– Parallelt med konkurransen for E6 Ranheim – Sveberg, som er den mest modne delen av Ranheim–Værnes og som det haster mest å ferdigstille, har vi jobbet videre med prosjektet fra Sveberg til Værnes. Vi har vi gjort en grundig vurdering av hvordan strekningen kan tilpasses samfunnets forventninger til en fremtidsrettet løsning. Vi har kommet frem til løsninger som vil forbedre prosjektet i form av reduserte arealbeslag, mindre klimagassutslipp og lavere kostnader. Vi har presentert våre forslag for Stjørdal og Malvik kommuner og opplever at de er lydhøre. Nå skal vi komme tilbake med mer utfyllende beskrivelser av tiltakene vi foreslår og få nødvendige politiske vedtak slik at vi kan gjennomføre endringene, sier Espen Almlid, utbyggingsdirektør i Nye Veier.

Nye Veier har justert omfanget på prosjektet og har også oppdatert kostnadsberegningene for utbyggingen fra Ranheim til Værnes.

– Vi har tidligere budsjettert med en kostnad på om lag 6 milliarder kroner. Slik det ser ut nå vil kostnaden for å ferdigstille veien være om lag 9 milliarder kroner, eksklusive mva. Vi jobber med kostnadsreduserende tiltak som ikke svekker nytten nevneverdig. Vi vet mer om hvor store kostnadsøkningene blir når vi har gjennomført konkurranser på alt restomfang, sier Almlid.

Fire felt til Hellstranda

Nye Veier foreslår å avslutte utbyggingen til fire felt på Hellstranda. Det innebærer at bygging av ny Sandfærhus bru og ombygging av eksisterende kryss på Værnes tas ut av prosjektet. Det er flere grunner til at Nye Veier foreslår disse endringene.

– Dagens kryss på Værnes har god kapasitet og vil ha det i mange år fremover. Dessuten vil det bli krevende og ta tid å få tillatelse til utfylling i sjøen slik dagens reguleringsplan forutsetter for å bygge om krysset. Vi anser det som mest fornuftig at denne delen inngår i en helhetlig vurdering av videre utbygging fra Hell til Kvithammer. Store kostnadsøkninger har vært medvirkende til at vi har sett på om det er mulig å redusere omfanget av prosjektet uten at nytten for trafikantene reduseres vesentlig. Avslutning av prosjektet på Hellstranda ivaretar dette, og fremtidig ny E6 fra Ranheim til Værnes vil bli en moderne og trafikksikker vei, sier Almlid.

Redusert fartsgrense gir betydelige miljøforbedringer

I tillegg til å avgrense omfanget av prosjektet har Nye Veier gjort en ny vurdering av fartsgrensen fra Sveberg til Værnes. Ved å redusere fartsgrensen fra 110 til 100 kilometer per time vil arealbeslaget blir redusert med cirka 80 000 kvadratmeter, som er betydelig. Klimagassutslippene vil dermed reduseres med cirka 1100 tonn for de endrede løsningene som foreslås. Dette tilsvarer om lag 70 prosent reduksjon sammenlignet med om tiltakene skulle vært gjennomført for en fartsgrense på 110 kilometer per time.

– Endringene vi samlet foreslår vil forsinke ferdigstillelse av ny E6 mellom Ranheim og Værnes noe, men det vil bli et bedre og mer miljøtilpasset prosjekt. Gjennomføringen av disse tiltakene vi foreslår vil kreve en reguleringsmessig avklaring. Det betyr at tidspunkt for kontrahering av ny totalentreprenør for strekningen E6 mellom Sveberg og Værnes blir noe forskjøvet i forhold til opprinnelig planlagt, sier Almlid.

Veien videre 

Det er ikke klart når konkurransen for den videre E6-utbyggingen mellom Sveberg og Værnes kan lyses ut. Det vil blant annet avhenge av tidsløpet for planavklaringer og eventuelle omreguleringer. Nye Veier kan foreløpig ikke si noe mer om når delstrekningen fra Sveberg til Hellstranda kan ferdigstilles, men det vil ikke være mulig å bli ferdig i 2027.

Miljøskjermen er enkelt utformet. Et metallgitter fylt opp med hogstavfall innerst, og et lag med grønn mose ytterst, danner en nær fire meter høy barriere mot motorveien.

– Grener og topper fra skogsindustrien inneholder stoffet lignin, naturens eget bindemiddel og et stoff som brukes allerede for å binde opp støv og partikler på blant annet grusveier. Vårt mål er at reststoffer som i dag ofte blir liggende å råtne, kan brukes til å fange opp støy, støv og partikkelforurensing, forteller Frederick Schaefer i Ecostrada.

Ideen dukket opp på spaserturer fra hyttekontoret i Øyer under pandemien.

Frederick Schaefer la merke i hvor mye reststoff som ble liggende igjen på bakken etter skogsindustrien. Det måtte da kunne brukes til noe mer fornuftig. Resultatet ble miljøskjermer og selskapet Ecostrada.

Pilotprosjekt langs E18

Det er satt ambisiøse mål om at prosjektet E18 Vestkorridoren skal være et utstillingsvindu for bærekraftig veibygging. Utprøving og samarbeid med nye aktører som Ecostrada er en viktig del av dette.

