Hittil i år har 38 personer mistet livet i trafikkulykker. På samme tid i fjor var tallet 35, viser tall fra Statens vegvesen. Flertallet av de drepte, 20 personer, omkom i ulykker på fylkesveiene.  De fleste ulykkene med motorsykkel skjer også på fylkesvei.

Forfallet på fylkesveiene må fjernes

NAF mener en kraftig satsning på vedlikehold og utbedring av fylkesveiene er viktig for å få ned ulykkestallene. Riksrevisjonen har tidligere påpekt sammenhengen mellom dårlig veistandard og økt ulykkesrisiko.

– Dette er et kraftig varsko til politikerne som nå sitter og forhandler Nasjonal transportplan. Satsningen på fylkesveiene må styrkes. Vi frykter for flere ulykker og enda dårligere veistandard om ikke pengepotten økes betydelig, sier Handagard.

Stortinget forhandler nå om Nasjonal transportplan (NTP). I forslaget som er til behandling, ligger det inne en satsning på 1 milliard kroner i året de første seks årene og 1,6 milliarder de neste seks. Etter brudd i forhandlingene mellom regjeringen og SV hviler det nå et stort ansvar på Stortinget, mener NAF.

– Stortinget har et stort ansvar for å sikre et flertall som forplikter. Vi trenger bredt forankrede vedtak, ikke minst når det gjelder fylkesveiene. Det må ikke bli slik at NTP fortsatt blir en kamp om enkeltprosjekter og at det løftet som trengs på de mest ulykkesutsatte veiene uteblir, sier Handagard.

Dobbelt så høy risiko

Hun viser til at risikoen for alvorlige ulykker på fylkesveiene i dag er nær dobbelt så høy som på riksveiene. Det kommer frem i en rapport på trafikksikkerhetsutviklingen fra Statens vegvesen. Det vises også til at det er investert betydelig mer i trafikksikkerhet på riksveiene enn på fylkesveiene de siste årene.

– Regjeringen har snakket om å ta vare på veiene vi har i flere år, men har hittil kun økt bevilgningene til vedlikehold av riksvei.  De peker på at fylkene må ta ansvar for fylkesveiene, men da må de settes i stand til det. Det må Stortinget sikre nå, sier Handagard.

Dårlig fylkesøkonomi

En rapport fra Rådgivende ingeniørers forening (RIF) fra 2023 slår fast at forfallet øker år for år. De beregner at det trengs 1-1,5 milliarder i året bare for å stanse forfallet.

– En milliard i året ikke er nok. Derfor har vi bedt Stortinget både øke den totale potten og å se på om midlene bør tildeles på en måte som gir bedre effekt, sier hun.

I forslaget til NTP er midlene til fylkesveiene ikke øremerket. Fylkene må derfor prioritere innenfor allerede stramme budsjetter. Til sammen sliter fylkene med et etterslep på vedlikehold på over 100 milliarder kroner.

Statens vegvesen skal kvitmåla tunnelveggane i rv. 15 Ospeli-, Grasdal- og Oppljostunnelen klokka 21.00-06.00 desse nettene.

I stengeperiodane vert det ledebil frå vest kvar heile klokketime, og frå aust kvar halve klokketime.

Stenginga er tilpassa kollektivtrafikken. Vegen bil bli opna for utrykkingskøyretøy.

Det Statens vegvesen heilt konkret skal gjera, er å måla tunnelveggane kvite.

– Kvitmåling av tunnelveggane er eit trafikktryggingstiltak. Ein lysare tunnel er ein endå tryggare tunnel, seier byggeleiar Even Hjelle i Statens vegvesen.

Han oppmodar trafikantane til å respektera arbeida og kolonnekøyringa.

Gjende er ein av tre store norske reiselivsattraksjonar som etter fleire år med bygging står fram i ny drakt sesongen 2024. Dei andre to er Torghatten langs Nasjonal turistveg Helgelandskysten (14. juni), og Vøringsfossen langs Nasjonal turistveg Hardangervidda (18. september).

