Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Én milliard mer i året til fylkesveiene var lovnaden i Nasjonal transportplan (NTP) som regjeringen la frem før sommeren. Dette følges ikke opp i budsjettet for 2025, hvor de kun vil øke tilskuddet med 481 millioner kroner, ifølge NTB.
– Dette er skuffende svakt, sier Handagard.
– Vi hadde forventet at de holdt egne løfter i første budsjett etter de la frem Nasjonal transportplan. Det holder ikke å si at økninger kommer i fremtiden, når det allerede nå mangler en halv milliard, sier hun.
NAF mener det må brukes betydelig mer penger enn i dag for å få bukt med forfallet på fylkesveiene. Satsningen som ble lagt frem i NTP ble derfor godt tatt imot. Forfallet på fylkesveiene vil koste om lag 100 milliarder kroner å utbedre, ifølge NAFs beregninger.
– Det regjeringen legger frem her er langt unna det beløpet som trengs for å gjøre fylkesveiene tryggere for folk over hele landet. Dårlige fylkesveier er mer trafikkfarlige og mer sårbare for økte påkjenninger fra klimaendringer. Derfor haster det å sette veiene vi bruker hver eneste dag, i bedre stand, sier Handagard.
Selv om en økning fra dagens nivå er en start, mangler det altså mye på at regjeringen følger opp nivået som Nasjonal transportplan legger opp til.
– Et løfte om mer penger de neste årene er ikke godt nok. Det haster å utbedre fylkesveiene, og dette er en altfor forsiktig start, sier Handagard.
Fredag besøkte LO-leder Peggy Hessen og utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik vegprosjektet E136 Breivika–Lerstad i Ålesund sammen med samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap). NCC er hovedentreprenør med flere underentreprenører. Det jobber 130 ansatte i vegprosjektet som vil koste om lag 2,5 milliarder kroner.
Breivika–Lerstad er det første vegprosjekt hvor Vegvesenet samarbeider med LO for å forebygge arbeidslivskriminalitet.
Etter planen skal LO-koordinatorene også inn i vegvesen-prosjektene Sotra-sambandet/Bergen, Gartnerløkka–Kolsdalen /Kristiansand, Ring-1/Oslo, Rogfast/Stavanger–Haugalandet.
LO-leder Peggy Hessen ser på det som et betydelig fremskritt at LO nå får lov til å samarbeide med Norges største landbaserte byggherre.
– Vi har et felles mål om å styrke byggherrenes kamp mot arbeidslivskriminalitet. Vi må jo kunne si at vi har prøvd å få dette til over en lengre periode. Takk til NTL tillitsvalgte i Statens vegvesen som har bidratt til å få dette samarbeidet. Jeg synes det viser gullet i den norske arbeidsmodellen at vi har denne tilliten mellom arbeidstakere og arbeidsgivere, sier Hessen Følsvik.
Hun mener Statens vegvesen allerede har gjort en imponerende innsats.
– Sammen vil vi nå virkelig kunne gjøre en forskjell, sier LO-lederen.
LO-kongressen har kampen mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping som sin viktigste kampsak. Ikke bare fordi det fører til arbeidstakere blir utnyttet og underbetalt. Skatteunndragelser undergraver den norske velferdsstaten.
– Ikke minst må vi sørge for like konkurransevilkår, slik at de som driver seriøst og bra ikke blir utkonkurrert av useriøse i norske veiprosjekt, sier hun.
Vegvesenet har i flere år hatt egne SHA rådgivere (sikkerhet, helse og arbeidsmiljø) på vegprosjektene. Rådgiverne tar stikkprøver i timelister, ser på boforhold og vurderer sikkerheten. Vegvesenet har også en egen krim-avdeling. Her jobber flere erfarne etterforskere. Mange har bakgrunn fra politiet.
Vegvesenet samarbeider også med Arbeidstilsynet og Skatteetaten for å forebygge arbeidskriminalitet. Sammen med Bane NOR leder Vegvesenet et samarbeidsforum for offentlige oppdragsgivere i kampen mot useriøse aktører i anleggsbransjen.
– Vi må samarbeide bredt for å kunne avdekke useriøse aktører i anleggsbransjen, sier utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik i Statens vegvesen.
Han medgir at et internasjonalt arbeidsliv med flere utenlandske entreprenører har gjort det mer krevende å holde oversikt over alle avtaler som skal sikre gode arbeidsbetingelser for ansatte i norske veiprosjekt. Bare på Sotra sambandet ved Bergen er det ansatte fra 100 ulike nasjoner.
