Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
AF Gruppen bygger ny motorvei forbi Lillehammer. Oppdraget er fordelt på to store kontrakter: Roterud–Storhove i Gjøvik og Lillehammer kommune og Storhove–Øyer i Lillehammer og Øyer kommune.
Statsforvalteren har satt utslippskrav. Den nye motorveien følger i stor grad dagens E6, men det skal bygges ny bro for krysning av Lågendeltaet og ny tunnel skjermer innbyggerne i Fåberg for trafikk og støy. I tillegg rives 4,5 kilometer av dagens E6. Der skal naturen igjen ta over. Det bidrar blant annet til 40 dekar nydyrket areal.
I Øyer kommer ny gang- og sykkelvei. Også viltgjerde, ny kommunal vannledning gjennom tunnelen, ras- og sikringstiltak inngår i oppdraget.
– Automatisk overvåking med varsling er helt avgjørende. Området er stort. Mye skal passes på. Da må vi benytte teknologi som løpende overvåker og varsler, sier miljø og kvalitetsleder Morten Martinsen i AF Gruppen.
Cautus Geo startet instrumentering for overvåking av ytre miljø i prosjektet ny E6 høsten 2023. Det er etablert kontinuerlig og automatisk overvåking og logging av vannkvalitet, støy, vibrasjoner og senere også grunnvannsovervåking, vannprøvetaking og poretrykk som blant annet skal sikre vannforsyninger i området.
– Vi har etablert et betydelig antall målestasjoner. Data går løpende inn i Cautus Web. Der kan alt avleses i nær sanntid sanntid, og det er etablert automatisk varsling om definerte grenseverdier brytes, sier geolog Sigmund Brekke Langelid som leder feltoperasjoner i Cautus Geo.
Lågendeltaet som skal krysses, er et av Norges største innlandsdelta. Veien kommer tett på det viktige naturreservatet.
– En god del av det som overvåkes og logges handler om Lågen. Også tilstøtende elver og bekker omfattes. For oss handler det om på ha kontroll og å passe på at vi gjør ting riktig i henhold til tillatelser, føringer, regelverk og reguleringsplanen, sier Martinsen.
Statsforvalteren har gitt utslippstillatelse etter forurensningsloven for anleggsvirksomhet, tunneldriving, mudring og utfylling i Mjøsa, bygging av ny bru over Lågen og gjenbruk av sprengstein fra Brøttumformasjonen.
– Vi er avhengig av ha kontinuerlig overvåking også for å få med oss det som ikke kommer fra oss, som variasjoner gjennom året. Det kan ikke fanges opp av øyeblikksbilder. Da trenger vi kontinuerlige data, sier Martinsen.
Mye av instrumenteringen Cautus Geo har utført handler naturlig nok om miljøovervåking i vann, Lågen og det som berører Mjøsa, men alt av ytre miljø inngår i oppdraget.
– I tillegg skal vi ha kontroll på poretrykk og drikkevannskilder når tunnelarbeidet starter opp. Overvåkingen av miljø for ny E6 i Innlandet er komplekst, har stort spenn og går over flere år. Det er et av de mer langvarige prosjektene vi har gående for tiden, sier Kim Lindmark, leder for salg i Cautus Geo.
– Gjennomføring av store samferdselsprosjekter er avhengig av systemer for kontinuerlig og automatisk overvåkning. Det er nødvendig og en riktig måte å gjøre det på for å ha kontroll med miljøpåvirkning, sier Martinsen.
Etter planen skulle arbeidet være avsluttet 11. juli, men perioden med stengning mellom klokken 21 og klokken 06 vil vare frem til 18. juli. Årsaken er at det har vært mye ledebilkjøring for å ivareta modulvogntog og enkelte bussruter.
– Vi prøver å balansere hensynet til trafikkavvikling mot hensynet til å få gjort jobben i tunnelen mest mulig effektivt. Stengning av strekningen ved Mjøsbrua har store konsekvenser for mange trafikanter og vi har tatt hensyn til transportoppdrag som må prioriteres. Dette har imidlertid ført til at arbeidet har tatt lengre tid enn planlagt, og vi må dessverre utvide perioden med nattestengning, sier prosjektleder Lars Magnar Allergodt i Statens vegvesen.
