Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Statens vegvesen er igjen på plass under Arendalsuka som i år er fra 12. august til fredag 16. august.
Flere av Vegvesenets divisjonsdirektører og fagfolk deltar som innledere og debattanter.
Tirsdag 13/8 blir det debatt om "Når må vi egentlig bygge nye veier?" i Samferdselsteltet.
Standen vil fortsatt stå på hotellkaia og være et viktig hjerte for Vegvesenet under uken. Her blir det droner, trafikksikkerhetskampanjene, teknologi prosjekter, nasjonale turistveier og mye mer. Det blir selvsagt vafler fra deres populære kumlokk!
Her følger en oversikt over det som Statens vegvesen skal delta på og i.
Mandag 5. august startet arbeidet med å rive den gamle hovedbrannstasjonen. Rivningsarbeidene vil medføre støy fra pigging og opplasting og transport av masser. Arbeidene vil foregå i tidsrommet 07.00–19.00 mandag til lørdag. Det vil bli brukt matter og en såkalt vanndampgardin for å redusere ulemper med støv fra arbeidene.
Fra 1. juli da Ring 1 stengte og gjennom hele sommeren har det pågått forberedende arbeider for ombygging og oppgradering av Hammersborg- og Vaterlandstunnelene. Alt teknisk utstyr i begge tunnelene er nå fjernet. Alt innvendig i brannstasjonen er fjernet og det er nå klart for å ta ned selve bygget. Brannstasjonen fjernes for å gjøre plass til det nye regjeringskvartalet og regjeringsparken.
Ring 1 Hammersborgtunnelen her illustrert sammen med en modell av nytt regjeringskvartal. Illustrasjon: Statens vegvesen
Den kraftige økningen i antall kjøretøy, og det økte presset på tunnelen med tanke på trafikkflyt og beredskap, gjorde at Statens vegvesen satte inn ekstra tiltak fra og med 1. juli.
Disse tiltakene har fungert godt, og de fortsetter derfor frem til planlagt bruåpning 19. august:
– Nå er fellesferien over, og viser at trafikkmengden øker. Derfor kan det nå være spesiell grunn til å minne alle trafikanter om å opptre hensynsfullt i trafikken, og følge alle vanlige aktsomhetsregler, sier Gunn Marit Schultz i Statens vegvesen og Martin Olaussen i Troms fylkeskommune.
Som i hele sommer, vil det fortsatt være lov å gå og sykle over bruen.
Omkjøringsalternativer vil bli skiltet.
Årsaken er at Sundbyvegen bru på fylkesvei 1590 over E6 i Eidsvoll skal rives i denne perioden.
I perioden bruen rives blir det midlertidig omkjøring via Trondheimsvegen, fra Nebbenes via Råholt til Dal. Det er også andre alternative omkjøringsmuligheter.
Omkjøringsalternativer vil bli informert om på skilt, informasjonstavler og på vegvesen.no
Det må påregnes kø og forsinkelser i perioden bruen rives, og trafikanter bør beregne ekstra tid.
– Det er bra at vi nå kan sette i gang og få revet Sundbyvegen bru. Det vil dessverre medføre forsinkelser for trafikanter de dagene rivningen pågår, men det er nødvendig å få jobben gjort, sier Håkon Snortheim (H), fylkesråd for samferdsel.
– Dersom rivingen blir ferdig tidligere, vil også E6 kunne åpnes tidligere, sier David Richard Pöntinen, byggeleder i Akershus fylkeskommune.
Riving av Sundbyvegen bru vil ikke medføre konsekvenser for trafikantene på fylkesveinettet ut over det de opplever i dag med stengt bru. Veiforbindelsen har vært stengt siden 22. august 2022, og det finnes sikker og forutsigbar omkjøringsvei via fylkesvei 176/fylkesvei 1551. For fotgjengere er det iverksatt ekstra vedlikeholdstiltak på turvei under E6 ved Andelva rasteplass.
