Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Det seier byggeleiar Jone Mysing i Statens vegvesen.
– Vi blir ofte kontakta av syklistar som er irriterte fordi våre entreprenørar og andre som jobbar for oss, parkerer bilane sine nær og på gang- og sykkelvegane, legg han til.
Det er viktig for Statens vegvesen å legge til rette for mjuke trafikantar.
– Som ein av del av samfunnsoppdraget vårt har vi derfor brukt tid og pengar først på å bygge gang- og sykkelvegar i Stavanger-området. Deretter gjer me vårt ytste for å drifte og vedlikehalde dei.
For å få til dette, er det nødvendig for våre dyktige entreprenørar og andre som skal inn og gjere ein jobb, delvis å bruke gang- og sykkelvegane til parkering når dei skal gjere jobben sin.
Dei gjer ikkje det for å vere til hinder for dei mjuke trafikantane, men tvert imot for å sørge for at trafikantane framleis har trygge gang- og sykkelvegar å ferdast på, understrekar Mysing.
Entreprenør gjer det dei kan for å parkere til så lite sjenanse som mogleg. Dei prøver også å parkere først og framst på oversiktlege stader. Lèt ikkje det seg gjera, så skiltar dei for å varsla syklistane.
– Statens vegvesen og entreprenør har forståing for kvardagen til syklistane. Men då ber me også om at dei har forståing for kvardagen vår. Tilpass farten etter forholda, og hugs at gang- og sykkelvegane gjeld for fleire enn deg, appellerer byggeleiaren.
No går vi inn vintersesongen. Som ein del av vinterdrifta for trygge gang- og sykkelvegar høyrer det med å salte. Dette blir gjort preventivt, altså i forkant av varsla snøfall, for at det ikkje skal danne seg is.
– Vi gjer det me kan for å redusere saltmengda, ved hjelp av vêrdata og teknologi. Samtidig er det slik at saltlake bidreg til å binde fukta, slik at reduserer isdanninga på gang- og sykkelvegane. Dette er i interessa både til syklande og gåande.
Dette til informasjon viss brukarar av gang- og sykkelvegane møter på saltbil sjølv om det ikkje er glatt der og då, avsluttar byggeleiar Jone Mysing i Statens vegvesen.
Den er ti meter høy med en vindmåler på toppen, den nye værstasjon som tar tempen på Tverrforbindelsen i Breivika. Poenget med stasjonen er at Statens vegvesen skal være enda bedre forberedt når Troms fylkeskommune snart stenger Langnestunnelen for oppgradering.
Erling Kjeldsens veg på E8 har en gjennomsnittlig døgntrafikk på over 11 000 kjøretøy. I 2025 kommer trafikken til å øke kraftig.
Veien på østsida av Tromsøya er kjent som en flaskehals vinterstid. Med en u-sving i bunnen av den bratte bakken, er det ikke uvanlig at tunge kjøretøy får problemer når vintervær og føre er utfordrende. De som ikke er skodd med riktige dekk eller kjettinger, blir stående i bakken. Da blir det fort kø, kork og kaos i Tromsø-trafikken.
Vegvesenet har satt inn ekstra ressurser på å drifte veistrekningen. Nå får entreprenøren som brøyter, høvler og strør digital hjelp.
– Den nye værstasjonen har veikamera, vindsensor, nedbørssensor og føre- og friksjonssensor. Den måler i tillegg temperaturen i luften og i veibanen. Dette er verdifull sanntidsinformasjon til entreprenøren som skal drifte veien vinterstid, sier seniorrådgiver Lisbeth Nilsen i Statens vegvesen. Hun jobber til daglig med værstasjoner og veikameraer over hele Nord-Norge.
Værstasjonen i Breivika ble montert første helg i november, og er nå satt i drift etter en testperiode.
– Med utstyr og montering er en værstasjon ganske kostbar. Det løper også driftskostnader med å holde den operativ. Hvis data fra værstasjonen gjør vinterdriften av veien enda mer presis, så vil det lønne seg for samfunnet, sier Odd Helge Lyngra, som er byggeleder på driftskontrakten på E8.
Statens vegvesen og fylkeskommunene har til sammen rundt 400 værstasjoner langs veiene i Norge.