Han understreker at vedlikeholdsarbeidet er helt nødvendig, ettersom innfesting, kabelstige og lysarmaturene i tunnelen er angrepet av rust. Til gjengjeld kan han love at det blir færre tunnelstengninger som følge av vedlikehold i fremtiden, ettersom de gamle lysarmaturene som stadig trenger nye lysrør, skiftes ut med LED-lys som har lang levetid.
Riksvei 4 mellom Oslo og Gjøvik er det beste omkjøringsalternativet mens E6-tunnelen og Mjøsbrua er stengt. For lokal trafikk mellom Moelv om Lillehammer er det omkjøring via fylkesvei 213 via Brøttum.
På ett år og fire måneder har Statens vegvesen og Anlegg Øst Entreprenør AS bygget og utbedret riksvei 4 over Lygna.
– Det er en gledens dag å endelig være ferdig med den siste delstrekningen som gir sammenhengende vei med høy standard og god trafikksikkerhet, forteller statssekretær i Samferdselsdepartementet Tom Kalsås.
Den offisielle åpningen av veiprosjektet riksvei 4 Almenningsdelet–Lygnebakken markerer slutten på tolv år med vegutbygging på riksvei 4 på Hadeland. Veiprosjektet er ferdig til avtalt tid og avtalt pris.
I tillegg til fem kilometer riksvei, er det også bygd halvannen kilometer ny lokalvei, 1,6 kilometer gang- og sykkelvei, nytt kryss ved Lygna og bru for fotgjengere, syklister og skiløpere over riksveien.
– Veibygging som dette gir forbedringer for bilister, men også for syklister, fotgjengere – og i dette prosjektet også for skiløpere, sa vegdirektør Ingrid Dahl Hovland i sin tale under veiåpningen.
Det er over flere års bygging blitt 13 kilometer firefeltsvei og 12 kilometer to/trefeltsvei med midtdeler og forbikjøringsfelt. Det gir bedre fremkommelighet og trafikksikkerhet mellom Roa og Lygnebakken.
– Denne veien er viktig både for næringstransport, pendlere og fritidsreiser. Den store nytten ser vi først når hele strekninger står klar til bruk, fremhevet Hovland.
Arbeidet på Hadeland går mot slutten, men det videre arbeidet med riksvei 4 skal fortsette. Strekningen Roa til krysset mot Gardermoen på Grua er inne i Nasjonal transportplan og skal planlegges for utbygging i tiden fremover.
Omlegging av trafikken skjer fra mandag 7. juli klokken 06.00.
– Dette betyr at Griniveien vil være åpen for trafikk kun fra Røa mot Bærum. Gjennomkjøring fra Bærum mot Oslo via Grinveien vil ikke være mulig i disse tre ukene, sier Øystein Tandberg, seksjonssjef i Statens vegvesen.
Det vil bli skiltet omkjøring via Vollsveien, Bærumsveien og Vækerøveien.
I disse tre ukene skal det utføres kritisk arbeid på vann- og avløpsledninger i trange anleggsområder opp mot Røakrysset.
– Det er viktig å gjennomføre arbeidene på en sikker måte både for anleggsarbeidere og øvrige trafikanter. Det blir et trangt arbeidsområde så det er ikke plass til toveistrafikk. Det er årsaken til at vi må stenge Griniveien i én kjøreretning, forklarer Tandberg.
Siden Griniveien er kommunal vei, er det Oslo kommune som har gitt tillatelse til stenging av trafikken i én kjøreretning.
Arbeidet med å bygge gang- og sykkelvei og rehabiliterer vann- og avløpsledninger i Griniveien mellom Røakrysset og Bærum grense har pågått siden oktober 2023. Entreprenør Anlegg Øst Entreprenør AS vil holde arbeidet i gang i sommer for å holde oppe fremdriften.
Omleggingen av trafikken er valgt med tanke på fremkommeligheten og sikkerheten til anleggsarbeiderne.
– Vi forstår at det ikke er populært å stenge veien i en kjøreretning, men det er nødvendig for å få gjennomført arbeidet med nye vannledninger, sier Tandberg.
Basert på tidligere erfaring fra Oslo-trafikken gir det mindre utfordringer å starte arbeidet nå og jobbe gjennom fellesferien, enn om dette arbeidet skulle pågått utover i august.
