Den justerte prosjektporteføljen har en total ramme på 93,2 milliarder kroner for perioden 2025–2045. Bompengene skal fortsatt fordeles med 60 prosent til Oslo og 40 prosent til Akershus. Avtalen skal endelig godkjennes av bystyret i Oslo og fylkestinget i Akershus.

Takstjustering av bompenger

Mange flere nullutslippskjøretøy i bomringen er svært positivt, men det har redusert inntektene. Nå er det oppnådd enighet om forslag til takster som vil sikre midler til viktige tiltak i årene framover. Takstopplegget for personbiler innebærer moderate trinnvise økninger for både fossile og elektriske kjøretøy.

Økningen i kroner for elbiler vil bli den samme som for fossile biler. Normaltaksten for elbil fra 1.1.2025 vil øke fra 16 kroner til 19 kroner utenom rushtiden og fra 23 til 25 kroner i rushtiden.  I 2026 økes takstene med ytterligere 1 krone utenom rush og 2 kroner i rushtiden.

Taksten for fossile biler fra 1.1.2025 økes med 3 kroner utenom rushtiden (til 36 kroner), og med 4 kroner i rushtiden (til 43 kroner). I 2026 økes takstene med ytterligere 1 krone utenom rush og 2 kroner i rush.

Takstfritak

• Takstfritak for el-lastebiler, hydrogen og biogass til og med 2030 kombinert med økning for tunge fossile kjøretøy fra 2026.

• Takstfritak for varebiler på el og hydrogen til og med 2030.

Det innføres dobbel takst for nye fossile personbiler i løpet av 2026, forutsatt at Stortinget åpner for et slikt virkemiddel.

Prosjektene – hovedsatsninger

Dette er hovedprioriteringene:

• Vekt på tiltak som bidrar til nullvekstmålet og til å nå mål om reduserte klimagassutslipp.

• Hovedfokus på å gjennomføre igangsatte prosjekter, ta vare på den infrastrukturen vi har og å prioritere midler til å styrke kollektivtilbudet i regionen.

• Igangsatte prosjekter: Fornebubanen inkludert nye vogner, nytt signalsystem (CBTC) for T-banen og oppgradering av Majorstuen stasjon.

• Reinvestering og vedlikehold av T-bane og trikk.

• Drift av kollektivtrafikk, med blant annet økte midler til drift av kollektivtransporten i Akershus og forsterket rutetilbud i Groruddalen.

• Videre planlegging av T-baneforlengelse til Visperud/Skårer.

• Røatunnel

• Ensjøsvingen

• Videre planlegging av T-banetunnel gjennom sentrum, sett i sammenheng med helhetlig utredning av fremtidig løsning for T-baneinfrastrukturen.

Uttalelser fra partene

Oslo kommune:

– Jeg er stolt av at vi nå har landet en avtale som gir store utslippskutt, mindre biltrafikk og en grønnere byutvikling. For Oslos del går 99 prosent av bompengene til kollektiv, sykkel og gange. Takstopplegget er det beste for klima noensinne, og setter fart på omstillingen til elbiler og el-lastebiler, samtidig som det sikrer inntekter til vedlikehold og investeringer. Jeg er veldig glad for at vi endelig får til et skikkelig kollektivløft i Groruddalen, med både ny trikkelinje, flere T-baneavganger og mer buss, sier Marit Vea (V), byråd for miljø og samferdsel i Oslo.

– For Høyre har det vært utrolig viktig og avgjørende at vi holder bomtakstene så lave som mulig. Vi har hele veien jobbet hardt for å presse de ned og lyktes med det. Dette er også en historisk dag for alle som har ventet 30 år på Røatunnelen. Jeg er stolt over at vi har fått gjennomslag for finansiering av Røatunnelen, Ensjøsvingen og til å bedre kollektivtilbudet i Groruddalen, sier bystyrepresentant Mehmet Kaan Inan (H)

– At vi klarer å holde bompengeinntektene fra personbiler på dagens nivå, samtidig som vi får til nye viktige kollektivprosjekter og kutt i klimautslippene, er en stor seier for Arbeiderpartiet. Med ny trikk til Bjerke, bygging av Ensjøsvingen, 400 millioner til styrket busstilbud i Groruddalen og flere T-baneavganger i Oslo Sør får vi også til en mer rettferdig pakke med bedre fordeling mellom øst og vest, sier bystyrepresentant Abdullah Alsabeehg (Ap)

Akershus fylkeskommune: 

– Med denne avtalen styrker vi kollektivtilbudet i Akershus, det er viktig for å redusere biltrafikk og utslipp. Jeg er veldig fornøyd med avtalen, og at det settes av midler til videre planlegging av E18 og at vi nå får ballen i mål når det gjelder finansiering av Fornebubanen, sier Anette Marie Solli (H), fylkesrådsleder i Akershus fylkeskommune.