Den nyeste av dem, er den eneste i Tromsø by. Hvis du vil være føre var når du skal ut å kjøre, eller bare er generelt værinteressert, har du nå din egen værstasjon i lommen. Appen Vegvesen trafikk deler data fra alle værstasjonene rundt i landet. Informasjon om temperatur, vind og nedbør oppdateres hvert tiende minutt, mens webkameraene oppdateres hvert minutt.
Vestlandet fylkeskommune har forpliktet seg til å sikre naturmangfold og identifisere mulige områder for restaurering av natur, og ønsket seg derfor kunnskap om tilbakeføring av veier til natur.
For å utarbeide et generelt kunnskapsgrunnlag, og å vurdere kostnadene opp mot gevinsten for naturmangfoldet for tre utvalgte strekninger, ble Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Multiconsult hyret inn.
– Naturrestaurering er et viktig virkemiddel for å reversere de negative effektene eksisterende veier har på naturmangfoldet, for å øke karbonbinding og lagring i området og for å gjenopprette områdets robusthet mot klimaendringer, sier NINA-forsker Astrid Brekke Skrindo.
Forskerne konkluderer med et klart ja på spørsmålet om det vil være positivt for naturmangfoldet i de tre områdene. Men restaureringsprosjekter har også en kostnad. Ut over økonomiske kostnader, kan det innebære miljømessige ulemper, som klimagassutslipp, lagring av forurensede masser og fare for erosjon. Ulempene må veies opp mot naturgevinsten når vi skal vurdere kost-nytte av et restaureringstiltak.
For å vurdere ikke prissatt nytte og ulempe, tok forskerne i bruk en omvendt metodikk for konsekvensanalyser.
– Dette er et nybrottsarbeid og det har vært svært faglig interessant å delta. En vurdering i arbeidet er at det krever innsats å tilbakeføre veier til natur, og man må legge tid og penger for å få til dette, sier Karianne Thøger Haaverstad fra Multiconsult.
Forskerne rangerte de tre veistrekningene Flostranda, Heilevangen og Trettetungene etter hvilken som gir en best ratio mellom nytte og kostnader.
– Av de tre strekningene vi vurderte er den 3,4 kilometer lange veistrekningen på Flostranda den som vil være mest verdifull å tilbakeføre, da området inneholder mye viktig natur, forteller Haaverstad.
Ved veistrekningen ved Flostranda er det store forekomster av rødlistede naturtyper. Der lever det flere rødlistete fugler, biller, planter og flaggermus. Det meste av arealene som grenser til vegen er vernet etter naturmangfoldloven.
For andre fagtemaer som nytte og kost ble vurdert for, var det ubetydelige forskjeller mellom de tre veistrekningene.
Kostnadene var nokså like for Flostranda og Heilevangen, mens Trettetungene var vesentlig dyrere – og samtidig den veistrekningen med lavest nytte for naturmangfoldet.
Forskerne så at metodikken vurderte de forvaltningsrelevante naturelementene som for eksempel naturvernområder og truet natur relativt godt, men den tok ikke godt nok hensyn til hverdagsnaturen.
– Hverdagsnaturen blir ikke inkludert i den omvendte KU-metodikken. Det er den som øker klimarobustheten, binder karbon og er leveområdet til mange av de vanlige artene våre, påpeker Skrindo.
Forskerne anbefaler derfor å videreutvikle denne metodikken for å bedre kunne prioritere eventuelle framtidige restaureringsprosjekter. Forskerne peker også på at det finnes lite vitenskapelig litteratur om restaurering av nedlagte veier i Norden.
– Det vil derfor være veldig viktig å rapportere eventuelle tiltak som blir gjennomført i de tre eksempelprosjektene og eventuelle andre restaureringsprosjekter, sier Skrindo.
Les rapporten Nedlegging av gamle fylkesvegparseller og restaurering av natur – NINA
– Vi vil prioritere strekninger som mangler rekkverk, eller der hvor rekkverk ikke er i henhold til krav. Tommelfingerregelen for bruk av rekkverk er at det monteres der det er farligere å kjøre av veien enn å kjøre i rekkverket, sier prosjektleder Håkon Alstad i Statens vegvesen.