Sundbyvegen bru har vært stengt for all trafikk etter kollapsen av Tretten bru i august 2022. Sundbyvegen bru har samme konstruksjonsmåte som Tretten bru.
På bakgrunn av funn fra en spesialinspeksjon av bruen og funnene fra Havarikommisjonen etter Tretten-kollapsen, ble konklusjonen at Sundbyvegen bru ikke lar seg forsterke og dermed ikke kunne gjenåpnes for trafikk.
På vegne av Akershus fylkeskommune skal Veisikring AS utføre oppdraget med å rive bruen, hvor Øst Riv AS blir underleverandør.
Det skal videre planlegges for bygging av en ny bru slik at veiforbindelsen på fylkesvei 1590 gjenopprettes.
I de sju første månedene av året har 61 personer omkommet i trafikken. På samme tid i fjor var tallet 58.
– Det er færre omkomne i juli enn i juni, men fortsatt er det dessverre for mange som omkommer i trafikken, sier Hilde Halås Hasseløsæther, fungerende avdelingsdirektør for trafikksikkerhet i Statens vegvesen.
– I Nasjonal transportplan er det et mål at det innen 2030 skal være maksimalt 350 drepte og hardt skadde i trafikken, hvorav maksimalt 50 drepte. Med dagens utvikling ligger vi dessverre ikke an til å nå det målet. For å oppnå en bedre trafikksikkerhetsutvikling må vi gjøre mer av det vi vet virker, og sammen med de andre aktørene på feltet har vi en plan for å lykkes med å redusere antallet alvorlige ulykker, sier Hilde Halås Hasseløsæther.
Tre av de trafikkdrepte i juli var fører eller passasjer på motorsykkel. Det betyr at i alt 16 personer er drept i MC-ulykker hittil i år, mot ni i samme periode i fjor. Av disse var fire fører eller passasjer på lett MC, mot tre i samme periode i fjor. Halås Hasseløsæther peker på noen av utfordringene som gjelder MC spesielt:
– Motorsyklister er mindre beskyttet enn bilister, men kjører i samme hastigheter. Derfor er de på MC langt mer utsatt for alvorlige skader og død når ulykken er ute. Ungdom som kjører lett motorsykkel, har i tillegg den sårbarhetsfaktoren at de har relativt lite trafikkerfaring i forhold til eldre trafikanter. Og det er krevende å kjøre MC; det kan få store konsekvenser å gjøre feil som plassering i kjørebane og fart i kurver. De fleste dødsulykker med MC skjer ved utforkjøring i kurve.
Hilde Halås Hasseløsæther ber alle om å ferdes ekstra hensynsfullt i forbindelse med hjemfarten fra sommerferie som nå står for døra for mange:
– Statens vegvesen oppfordrer alle til å opptre på en måte som ivaretar sikkerheten både til en selv, egne passasjerer og andre trafikanter. Beregn god tid, kjør forsiktig og etter forholdene, vær oppmerksom på det som skjer rundt deg, og unngå å bli tatt av stressfølelsen om du blir liggende i kø eller skal rekke en ferje.
Tabell: Trafikkdrepte fordelt på fylke, i juli og hittil i år. Foreløpige tall.
| Fylke | Juli 2024 | Jan-juli 2024 | |||
| Agder | 1 | 4 | |||
| Akershus | 2 | 7 | |||
| Buskerud | 0 | 4 | |||
| Finnmark | 0 | 0 | |||
| Innlandet | 2 | 7 | |||
| Møre og Romsdal | 0 | 4 | |||
| Nordland | 1 | 3 | |||
| Oslo | 0 | 3 | |||
| Rogaland | 1 | 6 | |||
| Telemark | 0 | 3 | |||
| Troms | 0 | 4 | |||
| Trøndelag | 0 | 4 | |||
| Vestfold | 0 | 1 | |||
| Vestland | 0 | 4 | |||
| Østfold | 2 | 7 | |||
| I alt | 9 | 61 | |||
Riksvei 80, fylkesvei 17 («Kystriksveien») og E6, samt flere fylkesveier og kommunale veier blir berørt, og vil i perioder på flere timer være helt stengt for trafikk.