– Vi får en historisk satsing på kollektivtrafikk i Akershus, og sikrer at klimagassutslippene i regionen kuttes raskere. Vi sikrer bygging av Fornebubanen, kollektivtraseen til Kjeller og videre planlegging av forlengelse av T-banen til Lørenskog. Det er avgjørende at vi nå får gode insentiver for raskere omstilling til nullutslippskjøretøy både når det gjelder personbiler og tunge kjøretøy. Det skal være enkelt og billig å reise kollektivt, og det skal lønne seg å gjøre de miljøvennlige valgene i hverdagen. Det blir enklere nå, sier Solveig Schytz (V), fylkesråd for plan, kulturminnevern, klima og miljø, Akershus fylkeskommune.

– Jeg er glad og stolt over at vi har klart å dra i land en historisk satsing på bedre kollektivtilbud i hele Akershus, gjennom mer penger til flere bussruter, hyppigere avganger og billigere kollektivbilletter. Samtidig som vi sikrer fortsatt bygging av Fornebubanen, høystandard kollektivtrase til Kjeller og planlegging av T-bane til Lørenskog. Dette vil kunne gjøre hverdagen til innbyggerne våre mye enklere, sier Hoda Imad (Ap), gruppeleder for Akershus Arbeiderparti.

Statens vegvesen:

– Enigheten om økonomien i Oslopakke 3 vil gi videre satsning på kollektivtrafikk, sykling og gåing. Vi vil få en fortsatt positiv utvikling i Oslo og Akershus, sier vegdirektør i Statens vegvesen, Ingrid Dahl Hovland, som har ledet forhandlingene om en ny Oslopakke 3.

– Takstene i bomringene og prosjektene det er enighet om vil bidra til å realisere målet om nullvekst i personbiltrafikken og økt bruk av kollektivtrafikk, sykkel og gange, understreker vegdirektøren.

– Det kreves målrettet innsats for å nå nullvekstmålet. Lokale parter får et større ansvar for å nå nullvekstmålet der treffsikre bompenger i tillegg til areal- og parkeringspolitikk er sentrale virkemidler.

Videre behandling av avtalen

Staten er ikke part i avtalen. Statens vegvesen vil på bakgrunn av lokal enighet utarbeide faglig grunnlag for endelig lokalpolitisk behandling i fylkesting og bystyre, samt stortingsbehandling av den reviderte bompengepakken.

– Vi skal etablera eit fanggjerde på om lag 300 meter. Reinsk, sikring og fjerning av vegetasjon byrjar måndag 27. mai. Arbeidet vil bli utført om natta fram til ferien (veke 28), seier byggeleiar Jørn Kristian Engebø i Statens vegvesen.

Vegen blir stengd klokka 23.00-05.00, men vi legg til rette for at utrykkingskøyretøy kan passera, presiserer han.

Vegvesenet legg opp til opning med gjennomkøyring frå aust klokka 02.00, og frå vest klokka 02.15. Vidare kan vegen verta stengd i inntil 15 minutt utanfor desse tidspunkta.

Arbeidstidene er kvar natt frå måndag til laurdag. Det blir fri ferdsel natt til sundag og måndag.

Prosjektet er i Kinn kommune (Vestland fylke), om lag ni kilometer aust for Måløy sentrum. Sluttfrist er 3. oktober, og jobben blir gjort av Nordisk Fjellsikring AS.

Bymiljøetaten og Ruter deltar også med presentasjon og svarer på innsendte spørsmål.

Klikk på lenken, sendingen starter 27. mai klokken 18.00. (6) Digitalt informasjonsmøte om Ring 1-oppgraderingen – YouTube

Har du spørsmål, kan disse sendes inn til [email protected]. Statens vegvesen vil svare ut som mange de rekker i løpet av sendingen. Resterende vil bli svart ut per e-post i etterkant.

