I tillegg til at Statens vegvesen nå introduserer tildelingskriterier for miljø og klimakutt for kontrakter i Trøndelag, er dette første driftskontrakt med forhandling i Midt-Norge.

Omfatter 288 kilometer vei

Veidrift innebærer å holde vegene trygge og fremkommelige og omfatter blant annet brøyting, enkelt vedlikehold og beredskap.

Kart som markerer strekningene i driftskontrakt riksvei 9406 Trøndelag nord. Illustrasjon: Statens vegvesen

Kontrakten gjelder fra 1. september 2025 til 31. august 2030 med mulighet for forlengelse i inntil tre år. Denne kontrakten omfatter totalt 288 kilometer riksvei, hvorav 265 kilometer er riksvei og 23 kilometer er gang- og sykkelvei langs riksvei. Kontrakten omfatter drifts- og vedlikeholdsoppgaver på riksveier og riks gang- og sykkelveier med tilhørende sideanlegg og rasteplasser.

Trafikken på disse riksvegene har et variasjonsspenn fra 1400 til 15 000 kjøretøyer i døgnet.

Satser på nye kontraktsformer

Tradisjonelt blir veidriftskontrakter tildelt entreprenøren som tilbyr lavest pris – så lenge kvalitetskravene er oppfylt. Men de siste årene har Statens vegvesen tatt i bruk nye anskaffelsesformer der også andre kriterier enn pris teller med i konkurransen og hvor det også gjennomføres forhandlinger med aktuelle entreprenører.

Det er første gang en slik kontrakt tas i bruk i Midt-Norge.

– Statens vegvesen vil legge vekt på leverandørens kontraktspesifikke klima- og miljøtiltak som bidrar til miljøeffekt og reduksjon av klimagassutslipp. Vi ønsker å utfordre entreprenørene til å bruke sin kompetanse og kreativitet til å tenke nytt når det gjelder klima og miljø, sier Per Fladvad, som er prosjektleder for drift i område midt i Statens vegvesen.

Omfattende prosess

Konkurransen foregår i to trinn. I første omgang må entreprenørene melde sin interesse for å bli med i anbudskonkurransen. Se hele kunngjøringen i Database for offentlig innkjøp (Doffin):

Leverandørene som godkjennes inviteres til å komme med første tilbud. Deretter foretar Statens vegvesen en evaluering og inviterer tre til fire entreprenører til forhandlinger.

Neste trinn er at entreprenørene leverer sitt andre og endelige tilbud, og Statens vegvesen vekter pris og de øvrige kriteriene for å avgjøre hvilken entreprenør som gir mest for pengene.

– Det blir tilbudskonferanse 24. september og frist for innlevering av forespørsel om deltakelse i konkurransen er 14. oktober. Etter planen skal kontrakten undertegnes i uke sju i 2025, forteller Fladvad.

Kontrakten omfatter riks- og europaveier i Levanger, Verdal, Inderøy, Steinkjer, Snåsa, Grong og Namsskogan kommuner.

Landet er delt inn i 30 kontraktsområder for riksvei. Se oversikten her:

• Driftskontraktar per september 2024 | Statens vegvesen

Fem nye veidriftskontrakter får oppstart 1. september 2025: Hedmark, Gudbrandsdalen, Trøndelag nord, Trøndelag sør og Salten.

Trøndelag sør er planlagt lyst ut i begynnelsen av oktober.

Wire-rekkverket som gjenstår på strekningen E6 Kløfta–Gardemoen fjernes og det monteres nytt skinne-rekkverk i midtdeler. Dette er spesielt gode nyheter for motorsyklister, hvor bransjeorganisasjonene over lang tid har engasjert seg for å få skiftet ut wire-rekkverkene.

Slik blir trafikkavviklingen

Arbeidene er i gang og går over cirka 10 uker. Alt arbeid utføres på natt mellom klokken 21:00 og 06:00, og mens det arbeides stenges kjørefelt nærmest midtdeler i begge kjøreretninger. Tillatt hastighet reduseres til 50 km/t. Det oppfordres til å respektere skilting og redusere hastigheten. Sikkerheten til trafikantene og de som arbeider på veien er det aller viktigste.