Rittet går over fire etapper, i området Bodø og Salten:
Merk at enkelte veier blir stengt flere ganger, på ulike etapper.
Alle stengetider er oppgitt av arrangøren. Det er politiet som styrer trafikkavviklingen under rittet. Fremkommelighet for nødetatene er ivaretatt.
Kart som viser hele ruten og kart for hver etappe finnes på arrangørens nettside: Ruten - Arctic Race of Norway 2024 (arctic-race-of-norway.com)
Oppdaterte trafikkmeldinger får du på www.vegvesen.no/trafikk eller i appen Vegvesen trafikk. I appen kan du også abonnere på varsler når veier i ditt område eller langs din rute stenges og åpnes igjen.
– Vi anbefaler de som bor og ferdes i området til å sette seg godt inn i stengetidspunkter for aktuelle strekninger, og i størst mulig grad tilpasse egen reise i tråd med dette. Reis før eller etter stengninger, oppfordrer Siril Veiåker Nilsen, seksjonssjef på Vegtrafikksentralen nord i Statens vegvesen.
Hun minner samtidig om at det kan skje uhell og hendelser som gjør at veier i området blir stengt også utenom de varslede tidspunktene:
– Hold deg oppdatert, er Nilsens beste tips.
Erfaringsvis opplever mange å bli berørt av veistengningene, både fastboende og turister som det er mange av på denne tiden.
E136 Breivika–Lerstad er det mest omfattende tiltaket i Bypakke Ålesund som har en samlet pris på rundt 5 milliarder kroner. Innfartsveien er kostnadsregnet til 2,5 milliarder kroner og skal sørge for trafikksikring, kollektivtiltak og gang- og sykkelveier.
Videre skal det bygges videre mot Ålesund sentrum, til Campusområdet med NTNU ved Nørvasundet.
– Vi hadde informasjonsmøte for naboene 1. februar med rundt 300 til stede, forteller prosjektleder Ole Kristian Birkeland i Statens vegvesen. Han legger ikke skjul på at det kjennes godt at prosjektet endelig kommer i gang.
Ole Kristian Birkeland. Foto: Statens vegvesen
– Noen av naboene på informasjonsmøtet fortalte at da de bygde huset på 1980-tallet, ble de varslet om at nå kom det snart ny vei, sier Birkeland.
Møtet ble holdt for å informere om anleggsarbeidet for dem som bor over tunnelen og som vil bli plaget av rystelse og støv fra tunnelarbeidet.
– Men samtidig er det jo de samme som får glede av å få trafikken vekk fra lokalområdet, de ser frem til at det blir ferdig. Vi kommer til å fortsette med møter for dem som blir berørt av anleggsarbeidet i den fasen vi står foran, sier Birkeland.
Han lover en helt annen situasjon når veien er helt ferdig i 2027.
– Da får vi flyttet mye av trafikken inn i tunnelen og vekk fra dagens Lerstadvei og på andre siden av åsen der det også ligger mange boliger som vil bli avlastet. Det er flere bydeler som vil få kraftig redusert trafikk. Det skal også bygges ny gang- og sykkelvei på hele strekningen, forklarer han.
Prosjektleder Arnfinn Erlien fra NCC Infrastructure Norge, regner med at tunnelarbeidene kommer i gang i begynnelsen av mars på Breivika-siden og at arbeidet fra Lerstad-siden starter umiddelbart etter påske. Det skal bygges to parallelle tunneler på 2,6 kilometer. Tunnelene kommer til å gå under ganske tett bebyggelse hele veien.
Arnfinn Erlien. Foto: NCC Infrastructure
– På grunn av mye bebyggelse oppå traseen og antatt problemer med støy, baserer vi oss på en skiftordning på dagtid med kjernetid mellom 07 og 19. Om nettene jobber vi i utgangspunktet ikke, da skal det være stille.
