg. Statens vegvesen har gått gjennom dokumentene fra tilbyderne, og fem tilbydere ble prekvalifisert. Av disse er det tre som inviteres med videre inn i forhandlingsfasen. Utvelgelsen er gjort med bakgrunn i en vurdering av hvem av de kvalifiserte tilbyderne som best har oppfylt utvelgelseskriteriene. Disse entreprenørene er:
– Vi er godt fornøyde med interessen fra flere godt kvalifiserte tilbydere. Det har vært tilbydere med mange referanseprosjekter og det har vært et tidkrevende arbeid å vurdere dem alle. Nå ser vi frem til å komme i gang med forhandlinger, sier prosjektleder i Statens vegvesen, Vibeke Malvik.
Forhandlinger vil pågå gjennom 2025, med mål om å signere kontrakt innen januar 2026.
Kontraktsarbeidet omfatter prosjektering og bygging av Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2, totalt cirka 14 kilometer vei. Prosjektet er en utvidelse av dagens vei fra 2 til 4 felt. Arbeidene omfatter blant annet nye løp i Oslofjordtunnelen, Frogntunnelen og Vassumtunnelen, nye tunnelportaler, flere større bruer og omlegging av kryssområder. Kontrakten skal gjennomføres med modellbasert prosjektering. Prosjektet omfatter også oppgradering av dagens tunneler på strekningen.
Førdepakken omfattar 18 ulike prosjekt i Sunnfjord kommune. Innkrevjinga av bompengar starta hausten 2016 og skulle etter planen avsluttast i 2028.
Sju av prosjekta er pågåande eller står att. Kostnadsoverslaga viser at fleire vil mangle finansiering dersom ikkje bompengeperioden blir forlenga. Sunnfjord kommune og Vestland fylkeskommune ønskjer derfor å forlenge bompengeinnkrevjinga med fem år til oktober 2033. Då vert det mogleg å finansiere alle dei 18 tiltaka i Førdepakken.
– Det er eit sterkt lokalpolitisk ønske om forlenging, og lokale styresmakter har køyrt ein ryddig prosess i saka og vist vilje til å gjere tiltak for å auke inntektene. Det er fatta lokale vedtak om å forlenge innkrevjinga samt lokalpolitiske vedtak med fornya garanti, dette er med i vurderinga når vi etterkjem ønsket om å forlenge bompengeperioden, seier samferdselsministeren.
Det reviderte finansieringsopplegget er rekna til å gje eit bompengebidrag på 615 millionar kroner i perioden 2028–2033 og 126 millionar kroner i mva-kompensasjon. Saman med midlane som står att frå tidlegare, gjev dette ei total ramme til vegprosjekt på 2 157 millionar kroner i perioden 2024–2033. Innkrevjinga skal førast vidare i dei fem bomstasjonane i Sunnfjord kommune.
Det er ventet kraftig vind i hele Troms og Finnmark fra natt til fredag til fredag ettermiddag. Den aller sterkeste vinden og de kraftigste vindkastene er ventet i deler av Nord-Troms og i kyst- og fjordstrøkene vest for Tanafjorden i Finnmark.
– Det er all grunn til å tro at uværet vil påvirke framkommeligheten på vegene, sier Håvard Langmo ved Vegtrafikksentralen Nord.
– Veier kan bli stengt eller kolonnekjørt på kort varsel.
Uværet kan føre til kansellerte avganger for ferje og annen transport, bruer kan bli stengt, det er ventet kraftig snøfokk på utsatte veier og de som ferdes på veiene må forvente lenger reisetid. Trær kan også velte over veiene. Vegvesenets og fylkeskommunenes entreprenører er forberedt på uværet og klare til innsats.
– Har du tenkt deg ut på vegene må du vurdere om reisen er helt nødvendig å gjennomføre, sier Håvard Langmo, som oppfordrer alle om å holde seg oppdatert om situasjonen på veiene via Vegvesenets trafikkmeldinger på 175.no eller appen Vegvesen Trafikk.
Grunntaksten (pris uten avtale) i Bypakke Ålesund økes med 4 kroner for lette kjøretøy. For fylkesveg 659 Nordøyvegen økes grunntaksten med 5 kroner for lette kjøretøy. De nye takstene er vedtatt av Statens Vegvesen etter søknad fra bompengeselskapet Vegamot. Endringene gjennomføres for å sikre bompengeselskapet sitt ansvar for å finansiere prosjektene.
– De nye takstene i Bypakke Ålesund skal kompensere for prisstigningen etter at prosjektet ble vedtatt i stortinget. Økningen skal bidra til at flere av prosjektene blir realisert som planlagt, forteller administrerende direktør i Vegamot Marius Maske.
– For fylkesvei 659 Nordøyvegen justeres takstene for å sikre at Vegamot er i stand til å dekke restgjeld og finanskostnader i prosjektet innenfor den tillatte innkrevingstiden, som pr. september 2024 er estimert til 2044, sier Maske.
Prosjektet E39 Lønset Hjelset får ingen prisjustering i denne omgangen, fordi innkreving startet så sent som sommeren 2024.