Statens vegvesen stiller krav i konkurransegrunnlaget om at entreprenør som monterer rekkverk på riksveier har relevant erfaring fra lignende arbeid tidligere.
Kontrakten har mulighet for ett års opsjon og vil da vare ut 2026, og har mengder for skinner og stolper av stål. Tildeling av kontrakt gjøres på best forhold mellom laveste pris og lavest CO2-utslipp. Tilbudsfristen er 16. desember 2024. Estimert oppstart er 1. mai 2025.
Trafikkavviklingen for arbeidene vil varsles særskilt fra sted til sted, og avhenger av hvor stor trafikk det er på de ulike strekningene, sikt og stedlige forhold som kurver og lignende.
– En typisk trafikkavvikling er å stenge nærmeste kjørefelt mens arbeid pågår, og at trafikken ledes forbi med enten ledebil, dirigent eller mobile trafikklys. Sikkerheten for trafikantene og de som arbeider er det aller viktigste, sier Alstad.
Arbeidstid vil variere ut trafikkmengde og andre risikomoment. På strekninger med høy trafikk kan det bli krav om nattarbeid når trafikken er minst.
Kunngjøring i Database for offentlige anskaffelser (Doffin):
Hovudendringar frå 20. januar
Trafikk frå Askøy må, som i dag, ut på rv. 555 i retning sentrum. Det vil og gjelde bussane, som følgje av at Godviksvingene vert heilt stengt for trafikk.
For å oppretthalde kapasitet i retning Askøy vert kollektivfeltet på riksvegen like før terminalen gjort om til avkøyringsfelt mot Askøy. Det betyr at frå 20. januar vil dei to felta lengst til høgre på riksvegen etter avkøyringa til Olsvik/Loddefjord går mot Askøy, medan feltet til venstre går mot Sotra, som vanleg.
Prosjektsjef Lene Sælen Rivenes håpar trafikantane fortset å hjelpe kvarandre fram. Ho oppmodar spesielt Askøytrafikken til å både hjelpa kvarandre og bussane fram i rundkøyringa ved terminalen
– Vi oppmodar trafikantar til å hjelpe kvarandre, og ikkje minst bussane, fram i rundkøyringa ved terminalen. Gjer folk det så unngår vi blokkering bakover til riksvegen.
Det vil ikkje vere endringar i stoppestader for bussane, men bussar frå Askøy kan ikkje lenger køyre Godviksvingene, men må inn på rv. 555 ved Storavatnet terminal. Trafikken til og frå Sotra vil gå som vanleg. Fotgjengarar og syklistar kan framleis gå og sykle langs Godviksvingene.
Frå januar 2025 skal Skyss auke talet avgangar med Askøybåten og forbetre rutetilbodet på Askøy. Endringane i køyremønsteret på Storavatnet er tilpassa denne datoen
– Færre bilar på vegen er den einaste løysinga for å unngå køane, og vi oppfordrar derfor dei som kan til å reise kollektivt eller samkøyre, reise på andre tidspunkt eller ta heimekontor dersom det er mogleg, slik at alle kjem seg fram, seier Rivenes.
Sotrasambandet har no full drift, og vi er halvvegs i byggjetida. Trafikantar og reisande i gjennom området ved Storavatnet vil frå neste år merke arbeida med ny riksveg endå meir
– I 2025 blir arbeida i dette området intensivert, og vi må vere ærlege og førebu trafikantane på at det blir krevjande å kome seg fram. Fram til trafikkopning av riksvegen 1. juni 2027 skal heile trafikkløysinga på Storavatnet byggast om, og køyremønsteret vil endrast fleire gonger.
Byggingen er en del av et større prosjekt for å utvikle næringsparken i Jessheim, og tirsdag markerte Statens vegvesen og Gardermoen næringspark at første byggetrinn var ferdig, sammen med Ullensaker kommune, Akershus fylkeskommune og entreprenøren JR Anlegg AS.
Ombyggingen er et resultat av et samarbeid mellom Statens vegvesen og Gardermoen næringspark, der utbyggere i næringsparken bidrar med 135 millioner kroner og Statens vegvesen med 40 millioner til første byggetrinn.