– Vi oppfordrer alle trafikanter til å vise hensyn, følge skiltingen og kjøre forsiktig. Oppdatert trafikkinformasjon er alltid tilgjengelig via nettsidene våre vegvesen.no/trafikk eller appen vår Vegvesen trafikk, forteller Øystein Tandberg i Statens vegvesen.
Bygging av gang- og sykkelvei og rehabilitering av vann- og avløpsledninger gjøres samtidig for å unngå flere graveperioder i Griniveien. Arbeidet er et samarbeid mellom Oslo kommune og Statens vegvesen.
Fra 1. august trer EETS-direktivet (European Electronic Toll Service) i kraft også i EØS-området. Direktivet legger til rette for at trafikantene skal kunne benytte én avtale, én bompengebrikke og én faktura på tvers av landegrensene.
Direktivet vil kunne sikre at kjøretøy fra hele EU- og EØS-området kan identifiseres ved hjelp av det felleseuropeiske systemet EUCARIS, som muliggjør utveksling av kjøretøy- og førerkortinformasjon mellom myndigheter i ulike europeiske land. Dette vil gjøre det enklere å identifisere utenlandske lette kjøretøy som ikke betaler bompenger.
Dette markerer et viktig steg i arbeidet med å sikre effektiv innkreving av bompenger fra utenlandske lette kjøretøy i Norge. Dette er noe regjeringen har jobbet med lenge for å få på plass.
– Jeg har hatt et stort engasjement for å finne løsninger på disse utfordringene, og vi har tidligere funnet ulike løsninger med enkeltland. Nå er jeg glad for at vi får på plass en mulighet for å kunne kreve bompenger fra flere kjøretøy i Europa, sier Nygård.
EETS-direktivet ble innlemmet i EØS-avtalen 7. februar i år. Gjennomføringen har tatt tid, blant annet fordi Liechtenstein tok et forbehold om parlamentsbehandling. Dette forbeholdet er nå løftet, og direktivet kan tre i kraft i EØS fra 1. august. Samtidig trer nødvendige endringer i det norske regelverket i kraft.
Statens vegvesen arbeider nå med å koble seg til EUCARIS for informasjonsutveksling om manglende bompengebetaling. Denne tilkoblingen vil skje så raskt som mulig etter at direktivet trer i kraft. Bompenger regnes som ordinære pengekrav og foreldes først etter tre år. Det legges derfor til grunn at det vil være mulig å kreve inn ubetalte bompenger for tidligere passeringer, selv om tilkoblingen til EUCARIS først skjer etter 1. august.
Onsdag 2. juli åpner statssekretær Tom Kalsås i Samferdselsdepartementet den siste delstrekningen på riksvei 4 på Hadeland. Det blir taler, underholdning og servering til de fremmøtte. Åpningen skjer ved Lygnasæter hotell.
På ett år og fire måneder har Statens vegvesen og Anlegg øst bygd og utbedret fem kilometer riksveg 4 over Lygna. Det er også bygd halvannen kilometer ny lokalvei, 1,6 kilometer gang- og sykkelvei, nytt kryss ved Lygna og bru for fotgjengere, syklister og skiløpere over riksveien. Jobben har Anlegg Øst Entreprenør AS gjort til avtalt tid og avtalt pris.
10.30–11.00: Servering av grillmat og drikke
11.00–11.05: Velkommen ved Kjell Inge Davik, divisjonsdirektør Utbygging Statens vegvesen
11.05–12.00: Offisiell veiåpning med musikk og taler
12.00–12:30: Servering av kringle, is og kaffe.
12:30: Avslutning – Vel hjem og kjør forsiktig!
– Å være først på et ulykkessted der MC er innblandet kan være traumatisk selv for oss som er trente på å takle det. De som sitter på motorsykkel, utsettes for voldsomme krefter når det går galt. Vi ønsker å advare mot at det er sterke inntrykk hvis du som bilist kommer først til et slikt ulykkessted. Det beste rådet vårt er å vite hva du skal gjøre, da vil du føle større trygghet og kan være til stor hjelp. Du kan redde liv, sier Silje Ringlund, leder i Ambulanseforbundet, Delta.
Mange MC-ulykker skjer på veier med typisk turisttrafikk, i vakker natur med svingete veier og kanskje et stykke unna nærmeste tettsted. Ofte er det brannvesenet som er først på ulykkestedet.