Erlien legger til at det vil bli arbeidet noe på kveldstid, med injeksjon, betongspruting og andre aktiviteter som ikke skaper støy. Injeksjonsarbeider vil unntaksvis også bli utført om natten.
Arnfinn Erlien ønsker god nabokontakt og lover informasjon gjennom hele prosjektet, men legger ikke skjul på at omgivelsene vil merke prosjektet.
– Det gjelder å informere godt på forhånd og være forutsigbar og etterrettelig. Når folk vet hva som skal skje og hvorfor, har de som regel en positiv innstilling, mener han.
Arnfinn Erlien forteller at kravene til utslippsfri drift er blitt betydelig skjerpet. I utgangspunktet skal derfor all drift på stuff skal foregå med elektriske maskiner.
– Vi har borerigger og lastere som går på strøm, injeksjon og betongspruting skjer også med el-rigger, forklarer han.
Innbyggertallet i Ålesund nærmer seg raskt 70 000, og man regner med at det vil øke med 350–500 innbyggere i året. Bypakke Ålesund blir avgjørende for at transportsystemet klarer å møte veksten i transportsektoren og at det blir mulig å utvikle kollektivtilbudet. Man har ventet lenge i Ålesund.
– Målsettingen er å være fremme med neste etappe til Campus samtidig med at Lerstad-tunnelen blir ferdig. Da er vi halvveis til byen, resten er ikke finansiert og lagt inn i Bypakken per i dag, sier Ole Kristian Birkeland.
På denne etappen skal det bygges en firefelts strekning i dagen med en kort tunnel gjennom åsryggen Skuggen, med ny bro over Nørvasundet og et fullverdig kryss.
Birkeland forteller at arealet ble kjøpt for 40 år siden. Veistrekningen åpnet på 1980-tallet.
– De tegnet fire felt, men bygde ikke mer enn to- og delvis trefelts vei. Siden arealet alt er kjøpt, blir denne biten ganske enkel å få til, mener han.
– Jeg ble formelt tilsatt som prosjektleder for Bypakke Ålesund i 2015, for da skulle vi snart begynne å bygge. Men så kom det noen runder med bompengediskusjoner. Sånn er det, avslutter han.
– Nå er vi ferdig med en vei som sikrer bedre fremkommelighet og mer forutsigbarhet for alle som er avhengige av denne viktige fjellovergangen, sier Geir Idar Foshaug i Nye Veier.
– Hver eneste vintersesong har denne veien vært preget av stengninger som følge av uvær, i tillegg til mye tidkrevende kolonnekjøring.
Mettevolltunnelen åpnes i løpet av onsdag 17. juli, etter det siste av arbeidene med å merke veien er ferdig. Det vil fremdeles foregå noe veimerking på resten av veien, men dette vil ikke påvirke trafikken i nevneverdig grad.
Nye Veier åpnet den nesten 3,4 km lange Kvænangsfjelltunnelen for trafikk fredag 15. desember 2023, ni måneder før planen. Da slapp trafikantene mange stengninger i løpet av vinteren 2024.
Hele strekningen består av Mettevolltunnelen (2460 meter) og Kvænangsfjelltunnelen (3400 meter), i tillegg til 8,6 kilometer ny vei i dagen.
Selv om det blir mulig å kjøre hele den nye veistrekningen fra onsdag 17. juli, må vi ha en skikkelig markering av at veien er helt ferdig.
Onsdag 21. august klokken 13:00 vil vi samle publikum og inviterte gjester til en skikkelig veiåpning på Kvænangsfjellet Gildetun. Her vil det bli veiåpning, taler, kulturinnslag og bevertning.
Seks entreprenørar har bede om å verte prekvalifisert for å bygge Noregs fjerde lengste vegtunel, Røldalstunnelen. Dei seks er:
Prosjektleiar Frode Lykkebø i Statens vegvesen er svært nøgd med den store interessa som blir vist prosjektet, og gler seg til å sjå gjennom tilbydarane.