Arbeidene utføres av entreprenør Veisikring AS/Garda Road Safety AS.

Viktig tiltak for sikkerheten til motorsyklister

Veisikringsutstyr har over lengre tid vært et fokusområde knyttet til trafikksikkerhet, spesielt for motorsyklister. Dette trafikksikkerhetstiltaket sees også i sammenheng med antall mc-ulykker som har vært hittil i år.

I 2006 ble det besluttet at det ikke skulle settes opp flere wirerekkverk i Norge, av hensyn til motorsyklistenes sikkerhet. Wire-rekkverk har skinne/rør/wire som ofte sitter så høyt at motorsyklister ved en velt sklir under rekkverket og bråstopper i stolpene, og ikke minst kan wirene i et wire-rekkverk påføre motorsyklister store skader.

E16 ved Eggemoen (Eggebakken) fikk skader onsdag 4. september etter uvær og mye nedbør. Veien var først helstengt før den ble åpnet igjen med lysregulering forbi utglidningsstedet.

Skiltet omkjøring

Arbeidene med utbedring av veien starter mandag 16. september klokken 12.00, fra og med da og cirka 14 dager fremover blir veien helstengt. Omkjøring blir fv. 241 Norderhov til E16 ved Jevnaker. Omkjøringen vil bli skiltet.

Omfattende skader på veien skal repareres

Veien må stenges da det er omfattende skader som skal utbedres. Det er høy skjæring og støttemur langs E16 på denne strekningen, som gjør at det ikke er mulig å flytte trafikken over på en midlertidig omkjøringsvei. Det oppfordres til å vise hensyn ved ferdsel på omkjøringsveiene.

Statens vegvesen beklager ulempene, men helstenging er eneste måten å få utbedret disse skadene på, både med tanke på sikkerheten for de som skal utføre arbeidet og for kvaliteten på det som skal utføres.

Rammeavtalen har en varighet på to år med en opsjon på 1+1 år (maksimalt fire år), og den har et anslått årlig totalvolum på 200-350 millioner kroner fordelt på selskapene som er innstilt. Endelig volum avhenger av offentlige bevilgninger til Statens vegvesen i perioden samt oppdragsgivers interne kapasitet.

– Vi setter stor pris på denne rammeavtalen. Våre fageksperter har lang og god erfaring med å jobbe tett med Statens vegvesen i viktige veiprosjekter, og jeg er trygg på at vi vil levere topp kvalitet også i denne rammeavtalen, sier Bård Hernes, konserndirektør Norge, hovedkontor, i Norconsult.

Endelig signering av rammeavtalen vil skje i etterkant av karensperioden som utløper 20. september 2024.

Selv om nedbøren har avtatt fra morgenen av for Innlandet og Trøndelag, så er det varslet ytterligere regn mot kvelden, selv om det ikke er gitt nytt varselnivå.

– Selv om nedbøren som kommer ikke har samme omfang, så må det følges opp tett og løpende knyttet til vannmetning i jorda og vannføring i vassdragene. Dette betyr at det fortsatt er fare for flom, skred og stengte veier i dagene fremover. Vi oppfordrer derfor trafikantene til å holde seg oppdatert og ta gode valg for ferdsel i områdene som er hardest rammet, sier avdelingsdirektør Nils Karbø.

Oppryddingsarbeid og behov for utbedringer

Stengninger har særlig rammet de kommunale og fylkeskommunale veiene, men også for riksveiene har det vært, og er, stengninger og trafikale utfordringer.

– Statens vegvesen opprettholder skjerpet beredskap også i dagene framover, spesielt med hensyn til at jorda nå mettes av vann og økt vannføring i vassdragene. Det er løpende dialog og godt samarbeid med NVE, Meteorologisk Institutt, politiet, nødetatene og øvrige vegeiere, sier avdelingsdirektør Nils Karbø.