Ring 1 i Oslo sentrum stenger 1. juli og forblir stengt i tre år. Årsaken er ombygging og terrorsikring av Hammersborgtunnelen og oppgradering av Vaterlandstunnelen. Tema for møtet blir:

• Ring 1-prosjektet: status og siste nytt (forberedelser før stenging).
• Elbilforbud i kollektivfeltene: Hvorfor og hvordan har det gått så langt?
• Informasjon fra Bymiljøetaten og Ruter.
• Spørsmål fra seere med svar fra panelet.

Vel møtt til heldigitalt informasjonsmøte!

Fredag 14. juni åpner Statens vegvesen turistvegprosjektet Torghatten som en ny tilrettelagt opplevelse av natur og arkitektur til glede for de mange besøkende og for næringslivet i distriktet. Torghatten ruver som en spesiell attraksjon langs Nasjonal turistveg Helgelandskysten. Hit kommer turister fra hele verden for å oppleve det spektakulære hullet i fjellet Torghatten.

Det gamle stisystemet er blitt oppgradert og tilgjengeliggjort som en trygg rundtur, med bidrag fra dyktige sherpaer. Turen byr på spektakulære utsikter, katedralfølelsen gjennom det 160 meter lange og 35 meter høye fjellhullet, den trolske stemningen gjennom bjørkeskogen og til slutt det åpne kyststrekket ut mot havgapet.

Taket på det nye arkitekttegnede servicebygget er konstruert med heltrebjelker som ligger i ulike retninger og krager ut over laftede toalett- og utstillingsrom. Det halvtransparente glasstaket dekker trekonstruksjonen og gir lys til toalettene, utstillingen og uteplassen. Serviceområdet med utearealer og sitteplasser danner et naturlig startpunkt for vandring og gir ly for vær og vind.

Som første trinn i arbeidet med Torghatten ble det utført nødvendig fjellsikring i rasutsatte områder. Det er etablert en ny parkeringsplass med god kapasitet, flere bussoppstillingsplasser, bussholdeplass og fortauer, i tillegg til tiltak langs fylkesveien.

På åpningen 14. juni klokken 12 vil alle Nordhus skoles elever synge «Brønnøysangen». De fremmøtte vil få høre mer om arkitekturen, byggeprosessen, turistvegsatsingens betydning for reiselivet samt overvære den offisielle åpningen av Torghatten ved Siv Aglen, ordfører i Brønnøy.

– Opprinnelig hadde vi 150 millioner som klimabonus dersom utbygger leverte bedre på klima enn forutsett. Men utviklingen går fort. Vi så klimabonusen kunne bli lettkjøpt der vi fikk lite igjen for pengene hvis vi låste oss til tiltak i starten, forteller Reidar Johansen, Statens vegvesens prosjektsjef i OPS-prosjektet E10/rv.85 Tjeldsund–Gullesfjordbotn–Langvassbukt.

Dermed ble klimabonusen redusert fra 150 til 50 millioner, og 100 millioner omdisponert til et klimafond.

– Vi har fått ei liste med forslag vi kan jobbe videre med, men har ikke kommet så langt

at jeg kan si hvilke miljøtiltak vi vil gå inn for, sier Johansen.

Mange miljøforslag

Are Eliassen, prosjektdirektør hos totalentreprenør Skanska, roser klimafondet.

– Det er bra at Statens vegvesen legger til rette for nytenking og uttesting av nye produkt og metoder. Det kan gavne prosjektet, men også hele anleggsbransjen hvis vi lykkes, sier Eliassen.

Et av Skanskas forslag er bruk av sprengstoff uten nitrogen i tunneldriveperioden for å bedre arbeidsmiljøet for tunneldriverne, samt begrense avrenning av nitrogen til naturen. Reetablering av myr ved å grave den opp og flytte den, er et annet forslag.

– Jeg er ingen ekspert på dette, men ettersom vi vet at myr har stor verdi for samfunnet og naturen rundt oss, bør det absolutt være interesse for å finne gode metoder for å bevare og reetablere myrer, sier han.

Biokull i sprøytebetong for å binde CO₂ er et tredje forslag.

– Nå er det opp til Statens vegvesen å prioritere blant forslagene. Deretter utarbeider vi konkrete prosjektforslag som inkluderer pris, sier Eliassen.

