Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
– Vi byrjar ved Shell-stasjonen, og skal rusta opp fortau og delar av overvassystemet. Vi jobbar oss 1,5 kilometer austover i heile fortauslengda, seier prosjektleiar Einar Stange i Statens vegvesen.
Arbeidet vert avslutta med at vi legg ny asfalt både på fortau og køyrebane, noko som etter planen skal gjerast i august.
Jobben vil verta utført på dagtid måndag–torsdag, med 12 timars arbeidsdagar. Arbeida blir avslutta torsdag kveld av omsyn til den store helgetrafikken på denne vegstrekninga.
Trafikken vert i hovudsak styrt med trafikklys, men det vil og vera nødvendig med manuell dirigering i periodar.
– Statens vegvesen oppmodar trafikantane om å hugsa på at arbeidsvarsling, trafikkdirigering og skilting er del av noko som er uendeleg mykje større enn ein sjølv og eins eige utolmod der og då. Skiltinga er der av ein grunn. Det handlar om trafikktryggleiken for oss alle, både trafikantene og dei som jobbar på og langs vegen for at han skal vera sikker og framkomeleg ikkje berre i dag, men også i morgon. Og det er nettopp derfor vi gjer vedlikehald som dette, som ein del av vårt samfunnsoppdrag, avsluttar Stange.
Arbeidet tek fri på heilagdagane i mai, og har sommarferie tre veker frå midten av juli.
Dette er syv flere enn i fjor, men på samme nivå som året før pandemien. I april døde tre i Buskerud, og én person i hvert av fylkene Akershus, Agder, Møre og Romsdal, Vestland og Innlandet.
Det viser foreløpige tall fra Statens vegvesen.
– Dette er ikke tall vi ønsker å se ved inngangen til sommermånedene, sier Guro Ranes, leder for trafikksikkerhet i Statens vegvesen.
– Det markerer en oppgang fra i fjor, og er langt fra nullvisjonen, om at ingen skal dø eller bli hardt skadd på norske veier.
Det er særlig de mange møteulykkene som bekymrer.
– Sommeren er tradisjonelt den tiden vi ser flest alvorlige ulykker, sier Guro Ranes. Folk har en tendens til å tråkke litt hardere på gasspedalen om sommeren, og det er også mange forbikjøringer. Det kan få fatale konsekvenser. Hvis ingen kjører over fartsgrensen og holder plassen sin i køen, kan vi redde liv. Man sparer så lite på å kjøre forbi, sier hun.
Ingen er så langt drept på veiene i Nordland og Finnmark i år, noe Ranes mener er oppløftende. Hun er imidlertid bekymret over at det så langt i år har vært fem dødsulykker i Østfold, at fire har omkommet i Møre og Romsdal og at tre personer har mistet livet på veiene i Buskerud.
Siden nyttår har to personer omkommet i trafikken i hvert av fylkene Telemark, Agder, Innlandet, Vestland, Troms, Trøndelag og Oslo, mens en i Akershus og én i Vestfold har mistet livet i løpet av årets første fire måneder.
Utviklingen er imidlertid mer oppløftende for hardt skadde, der det nå er færre enn tidligere år, som rammes.
– Selv om dødstallene ikke har gått ned, er det en positiv svak utvikling for antall hardt skadde i trafikken, sier Guro Ranes. Dette er et lyspunkt, men vi har på ingen måte den progresjonen vi trenger mot etappemålet vårt for 2030, som er maksimalt 350 drepte og hardt skadde i trafikken, hvorav maksimalt 50 drepte. Vi vet mye om hva som gir effekt, og både Vegvesenet og de mange andre aktørene innen trafikksikkerhet jobber hardt med det som skal til for å redusere antallet alvorlige ulykker.
Men hun understreker også at trafikantene må gjøre sitt.
– Vi er avhengige av hjelp fra trafikantene for at færre skal miste livet og bli hardt skadd i trafikken, sier hun.
Ambisjonen er å nærme seg nullvisjonen så raskt som mulig. Dette er et felles mål for alle som bidrar til bedre med trafikksikkerhet på norske veier.
Mandag 29. april ble kontraktsignering og anleggsstarten for veistrekningen E6 Berkåk–Vindåsliene markert.