Karbø ønsker å gi en spesiell honnør til entreprenørene.

– Gjennom natta, på morgenen og utover dagen har mye folk og materiell vært i sving. Ikke minst er det gjort viktige forberedelser i forkant av nedbøren med befaringer og sjekk av stikkrenner og vannveier med mer. Her gjøres det en god og utrolig viktig jobb.

Oppryddingsarbeider pågår og det vil i tiden fremover også bli behov for utbedringer.

Fortsatt varsler fra NVE og MET

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) understreker at vannføringen i Gudbrandsdalslågen og Glomma har steget, hvor flomtoppen først nås lørdag, men at den kraftigste stigningen blir på torsdag.

Både riks- og fylkesveier på Østlandet og i Trøndelag er stengt på grunn av flom og skred, en uke etter at regnvær satte to av hovedveiene mellom øst og vest i landet ute av spill.

– Dette viser hvor på etterskudd vi er med å sikre veinettet. Flom og skred stenger veier og sperrer lokalsamfunn inne. Det haster å trappe opp arbeidet med å sikre veiene mot de stadig større påkjenningene fra et klima i endring, sier Handagard.

Klimasikring av veiene må prioriteres, mener NAF. I Nasjonal transportplan er det ingen øremerket ordning til sikringstiltak for strekninger som er spesielt utsatt ved ekstremvær.

– Vi etterlyser en helhetlig satsning på klimasikring. Fordi konsekvensene blir så store når flom og skred lammer veinettet. Derfor bør sikring av veinettet mot nedbør og klimaendringer ses under ett. Både riks- og fylkesveier må settes i stand til å stå imot oftere og kraftigere nedbør, sier Handagard.

Kostet 1,2 milliarder etter «Hans»

Etter ekstremværet «Hans» i august 2023, kostet det 1,2 milliarder kroner å utbedre riks- og fylkesveier som ble rammet. Manglende sikring mot ekstremvær har store kostnader, påpeker NAF.

– Vi kan ikke ha det slik at vi bruker en milliard i året på opprydding eller at halve landet isoleres hver gang det regner kraftig. Gang på gang har forskere advart om at ekstremvær og økt nedbør vil ramme oftere og kraftigere enn før. Det haster nå med å trappe opp innsatsen, sier Handagard.

Meteorologisk institutt har varslet opp til 60-80 millimeter nedbør i løpet av 24 timer i de mest berørte områdene.

Det er ifølge NVE foreløpig usikkert hvordan været vil utvikle seg, men de forventer at det kraftigste regnet vil komme i Innlandet og sørlige deler av Trøndelag. Høyest intensitet på nedbøren er ventet natt til tirsdag.

– Dersom disse prognosene slår til, kan det få store konsekvenser for veinettet. For eksempel kan veier og bruer blir stengt på kort varsel, sier Nils Karbø, avdelingsdirektør i Statens vegvesen.

Hold deg oppdatert – bruk appen Vegvesen trafikk

Karbø råder alle til å holde seg oppdatert om status på veinettet i området man ferdes i, og anbefaler å laste ned appen Vegvesen trafikk eller følge med på www.vegvesen.no/trafikk. Begge steder publiseres trafikkmeldinger fortløpende.

– Med appen Vegvesen trafikk på telefonen kan du abonnere på varsler for ditt område, og få informasjon om stengte veier og andre viktige hendelser på veiene direkte, forteller Karbø.

Statens vegvesen har brukt de siste dagene til forberedelser, sammen med andre etater og aktører:

– Statens vegvesen er godt forberedt sammen med våre entreprenører, og vi har tett dialog med andre etater og veieiere. Men dersom situasjonen skulle bli krevende på veiene, må hver enkelt gjøre gode valg med tanke på å ferdes på veiene, sier Karbø.