Avdelingsdirektør Nils Karbø i Statens vegvesen er glad for å ha fått til en god løsning for samfinansiering.
– Ved så store utbygginger er vi alltid bekymret for veinettet i området. Her har vi både E6 og E16 med viktige koblinger til hovedflyplassen. Derfor er det særdeles viktig at fremkommeligheten og trafikksikkerheten ivaretas både gjennom utbyggingsperioden og etter at arealene er tatt i bruk. Dette har vi fått til i fellesskap, sa Karbø.
Ordfører Ståle Lien Hansen i Ullensaker betegnet det nye krysset som en milepæl i utviklingen av infrastruktur i området, da han klipte snoren på fylkesveien som leder inn i den nye rundkjøringen.
– Det er ikke veldig ofte at man flytter et kryss på E6, sa ordføreren, som takket utbyggerne for det økonomiske bidraget som gjorde det mulig å realisere prosjektet.
Hans Jacob Hansen fra Gardermoen næringspark var også godt fornøyd med samarbeidet.
– Vi startet arbeidet i 2011, og nå er vi i mål med første byggetrinn. Nå ser vi frem til å fortsette utviklingen, sa han.
Statens vegvesen har erstattet Grønnvollkrysset med et nytt kryss 500 meter lenger nord på E6. Det nye krysset er bygd som et forenklet kryss med av- og påkjøringsramper i nordgående retning mellom E6 og fylkesveg 1551 Trondheimsveien ved Jessheim nord. Dette omfatter også omlegging av fylkesvei 1551, arbeider langs E6 og ny rundkjøring.
Hensikten med det nye krysset er å få lengre ramper for å unngå opphopning av trafikk og kø nede på E6. Med de nye rampene blir det bedre plass for bilene som skal til og fra næringsparken.
Målet med utviklingen av vegnettet i området, er å sørge for at E6 og E16 er sikre og effektive hovedveier med god atkomst for gods- og næringstrafikken til og fra næringsparken.
I tillegg skal det være enkelt å ta seg fram med kollektivtransport i området, og gang- og sykkelveinettet skal gi god tilgang til kollektivnettet og viktige arbeidsplasser.
Statens vegvesen sørger for at vei- og trafikkhensyn i området blir ivaretatt i tett samarbeid med Ullensaker kommune, Akershus fylkeskommune og aktørene i Gardermoen næringspark.
Byggingen er en del av et større prosjekt for å utvikle næringsparken i Jessheim, og tirsdag markerte Statens vegvesen og Gardermoen næringspark at første byggetrinn var ferdig, sammen med Ullensaker kommune, Akershus fylkeskommune og entreprenøren JR Anlegg AS.
Ombyggingen er et resultat av et samarbeid mellom Statens vegvesen og Gardermoen næringspark, der utbyggere i næringsparken bidrar med 135 millioner kroner og Statens vegvesen med 40 millioner til første byggetrinn.
Avdelingsdirektør Nils Karbø i Statens vegvesen er glad for å ha fått til en god løsning for samfinansiering.
– Ved så store utbygginger er vi alltid bekymret for veinettet i området. Her har vi både E6 og E16 med viktige koblinger til hovedflyplassen. Derfor er det særdeles viktig at framkommeligheten og trafikksikkerheten ivaretas både gjennom utbyggingsperioden og etter at arealene er tatt i bruk. Dette har vi fått til i fellesskap, sa Karbø.
Ordfører Ståle Lien Hansen i Ullensaker betegnet det nye krysset som en milepæl i utviklingen av infrastruktur i området, da han klipte snoren på fylkesveien som leder inn i den nye rundkjøringen.
– Det er ikke veldig ofte at man flytter et kryss på E6, sa ordføreren, som takket utbyggerne for det økonomiske bidraget som gjorde det mulig å realisere prosjektet.
Hans Jacob Hansen fra Gardermoen næringspark var også godt fornøyd med samarbeidet.
– Vi startet arbeidet i 2011, og nå er vi i mål med første byggetrinn. Nå ser vi frem til å fortsette utviklingen, sa han.