Vi skal bygge 15 kilometer ny firefelts vei, der fartsgrensen hovedsakelig er 110 kilometer per time, og som gjør veien tryggere og mer fremkommelig. Byggingen starter mandag 29. april, og veien kan åpnes i 2027.
– Vi er veldig positive til måten Nye Veier har tatt oss imot på. Vi har hatt et utrolig godt samarbeid med prosjektorganisasjonen så langt. Viljen og evnen til å hjelpe oss med holde fremdrift og finne gode løsninger spesielt med pågående reguleringsprosess har vært overveldende, sier prosjektleder Ole Petter Johansen fra JVSSANS.
For Nye Veier er det viktig å ha en offensiv holdning til det å stille krav til måloppnåelse på klima og miljø. Vi skal bidra til å nå Norges klimamål.
Det er gjort en rekke grep for å forbedre prosjektet, både når det gjelder valg av løsninger og påvirkning på miljø og klima. Prosjektet har blant annet foreslått å erstatte en tunnel med en overgangsbru, fylkesvei er parallelført langs ny E6 og veilinja er justert slik at store deler av regulert areal kan tilbakeføres til landbruks-, natur- og fritids-areal. I tillegg har prosjektet oppnådd inntil 19 meter veibredde, noe som gir vesentlig mindre arealbeslag i forhold til tidligere regulert veibredde, og redusert CO2-utslipp.
Prosjektet har satt seg svært ambisiøse klimamål, og skal for eksempel redusere klimagassutslippet med over 50 prosent sammenlignet med klimabudsjettet i reguleringsplanen. Prosjektet blir sertifisert i henhold til «BREEAM Infrastructure Whole Team Award» med ambisjon om nivå Very Good.
Malin Rånes var den som fikk gleden av å ta det første spadetaket. Malin er lærling i Johs. J. Syltern as og kommer fra Rennebu.
E6 sør for Trondheim binder viktige regioner sammen. Strekningen Berkåk–Vindåsliene er viktig for transporten gjennom både Østerdalen og Gudbrandsdalen.
I dag er strekningen preget av mye tungtrafikk, rundt 30 prosent, og er i tillegg ulykkesbelastet. Dagens standard på veien med stort sett to felt er hverken tilpasset dagens eller fremtidens trafikk. En ny vei vil stimulere til vekst og utvikling i sørlige deler av Trøndelag.
Skanska og Syltern gjennomfører prosjektet i et 60/40 arbeidsfellesskap. Den totale kontraktsverdien er på cirka 2,1 milliarder kroner eksklusive mva. og kontrakten omfatter bygging av 15 kilometer firefelts motorvei og om lag 15 kilometer med fylkes- og lokalveier mellom Berkåk i Rennebu kommune og Vindåsliene i Midtre Gauldal, sør for Trondheim.
– Vi ser virkelig frem til å realisere dette viktige samferdselsprosjektet. Dette er et prosjekt som vil påvirke hele regionen, med bedre trafikksikkerhet og kortere reisetid. Vi har vært igjennom en meget god optimaliseringsfase med Nye Veier, og vi gleder oss nå til å komme i gang med byggingen sammen med Syltern. Dette markerer også vår første kontrakt for Nye Veier – vi er stolte av tilliten de har vist oss, og vi ser frem til et godt samarbeid, sier Stein Ivar Hellestad, konsernsjef i Skanska Norge.
– Vi har arbeidet mot denne dagen i nærmere 5 år og gleder oss stort over å være tilbake i E6-prosjektet i Berkåkområdet. Vi ser frem til å arbeide sammen med Skanska i et arbeidsfellesskap og vi er klare til å gi vårt bidrag til en suksessfylt prosjektgjennomføring, sier Øystein Syltern, daglig leder i Syltern.
I optimaliseringsfasen er det gjort en rekke grep for å forbedre prosjektet både når det gjelder valg av løsninger og påvirkning på klima og miljø. Prosjektet har blant annet erstattet en tunnel med en mindre overgangsbru, fylkesvei er parallelført langs ny E6 og veilinja er justert slik at store deler av tidligere regulert veiareal kan tilbakeføres til landbruk, natur og fritidsområder, LNF. I tillegg har prosjektet oppnådd 19 meter veibredde på den delen av E6 som er H3 110 kilometer per time uten fravik, noe som gir vesentlig mindre arealbeslag i forhold til tidligere regulert veibredde.