– E134 er ein viktig vegforbindelse mellom aust og vest, men manglar ein god kopling til Bergen. Med denne avgjersla legg regjeringa til rette for å kunne lage ein utviklingsstrategi for forbindelsen. Dette er viktig fordi vi veit at strekninga har lang reisetid med dårleg vegstandard enkelte stader, i tillegg er deler av strekninga rasutsett, seier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap).

Statens vegvesen har utarbeida konseptvalgutgreiing for E134 arm til Bergen. Den har vore på høyring, og det er gjennomført ekstern kvalitetssikring (KS1). Utgreiinga tar for seg ulike alternativ for tilknyting av Bergensområdet til E134 ved Jøsendal, og det vidare arbeidet skal no ta utgangspunkt i konsept 1.

– Konsept 1 er eit framtidsretta val for utviklinga i Hardanger. Dette har ein kjempa for lokalt i lang tid. At ein kan byggje stegvis gjer det mogleg med viktige utbetringar på dagens veg, seier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).

Konsept 1 legg godt til rette for trinnvis utbygging og  gjenbruk av eksisterande veg. No får Statens vegvesen i oppgåve av departementet å lage ein utviklingsstrategi saman med Vestland fylkeskommune.

– Med utviklingsstrategien ønskjer vi å få betre kunnskap om utfordringane, mogleg trinnvis utbygging og kva strekningar som bør prioriterast i det vidare arbeidet, seier Nygård.

E6 fra Ranheim til Sveberg er en viktig delstrekning av det opprinnelige prosjektet på E6 Ranheim–Værnes. Nå er vi i samhandling med Hæhre Entreprenør AS for nærmere å beskrive omfanget av prosjektet mer i detalj. Utbyggingen vil i tiden framover bli gradvis gjenopptatt, sier Espen Almlid, utbyggingsdirektør i Nye Veier.

Firefelts vei fra Hellstranda til Værnes

Etter at kontrakten med Acciona ble avsluttet har Nye Veier sett på ulike tiltak på strekningen som vil gi mindre naturinngrep, arealbeslag, utfylling i sjøen og lavere kostnader. I den sammenheng antydet Nye Veier at det kunne være aktuelt å avslutte firefelts veien på Hellstranda. Nå har Nye Veier besluttet ikke å gå videre med dette tiltaket. Det betyr at veien skal fullføres som fire felt frem til Værnes slik det opprinnelig har vært planlagt.

– Vi har bestemt at vi ikke går videre med den mulige nedskaleringen som innebar å avslutte fire felt på Hellstranda. For å kunne bygge den regulerte løsningen på Værnes er vi imidlertid avhengig av tillatelse til utfylling. Denne tillatelsen er ikke på plass ennå, og vi må avvente utbygging til den foreligger. I samråd med Stjørdal kommune er vi opptatt av at utfyllingen bør være minst mulig. Per nå vet vi ikke med sikkerhet om en justering vil innebære endring av reguleringsplanen. Vi må dessuten ha på plass andre eventuelle avbøtende tiltak i forbindelse med utfyllingen før vi kan starte opp. Disse spørsmålene skal vi drøfte og avklare sammen med kommunen, sier Almlid.

Optimalisere løsninger fra Sveberg til Værnes

For øvrige deler av delstrekningen fra Sveberg til Værnes jobbes det videre med en kontrakts – og gjennomføringsstrategi. Dette vil avklare om det for eksempel kan være aktuelt å dele opp i flere delprosjekter. Nye Veier jobber med optimaliseringer blant annet for å redusere prosjektets foravtrykk på klima og miljø, og for å redusere kostnader. Aktuelle tiltak kan innebære endringer i reguleringsplaner.

– Nye Veier er opptatt av å ferdigstille mest mulig raskest mulig av strekningen på E6 fra Ranheim til Værnes. Dette vil vi gjøre så snart vi har utfyllingstillatelse på plass og tilstrekkelig likviditet til å gå videre med ulike deler av E6 Sveberg–Værnes. Prosjektet blir som vi tidligere har varslet, dyrere enn opprinnelig budsjett. Vi ser derfor på muligheter for å kostnadsreduksjoner der det er fornuftig og hensiktsmessig. Vår ambisjon er å lyse ut konkurranse, velge entreprenør og deretter starte utbygging så snart dette er klart, avslutter Almlid.