Statens vegvesen har erstattet Grønnvollkrysset med et nytt kryss 500 meter lenger nord på E6. Det nye krysset er bygd som et forenklet kryss med av- og påkjøringsramper i nordgående retning mellom E6 og fylkesvei 1551 Trondheimsveien ved Jessheim nord. Dette omfatter også omlegging av fylkesvei 1551, arbeider langs E6 og ny rundkjøring.
Hensikten med det nye krysset er å få lengre ramper for å unngå opphopning av trafikk og kø nede på E6. Med de nye rampene blir det bedre plass for bilene som skal til og fra næringsparken.
Målet med utviklingen av veinettet i området, er å sørge for at E6 og E16 er sikre og effektive hovedveier med god atkomst for gods- og næringstrafikken til og fra næringsparken.
I tillegg skal det være enkelt å ta seg frem med kollektivtransport i området, og gang- og sykkelveinettet skal gi god tilgang til kollektivnettet og viktige arbeidsplasser.
Statens vegvesen sørger for at veg- og trafikkhensyn i området blir ivaretatt i tett samarbeid med Ullensaker kommune, Akershus fylkeskommune og aktørene i Gardermoen næringspark.
Det er en etterlengtet utbygging Statens vegvesen nå har funnet penger til å gjennomføre helt nord i Nordland.
Dagens veiløsning der adkomsten til lufthavnen på Evenes møter E10 mellom Harstad og Narvik er trafikkfarlig og tilfredsstiller ikke dagens krav til sikkerhet. Strekningen er i dag skiltet ned til 50 km/t. Krysset er uoversiktlig og ikke egnet til å takle dagens trafikk og den forventede trafikkøkningen rundt Norges nye fremskutte kampflybase som er under bygging. Krysset med tilstøtende veier mangler fortau og har ikke gang og sykkelvei til hotellet og næringsområdet på andre siden av E10.
– Vi er veldig glad for at vi nå kan komme i gang med denne viktige jobben som betyr mye for alle som ferdes i dette området. Et sikrere kryss med bedre kapasitet er også helt nødvendig for at Evenes kommune skal kunne utvikle sitt næringsområde på motsatt side av E10. At våre fagfolk allerede var å på befaring ute i terrenget da statsråden slapp den store nyheten sender også et tydelig signal om vi nå prioriter dette prosjektet, sier utbyggingsdirektør i nord, Stein Johnny Johansen.
Planen er å lyse ut anbudskonkurransen før sommerferien 2025. Prosjektet lyses ut som en totalentreprise med forhandlinger. Det vil si at en entreprenør får ansvaret for hele utbyggingen og at entreprenørene som konkurrerer om kontrakten leverer flere tilbud som de får tilbakemeldinger på fra Vegvesenet. Entreprenøren med best balanse mellom pris og kvalitet vinner oppdraget. Målet er at den fysiske utbyggingen kan starte tidlig i 2026 og at det nye flyplasskrysset står ferdig og kan tas i bruk i 2028.
Ny E10 i denne utbyggingen tilrettelegges for 90 km/t slik at fartsgrensen kan heves ved fremtidig utbedring av dagens 80 soner på begge sider av flyplasskrysset.
Prosjektets totalkostnad, altså det Vegvesenet skal levere veiprosjektet for inkludert all planlegging, grunnerverv, alle utbyggingskostnader, mva. med mer er beregnet til cirka 350–400 millioner i 2024 kroner.
Denne gongen søkjer Statens vegvesen etter ein aktør som vil etablere, drive og halde ved like ein døgnkvileplass ein stad på strekninga Sundfloen-Alvdal grense langs riksveg 3. Den skal erstatte dagens døgnkvileplass på Sundfloen på Koppang, der kontrakten går ut sommaren 2025.
Døgnkvileplassen langs riksveg 3 Sundfloen-Alvdal grense skal ha 10–20 oppstillingsplassar for tunge køyretøy og ha sanitæranlegg med toalett og dusj.
Køyreavstanden til riksveg 3 til innkøyringa til døgnkvileplassen, skal vere maksimalt éin kilometer.
I konkurransen er det lagt inn opsjon på ladeanlegg for tungbil, slik at det i løpet av leigeperioden kan bli etablerte ladestasjonar på plassen.
Statens vegvesen ønskjer å inngå leigekontrakt for ein periode på 10 år. Leigetakaren får i tillegg opsjon på å forlengje avtalen med 1 + 1 år, til saman 12 år.