Regjeringen og samferdselsminister Jon-Ivar Nygård applauderer samarbeidet mellom LO og Statens vegvesen. Regjeringen har innført flere tiltak for å forebygge useriøsitet og arbeidsmiljøkriminalitet i næringslivet.
– Det skal aldri lønne seg med lovbrudd på en arbeidsplass. Regjeringen vil derfor øke gebyrnivået fra 1,8 millioner til seks millioner kroner. Arbeidstilsynet kan også gi gebyr på inn til 4 prosent av omsetningen til entreprenøren, sier samferdselsministeren.
Det er NCC som er hovedentreprenør på E136 Breivik–Lerstad. Selskapet ønsker satsingen mot arbeidslivskriminalitet velkommen. Det bidrar til konkurranse på like vilkår i bransjen.
– Det blitt litt forenklet som FairPlay-regler i fotballen. Det er viktig med trygge rammer slik at alle får gode opplevelser. NCC er utelukkende positive til at norske myndigheter og statlige aktører som Statens Vegvesen ser oss i kortene og setter høye krav til bransjen, sier leder for NCC Infrastructure i Norge, Svein-Arne Sivertsen.
Nye Veier tar sikte på å signere kontrakt med Risa AS i løpet av oktober.
– Det har vært god konkurranse om kontrakten. Tre selskapsgrupperinger var kvalifisert for tilbudsfasen, der Risa AS med rådgiveren Multiconsult Norge AS, etter to forhandlingsrunder står igjen med høyest score, sier administrerende direktør i Nye Veier, Anette Aanesland.
Konkurransen er i stor grad basert på gjeldende reguleringsplan fra 2015, men med flere optimaliseringer. Delstrekningen får en veibredde på 7,5 meter og den nye veien kommer til å ligge i skjæring på oversiden av dagens vei. På deler av strekningen skal det bygges natursteinsmurer mot fjellsiden. For å løse skredutfordringene skal det bygges fanggjerder, steinplastrede skredrenner, to bruer og en kulvert, slik at skredene kan gå i kanaliserte nedløp og ikke over veien.
– Skredsikringstiltakene er en svært viktig del av prosjektet, noe som vil bidra til færre stenginger og vesentlig redusert risiko for ulykker. Prosjektet inkluderer også trafikksikker løsning for gående og syklende med ny gang- og sykkelvei, sier Aanesland.
For å sikre trygg trafikkavvikling i byggeperioden må prosjektet bygges i etapper med midlertidig trafikkomlegging og lysregulering.
– Det er en milepæl for både Nye Veier og trafikantene at vi nå nærmer oss byggeaktivitet på det første utbedringsprosjektet på rv. 13 i Hardanger, sier Aanesland.
Nye Veier legger opp til byggestart våren 2025. Veistrekningen Djupevik–Kviturtunnelen er planlagt ferdig i løpet av høsten 2026.
Dette kjem av omlegging av køyremønster til parkeringsplassen. Det blir også litt mindre kapasitet for parkering. For dei som skal ha med køyretøy på ferja blir det ingen endringar.
Denne veka blir det etablert eit midlertidig servicebygg og nødvendig arbeidsvarsling/skilting kjem på plass.
– Det midlertidige servicebygget blir operativt neste veke, og då startar også rivinga av Furneskiosken, seier byggjeleiar Kristian Hauståker i Statens vegvesen.
Det har ikkje vore drift av kiosken dei siste åra, men bygget har likevel fungert som servicebygg.
– Strakstiltaka blir gjorde for å sikre trafikktryggleiken for mjuke trafikantar, med betre styring av trafikken til og frå parkeringsareala, forkorte lengda for fotgjengarkryssing og leggje betre til rette for på- og avstigning til buss, forklarer Hauståker.
Det heilt nye servicebygget vil liggje nærare kaia. I tillegg skal det lagast sykkelparkering og ei vidareføring av renovasjonsløysinga. Målet er at arbeida med strakstiltaka skal vere ferdig før jul i år.
Utførande entreprenør er Mesta. Desse arbeida var den første «mini-konkurransen» som vart lyst ut med utgangspunkt i den nye rammeavtalen «Mindre vegarbeid område midt 2024–2026» som vart signert av alle entreprenørane 26. juni 2024.
Strakstiltaka er del av ein større plan for E39 Vestnes ferjekai, der Statens vegvesen er i gang med detaljregulering for kaia og tilhøyrande landområde.
Dette planarbeidet omfattar mellom anna etablering av gang- og sykkelveg og trygg kryssing av E39 med samband heilt til Vestnes sentrum. I tillegg skal det leggjast til rette for ny og dobbel ferjekai i tillegg til eksisterande kai, som vil få ny funksjon.