– Vi er veldig positive til måten Nye Veier har tatt oss imot på. Vi har hatt et utrolig godt samarbeid med prosjektorganisasjonen så langt. Viljen og evnen til å hjelpe oss med holde fremdrift og finne gode løsninger spesielt med pågående reguleringsprosess har vært overveldende, sier prosjektleder Ole Petter Johansen fra JV Skanska Syltern.
Prosjektet har satt seg svært ambisiøse klimamål, og skal for eksempel redusere klimagassutslippet med over 50 prosent sammenlignet med klimabudsjettet. Prosjektet blir sertifisert i henhold til «BREEAM Infrastructure Whole Team Award» med ambisjon om nivå Very Good.
Anleggsarbeidene starter 29. april og prosjektet skal være ferdigstilt høsten 2027.
– Vi tror dette blir et veldig artig prosjekt med spennende utfordringer for gode entreprenører med solid tunnelerfaring. Det sier prosjektsjef for prosjekt Salten hos Statens vegvesen, Steinar Livik.
Strekningen E6 Megården–Sommerset er sørligste og første byggetrinn på prosjektet E6 Megården–Mørsvikbotn. Hele prosjektet ligger i Sørfold kommune.
Arbeidene på E6 Megården–Sommerset omfatter prosjektering og bygging av cirka 21,5 kilometer ny E6 på strekningen fra Megården til Sommerset.
På strekningene inngår tre tunneler på til sammen cirka 13,8 kilometer, cirka 6,9 kilometer vei i dagen samt to større brukonstruksjoner på til sammen cirka 730 meter. I tillegg inngår flere mindre konstruksjoner, kanalisert kryss, avkjørsler, stopplommer, landbruksveier, stikkrenner, veiutstyr, elektro mv.
Statens vegvesen skal bygge vegen for en totalkostnad på 5,4 milliarder kroner i (2022 kr). Også kalt styringsramme. Totalkostnaden skal dekke alle utgifter blant annet planlegging, grunnerverv, grunnundersøkelser, bygging og oppfølging til veianlegget er ferdig og godkjent.
Stortinget har som vanlig i alle store veiutbygginger satt av en usikkerhetsbuffer, og opererer derfor med en kostnadsramme på 6,6 milliarder kroner (2022).
I utgangspunktet skal de ulike klima og miljøtiltakene leverandøren eventuelt tilbyr i våre konkurranser vektes med minimum 30 prosent. Men fordi konkrete krav åpenbart vil gi bedre klima- og miljøeffekt enn vekting i denne utbyggingen, benyttes unntaksregelen etter anskaffelsesforskriften FOA § 7-9 (4).De fleste klima- og miljøtiltakene i dette prosjektet er derfor definert som konkrete krav i konkurransegrunnlaget.
Tilbudte løsninger som er bedre enn våre klima- og miljøkrav, vil bli premiert. Det settes også av et klimafond for å kunne innføre nye klima og miljøtiltak i kontraktsperioden.
– Det mest utfordrende i dette prosjektet er noen steder med krevende grunnforhold, stort masseoverskudd, nærhetet til eksisterende E6 og polarbanen, samt en stor fjordkryssing med bru.
Dette er heldigvis utfordringer mange entreprenører er vant til å takle, oppsummerer prosjektleder Alf-Tore Angelsen.
Anskaffelsen gjøres som totalentreprise med forhandling (NS 8407). Det betyr at Vegvesenet velger ut tre til fire leverandører med relevant erfaring som får levere tilbud i konkurransen. Etter hvert tilbud vil det bli forhandlet om kvalitet og pris. Entreprenøren med best forhold mellom løsning, gjennomføring og pris vinner oppdraget.
– Dette vil jeg gjøre igjen, utbrøt en fornøyd fylkesrådsleder allerede før røykskyen hadde lagt seg over anleggsområdet.
Sprengningen markerte en ny milepæl er nådd for E18 Vestkorridoren. Fra Strand er entreprenør Skanska nå i gang med det som skal bli 470 meter av den nesten to kilometer lange Høviktunnelen for E18. I tillegg vil de første 360 meterne av Gjønnestunnelen, som skal knytte sammen europaveien med Bekkestua-området, drives herfra.