Vegvesenet ønskjer å signere kontrakten for døgnkvileplassen langs Sundfloen-Alvdal grense før påska 2025 og at plassen skal vere klar for opning sinast 1. juli 2026. Leigeperioden gjeld frå opningsdatoen.
Fristen for å gi tilbod er 9. desember 2024, men allereie 18. november arrangerer Vegvesenet ein digital tilbodskonferanse der interesserte får meir informasjon om konkurransen.
(Lenkje til konkurransen under artikkelen.)
Formålet med konkurransen er å gi betre tilbod til tungtransportsjåførar som skal gjennomføre normal døgnkvile, redusert vekekvil eller ta pausar innanfor regelverket om køyre- og kviletid.
– For å få utvikla eit betre tilbod til tungbilsjåførane, er vi avhengig av samarbeid med private aktørar for å få etablert fleire døgnkvileplassar, seier prosjektleiar i Statens vegvesen, Eirik Trøften Aas.
– Så viss det er næringsaktørar langs riksveg 3 som driv ein serveringsstad, ein bensinstasjon, ein campingplass eller anna næringsverksemd som har areal til disposisjon, og som synest det kunne vere interessant å utvide drifta med ein døgnkvileplass for tungbilsjåførar, ja, då ønskjer vi å høyre frå dei, seier Eirik Trøften Aas.
Når noverande konkurranse er avgjord og døgnkvileplassen på strekninga Sundfloen-Alvdal grense er etablert, er alle dagens tre døgnkvilplassar langs riksveg 3 erstatta med tre nye 10-årige avtalar.
Den eine døgnkvileplassen skal liggje på Hovdmoen industriområde i Åmot kommune. Her skal langtransporten få 14 oppstillingsplassar. Plassen skal opne seinast 1. september 2025. Selskapet Døgnhvile AS har inngått avtale med Statens vegvesen.
Den andre plassen skal liggje på Steimosletta i Alvdal kommune, i same område som dagens døgnkvileplass. Den skal ha 20 oppstillingsplassar og skal opne seinast 1. september neste år. Også her vann Døgnhvile AS konkurransen.
Den tredje døgnkvileplassen, som konkurransen no dreier seg om, skal altså liggje ein stad på strekninga Sundfloen–Alvdal grense.
Fristen for å gi tilbod i konkurransen om å etablere, drive og halde ved like døgnkvileplass på strekninga riksveg 3 Sundfloen–Alvdal grense, er 9. desember 2024.
I tildelingskriteria vil krav til klima- og miljøvenlege løysingar bli vekta 40 prosent medan pris blir vekta 60 prosent.
18. november arrangerer Statens vegvesen ein digital tilbodskonferanse.
Lenkje til kunngjeringa i Doffin.
På torsdag skal Stortinget behandle en innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen der flertallet (H, FrP, SV og Venstre) går inn for å gjenåpne deler av kollektivfeltet på E18 inn mot Oslo for elbiler. Den 1. juli 2024 ble disse kollektivfeltene stengt for elbiler for å minske trafikkmengden inn mot Oslo i forbindelse med ombygging av regjeringskvartalet.
Norges Lastebileier-Forbund jobber for å få på plass en løsning der kollektivfeltet blir et sambruksfelt for lastebiler og busser. De frykter at konsekvensene av gjenåpning for elbiler blir dårligere arbeidsforhold for yrkessjåførene, forsinkelser i varetransporten og økte klimautslipp.
Nå håper forbundet de andre opposisjonspartiene setter foten ned, slik at forslaget ikke får flertall i Stortinget.
Sitater fra administrerende direktør i Norges Lastebileier-Forbund, Knut Gravråk:
– Svært mange som kjører personbil inn til Oslo på denne strekningen har mulighet til å heller reise med tog, buss eller bane. Lastebilsjåførene i våre medlemsbedrifter kan ikke ta med seg tonnevis med mat, betong, byggevarer eller annet gods med på toget. De er nødt til å bruke veiene, understreker Gravråk.
Han forteller videre at forbundet er kjent med at Statens vegvesen vurderer å åpne for sambruksfelt for lastebiler og busser på deler av denne strekningen.