God fremdrift

Det 82 kilometer lange prosjektet skal kraftig oppgradere veistandarden i denne delen av Nord-Norge. 55 kilometer går i dagen, med 35 kilometer i dagens veilinje og 20 kilometer i ny veilinje. 27 kilometer går gjennom 7 tunneler. Veier rettes ut og forkortes, stigninger fjernes, slik at farten kan øke til 90 kilometer per time. Flere steder får halvert reisetid.

Byggefasen startet like etter sommerferien 2023. I månedsskiftet januar/februar er 2,2 kilometer sprengt og sikret i de fire første påbegynte tunnelene. Det blir fire delåpninger av trafikkstrekninger. Den første i januar 2026 og den siste i desember 2028. Så langt er alt i rute.

– Vi bygger også tilknyttingsveier mellom gammel og ny vei. Det utføres omfattende skredsikring i tillegg til tunnelene forbi skredområder, med skredsikringsvoller, skredsikringsbruer og fangdammer for sørpeskred, sier Johansen.

Informasjon

Den største utfordringen så langt er informasjon. Flere hundre berørte grunneiere, inkludert to reinbeitedistrikt, er berørt.

For å få ut informasjon, og sikre god trafikkavvikling, er det holdt folkemøter, og driftsmøter med reindriften. Prosjektets facebookside og blogg oppdateres fortløpende.

– Selv om du forsøker å forberede folk, er det først når arbeidet starter at alle skjønner hvor stor og omgripende anleggsfasen er, sier Johansen.

Ifølge Skanska trenger slike store prosjekt også gode rutiner for internkommunikasjon.

– Vi bruker et norskutviklet program kalt Ditio, som Skanska er deleier i, til internkommunikasjon. Vi bruker også programmet Novorender til geomatikerne for modulvisning av tunnelene, sier Eliassen.

Klima- og miljøhensyn

Prosjektet skal ta hensyn til klima, miljø og artsmangfold. Dermed er det essensielt å bevare myrene.

– Vi kan ikke gjøre noe med selve veilinjen, men kan begrense anleggsveier, tippområder og deponi slik at arealinngrepene blir så små som mulig, sier Eliassen.

Ifølge Johansen skal tunnelmassen brukes i prosjektet i stedet for å deponeres, og sikre tilnærmet massebalanse. Eventuelt masseoverskudd selges til lokale interessenter.

Lokale vassdrag skal skjermes.

– Vi kan rehabilitere vassdrag og legge til rette for fiskevandring og gyting, sier Johansen.

Vassdragene skal skjermes for avrenning ved å bruke slampresser. Når fuktigheten presses ut av tunnelmassene, sitter man igjen med tørrstoff som kan inneholde litt forurensing, som oljerester.

– Dette søker vi statsforvalteren om å få bruke i sideterreng, som i overfyllinger over tunnelløp som uansett forurenses av trafikken, sier Eliassen.

Arbeidet startet i dag, onsdag 22. mai, og vil pågå daglig fra klokken 07.00 til klokken 19.00 frem til og med tirsdag 28. mai. Unntaket er søndag 26. mai hvor det blir en pause i arbeidet.

– Vi skal bytte ut eksisterende rekkverk med et nytt. Et trygt rekkverk er viktig siden E39 går på nedsiden av gang- og sykkelveien, forteller Torgeir Hodne i Statens vegvesen. Han er byggeleder for prosjektet.

Mens arbeidet pågår, vil det fortsatt være mulig for syklister og gående å benytte gang- og sykkelveien mellom Vigeland og Mandal.

– Det blir satt opp sikring, og myke trafikanter blir trygt ledet fordi arbeidstedet, forklarer Hodne.

Det er entreprenør Trygg Vei som utfører arbeidet på vegne av Statens vegvesen.

I desember i fjor lyste Statens vegvesen ut en konkurranse der drivere av etablerte serveringssteder, bensinstasjoner, campingplasser eller liknende ble oppfordret til å komme med tilbud på etablering, drift og vedlikehold av en døgnhvileplass i Vågå, Lom eller Skjåk.

– Vi fikk inn fire tilbud, to i Skjåk, ett i Lom og ett i Vågå. Vi er fornøyde med interessen i denne konkurransen, og tilbudene vi fikk inn var gode. Kommunene har også vært positive i denne prosessen og bistått tilbyderne med nødvendige avklaringer, sier prosjektleder i Statens vegvesen, Siv Kilskar.