– Tunnelene vil spille en avgjørende rolle i å flytte store deler av E18-trafikken gjennom Høvik under bakken. Dette vil gi bedre trafikkflyt, bedre fremkommelighet for kollektivtrafikken, redusere støy- og støvproblemer, og legge til rette for by- og stedsutviklingen i Høvik og langs ny E18, sier fylkesrådsleder Anette Marie Solli (H).
Gjønnestunnelen blir en del av fylkesveinettet, og Akershus fylkeskommune er sammen med Bærum kommune garantist for bompengelånet prosjektet delfinansieres med.
– Denne fylkesveiforbindelsen vil avlaste den interne trafikken i Bærum, noe som er helt nødvendig for å forbedre trafikkavviklingen, sier Solli.
Fra Ramstadsletta i vest er arbeidet med Høviktunnelen allerede godt i gang, der det nylig ble passert 1000 meter med tunnel. Nå starter arbeidet med tunnelen fra øst.
De neste årene skal Høvik- og Gjønnestunnelene sprenges ut, sikres, og fjellet tettes slik at vann ikke trenger inn. Høviktunnelen planlegges åpnet for trafikk i begge retninger i løpet av sommeren 2028. Vestgående løp i Høviktunnelen planlegges åpnet allerede våren 2027. Hele det nye anlegget skal stå klart i 2030.
Dette er en kronikk av Siri Hov Eggen, fagsjef i OFV. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Regjeringen har tidligere varslet at ny NTP vil vise en dreining i sin økonomiske prioritering. Det er en sterkere satsing på drift og vedlikehold, og nedtrekk på større nye investeringer. I kroner og øre, anslås det at ny NTP vil være på nivå med inneværende plan. Sett opp mot en veldig sterk pris og kostnadsvekst de senere årene, er vi usikre på hvor reelt stor effekt satsingen på vedlikehold er. Målet om å få mer for pengene vil fortsatt være særdeles viktig for alle virksomhetene i sektoren.
OFV er imidlertid sterkt kritiske til at RV19 gjennom Moss ikke sikres videre fremdrift. Riksvei 19 påfører Moss betydelige trafikk- og miljøbelastninger med luftforurensing og store utslipp. Trafikkutfordringene har i flere år vært en stor belastning for befolkningen, og er en barriere for god fremkommelighet og byutvikling.
Opplysnigsrådet for veitrafikken (OFV) registrerer at riksvei 19 gjennom Moss er overført til Utviklingsporteføljen i forslaget til NTP 2025–2036. Vi forventer at riksvei 19 tas inn som prioritert prosjekt i NTP 2025–2036, slik det har vært i foregående NTP 2018–2029 og 2022–2033.
Riksvei 19 har en ramme på 4–6 milliarder kroner, og kan gjennomføres uten at vil gå på bekostning av andre prosjekt. Prosjektet representerer Norges mest folkerike regioner, og transportløsninger som vil bidra til å sikre en effektiv transport, men trolig først og fremst en helt nødvendig by og tettstedsutvikling. På samme måte som Oslo har fått til dette gjennom Operatunellen vil dette ha samme betydning for hele Mosseregionen. Nå må det være Moss sin veitur i ny Nasjonal transportplan.
Kronikken stod først på trykk i Moss Avis.
Utviklingen på dronefeltet går i en rasende fart, så fort at teknologier som var nyskapende for bare noen år siden, nærmest er utdatert i dag.
Droner brukes allerede i stadig større grad i svært samfunnsnyttig arbeid i Statens vegvesen – som er Norges største droneaktør.
– Droner er allerede viktig for oss og kommer til å bli stadig viktigere. En ting er at det gir overblikk på en måte du ikke får til fra bakken. Men like viktig er at vi får enklere tilgang på steder som er utilgjengelige uten betydelig sikring eller innsats, og slik sett viktig både for beredskap og personlig sikkerhet. Både for å ta vare på de veiene vi allerede har, de vi skal utbedre og der vi skal bygge nytt – på en bærekraftig og lite ressurskrevende måte. Det gir mer trafikksikkerhet og fremkommelighet for pengene, både fordi vi raskere kan få nødvendig informasjon og holde vegene mer åpne, sier Bjørn Laksforsmo, som er direktør for drift og vedlikehold.