– Vi har et inderlig ønske om at færre skal skade seg og dø på motorsykkel. Vi ser mye forferdelig når vi rykker ut. De som kjører må tenke mer på risikoen de tar og forstå at de alltid vil være en myk trafikant, sier Ole Henrik Nomél, beredskapsleder i Halden brannvesen.
Vegvesenet oppfordrer alle som ferdes på to hjul til å velge en fart de mestrer, bruke blikket smart for å unngå overraskelser og plassere seg klokt for å ha handlingsrom og bli sett og for å unngå ulykker.
– Hvis du ikke er innblandet, men kommer til et ulykkessted, så er du pliktig til å stoppe og hjelpe personer. Det er viktig å være forberedt hvis det skulle skje, sier Guro Ranes, direktør for Trafikksikkerhet i Statens vegvesen.
Hittil i år har 50 personer mistet livet i trafikken, mot 51 i samme periode i fjor. Antall menn øker, mens kvinneandelen er halvert fra 14 til 7.
Bilførere i enten møteulykker eller utforkjøringer er oftest representert i statistikker over trafikkdrepte, men i juni ble også førere av sykkel, elsykkel, elsparkesykkel, MC og lett MC rammet.
– Dette gjenspeiler trafikkbildet slik det ofte er på denne tiden av året. Det er i sommermånedene vi har flest drepte og hardt skadde. Flere ulike trafikantgrupper skal dele på veien – noen kanskje med mindre erfaring på norske veier. Da er det ekstra viktig å avpasse farten etter forholdene, sier fagdirektør Tanja Loftsgarden i Trygg Trafikk.
Når trafikken øker, blir vi naturligvis mer utsatt. Nå er det mange sommerturister å ta hensyn til, og med den lyse årstiden kommer bobilene. Både utenlandske og norskregistrerte – som det er blitt stadig flere av de siste årene. Vi oppfordrer alle til å vise ekstra hensyn og gi rom (og tid) for ferieboligene på hjul.
I sommertrafikken er det smart å legge inn gode pauser og ta høyde for forsinkelser. Det er irriterende å måtte la en ferge gå, men bedre enn å ikke komme frem i det hele tatt.
– Kjenn på feriefølelsen helt fra avreisen og gjør transportetappen til en fin del av sommerens opplevelser. Det viktigste er tross alt å komme trygt frem, avslutter Loftsgarden.
Vegvesenet har fått klarsignal på å lyse ut bygging ny gang- og sykkelvei, og til å få forsterket veioppmerking (rumlefelt for gul midtstripe og hvite kantstriper).
Dette gir økt trafikksikkerhet og mer vei for pengene.
Med 5,3 kilometer gang- og sykkelvei fra Hetland til Apeland, blir det sammenhengende tilbud for gående og syklende fra Gismarvik i sør til kommunesenteret Aksdal.
E39 skal breddeutvides nord og sør for Haukås, slik at veibredden i området harmoniseres. Forsterket veioppmerking skal bidra til å forhindre møteulykker og utforkjøringer.
Disse utbedringene skal gi grunnlag for sikrere og jevnere kjøring, noe som igjen bidrar til nullvisjonen for drepte og hardt skadde i trafikken.
Gang-/ sykkelveiprosjektet ligger inne i bompengepakken Haugalandspakken.
Siden prosjektet er utvidet til å omfatte forsterket veioppmerking, blir den statlige finansieringen økt. Totalt er prosjektet beregnet å koste om lag 200 millioner kroner.
Prosjektet blir nå utlyst høsten 2025, og skal etter planen være ferdig bygget i løpet av våren 2028.
– Jeg er glad for at Statens vegvesen nå går i gang med både ny gang- og sykkelvei og å forsterke veioppmerkingen på E39 mellom Gismarvik og Aksdal. Dette gjør det tryggere for myke trafikanter, og bidrar til nullvisjonen for drepte og hardt skadde i trafikken, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.
Kontrakten har en verdi på 400 millioner kroner og omfatter drift, vedlikehold og beredskap for alle elektrotekniske anlegg, inkludert tunnelinstallasjoner, veibelysning og trafikksignalanlegg. Den gjelder fra 1. september i år og i fem år fremover, med mulighet for forlengelse i inntil tre år.
Driftskontrakten omfatter strekningene Nye Veier har bygd på E6 i Innlandet, E18 i Telemark og Agder og E39 i Agder. Kontrakten inkluderer også strekninger som ikke er ferdig utbygd, men som åpner i løpet av kontraktsperioden.