Ferjesambandet Molde-Vestnes frakta ifjor 1 1186 405 personar, 904.026 køyretøy og 7950 motorsyklar, og var Møre og Romsdal sitt mest trafikkerte ferjesamband i 2023.
Totalt seks entreprenører ønsker å delta i konkurransen om å bli prekvalifisert, disse entreprenørene er:
– Vi er fornøyde med den stor interesse for prosjektet, og gleder oss til å se gjennom tilbudene. Vi ser frem til en spennende videre prosess frem mot tildeling av entreprisen, sier delprosjektleder Vibeke Malvik.
Kontraktsarbeidet omfatter prosjektering og bygging av Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2, totalt cirka 14 kilometer vei. Prosjektet er en utvidelse av dagens vei fra 2 til 4 felt. Arbeidene omfatter blant annet nye løp i Oslofjordtunnelen, Frogntunnelen og Vassumtunnelen, nye tunnelportaler, flere større bruer og omlegging av kryssområder. Kontrakten skal gjennomføres med modellbasert prosjektering. Prosjektet omfatter også oppgradering av dagens tunneler på strekningen.
– Vi gleder oss over å ha inngått kontrakten for samhandlingsfasen for E6 Ranheim–Sveberg. Dette er en viktig milepel i prosjektet, for å ferdigstille denne veistrekningen. I samhandlingsfasen samarbeider vi tett med entreprenør, og reduserer prosjektets risiko for begge parter, sa Anette Aanesland, administrerende direktør i Nye Veier.
I samhandlingsfasen skal Hæhre gjøre seg kjent med prosjektet, identifisere hvilke arbeider som gjenstår og komme med innspill til optimaliseringer. Videre skal det prosjekteres og planlegges klart for oppstart av arbeidene. Rambøll er engasjert som rådgiver, sentrale underentreprenører er Hæhres søsterselskap Contur, samt Acron på elektroarbeider.
– Vi takker for oppdraget, og gleder oss til å fortsette E6-utbyggingen i Trøndelag. Vi har samarbeidet godt med Nye Veier i tidligere prosjekter, og sammen funnet trygge, gode og rasjonelle løsninger både for anleggsgjennomføringen og det ferdige veianlegget. Nå ser vi frem til å benytte vår kompetanse i planleggingen og gjennomføringen av dette komplekse prosjektet. Sammen med andre søsterselskaper i Infra Group-konsernet skal vi nå gjennomføre en god samhandlingsfase, som skal munne ut i en målpris og kontrakt om gjennomføring av arbeidene. Parallelt rigger vi oss for en oppstart av arbeidene på nyåret, sa Gudmund Roen, daglig leder i Hæhre Entreprenør.
Utbyggingen omfatter prosjektering og bygging av ny firefelts vei E6 mellom Ranheim og Sveberg. Veien skal bygges for fartsgrense 110 kilometer i timen. Strekningen er cirka 12,5 kilometer lang fordelt på 10,8 kilometer vei i dagen og den cirka 1,7 kilometer lange Væretunnelen. Det skal blant annet også bygges tre toplanskryss, og to kryss skal kompletteres med nye ramper.
Som en del av utbyggingen skal det etableres ny vannforsyning for Malvik kommune med et ledningssystem langs traséen fra Være til Sveberg. Arbeidene med ledningen er påbegynt, og skal ferdigstilles som del av oppdraget som Hæhre Entreprenør AS nå har fått. Nytt nordgående løp for Væretunnelen er ferdig sprengt og sikret. Det eksisterende tunnelløpet i Væretunnelen skal rehabiliteres og utvides noe i nord på grunn av krav til sikt. Kontraktsverdien er på om lag 2,2 milliarder kroner.
Åpningen foretas av fylkesordfører Arne Thomassen og ordfører i Arendal Robert Cornels Nordli. Den nye veien fører det meste av trafikken til og fra Arendal havn vekk fra Eydehavn sentrum. Trafikksikkerheten for beboere og trafikanter vil dermed bli betraktelig bedre.
Det er ikke lenger bare pris som teller når Statens vegvesen tildeler kontrakter for drift og vedlikehold av riksveier. Entreprenørene må også konkurrere om å finne gode løsninger for trafikantene, vinterdrift og utslippskutt. Det er tilbudet som gir det beste forholdet mellom pris og kvalitet som velges.
For å finne fram til den entreprenøren som gir mest verdi for pengene, vil Statens vegvesen gå inn i forhandlinger med tre til fire entreprenører – før det gjennomføres en «finalerunde» mellom disse.