Servicebygget danner ei grense mellom den travle fjellterminalen og Jotunheimen nasjonalpark.  Bygget er lett å sjå frå alle himmelretninger og ikkje minst for fjellvandrarar frå Besseggen i nedstiginga  til Gjende. Ei viktig utfordring for arkitekten var derfor å utforme eit bygg uten baksider og eit vakkert tak.

Gran og furu gir interiøret eit roleg uttrykk og dei store vindaugo gir dei besøkande den gode opplevinga av Gjendevatnet og dei bratte og grøne fjellsidene.

Med det nye bygget avsluttar Statens vegvesen sitt fleirårige arbeid med å løfte Reinsvangen/Gjende til eit fullverdig nasjonalt turistanlegg. I tillegg til terminalbygget er det etablert ny brygge i betong med bryggehus med lager for Gjendebåten, Memurubu og Gjendebu samt benk under tak for ventande på båten. Ved Gjendevatnet har naturen overteke for parkeringa som er flytta til Reinsvangen der eksisterende parkering er kraftig utvida. Her er det oppført eit nytt servicebygg med toaletter, tilrettelagt for shuttlebusser og ordna sykkelparkering under tak for utleigesyklar.

Statens vegvesen opnar det nye terminalbygget på Gjendeosen onsdag 19. juni kl. 13.00. Programmet inneheld orienteringar om arkitekturen, byggeprosessen og turistvegsatsinga med si betydning for reiselivet. Det blir musikk ved Vågå kulturskole og servering. Ordførar Harald Sve Bjørndal i Vågå kommune står for den offisielle opninga.

Arkitekt: Knut Hjeltnes Sivilarkitekter / Entreprenør: Brun Bygg AS / Byggherre: Statens vegvesen

Gjennom 30 år har Statens vegvesen tilrettelagt atten utvalde naturskjønne strekninger langs fjell, foss, kyst og fjord. Nyskapande arkitektur i form av rasteplassar, utsiktsrampar og servicebygg, saman med tankevekkende kunst inspirerer og begeistrar vegfarende frå både inn- og utland. Tilrettelegginga av attraksjonen Nasjonale turistvegar bidreg til verdiskaping i reiselivsnæringane i tråd med satsingen sin hensikt.

Samtidig som Statens vegvesen satte i gang reparasjoner og akutt-tiltak som følge av «Hans», pågår arbeidet med å planlegge større og mer permanent sikring ved de mest utsatte vassdragene.

Viktige prioriteringer

– Statens vegvesen har omfattende erfaring med å håndtere ekstremvær, flom og skred. Ekstremværet «Hans» ga oss en forsmak av det som kan være et villere og våtere klima. Vi har behov for økte ressurser til å gjøre transportsystemet mer motstandsdyktig mot ekstremvær. Det er i tråd med prioriteringene i ny Nasjonal transportplan, der regjeringen varsler økning i midlene til drift og vedlikehold, fornying og utbedring, sier divisjonsdirektør Bjørn Laksforsmo i Statens vegvesen.

Sikret vei mot utrasing

I dag kunne direktøren for drift og vedlikehold i Statens vegvesen se på nært hold hva som har skjedd på E16 utenfor Hønefoss etter at flommen i august førte til at Ådalselva vasket ut terrenget og skapte skredfare for E16 ved Follum. Flomvann fra overløpet til kraftverket ble ledet rett mot elvas yttersving, nedenfor E16.

På bare to uker etablerte Statens vegvesen en midlertidig vei for E16 som kunne brukes i påvente av sikring av strekningen og i anleggsperioden for sikringsarbeidene. Uten denne sikringen, ville toppen av skråningen nærmet seg E16 og til slutt true vegen.

Omfattende arbeider

Arbeidene med erosjonssikringa startet i slutten av februar, og Anlegg Øst Entreprenør AS har nå fullført arbeidet, en hel måned før kontraktfristen.