Statens vegvesen valgte tilbudet fra Smedsmo & Lian AS i Vågå fordi deres tilbud hadde best forhold mellom pris/kostnad og miljø. Miljøkravene i konkurransen ble vektet 30 prosent, mens pris ble vektet 70 prosent.

Kontraktssummen er på 8 739 900 kroner.

Leieperiode på minimum ti år fra 2025

Statens vegvesen inngår leiekontrakt med Smedsmo & Lian AS for en periode på 10 år i utgangspunktet. I avtalen ligger det også en opsjon, slik at den kan forlenges med 1 + 1 år til totalt 12 år.

Partene har nettopp signert kontrakten, og døgnhvileplassen skal være klar for åpning 1. september 2025. Leieperioden løper fra åpningsdatoen.

Forberedelser før åpning

I tilknytning til bensinstasjonen YX Vågå, starter nå Smedsmo & Lian arbeidet med å etablere strømpunkter for kjøle- og aggregatbiler, sette opp belysning, utvide dagens sanitæranlegg med toaletter og dusj, sette fram utemøbler, sette opp snøryddingsrampe og etablere et søppelsorteringssystem.

Statens havarikommisjon gransker ulykker på vei, og kommer med viktige anbefalinger for å forbedre sikkerheten på norske veier. Vegtilsynet følger opp at det blir gjennomført nødvendige tiltak basert på anbefalingene.

– Sikkerheten til trafikantene, gjennom god veiinfrastruktur, er vår høyeste prioritet, sier Vegard Hansen, direktør i Vegtilsynet. Vi er takknemlig for godt samarbeid med involverte parter som gjennom å iverksette ulike tiltak bidrar til kontinuerlig forbedring.

Blant annet har Statens vegvesen iverksatt tiltak for å bedre håndtere vinterdriften, og særlig følge opp føreforhold på utsatte og prioriterte vegstrekninger. I etterkant av Tretten-bru kollapsen har også Statens vegvesen informert eiere av trebruer om nødvendigheten av å etterregne og kontrollere disse strukturene for å hindre lignende hendelser andre steder.

Oversikten over lukkede tilrådninger finner du her:

Sikkerheitstilrådingar

Tilrådingsnr	Mottakar	Status
2017/09T	Statens vegvesen	Lukka
2020/03T	Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap	Lukka
2020/05T	Statens vegvesen	Lukka
2021/02T	Statens vegvesen	Lukka
2021/03T	Statens vegvesen	Lukka
2021/05T	Statens vegvesen	Lukka
2022/17T	Vegtilsynet	Lukka
2022/21T	Sørlandet sykehus	Lukka
2023/10T	Statens vegvesen	Lukka

 

Skogrydding er et viktig trafikksikkerhetstiltak.

Utfører flere oppgaver samtidig

– Det er flere grunner til at vi rydder skog langs vei. Noe av det viktigste er å fjerne skog som står i fare for å falle over veien under storm. Men det er også gunstig å redusere skyggepartier på veiene. Vi oppnår da raskere opptørking av veibanen og færre ispartier. Av denne grunn kan man også redusere saltforbruket. Noe vi også ønsker å forbedre er landskapsbildet og det visuelle inntrykket ved å kjøre denne strekningen, sier byggeleder Joakim Darell Albrigtsen.

Samtidig som det gjennomføres skogrydding skal Vegvesenet også sluttføre fjellsikringen man gjorde i fjor, det skal feies og fjernes brøytestikker, samt utføre inspeksjon av noen støttemurer.

– Ved å gjøre oppgavene samtidig, reduserer vi stengetiden. Det vil bli trafikkdirigering og ledebilkjøring på strekningen, og trafikantene må derfor være forberedt på å vente i 15 minutter. Kolonnene prøver å innrette seg slik at rutegående transport får gå som normalt, sier Darell Albrigtsen.

Beklager ulempene

– Vær oppmerksom på pågående arbeid, skilting og dirigering og ikke minst - ta hensyn og kjør forsiktig. Sikkerheten for de som arbeider og trafikantene er det aller viktigste. Statens vegvesen beklager ulempene dette medfører, men dette er viktige og nødvendige arbeider, understreker Darell Albrigtsen.