– Det er utruleg kjekt at så mange viser interesse for prosjektet. Det legg grunnlaget for ein spanande prosess fram mot tildeling av hovudentreprisen.
Prosjektet skal no gå gjennom dokumenta frå tilbydarane for å sjå om dei oppfyller kvalifikasjonskrava. Deretter blir det evaluering og rangering basert på dokumentasjonen dei har levert, før tre til fem av entreprenørane som er best kvalifisert går vidare til neste fase.
Prosjektet er lyst ut som totalentreprise, og omfattar prosjektering og bygging av eitløps-tunnel med tilknyting mellom Røldal og Seljestad. E134 er eit av hovudsambanda mellom aust og vest, og den nye tunnelen vil gi tryggare veg og kortare køyretid. Kontrakten har ein verdi på 2,5 milliardar ekskl. mva og omfattar:
– Det blir spanande å etter kvart få starte opp konkurransen og forhandlingane til hausten. Spesielt spanande blir det å sjå korleis dei ulike tilbydarane stiller seg til kravet om bruk av elektriske maskinar i drifta, seier Lykkebø.
Etter overordna mål om å streve etter utsleppsfrie anleggsplassar er ei av føringane i prosjektbeskrivinga at entreprenøren skal ta i bruk ein betydeleg mengde elektriske maskinar i drifta. Med god tilgang på utbygd kraftnett i nærleiken er tilhøva gode for elektrisk anleggsdrift.
Kontrakten skal etter planen verte signert i løpet av våren 2025, med byggestart sommaren 2025. Vegopning skal etter planen skje i 2031.
Et prøveprosjekt med elektrisk vei rulles nå ut i Trondheim. Dette kan elektriske busser selv på energikrevende busslinjer, altså der det kan være bratt, kaldt og vanskelig å sette opp en vanlig ladeinfrastruktur.
– Å bygge en elektrisk vei er en viktig erfaring for Mesta og nyttig for mulighetene fremover, sier prosjektleder Steffen Haugen. Målet med prosjektet er å undersøke induktiv lading på bussruter. Induktiv lading er der energien overføres trådløst fra et felt under veidekket til kjøretøyet. Dette skal skje under fart. Målet med prosjekter er å gjøre det mulig med elektriske busser også under krevende vinterforhold i Trøndelag.
I løpet av to uker bygde Mesta den om lag 80 meter lange veien. Korte frister, uventede grunnforhold og en del justeringer underveis satte mannskapet på prøve.
– Tett samarbeid med byggherre og en stor og iherdig innsats fra våre ansatte, gjorde dette til en god og verdifull erfaring for oss, sier Steffen Haugan.
Prosjektleder i Atb, kollektivselskapet i Trøndelag, Pål Preede Revheim, understreker at de er godt både med samarbeid og kommunikasjon underveis.
– De involverte fra Mesta har vært dyktige fagfolk som har kommet med gode innspill og forslag til løsninger på det som har dukket opp av utfordringer underveis. Dette har vært viktig for at vi klarte å holde framdriften i et prosjekt med en stram tidsplan.
Den elektriske veien skal nå settes i drift på bussdepoet på Kvenildstrøa på Sandmoen, sør i Trondheim. Det er det svenske selskapet Electron som leverer den nye teknologien.
– Vi har satt opp tilsvarende testvei på Gotland, og har testprosjekter i gang blant annet i Tyskland og Frankrike, forteller regiondirektør i Norden, Håkan Sundelin i Electreon. Ladeplatene som hver gir 30 kilowatt ble lagt ned på asfalten, før ny asfalt ble lagt oppå. Dermed er det ikke mulig å se at dette er en vei med lading. Underveis i prosjektet vil det bli en kontinuerlig overvåkning og datainnsamling for å vurdere energioverføringen og effekten av snø og is på systemet. Prøveperioden er fra august 2024 til utgangen av 2025.