– Det var tidskritisk å bli ferdig før vårflommen, så jeg er veldig fornøyd med at arbeidet ble ferdig i god tid. Jeg vil også takke trafikantene som har vist tålmodighet i anleggsperioden og tatt hensyn til både anleggsarbeidet og nærmiljøet, sier seksjonsleder Gunnar Eiterjord.

Erosjonssikringen er utført som motfylling og plastring. Skredskråningen er slaket ut. For å komme ned til elva ble det bygd en anleggsvei fra E16 ved rasteplassen og ned til bunnen av skredområdet. I tillegg ble overvannshåndteringen langs E16 bygd om for å få ledet overvann bort fra veiområdet nær skredområdet og vestover. Sikringsarbeidene har også vært viktig for å sikre næringsområdene.

Det er gjennomført omfattende skogrydding. Nå skal de nye flomvollene sås til for å hindre utglidning og utvasking. Ellers gjenstår bare mindre tilleggsarbeider knyttet til drenering videre nordover.

Flere utbedringer på Østlandet

Etter «Hans» har Statens vegvesen utbedret eller skriftet ut stikkrenner og kulverter på rv. 15, E6, rv. 4, rv. 7, rv. 3 og E16 i Buskerud og Innlandet. I noen tilfeller er det lagt inn større dimensjoner for å kunne håndtere mer vann.

I tillegg er det utbedret bruer på rv. 7, rv. 3 og E16. Dette er bruer der enten selve brukonstruksjonen eller landkar ble skadet av flommen.

Forbereder større tiltak

Statens vegvesen har også startet arbeid med langsiktige tiltak mot flom. På riksvei 3 ved Søndre Bjørå forberedes regulering av ny eller omlagt bru, som planlegges bygget i 2025/2026.

På riksvei 7 ved Nesbyen, riksvei 3 ved Stai/Koppang og riksvei 2 ved Kongsvinger og flere punker på E16, planlegges heving og flomsikring av hovedvei. Dette arbeidet foregår i samarbeid med NVE.

– Både forberedelser, håndtering og etterarbeid krever tett samarbeid mellom samfunnsaktørene. Vi må ha et helthetlig perspektiv på beredskapsarbeidet. Ikke minst blir den teknologiske utviklingen bli viktig. Blant annet har vi i Statens vegvesen et stort potensial for å kartlegge og overvåke sårbare punkter og veistrekninger. Ved å gjøre tiltak i forkant, kan vi forhåpentligvis hindre at ekstremvær får så store konsekvenser for samfunnet og enkeltmennesker, sier divisjonsdirektør Bjørn Laksforsmo.

Fredag kom stortingsmeldinga «Tryggere framtid» om sterkere forebygging av skred og flom. Her går det frem at regjeringen vil prioritere økte ressurser til vedlikehold og utbedringer for å gjøre infrastrukturen mer tilpasset et fremtidig klima.

Formålet med aksjonen er å få erstattet slitte eller misvisende skilter med nye over hele landet.

– Informativ og riktig skilting er avgjørende for trygg ferdsel – både for bilister, næringstrafikk og for myke trafikanter, sier generalsekretær i KNA, Børre Skiaker.

– Vi håper flest mulig vil bidra til å gjøre veiene våre tryggere for alle.

Både i 2010 og 2015 gjennomførte KNA lignende aksjoner og fikk inn flere hundre bilder. Disse ble samlet i en rapport som ble oversendt Statens vegvesen, og de fleste av disse ble raskt utskiftet.

Skiaker mener mangelfulle skilter kan føre til at folk misoppfatter fartsgrenser, vikepliktsregler og annen viktig skiltinformasjon.

– Dette kan i verste fall resultere i farlige situasjoner på veiene. Ved å erstatte disse, bidrar vi til å øke trafikksikkerheten for alle veifarende.

Blasse og slitte skilter, misvisende skilter eller skilter som av ulike grunner er uforståelige er interessante for KNA. Opplysningsrådet for veitrafikken, Bobilforeningen og Norsk Lastebileierforbund støtter aksjonen.