– Dette tiltaket har fungert godt på flere strekninger på E6 rundt Oslo. Der har køene i de vanlige bilfeltene blitt mindre, uten å gi vesentlige forsinkelser for bussene. Dersom komiteens innstilling blir vedtatt vil det effektivt torpedere vegvesenets arbeid med å bedre trafikkflyten for næringstransporten på E18, avslutter Gravråk.
Sandefjord blir vertskap for det første prosjektet i sitt slag i Norge, som etter planen skal være i drift til sommeren.
Solcelleanlegget skal bygges på såkalt «gråareal» ved E18 ved Stokke i Vestfold. Ved å utnytte dette arealet produseres fornybar energi uten nye inngrep i naturen. Solkraften skal brukes til ladestasjon for tungbiler, og blir landet første solcelleanlegg langs vei.
– Vårt mål er å sikre samfunnet nok kraft på en mest mulig skånsom måte for naturen. Å bygge solkraft langs veier vil være en effektiv og bærekraftig bruk av arealer, men det er foreløpig uprøvd i Norge. Erfaringer fra dette prosjektet vil derfor bli viktig for fremtidig utvikling av fornybar kraft på gråarealer, sier senior prosjektutvikler Knut Bråten i Hafslund.
Ladestasjonen blir en del av døgnhvileplassen som er bygd ut av Furulund kro, og det er ladeselskapet Fastcharge som skal bygge og drifte ladeanlegget. Solcelleanlegget vil ha en årlig produksjon på rundt 500 MWh, som tilsvarer 3 000 ladeøkter per år.
Sandefjord kommune har også vært viktig for tilretteleggingen, og har nettopp vedtatt arealplanen for det 5,5 mål store kraftområdet.
Avdelingsdirektør Tore Jan Hansen i Statens vegvesen understreker at dette er et pilotprosjekt, og det viktigste er å vinne erfaringer for å kunne bidra best mulig til det grønne skiftet.
– Det vil være en del utfordringer med å ha et solcelleanlegg like ved en høytrafikkert vei, blant annet knyttet til brøyting og salting. Nå skal vi teste dette i praksis. Hva vi lærer, er viktigere enn antall kilowatt vi produserer. Målet er at dette prosjektet kan vise vei for lignende anlegg langs riksveier andre steder i landet, sier Tore Jan Hansen.
Han understreker at strømmen som produseres skal brukes til veiformål. Statens vegvesen krever av sine entreprenører at driften av riksveiene i størst mulig grad skal skje med lavutslipps kjøretøy og maskiner, men ladekapasiteten er begrenset.
Statens vegvesen har også planer for å utnytte solkraft på E18 Vestkorridoren i Bærum. Her planlegges solceller på støyskjermer som skal forsyne inngangspartiet til Høviktunnelen. Men dette prosjektet ligger noen år frem i tid.
Elektrifisering av tungbilparken er et av regjeringens viktigste tiltak for å kutte klimautslipp, og «tungbilpakken» er et satsingsområde både i Nasjonal transportplan 2025–2036 og i statsbudsjettet for neste år. I dag er mangel på døgnhvileplasser og ladeplasser en utfordring.
Tidligere denne uken la Statens vegvesen frem planene for hvile- og ladeplasser for tunge kjøretøy langs riksveg. Målet er at det skal være 80 døgnhvileplasser langs riksveinettet i 2030.
Utviklingen av anlegget på Furulund går dermed inn i strategien for å gjøre det enklere for transportnæringa å kjøre utslippsfritt.
Steinen kom ned på E16 ved Nautavikneset mellom Aurland og Flåm. Blokka er fleire meter i diameter og må sprengast før den kan fjernast frå vegbana. Bergskjeringa på staden må vurderast av geolog med tanke på eventuell fare for nye nedfall. Statens vegvesen jobbar med sikte på å kunne opne for trafikk i eitt køyrefelt, med trafikkdirigering på staden. Opning er tidlegast venta kl. 17.00 i ettermiddag.
Følg med på vegvesen.no/trafikk for oppdatert informasjon.
Det er ingen lokale omkøyringsvegar. Moglege omkøyringsruter er:
SE BLADARKIV