Det har både fredag og lørdag vært jobbet intenst i rasområdet, der det store jord- og steinskredet gikk natt til fredag. Lørdag ettermiddag var Statens vegvesens geolog på stedet for å se på situasjonen i rasområdet, og gjøre en vurdering av hvor mye mer som trengs å ryddes.

Setter inn store ressurser

– Det er fortsatt mange store steinblokker og blokkstablinger som må tas ned, både i selve rasområdet og i områdene ved siden av, sier byggherrevakt Roy Wivestad i Statens vegvesen.

– Dette er krevende arbeid som må gjøres med stor forsiktighet, i første omgang av hensyn til sikkerheten til de som jobber på stedet, og i neste omgang av hensyn til trafikantene når trafikken kommer i gang igjen, sier Wivestad.

– Vi setter inn store ressurser for å sikre området så det blir trygt for de som arbeider på stedet, og for å sikre trafikkavviklingen når vi kommer så langt.

Utrykningskjøretøy slippes forbi

Lørdag kveld var det klart at arbeidet med å rydde og sikre skredområdet vil ta hele helgen, og at trafikken blir satt på E18 i ett felt – for sørgående trafikk – fra mandag morgen klokken 06.00. Nordgående trafikk må fortsatt kjøre på omkjøringsveien inntil videre. Omkjøringen er skiltet og går fra Grenstølkrysset på E18, via fylkesvei 415 til Ubergsmoen, fylkesvei 414 til Myra og fylkesvei 416 til Molandkrysset på E18.
– Årsaken til at vi velger å la nordgående kjøre omkjøringsveien er at omkjøringen der er mye kortere enn for sørgående trafikk. Men allerede lørdag kveld lages det en løsning som gjør at utrykningskjøretøy kommer seg forbi rasstedet på E18, sier Roy Wivestad.

Kontraktene på E18 Vestkorridoren gjelder E102 Fornebukrysset–Strand og E103 Strand–Ramstadsletta.

På strekningen Fornebukrysset–Strand, hvor Skanska skal bygge 2,3 kilometer ny E18, skal Agaia bygge gang- og sykkelvei, rundkjøringer, trafikkøyer og rasteplasser, i tillegg til store grøntområder med plen, trær, busker og planter.

Den andre kontrakten med Skanska er E103 Strand–Ramstadsletta – en strekning på cirka to kilometer. Også her skal Agaia levere anleggsgartnertjenester som beskrevet over.

Arbeidene starter opp inneværende år og skal pågå frem til 2029. I begge kontraktene er det lagt stor vekt på miljø og bærekraft, samt hensyn til myke trafikanter, dyreliv og insekter.

På det store byutviklingsprosjektet i Sandvika sentrum har Agaia signert kontrakt med Bærum kommune om anlegg på kjellertak (APK) i Jørgen Kanitz gate/Kinoveien.

Kontrakten omfatter oppbygging rundt nybygg med lette masser, inkludert grøfter og føringsveier for infrastruktur, samt asfaltering. Dette er forberedende arbeider før hovedarbeidene skal gjennomføres, der det stilles høye krav til miljø samt koordinering av grensesnitt mot gårdeiere, trafikanter og øvrige entrepriser.

Anleggsstart er 16. september 2024, med planlagt ferdigstillelse 30. april 2025.

– Vi er takknemlige for å kunne være med å bidra til utvikling og bygging av bærekraftige uterom i Bærum. I disse prosjektene settes det høye krav til kompetanse, miljø og forretningsetikk, som er forenlig med hva Agaia står for. Vi takker både Skanska og Bærum kommune for tilliten, og ser frem til å gjennomføre arbeidene, sier administrerende direktør Petter Vistnes i Agaia.