– Tid er en luksus vi ikke har. Norge henger langt etter med å forberede oss på de negative konsekvensene av klimaendringer. Tragedier som skredet i Gjerdrum og skadene fra ekstremværet Hans viser at vi må forberede oss på en utvikling der naturen i stadig større grad har overtaket. Arbeidet med klimatilpasning og forebygging må intensiveres, sier Liv Kari Skudal Hansteen, administrerende direktør i RIF.

– Det er bra at regjeringen nå tar dette på alvor, spesielt ved å fremme naturbaserte løsninger som er økonomisk fornuftige og kan gi resultater. Vi trenger kunnskap om slike løsninger, men også konkret handling og finansiering, sier Skudal Hansteen.

RIF mener reduksjonen av den kommunale finansieringsandelen for sikringstiltak fra 20 til 10 prosent er et nødvendig grep. Dette vil lette byrden for kommunene og muliggjøre flere effektive tiltak for å bekjempe flom og skred. Samtidig er ingeniørekspertene bekymret for at stortingsmeldingen kommer til kort på flere grunnleggende områder. Det trengs mer penger for å ruste opp veier, infrastruktur og offentlige bygg.

– Vi er fornøyde med at meldingen vektlegger bedre arealplanlegging og kartlegging og overvåking. Styrkede krav til sikkerhet i arealplanleggingen og en bedre oversikt over risikobildet er avgjørende for å iverksette de mest effektive tiltakene først. Men kommunene trenger også penger til å finansiere sikringstiltak og oppgradere veier, bygg og annen kritisk infrastruktur som vann og avløp for å tåle mer ekstremvær, sier Skudal Hansteen.

Riksrevisjonen, Gjerdrumutvalget og Totalberedskapskommisjonen har alle fremhevet det store behovet for å øke innsatsen til klimatilpasning og forebygging.

– Med et gap på 85 milliarder kroner for å beskytte bygg i Norge mot flom og skred, kan vi ikke nøle. Gjerdrumutvalget anbefalte å øke potten til NVE til 1,5 milliarder kroner. Det er også nivået Stortinget minst bør sikte seg mot, sier Skudal Hansteen.

– Når tilstanden på fylkesveinettet i tillegg er kritisk dårlig, rashendelsene på veiene har doblet seg siden 2003, og forfallet på blant annet vann- og avløpsnettet forverres år for år, blir alvoret tydelig. Vi trenger en massiv satsing på sikringstiltak, klimatilpasning og oppgradering av veier, offentlige bygg og infrastruktur nå. Dette er avgjørende for samfunnssikkerheten, sier Skudal Hansteen.

– Skal vi stå sterkt mot klimaendringene, må stortingsmeldingen følges opp med konkret og økt finansiering. Investering i sterkere infrastruktur er ikke bare en forsikring mot fremtidige kriser, men også økonomisk fornuftig. Det er billigere å forebygge enn å reparere ødeleggelser, avslutter Skudal Hansteen.

Les: State Of The Nation 2023.

– Med denne kontrakten på plass kan vi begynne arbeidet med å bedre framkommeligheten og utbedre flaskehalser. På Veblungsnes skal vi gjøre veien kortere, det skal bli enklere å komme frem og reisetiden kortes ned. Det blir bedre sikkerhet for trafikantene. Mellom Stuguflåten og Raudstøl er det varierende standard som gir utfordringer, særlig for tunge kjøretøy om vinteren. Veien har flere utforkjøringer og det er mange møteulykker, sier Anette Aanesland, administrerende direktør i Nye Veier.

Prosjektene E136 Veblungsnes og Stuguflåten og Raudstøl er en del av helheten for E136 mellom Dombås i Innlandet og Vestnes i Møre og Romsdal. Gjennom de to delstrekningene det nå er signert veiutbyggingsavtale for er det dokumentert økt nytte for godstransporten og den samfunnsøkonomiske lønnsomheten er bedret. Det er gjort store kostnadsbesparelser, og Nye Veier har redusert negativ påvirkning for miljø og klima.