Her er kandidatene som ønsker å være med i finalen om å drifte riksveiene i Hedmark i Innlandet:
I løpet av neste måned vil Statens vegvesen avgjøre hvilke entreprenører som går videre til forhandlinger.
Kontrakten omfatter drift av 632 kilometer riksvei i Hedmark. Veidrift innebærer å holde veiene trygge og framkommelige og omfatter blant annet brøyting, enkelt vedlikehold og beredskap.
Tradisjonelt har veidriftskontrakter blitt tildelt entreprenøren som tilbyr lavest pris – så lenge kvalitetskravene er oppfylt. Men de siste årene har Statens vegvesen tatt i bruk nye anskaffelsesformer der også andre kriterier enn pris teller med i konkurransen. Konkurransen gjennomføres i to trinn.
I Hedmarks-kontrakten utgjør vinterdrift om lag 70 prosent av kontraktsarbeidene og dette vil være sentralt tema i tildelingen. Her vil entreprenørene selv komme med løsninger for å sikre optimal vinterdrift.
Nå er første tilbudsfrist for Hedmarks-kontrakten ute, og Statens vegvesen skal evaluerte de innkomne tilbudene og velge ut de entreprenørene som går videre til andre runde.
Etter planen skal den nye veidriftskontrakten for Hedmark skrives under i januar 2025. Kontrakten løper fra 1. september 2025 og fem år fremover, pluss tre år gjensidig opsjon.
Arbeidene startet 16. september.
– Det er en stor jobb som gjøres, hvor hele veioverbygningen på en strekning på cirka 200 meter må skiftes og bygges opp igjen. Veien i Eggemobakkene har over mange år siget sakte ned, så det gjøres nå en jobb ikke bare for å reparere den synlige delen av utglidningen, men for å sikre en mer varig løsning for dette strekket for å unngå fremtidige utglidninger, sier seksjonssjef Gunnar Eiterjord.
Dette partiet må også asfalteres, få ny veimerking og nytt rekkverk.
Omkjøring er skiltet og blir fortsatt via fv. 241 Norderhov til E16 ved Jevnaker. Statens vegvesen oppfordrer til at det vises hensyn ved ferdsel på omkjøringsveiene.
– Vi beklager ulempene, men helstenging er eneste alternativ for å få utbedret denne strekningen Med høy skjæring og støttemur langs veien, kan vi ikke flytte trafikken over til en midlertidig vei. Det er en omfattende jobb og det arbeides for fullt for å komme i mål, understreker Eiterjord.
Mandag 23. september starter et vedlikeholdsarbeid på riksvei 73 ved Krutåga bru. Arbeidet skal pågå hele uken. Det blir lysregulering og manuell trafikkdirigering på stedet.
Tirsdag 24. september blir bruen helt stengt mellom klokken 12.00 og 24.00. Vegvesenet anbefaler omkjøring om E12 Umbukta.
Krutåga bru ligger 2 kilometer fra grensen til Sverige. Arbeidet skal skje på vestsiden av bruen.
– Veien inn mot bruen siger og må utbedres. Vi må fjerne og skifte ut masser i veikroppen ved vestre landkar, og da blir vi nødt til å stenge veien helt en periode. Vi trenger å jobbe både i dagslys og utover kvelden frem til rundt midnatt, sier byggeleder Kristian Riddervold Andreassen i Statens vegvesen.
Krutåga bru er en bjelkebru med betongdekke. Bruen ble tatt i bruk i 1945. Gjennomsnittlig døgntrafikk på stedet er 200 kjøretøy, hvor en av fem er store biler.
Ett år har gått siden spaden ble satt i jorden for Nord-Norges største samferdselsprosjekt gjennom tidene; det offentlige private samarbeidet, OPS Hålogalandsvegen. Samarbeidsprosjektet har bikket over 1 millioner utførte arbeidstimer på det som skal bli en betydelig oppgradering av strekningen E10/rv. 85 Tjeldsund–Gullesfjordbotn–Langvassbukt.
Per nå kan prosjektet vise til å ha drevet over 11 000 meter tunnel, sprengt over 1,5 million kubikk med stein, og å ha ferdigstilt cirka 20 prosent av veiarbeid i dagen. Det er fortsatt fire år til prosjektet skal stå klart, men fremdriften har så langt gått over all forventning.
– Vi er svært fornøyde med fremdriften som er oppnådd så langt i prosjektet. Effektiv planlegging, tett samarbeid mellom alle parter og dyktige team har vært avgjørende for å sikre at vi holder oss foran skjema. Vi ser frem til fortsettelsen og de kommende milepælene, sier prosjektsjef i Statens vegvesen, Reidar Johansen.