Regjeringen har som mål at Norge fortsatt skal være et foregangsland innen dronesegmentet. For å sikre dette vil regjeringen legge frem en melding for Stortinget om strategi for droner og ny luftmobilitet i løpet av våren 2025.
Den nyheten kunngjorde de sammen med Statens vegvesen sine dronepiloter på vegprosjektet Bjørum–Skaret.
Statens vegvesen lager noe som kalles et ortofoto på dette veiprosjektet. Et høyoppløselig, målbart, og nøyaktig bilde som brukes til oppfølging av diverse prosesser fra kvalitetssystemet. For eksempel kvalitet og HMS, som også sikrer en sporbarhet i hva som har foregått underveis i byggingen, siden de tar disse bildene jevnlig gjennom hele byggefasen
– Dronevirksomheten i Statens vegvesen har, helt siden 2014, vært et ekspansivt felt som i stor har grad har blitt implementert droner som et uunnværlig verktøy for etatens fagpersoner. Geologer, geoteknikere, hydrologer, geomatikere og kontrollingeniører som bruker droner i sitt daglige virke, forklarer dronesjef Tore Magnus Follinglo.
Droner er i dag, som sagt, en integrert del av de fleste operative fag i Statens vegvesen. Og det kan bli flere dronemuligheter.
– Siden dronefeltet har en formidabel utvikling med et raskt tempo, ser vi andre alternative bruksområder fremover, forklarer Follinglo.
Vegvesenets dronevirksomheten er i dag delt inn i fem formålsområder:
– Vi er glade for at vi nå kan foreslå en løsning med forenklet Strandlokk som oppfyller hensikten med å koble sammen området nord- og sør for E18 for gående og syklende, uten at det går ut over andre deler av prosjektet, sier prosjektsjef for E18 Vestkorridoren, Tom Hedalen.
I planforslaget er det foreslått rundt 50 meter langt lokk på lokalvegen. Hovedsykkelveien legges i tunnel forbi området. Oppå lokket blir det tilsåing, beplanting og gang- og sykkelvei.
Den gjennomgående E18-trafikken vil gå i Høviktunnelen og trafikken til Gjønnes vil gå i Gjønnestunnelen. Trafikkmengden på den nye lokalveien mot Høvik forventes derfor å bli 10–20 prosent av det som i dag passerer gjennom området på dagens E18.
Formålet med planendringen har vært å følge opp kravet i stortingsvedtaket om en kostnadsreduksjon av E18-prosjektet. Strandlokket skulle opprinnelig fungere som bæring for den planlagte bussveien. Da den ble tatt ut av prosjektet forsvant også forutsetningen for lokket, og en løsning uten lokk ville gitt besparelser på i overkant av 400 millioner kroner.
– Den nye løsningen vil bli dyrere sammenlignet med en løsning uten lokk, men fortsatt gi betydelige besparelser både i kroner, klimagassutslipp og naboulemper i anleggsperioden, sier Hedalen.
Sammenlignet med det opprinnelige forslaget med lokk og bussvei, innebærer den nye løsningen på Strand mindre uttak av berg, og redusert omfang av betongkonstruksjoner. Dette bidrar grovt regnet til 3000–5000 tonn redusert klimagassutslipp i byggefasen. Løsningen vil forenkle anleggsarbeidet, og gi kortere anleggsperiode med mindre støy og luftforurensning.
Telemark bataljon har deltatt i øvelse i Tyskland, og personell og materiell transporteres nå tilbake til hjemmebasen på Rena i Innlandet. Kjøretøy og materiell vil bli transportert fra Drammen til Østerdalen på tog og på vei.
Onsdag, torsdag og fredag denne uken kjøres flere kolonner fra Drammen (E18) gjennom Oslo (E18/E6) mot Østerdalen (riksvei 3 fra Kolomoen). Forventet passering gjennom Oslo (med forbehold om endringer):
Telemark bataljon har i Tyskland blant annet trent på strid i bymiljø og bebygd område, noe som er viktig for Forsvarets beredskap og norsk sikkerhet. Les mer i lenken under.
Det kom tydelig fram i en undersøkelse Vista Analyse gjorde på oppdrag for Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) i 2021 – og det er ingen ting som tilsier at dette har endret seg de siste årene.
Rapporten «Kvaliteten på det norske veinettet, en sammenligning med utvalgte europeiske land» viser en oversikt over snitthastigheten mellom de største byene i Norge. Justert for trafikk ligger snitthastigheten på snaue 70 km/t.