– Vi tar sikte på å være klar til oppstart i marka på Veblungsnes og stigninga Rødstøl–Stuguflåten våren 2025, sier prosjektleder Morten Lossius i Nye Veier.

E136 Veblungsnes

Her skal det bygges cirka 1 kilometer ny vei. Veien skal bedre fremkommeligheten og trafikksikkerheten langs E136, og ivareta bomiljøet ved Veblungsnes. Det er registrert flere trafikkulykker på veistrekningen, som går gjennom tettstedet med boliger tett inntil eksisterende vei.

E136 Stuguflåten–Raudstøl 

På strekningen Stuguflåten–Raudstøl skal det prosjekteres og bygges breddeutvidelser og utbedringer på en strekning på cirka 4 kilometer slakere kurver, bedre sikt og økt plass for snøopplag vil øke fremkommelighet og trafikksikkerhet.

Det skal være trafikk på E136 i hele anleggsperioden. Med anleggsarbeider på og nær vei vil det i perioder være forsinkelser i trafikken.

Det foreligger reguleringsplan for begge delstrekningene, samt en nyere digital modell av prosjektet med ytterligere detaljer av veilinjer og løsninger.

Nye Veier har ansvaret for planlegging og utbygging av strekningen E136 Dombås–Vestnes i fylkene Innlandet og Møre og Romsdal. I første omgang har Nye Veier prioritert tiltak for utbedring på E136 Veblungsnes og Stuguflåten–Raudstøl.

Dette er i Innlandet fylke, ikke langt fra grensen til Trøndelag fylke.

Krevende terreng

Utskiftningen av de to stikkrennene er nødvendig vedlikehold og forsterkning før asfaltering, og veien må stenges for å få utført arbeidene.

– Begge stikkrennene skiftes samme natt for å utnytte stengingen best mulig. Da det er trangt i området der den ene stikkrennen skal byttes, med fjellskjæring på en side og elv på utsiden, er det problematisk å bygge omkjøringsvei. Derfor er det besluttet å stenge veien helt noen timer når trafikken er minst natt til søndag, slik at vi får begrenset ulempene, sier byggeleder Morten Amund Holen i Statens vegvesen.

Omkjøring via fv. 30

Alternativ omkjøring under stengingen er fv. 30. Det blir satt ut informasjonstavler for å informere om arbeidene i løpet av i dag, torsdag 30. mai. De som bor langs strekningen har blitt varslet via SMS. Det pågår arbeider før og etter stengningstidspunktet, men da blir trafikken lysregulert.

Ramlos AS er utførende entreprenør for arbeidene. Det gjøres oppmerksom på at det kan bli nødvendig med sprenging på natt knyttet til utgravingen for stikkrennene.

Beklager ulempene

– Vi ber om at trafikantene er oppmerksomme på arbeidene og planlegger eventuelle reiser i henhold til stengingen. Statens vegvesen beklager ulempene arbeidene medfører, men dette er viktige og nødvendige arbeider. For arbeidene som pågår før og etter stengingen, hvor det er lysregulert, ber vi om at trafikantene er oppmerksomme og følger anvisningene. Sikkerhet for trafikantene og de som arbeider er det aller viktigste, understreker Holen.

En ny undersøkelse som er gjennomført av Norwaste i samarbeid med Statens vegvesen og Mesta på et utvalg av norske veier, anslår at det kastes om lag 60 millioner gjenstander langs veien hvert eneste år. Det er Handelens miljøfond som har finansiert undersøkelsen, som baserer seg på plukkanalyse av avfallet langs veien.

Kartleggingen er den mest dyptgående undersøkelsen om forsøpling langs vei utført i Norge.

Mest tobakksavfall

Over halvparten av gjenstandene som ble registrert, er sigarettsneiper og snusposer. Deretter følger emballasje fra take away-mat og annen plast. Avfall fra veidrift utgjør en mindre andel.

Ut fra funnene er det beregnet at over 700 tonn søppel etterlates langs veien hvert år. Dette tilsvarer 60 millioner gjenstander, hvorav 48 millioner eller 300 tonn av disse gjenstandene er plast.