Nye Veier har valgt å splitte driftskontraktene i to – én for elektro og én for veidrift. Bakgrunnen for dette er ønsket om å styrke både kvalitet og spesialisering. Et eksempel er nye krav som er tatt inn i elektrokontrakten for å øke sikkerheten fra cybertrusler mot trafikkstyringsanleggene.
– Ved å dele opp kontraktene får vi leverandører med spisskompetanse på hvert sitt område. Det gir oss bedre kontroll, mer forutsigbarhet og høyere kvalitet på leveransene, sier Magnus Johansen, leder for drift og vedlikehold i Nye Veier
Den nye kontraktsmodellen gir en mer effektiv og fleksibel driftssituasjon. Med dedikerte leverandører på elektro og veidrift kan feil og avvik håndteres raskere, og det blir enklere å følge opp krav til både sikkerhet og miljø.
– Dette betyr at vi kan reagere raskere på hendelser og sikre at veiene våre alltid har fungerende belysning, skilt og sikkerhetssystemer. Det er viktig for både trafikksikkerhet og fremkommelighet, understreker Johansen.
I denne kontrakten har Nye Veier tatt i bruk sin egen målprismodell, som har bidratt til en betydelig lavere kostnad sammenlignet med tidligere.
– Vi har jobbet målrettet med å ta ned omfanget og forenkle driften, slik at vi får mer igjen for pengene. Samtidig har vi lagt opp til at entreprenøren ikke skal ta stor risiko alene, men at vi deler risikoen med dem. Dette gir et mer bærekraftig og forutsigbart samarbeid for begge parter, sier Johansen
Traftec ble valgt etter en grundig anbudsrunde, og har lang erfaring med drift og vedlikehold av elektrotekniske anlegg på norske veier, inkludert Nye Veier sine.
– Vi er trygge på at Traftec vil levere høy kvalitet og bidra til å utvikle nye, bærekraftige løsninger for våre veistrekninger, sier Magnus Johansen.
Kontrakten gir god mulighet til å prøve ut nye løsninger og forbedringer, blant annet gjennom Nye Veiers innovasjonsfond. Traftec har allerede vist at de er gode til å ta i bruk ny teknologi og digitale verktøy. Dette kommer Nye Veier til gode gjennom kostnadsbesparelser, og sørge for at veiene er åpne og fungerer best mulig for trafikantene.
– Dette er en pris jeg vil tilegne alle aktørene som bidrar i det norske trafikksikkerhetsarbeidet. Et stort antall aktører på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer, i tillegg til interesseorganisasjoner, har bidratt til at vi har oppnådd gode resultater over tid. Også trafikantene fortjener en stor del av æren, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.
– Denne prisen er en stor anerkjennelse av det langsiktige, systematiske og kunnskapsbaserte trafikksikkerhetsarbeidet i Norge. Det viser viktigheten av at Statens vegvesen tar vare på helheten, og involverer alle andre i det gode arbeidet med trafikksikkerhet. Det som gjør oss litt spesielle er nettopp det at vi jobber strukturert, systematisk og samarbeider så godt. Og så har vi en felles visjon og ambisjon – Nullvisjonen, sier Guro Ranes, avdelingsdirektør for trafikksikkerhet i Statens vegvesen.
– Denne prisen er en flott og inspirerende anerkjennelse av det norske trafikksikkerhetsarbeidet som vi skal være stolte av. Det viser at det å jobbe kunnskapsbasert, målrettet og langsiktig, gir resultater. Likevel må vi ikke glemme at vi har en lang vei å gå før vi kan si oss fornøyde. I 2024 ble 665 mennesker drept eller hardt skadet i trafikken. Det er fortsatt altfor mange, og langt unna det nasjonale målet om maksimalt 350 drepte og hardt skadde i 20230. Vi må derfor ikke hvile på laurbærene, men videreføre og forsterke innsatsen, sier Jan Johansen direktør i Trygg Trafikk
I sin begrunnelse viser ETSC til at Norge er i front når det gjelder antall trafikkdrepte i forhold til innbyggertall. 2024 er det tiende året på rad at Norge topper denne statistikken. Norge hadde 16 drepte per million innbyggere i 2024. Til sammenligning var gjennomsnittet for øvrige europeiske land 44 drepte per million innbyggere.