–Vi må snu transporthierarkiet i kommunen. Vi har en utfordring med antall biler i Bærum, og veinettet er ikke tilpasset dagens reisevaner og kjøretøy. I tillegg til nullvekstmålet, er folkehelse og mindre belastning på nærmiljø og infrastruktur andre gevinster, sier Liv Eva Wiedswang i Bærum kommune. Sammen med konsulenter fra Rambøll Management Consulting og tjenestedesignere i Halogen, har Bærum kommune gjennomført et prosjekt for å teste ut ulike metoder for å kartlegge behov og utarbeide tiltak knyttet til snarveier i sentrale områder som Bekkestua, Eiksmarka og Rykkinn. Økt bruk forutsetter at snarveiene blir tilgjengelige.

Prosjektet, som er finansiert av statlige byvekstmidler, har sett spesielt på hvordan snarveier kan gjøre det enklere og tryggere for innbyggerne å velge gange fremfor bilkjøring, og samtidig bidra til bedre folkehelse og et bedre nærmiljø.

Engasjement og positiv respons fra innbyggerne

–Responsen fra innbyggerne har vært veldig positiv. Fra ivrige sameier til engasjerte idrettslag, har folk fra alle lag i samfunnet vist sin støtte. Barn i skolealder, representanter fra FAU på skoler og foreninger som representerer eldre har også kommet til orde, og vi opplever en tydelig forståelse av at å oppgradere og tilrettelegge snarveiene vil gi mer enn bare en raskere vei fra A til B. Snarveier er ikke bare kortere, de er også ofte tryggere, sier Liv Eva Wiedswang.

Som en av de nærmeste naboene til snarveien mellom Bekkestua og Gjønnes møter vi Taran Berger-Mår, nabo og fast bruker av en av snarveiene som ligger like inntil huset hennes.
–Det er helt ideelt å ha en slik snarvei rett utenfor hjemmet vårt. Alternativet ville vært å gå rundt langs trafikkerte veier rundt. Vi ser at barn og foreldre bruker snarveien til og fra barnehage og skole, så dette er et godt eksempel på en trygg og bilfri snarvei i nærmiljøet, sier hun.

–Men skal den brukes av flere, må den merkes.

Det er et poeng også kommunen ser på som en forlengelse av prosjektet.

–For å gjøre snarveiene tilgjengelige og kjente må vi velge kanaler som treffer målgruppen. Vi ser på hvordan vi eventuelt kan tilrettelegge snarveien i allerede eksisterende apper folk bruker, og vi har laget fysiske kart som gjør at innbyggerne kan oppdage nye snarveier. Det vil også komme skilter i terrenget som viser vei til snarveiene, forteller Wiedswang.

Samarbeid og kunnskap

Samarbeidet med fagmiljøene i Bærum og konsulentene fra Rambøll og Halogen, resulterte i en designdrevet prosess der ulike metoder for å kartlegge behov og utarbeide tiltak ble testet. Erfaringene og kunnskapen som kommunen har tilegnet seg kan overføres og anvendes i hele kommunen. Snarveimodellen vil kunne brukes som en guide for hvordan kommunen kan identifisere og forbedre snarveier som har stor betydning for lokalsamfunnet. Blant annet hvordan kunnskap om snarveienes bruk kan samles inn, og hvordan ansvar for ulike tiltak kan fordeles, og hva som bør tilføres i reguleringsplaner.

Et godt grunnlag for økt bruk av snarveier

–Bærum kommunes innsiktsfulle tilnærming til prosjektet, hvor de søker å forstå bakgrunnen for folks transportvalg, er både smart og grundig. På denne måten skaffer kommunen seg et godt grunnlag for å forstå hvorfor kommunens innbyggere bruker det transportmidlet de gjør, hvordan en kan legge til rette for å gjøre det lettere å velge noe annet, og dermed gi folk større frihet i sine valg, sier prosjektleder i Rambøll, Ulrike Zamudio-Tveterås og understreker at kommunen allerede har tenkt mye riktig.
– Vi ser at det gjennom dette prosjektet etableres en arena hvor det gis plass for ulike svar på ulike behov. I noen tilfeller vil behovet være å fysisk synliggjøre snarveier, andre ganger trengs det vedlikehold. Eventuelt kan det også være tilfeller hvor en snarvei som egentlig lå der kan ha blitt usynlig. Det kan være mange ulike årsaker som gjør at det blir komplisert å komme seg rundt. Derfor er det fornuftig å få på plass et opplegg som kan tilpasses de ulike områdene i kommunen, sier Ulrike Zamudio-Tveterås.