Felles ansvar

Statens vegvesen har ansvar for drift og vedikehold av 10 000 kilometer riks- og europavei. Ansvaret inkluderer også renhold, og hver vår utføres omfattende vårrengjøring på alle veistrekningene.

– Vi i Statens vegvesen skal ta vår del av ansvaret sammen med entreprenørene våre, blant annet for å redusere avfallet fra brøytestikker og øvrig veidrift. Men funnene tyder på at majoriteten av avfallet langs veien ikke stammer fra næringslivet, men fra personlig forbruk, sier Hanne Mørch, som er miljørådgiver i Statens Vegvesen.

Mye engangsplast

Hun peker på at engangsplast er spesielt utbredt, det samme er papir-emballasje fra hurtigmat, samt metallbokser fra energidrikker og øl. På toppen troner sigarettsneiper og snus, som utgjør 42 og 12 prosent av gjenstandene som kastes.

– Selv om det antakelig er et mindretall av trafikantene som bidrar til forsøpling, har vi et felles ansvar for å sikre at veien og omgivelsene holdes rene og hyggelige. I tillegg kan søppelet føre til skade på miljø og på dyr, sier Hanne Mørch.

428 rasteplasser

Hun oppfordrer alle som ferdes langs veien til å ta med avfallet hjem eller å kaste avfallet på annet egnet sted, som en av 428 de rasteplassene langs riksveiene.

– Det burde ikke være nødvendig å si det, men; søppel skal i søppelkassen, ikke i grøften. Neste gang du vurderer å kaste den snusboksen eller den sneipen fra deg, så tenk deg om to ganger. Statens vegvesen bruker store ressurser hvert år på å rydde opp søppelet langs veiene. En god del av dette kunne vi i stedet brukt til andre tiltak som er nyttige for trafikantene, sier Hanne Mørch.

Hele rapporten fra Norwaste kan leses her.

Arbeidene med utbedringene av bruen og vann- og avløpsanlegget som ligger i bruen har blitt fullført som planlagt og innenfor skissert frist.

Samarbeidsprosjekt mellom Vegvesenet og kommunen

Dette har vært et samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen og Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune, i og med det ble gjort utbedringer både for riksveibruen og det kommunale vannrøret som ligger i brufundamentet.

– Anleggsperioden har bekreftet at dette var viktige og nødvendige arbeider. Det var også kritisk viktig at vi fikk gjennomført utbedringene av Gjerdrums vei bru før Ring 1-oppgraderingen av Hammersborgtunnelen og Vaterlandstunnelen starter, slik at Ring 3 kan håndtere den ekstra belastningen som denne stengingen vil føre til, sier seksjonssjef Gunnar Eiterjord.

Skryt til trafikantene

– Vi ønsker å gi honnør til de trafikantene som lyttet på våre råd og har valgt andre ruter eller transportformer i anleggsperioden. En spesiell takk til tålmodige bussreisende langs Ring 3. Trafikktellinger tyder på at svært mange trafikanter har valgt annerledes mens det har vært innsnevring. Det har vært helt avgjørende for at det har gått bra, selv om det har vært en betydelig merbelastning for mange gjennom køer og ekstra ventetid, sier Eiterjord.

Ring 3 har en gjennomsnittlig trafikk på cirka 65 000 kjøretøy per dag, og i anleggsperioden er denne redusert med cirka 23 000 kjøretøy i snitt.

Han understreker at situasjonen hadde blitt mye mer krevende om ikke så mange hadde valgt andre ruter og transportformer.

– Hovedvekten av nedgangen skyldes at trafikken har flyttet seg, i hovedsak gjennom bruk av Operatunnelen, Ring 2 og lokalveier i stedet for Ring 3, men det er gledelig at det også er registrert økt sykkeltrafikk og reisende med T-bane, understreker Eiterjord.

Utførende entreprenør for arbeidene har vært Braathen Landskapsentreprenør AS, med Vann- og avløpsetaten som formell byggherre.