– Mesta er hele tiden på jakt etter ny teknologi og nye utfordringer. Dette er et godt eksempel på hvordan Mesta som entreprenør kan påta oss nye og framtidsrettede oppgaver, sier konstituert konsernsjef Tonje Jensen.
Mestas arbeid handlet om å legge til rette for selve veien, mens Electreon hadde ansvaret for installeringen av ladeinfrastrukturen. Bussene vil i prøveprosjektet kjøre på en vei som er asfaltert og ser ut som en helt vanlig vei. Først ble gamle masser på strekningen fjernet, og det ble lagt et underlag for asfalten. Deretter ble det skåret slisser til ledningene og platene som er selve ladeelementene. Når bussen kjører over veien, er det mottakeren i bussen som vil avgjøre hvor mye den lader.
– Her var det mange elementer og detaljer som skulle på plass underveis, sier anleggsleder Anette Sørstrand som holdt i trådene under de hektiske ukene i prosjektet.
Målet for prøveprosjektet er å teste den kontinuerlige ladeeffekten mens bussen kjører. Dette er en nyskapende teknologi som kan være et alternativ til dagens mest bruke busslading som er endepunktlading eller pantograf. Og fordi ladeplatene ligger i veibanen er det et eget poeng å finne ut om været har betydning for ladeeffekten. Vil salt, snø og is på vinterstid ha en betydning, eller spiller det mindre rolle? Prøveprosjektet vil blant annet handle om å finn ut hvordan disse forholdene spiller inn.
– Entreprenør Bertelssen & Garpestad og deres underleverandører har jobbet iherdig med å få ferdig første parsell mellom Betna og Hestnes. Resultatet er at vi kan åpne fire kilometer med helt ny E39 i det fellesferien begynner fredag ettermiddag, sier Odd Helge Innerdal, prosjektleder i Statens vegevesen.
Traséen som åpnes for trafikk fredag er tre kilometer kortere enn dagens vei. Eksisterende E39 går i en bue via Liabø sentrum, hvor trafikken kjører i 40 km/t og passerer fotgjengeroverganger. Trafikken preges av høy andel tungtransport.
– Gammel vei har dårlig standard til å være europaveg. Den er svært svingete, smal og har ikke gul midtstripe. Det er en rekke avkjøringer, og ikke minst ligger det en barne- og ungdomsskole tett inntil E39, forteller Odd Helge Innerdal. Fartsgrensen på den gamle strekningen varierer mellom 40 og 80 km/t. Inntil videre får den nye strekningen 80 km/t, men når veien helt frem til Hestnes åpner blir det 90 km/t. Ny vei har ni meters bredde.
– Rett vegtrasé og jamt høyere fart gjør at E39 blir fire minutter raskere med åpningen av denne første parsellen, forklare Innerdal. Veien som åpnes for trafikk fredag går fra Betna og til avkjørselen ved Klettelva. Veiarbeidet pågår for fullt videre til Hestnes, hvor de siste ni kilometerne skal åpne i 2025.
Prosjektet er en del av ny E39 mellom Betna og Stormyra lengst sør i Trøndelag fylke. Delstrekningen Leirvika–Renndalen åpnet høsten 2022 med 4,8 kilometer ny vei. Før sommeren i år startet også arbeidet med den siste delstrekningen, Stormyra–Staurset. Denne skal stå klar i 2026. Totalt blir det bygget 28 kilometer med ny europavei i området.
Betna–Klettelva er ikke eneste sted på E39 mellom Molde og Trondheim man kan kjøre på helt ny vei fredag. Mens det er trafikken som blir lagt inn på ny vei Betna–Klettelva, er det offisiell åpning av ny E39 utenfor Molde. Fredag formiddag åpnet 9,3 kilometer 2-/3-feltsvei mellom Lønset og Hjelset. Ved Hjelset skal det åpnes nytt sykehus for Molde og Kristiansund neste år. Strekningen bidrar til langt tryggere vei. Der den gamle strekningen hadde 95 avkjørsler til boliger og landbrukseiendommer, er det møtefri vei med midtrekkverk på de nye 9,3 kilometerne.