– Dette er en milepæl i arbeidet med å planlegge ny E18 fra Kragerø til Bamble. Gjennom å legge til rette for betydelig grad av gjenbruk av dagens vei, får vi til både redusert arealbeslag og mindre klimagassutslipp. Dette er viktige hensyn å ivareta når vi skal planlegge og bygge ny vei. De løsningene vi foreslår vil også redusere kostnadene. Det er styret i det interkommunale plansamarbeidet som skal legge forslaget til reguleringsplan ut på høring og offentlig ettersyn. Vi antar at det skjer i løpet av januar neste år. Da skal vi sammen med styret legge opp til bred medvirkning og muligheter for å komme med innspill, sier Stian Blindheim, prosjektleder plan i Nye Veier.
Planforslaget legger opp til en vesentlig grad av gjenbruk av dagens E18. En viktig forutsetning for mer gjenbruk er endret fartsgrense fra 110 km/t til 100 km/t. Gjenbruk av dagens vei reduserer arealbehovet, gir lavere kostnader og gir lavere klimagassutslipp. Fremtidig E18 gjenbruker cirka 35 prosent av eksisterende veikorridor i Kragerø og 100 prosent i Bamble. Ulike landskapsverdier i Vestre Slettefjell, Sannidal, Store Grøtvann, Stegheia og Gongelva forblir uberørt av fremtidig E18.
Nye E18 Kragerø–Bamble gir bedre fremkommelighet for personer og gods- og varetransport. Den nye veien vil øke trafikksikkerheten og bidra til reduksjon i antall ulykker. Planområdet ligger mellom Nygård i Kragerø kommune og Dørdal i Bamble kommune. Strekningen for ny E18 utgjør ca. 17,5 kilometer. Veien er nasjonal hovedvei, veiklasse H3, og skal bygges med fire felt og fartsgrense 100 km/t. Veien er planlagt med en bredde på 21 meter.
Ny E18 gjennom Kragerø kommune
Ny E18 gjennom Bamble kommune
Styret i det interkommunale plansamarbeidet skal ha møte i januar 2025 for å ta stilling til utsendelse av forslaget til reguleringsplan på høring og til offentlig ettersyn. Når styret har fattet vedtaket blir det lagt til rette for bred medvirkning og de som ønsker, kan da komme med innspill til planforslaget. Alle grunneiere og rettighetshavere i planområdet, og naboer vil få eget brev. Når høringsperioden starter, vil det bli annonsert i lokalaviser med mer informasjon om hvordan det legges til rette for medvirkning. Kunngjøring om høring og offentlig ettersyn blir publisert på kommunenes og på nyeveier.no når høringsperioden starter.
– Det er ikke lenger bare pris som teller når Statens vegvesen tildeler kontrakter for drift og vedlikehold av riksveier. Entreprenørene må også konkurrere om å finne gode løsninger for trafikantene, vinterdrift og utslippskutt, sier Per Fladvad som er prosjektleder for drift i område midt i divisjon Drift og vedlikehold i Statens vegvesen.
For å finne frem til den entreprenøren som gir mest verdi for pengene, vil Statens vegvesen gå inn i forhandlinger med tre til fire entreprenører – før det gjennomføres en «finalerunde» mellom disse.
Her er alle kandidatene som ønsker å være med i finalen:
Konkurransen foregår i to runder. I første omgang måtte entreprenørene melde sin interesse for å bli med i anbudskonkurransen innen 14. oktober. Leverandørene som ble godkjent ble invitert til å komme med første tilbud. I løpet av noen få uker vil Statens vegvesen gjennomføre en evaluering og avgjøre hvilke entreprenører som går videre til forhandlinger.
Neste trinn er at entreprenørene leverer sitt andre og endelige tilbud, og at Statens vegvesen vekter pris og de øvrige kriteriene for å avgjøre hvilken entreprenør som gir mest for pengene.
Etter planen skal kontrakten undertegnes ultimo februar 2025.
Kontrakten omfatter riks- og europaveier i Levanger, Verdal, Inderøy, Steinkjer, Snåsa, Grong og Namsskogan kommuner.
Veidrift innebærer å holde veiene trygge og framkommelige og omfatter blant annet brøyting, enkelt vedlikehold og beredskap.
Kontrakten gjelder fra 1. september 2025 til 31. august 2030 med mulighet for forlengelse i inntil tre år. Denne kontrakten omfatter totalt 288 kilometer riksvei, hvorav 265 kilometer er riksvei og 23 kilometer er gang- og sykkelvei langs riksvei. Kontrakten omfatter drifts- og vedlikeholdsoppgaver på riksveier og riks gang- og sykkelveier med tilhørende sideanlegg og rasteplasser.
Trafikken på disse riksveiene har et variasjonsspenn fra 1400 til 15 000 kjøretøyer i døgnet.
Tradisjonelt har veidriftskontrakter blitt tildelt entreprenøren som tilbyr lavest pris – så lenge kvalitetskravene er oppfylt. Men de siste årene har Statens vegvesen tatt i bruk nye anskaffelsesformer der også andre kriterier enn pris teller med i konkurransen. Konkurransen gjennomføres i to trinn.