– Trafikksikkerhet er et kontinuerlig og langsiktig arbeid, og det er gledelig at det vi gjør i Norge blir anerkjent av en seriøs og kompetent organisasjon som ETSC. I 2024 nådde vi en milepæl med under 100 drepte i veitrafikken. 87 omkom i trafikkulykker i fjor. Det er fortsatt altfor mange, men utviklingen går i riktig retning, sier Nygård.
Når det gjelder hardt skadde i trafikken, går utviklingen saktere enn ønskelig, med 578 personer som ble hardt skadd i 2024.
– Vi må fortsette det gode arbeidet og holde trykket oppe i trafikksikkerhetsarbeidet. Vi kan ikke akseptere at mennesker omkommer eller blir skadet på norske veier, sier Nygård.
Trafikksikkerhetsprisen har vært delt ut årlig siden 2006. Norge mottok prisen også i 2016, også da for stor nedgang i antall trafikkdrepte. Det er dermed andre gang Norge blir hedret av ETSC for vårt trafikksikkerhetsarbeid. Siden 2016 har antall trafikkdødsfall i Norge gått ytterligere ned, fra 135 i 2016 til 87 i 2024, en nedgang på 36 prosent.
Som begrunnelse for tildeling av prisen i år, viser ETSC blant annet til:
– Det gode samarbeidet mellom de sentrale aktørene i trafikksikkerhetsarbeidet er en viktig suksessfaktor for den norske fremgangen. Det er godt å se at dette blir lagt merke til også internasjonalt, og at vår tilnærming kan være en rollemodell for andre europeiske land, sier Nygård.
For tiden arbeides det med ny tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei, som skal gjelde fra 2026. Arbeidet ledes av Statens vegvesen, og et stort antall trafikksikkerhetsaktører er involvert i arbeidet.
–Det tverrsektorielle og kunnskapsbaserte arbeidet fortsetter, og denne prisen gir økt motivasjon for å fortsette det gode arbeidet, avslutter Nygård.
– Det er godt å være i gang med byggingen av ny E6 her. Prosjektet har vært igjennom mye, og jeg vil takke trafikantene for den tålmodigheten de har utvist underveis i årene som har gått. Dette er et svært viktig veiprosjekt som vil sikre god fremkommelighet på en svært trafikkert strekning, sier Anette Aanesland, administrerende direktør i Nye Veier.
– Først og fremst vil jeg si at vi er stolte av å kunne bidra til å realisere et så viktig samferdselsprosjekt. Det har vært krevende å overta og få oversikt over et delvis utført anlegg i denne størrelsesorden, med det ansvar som medfølger. For å få oversikt over resterende arbeider i prosjektet, har følgelig samhandlingsfasen blitt noe lengre enn opprinnelig planlagt. I samhandlingsfasen har vi samarbeidet tett og godt med Nye Veier og våre samarbeidspartnere Rambøll, Acron Infra og Contur. Det store arbeidet som ligger foran oss, samsvarer godt med vår kjernekompetanse og erfaring som anleggsentreprenør. Nå ser vi frem til å ta fatt på dette spennende og utfordrende prosjektet, og vi er svært opptatt av å videreføre det gode og konstruktive samarbeidet vi har hatt med byggherren gjennom hele samhandlingsfasen, uttaler daglig leder Gudmund Roen i Hæhre Entreprenør.
– Denne veien er viktig for trafikantene som ferdes på E6 fra Trondheim til Værnes og videre nordover. Jeg er veldig fornøyd med at Hæhre Entreprenør fortsetter med arbeidet på prosjektet E6 Ranheim-Sveberg, slik at vi kan styrke trafikksikkerheten og bedre trafikkflyten, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.
Nå som avtale for utbyggingsfasen er inngått, er både byggherre og entreprenør klare til å sette i gang med anleggsarbeidet i sommer.
– Vi har vært igjennom en grundig og omfattende samhandlingsfase med Hæhre Entreprenør siden sommeren 2024. Og jeg føler meg sikker på at vi gjennom samhandlingsfasen har gjort mange gode forbedringer og har fått til et godt prosjekt, sier prosjektsjef Magne Ramlo i Nye Veier.
– E6 Ranheim–Værnes er et spesielt prosjekt når man ser på forhistorien. Nå gjenstår det å bygge veien, sier en smilende Magne Ramlo.
SE BLADARKIV