– Vi opplever stor interesse blant entreprenørene for de nye kontraktene. Prosessen er mer krevende, men vi ser et stort engasjement for å bidra med gode løsninger, sier prosjektleder Bjørn Inge Holter i Statens vegvesen.
I tillegg til pris, må entreprenørene blant annet konkurrere om å ha gode opplegg for vinterdrift og beredskap, inspeksjoner av vegnettet og miljøhensyn ved salting. I tillegg skal CO2-kutt vektes med 30 prosent.
De to nye kontraktene i Innlandet gjelder drift av riksveinettet i perioden 1. september 2025 og fem år fremover.
Konkurransen gjennomføres i to trinn. I august går fristen ut for å melde interesse for å bli med i anbudskonkurransen. Deretter inviteres leverandørene til å komme med et første tilbud. Deretter foretar Statens vegvesen en evaluering og inviterer tre til fire entreprenørene til forhandlinger.
Etter planen skal kontraktene undertegnes i januar 2025.
– Ved å vektlegge flere kriterier enn pris, får både samfunnet og den enkelte trafikant mer igjen for pengene. Vi ønsker å utfordre entreprenørene til å bruke sin kompetanse og kreativitet til å tenke nytt, sier Bjørn Inge Holter.
Tradisjonelt har vegdriftskontraktene blitt tildelt basert på laveste pris, når kvalitetskravene er oppfylt. Fra 2021 har Statens vegvesen vektet andre kriterier i enkelte kontrakter. Hallingdal og Valdres var først ut med å belønne CO2-kutt.
I 2022 var også arbeidsmiljø en del av vektingen i kontrakten for Gjøvikområdet og Romerike.
I 2023 tok Statens vegvesen for første gang i bruk anskaffelsesprosedyren konkurranse med forhandlinger ved tildeling av driftskontrakter. I tillegg til pris måtte entreprenørene i Vestfold og Telemark øst konkurrere om CO2-utslipp og gode løsninger for vinterdrift.
Den andre veidriftskontrakten med forhandlinger trer i kraft 1. september i år, og omfatter Agder og Telemark vest.
Heretter vil alle nye veidriftskontrakter være basert på forhandlinger. Fra i år er det også et krav om at klima skal vektes ved alle offentlige anskaffelser, og dette er allerede innført i flere kontrakter.
Statens vegvesen har som mål å redusere klimagassutslippene fra sine aktiviteter med 55 prosent innen 2030. Innen asfaltering er CO2-utslippene redusert med 47 prosent fra 2020 til 2024, og her er målet 70 prosents reduksjon innen 2030.
I tillegg til de to i Innlandet, skal det lyses ut veidriftskontrakter for Trøndelag sør og nord og for Salten i Nordland for perioden fra 2025 til 2030. Disse annonseres til høsten, og også her vil det være konkurranse med forhandlinger.
Kontraktene omfatter blant annet vinterdrift, trafikkberedskap og enkelte vedlikeholdsoppgaver på riksveinettet.
Veidrifttskontrakten for Hedmark omfatter riks- og europaveier i Rennebu, Tynset, Alvdal, Rendalen, Stor-Elvdal, Åmot, Elverum, Trysil, Løten, Stange, Hamar, Våler, Åsnes, Grue, Kongsvinger og Eidskog kommuner.
Fristen for første trinn i konkurransen er 8. august.
Se hele kunngjøringen i doffin.no
Kontrakten for Gudbrandsdalen omfatter tilsvarende oppgaver i Lillehammer, Øyer, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron, Sel, Dovre, Oppdal, Skjåk, Lom og Vågå kommuner.
Fristen for første trinn I konkurransen er 15. august.
SE BLADARKIV