– Statens vegvesen vil legge vekt på leverandørens kontraktspesifikke klima- og miljøtiltak som bidrar til miljøeffekt og reduksjon av klimagassutslipp. Vi ønsker å utfordre entreprenørene til å bruke sin kompetanse og kreativitet til å tenke nytt når det gjelder klima og miljø, understreker Fladvad.
Fem nye veidriftskontrakter får oppstart 1. september 2025: Hedmark, Gudbrandsdalen, Trøndelag nord, Trøndelag sør og Salten.
Kun halvparten av riksveiene som trenger skredsikring ligger inne i første periode av Nasjonal transportplan (NTP). Det viser en gjennomgang av alle prosjektene i NTP, gjort av Ny Analyse for NAF. Av 78 riksveiprosjekter i NTP inkluderer 18 av dem skredsikring.
– Regjeringens satsning på skredsikring er ikke sterk nok, og det går for sakte. Bare halvparten av riksveiene som trenger skredsikring vil utbedres de neste seks årene, og det er uklart når de gjenstående strekningene kan sikres, sier Handagard.
Regjeringen har lovet en nasjonal plan for skredsikring av alle steder med høy og middels skredfaktor. Skredfaktoren sier noe om hvor store konsekvensene av et ras kan være. Prosjektene i Nasjonal transportplan dekker kun 39 prosent av skredpunkter med høy eller middels risiko langs riksveiene. Til sammen er det 255 punkter på riksvei og 541 punkter på fylkesvei med høy eller middels skredfare.
– Løftene i Hurdalsplattformen er tydelige, både på riks- og fylkesvei. Men planene er ikke forpliktende nok. For fylkesvei mangler det helhetlige planer, og det er vanskelig å holde oversikten over den samlede satsningen på skredsikring av riksveier, sier Handagard.
Totalt vil det koste 32,1 milliarder kroner å sikre alle skredpunkt med middels og høy skredfaktor langs riksveiene, viser gjennomgangen. Skredsikring av fylkesveier vil koste om lag 61 milliarder kroner. I statsbudsjettet for neste år setter regjeringen av 980 millioner til skredsikring i fylkene. Det er en justering på bare 4,1 prosent fra forrige budsjett.
– Det mangler en skikkelig prioritering av rassikring av fylkesveiene i statsbudsjettet for neste år. Midlene spres tynt utover, og økningen fra forrige budsjett er for svak, sier Handagard.
NAF har tidligere påpekt at prisveksten også rammer fylkenes økonomi, og at mye av økningen i midlene til fylkesvei kan bli spist opp av økte kostnader til drift og vedlikehold av veinettet.
– Politikerne må ta advarslene om et våtere og villere klima på alvor. Vi trenger et krafttak for å sikre at veinettet opprustes for å begrense skadene når naturkreftene herjer, sier Handagard.
Det er i dag busslomme for påstiging for skulebuss mot Oppdal, men det manglar busslomme for avstigning når du kjem frå Oppdal.
Eksisterande busslomme på nordsida av E6 er av så god kvalitet at det er tenkt å gjenbruke denne, men det blir laga eit større venteareal gjennom at vegskulder blir asfaltert med 1,5 meters ekstra breidde.
På sørsida av E6 er det planlagt ny busslomme med tilhøyrande venteareal, som blir opparbeidd som ei asfaltert vegskulder i 2 meters breidd. Busslomma er plassert rett etter ei rettstrekking slik at sjåfør får sikt bakover når bussen skal køyre på E6.
– Det blir laga fylling med så bratt helling som mogleg for å gjere minst mogleg naturinngrep, og det leggjast opp til naturleg drenering. Det blir ikkje rekkverk eller belysning knytt til busstoppa. Det har vore lagt vekt på å behalde god sikt for eksisterande avkøyringar. Totallengda for den nye busslomma blir 54 meter og med 3,25 meters breidde, seier byggjeleiar Kristian Hauståker i Statens vegvesen.
Arbeidet startar opp denne veka og vil gå føre seg dei kommande vekene. Det blir først byrja å jobbe med å breiddeutvide sørgåande busslomme, også vil nordgåande busslomme takast etterpå. Medan arbeida går føre seg vil eitt køyrefelt bli stengd og det blir trafikkavvikling med lysregulering.
– Vi ønskjer å gi honnør til grunneigar som tok kontakt med oss knytt til behovet for ei meir trafikksikker løysing på Myrset, og det er gledeleg at vi no får dette på plass. Dette vil gi betre trafikktryggleik knytt til av- og påstiging for busspassasjerar, og då spesielt for dei som dagleg trafikkerer her til og frå skule, understrekar Hauståker.
Statens vegvesen oppmodar til at trafikantane viser omsyn, er tolmodige og merksame og følgjer skiltinga og lysreguleringa i anleggsperioden. Tryggleiken for trafikantane og dei som arbeider er det aller viktigaste.
SE BLADARKIV