Prosjektet har også nådd en rekke milepæler i løpet av sitt første år, herunder 1000 meters nådd på 6 av 7 stuffer i alle de fire begynte tunnelene, samt et tunnelgjennomslag. Til tross for dårlig berg i Gullbergtunnelen sør, og tidvis dårlig berg i Fiskefjordtunnelen vest, ligger prosjektet godt an med drivingen.
– Foreløpig går tunneldrivingen svært godt. Vi har møtt på mye godt berg, og har kunnet redusere sikringsomfanget betraktelig. Dette, kombinert med noen svært dyktige fagteam hos både Skanska og vår underentreprenør, Hæhre, har sørget for at vi ligger godt an i forhold til planen, sier prosjektdirektør i Skanska, Are Eliassen.
Et godt samarbeid med naboene er avgjørende for at prosjektet skal lykkes. Det er de som påvirkes mest mens arbeidet pågår, og det er de som skal bruke veien når den er ferdigstilt.
– Vi ønsker å takke naboene for den tålmodigheten og forståelsen de har vist under byggingen. Vi vet at det er utfordrende å bo nært et stort veiprosjekt som varer i mange år. En åpen og tett dialog med naboene hjelper oss med å identifisere og løse problemer tidlig, men er også helt avgjørende for å bygge tillit og forståelse i lokalsamfunnet, sier Johansen.
– Selv om vi gjør vårt beste for å redusere ulempene for de rundt oss, er det dessverre umulig å eliminere alle ulemper fullstendig. God dialog er derfor svært viktig, og vi vil rose Skanska og Hæhre for hvordan de har samarbeidet med naboene så langt i prosjektet, understreker han.
En annen viktig faktor som har spilt inn for å sikre den gode fremdriften er samarbeidet mellom oppdragsgiver, kunde og entreprenør. OPS Hålogalandsvegen, har tre kontraktsparter som jobber tett sammen; Statens vegvesen, Hålogalandsvegen AS og Skanska.
– Gjennom tett samarbeid og ærlig dialog har vi bygget tillit mellom Statens vegvesen, Hålogalandsvegen AS og Skanska. Denne tilliten gjør at vi kan løse utfordringer raskt og effektivt. Vårt felles fokus på kvalitet, sikkerhet og bærekraft sikrer også at vi hele tiden jobber mot de samme målene. Dette samarbeidet har spilt en uvurderlig rolle i fremgangen vi har hatt så langt i prosjektet, sier daglig leder i Hålogalandsvegen AS, Fridhild Hjortdahl.
Statens vegvesen har satt høye klimamål for OPS Hålogalandsvegen, der målet er å redusere CO2-utslippene med 30 prosent sammenlignet med tidligere veibyggingspraksis. Noen av de viktigste grepene for å nå disse ambisiøse målene er å minimere arealinngrep, og å benytte gode lavutslippsmaterialer og elektriske maskiner.
– Vi har begrenset våre planlagte naturinngrep til hva som er stengt nødvendig for å gjennomføre prosjektet på en sikker måte. Dette er uten tvil vårt viktigste grep skal vi klare å nå de høye ambisjonene som er satt. Sammenlignet med arealene stilt til rådighet i reguleringsplanen har er det til nå avstått fra å bruke naturarealer som representerer et utslipp på 62 000 tonn CO2. I tillegg kommer besparelser fra selve anleggsdriften gjennom materialvalg og klimasmart drift, avslutter prosjektdirektør i Skanska, Are Eliassen.
OPS-prosjektet E10/rv.85 Tjeldsund–Gullesfjordbotn–Langvassbukt skal knytte Harstad, Evenes, Lødingen og Sortland bedre sammen. Utbyggingen skal øke trafikksikkerheten og bedre fremkommeligheten ved å redusere kjøretiden mellom Sortland og Harstad med cirka 40 minutter.
Totalt skal det bygges 82 kilometer ny vei, herunder:
Anlegget har en planlagt byggetid på om lag 5,5 år og skal stå ferdig sent i 2028.
En geolog vil befare fjellskråningen så snart det blir lyst. Deretter vil Statens vegvesen gjøre en vurdering av hvordan rensk av fjellsiden kan utføres.
Statens vegvesen har gjort justeringer i arbeid på strekninger der det pågår veiarbeider.
Aurland kommune setter opp båttransport mellom Flåm og Aurland for skoleelever og andre som har behov for dette. Båten starter å gå fra Flåm klokken 6.30 og vil gå i halvtimesruter på strekningen frem til klokken 16.00.
SE BLADARKIV