– Dette viser at vi ikke har lyktes med å avvikle en stykkevis og delt utbygging av hovedveinettet. Vi evner ikke å ta ut de store gevinstene ved å bygge ut et effektivt stamveinett, det er dårlig politikk for folk, næringsliv og ikke minst for klima og naturen, sier fagsjef Rikard Gaarder Knutsen i OFV.
Norge har et av de høyeste investeringsnivåene i veisektoren, sammenlignet med de øvrige landene. Nær 40 milliarder årlig går til sektoren. Dette både målt i forhold til utstrekningen av veinettet og som andel av brutto nasjonalprodukt.
OFV mener at den samlede nytten av motorveiutbygging mellom de største byene må komme på plass raskere, og det gjøres best ved å bygge de store veiprosjektene sammenhengende. Stykkevis og delt veiutbygging gir svak nytte for alle - også naturen
– Mange grunneiere, kommuner og andre har ofte ventet i tiår på å få avklaring på om veien skal bygges eller ikke. Ny NTP viser også at enkelte prosjekter fortsatt blir offer for denne type tenking. Denne utviklingen er vi nødt til å snu, sier Gaarder Knutsen.
Om lag én prosent av det norske veinettet samlet sett er motorveinett, mens Spania har høyest andel i undersøkelsen med 2,3 prosent.
Frankrike har den høyeste gjennomsnittlige kjørehastigheten utenom rushtid, med drøye 105 km/t. Dette i kontrast til Norge som er nede på drøyt 68,5 km/t. I vårt nærmeste naboland, Sverige, er gjennomsnittshastigheten utenom rushtid 87,9 km/t, mens den i Danmark ligger på 91,1 km/t.
Arbeidet med tunnelen er allerede godt i gang fra Ramstadsletta i vest. Nå er tiden inne for å sette i gang også fra øst. Statens vegvesen og Skanska er 25. april klar for å fyre av den første tunnelsalven for Høviktunnelen som del av arbeidet på strekningen Fornebukrysset og Strand.
Omtrent 470 meter av den nær to kilometer lange Høviktunnelen skal drives fra øst mot vest, tillegg til de nedre rundt 360 meterne av Gjønnestunnelen. Det vil flytte store deler av E18-trafikken gjennom Høvik under bakken. Målet er bedre trafikkflyt, fremkommelighet for kollektivtrafikk, redusere støy- og støv, og legge til rette for by- og stedsutvikling i Høvik og langs ny E18.
Gjønnestunnelen blir en del av fylkesveinettet, og det er derfor fylkesrådsleder Annete Marie Solli (Akershus fylkeskommune) som får æren av å utløse første salve klokken 14. Akershus fylkeskommune er sammen med Bærum kommune garantist for bompengelånet prosjektet delfinansieres med.
De neste årene skal Høvik- og Gjønnestunnelene sprenges ut, sikres, og fjellet tettes slik at vann ikke trenger inn. Høviktunnelen planlegges åpnet for trafikk i begge retninger i løpet av sommeren 2028. Vestgående løp i Høviktunnelen planlegges åpnet allerede våren 2027. Hele det nye anlegget skal stå klart i 2030.
Arbeidene med tunnelene vil medføre støyende arbeider som sprengning, pigging og boring, men for prosjektets naboer vil støyen bli mildere ettersom vi beveger oss innover i tunnelene. Selve sprengningen av tunnelsalvene vil merkes som rystelser for dem som bor tett på traséene. Det vil merkes mest når arbeidet skjer i tunnel rett under en eiendom, men vil avta etter hvert som arbeidet forflytter seg. Det forventes mellom 1-2 salver i døgnet, og sprenging vil skje i tidsrommet mellom klokken 07 og 23.
– Rystelsene er ikke farlig, men man vil kjenne rystelser under arbeidene og kanskje føle ubehag. Vibrasjonsstøymålere vil bli brukt for å se til at rystelsene ikke overstiger satte grenseverdier, sier prosjektsjef i Statens vegvesen, Tom Hedalen.
Han oppfordrer til å melde seg på gratis SMS-varslingstjeneste, og følge med i tjenesten Bulder. Da vil man få SMS rundt 30 minutter før en sprengning.
SE BLADARKIV