– I tillegg til å arbeide for å kutte klimagassutslipp i selve utbyggingen, handler bærekraftig veibygging også å finne gode løsninger for å ta vare på lokalmiljøet langs og ved veiene, da må vi også teste ut nye løsninger, sier Elise Roalkvam som er Skanskas leder for ytre miljø på kontrakten Strand–Ramstadsletta.

Bildekk er den største kilden til mikroplast på land, og vi vet støv fra trafikken utgjør en helserisiko. Nå prøves løsningen ut langs en av landets mest trafikkerte veistrekninger, og skal måles og evalueres i samarbeid med forskningsmiljøet hos NIBIO.

Spent på miljøresultater

Fortsatt gjenstår det mer testing for å se hvor godt skjermene absorberer støy sammenlignet med tradisjonelle støyskjermer, men forhåpningene er først og fremst knyttet til hvilke andre positive effekter denne løsningen har.

– Jeg er spent på å følge resultatene fra testene videre, for å se om denne type miljøskjerming kan være effektivt, sier Nina Mari Jørgensen, Vestkorridorens bærekraftkoordinator.

Her er det viktig å følge med på miljøskjermens egenskaper over tid, varighet og hvordan den kan fungere til ulike årstider.

Arbeidene ble startet etter uværet Hans sine herjinger, som viste at terrenget inn mot E16 er utsatt for utgliding og skred ved flom. Det var derfor prekært å få ordnet dette før vårflommen.

Ferdigstilling er væravhengig

– Det som gjenstår er sluttarbeider for flomsikringsvollen i elven, mer bakfylling i terrenget innenfor vollen, samt å forbedre drenssystemet inn mot skråningen slik at denne ikke blir vasket ut, sier seksjonssjef Gunnar Eiterjord.

Det som er gjort så langt er omfattende skogrydding, utslaking av terrengskråningen fra E16 ned mot elven, samt etablering av flomsikringsvoll i elven. For å få utført arbeidene er det også etablert en egen anleggsvei fra E16 ved rasteplassen og ned til skredgropen.

– Flomsikringsvollen er viktig for å hindre at elven graver seg inn i skråningen med påfølgende utrasing, understreker Eiterjord

Kontraktsfristen er 28. juni, men om været holder seg kan arbeidene bli ferdig tidligere, slik at trafikken kan flyttes tilbake til ordinær trasé.

Fortsett å ta hensyn

– Det har vært en krevende løsning for trafikkavviklingen, hvor vi på rekordtid etablerte midlertidig E16 over Treklyngen industriområde til Follumsveien og Risesletta, slik at vi kan gjennomføre arbeidene, sier Eiterjord.

Han synes at det er gledelig at trafikkavviklingen så langt har gått bra og som planlagt.

– De aller fleste tar hensyn til nærmiljø når trafikken går via Follumsveien og er oppmerksom på myke trafikanter. Det er svært viktig at dette fortsetter i den resterende anleggsperioden, avslutter Eiterjord.

Statens vegvesen ønsker å bli en mer datadrevet etat for blant annet å sikre bedre beslutningsgrunnlag i klima- og miljøspørsmål knyttet til veisystemer og for å bidra til en enklere reisehverdag for innbyggerne. Dette er hovedmål for avtalen med Capgemini som ble signert i desember.

– Som betydelig samfunnsaktør forvalter vi et stort ansvar og store ressurser. Det er viktig å sikre at vi får mest mulig igjen for skattepengene som investeres. Økt digitalisering av etaten bidrar til tryggere ferdsel på norske veier, sier Lars Kalfoss, IT-direktør i Statens vegvesen.

Strategisk avtale

Avtalen er omfattende og strekker seg over fire år med mulighet for forlengelse. 76 IT-eksperter fra Capgemini vil sammen med eksperter hos Statens vegvesen jobbe med tjenestedesign, systemutvikling, test og forvaltning for å gi Statens vegvesen ytterligere digital kraft i sitt arbeid.

– Statens vegvesens nullvisjon for skadde og drepte i trafikken krever at teknologi og kompetanse tas i bruk på nye områder. Vi er stolte over å kunne bidra til et mer effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem i Norge, sier Atle Bergfjord, leder av offentlig sektor i Capgemini Norge.

Tryggere ferdsel

Leveransen fra Capgemini skal sørge for at trafikantene får dekket sitt behov for relevant og pålitelig trafikkinformasjon. Avtalen skal blant annet sikre at Statens vegvesen kan samle inn, bearbeide, presentere og lagre veidata på en forsvarlig måte.

– Statens vegvesen tilbyr høyt etterspurte applikasjoner med informasjon til trafikanter om reisetider, værdata og webkamerabilder og -video. Informasjonskvaliteten er viktig og bidrar til å realisere vår nullvisjon for skadde og drepte i trafikken. Dette skal vi samarbeide med Capgemini om, sier Lars Kalfoss.

Ny innsikt gir bedre utsikter

Statens vegvesen har siden 2017 vært en viktig kunde hos Capgemini, et av verdens største kompetansehus. Samarbeidet har gradvis utviklet seg til et strategisk partnerskap.

– Statens vegvesen sitter på store mengder trafikk- og transportdata. Leveransen, som startet opp 1. januar, skal gjøre det lettere å hente ut og tilgjengeliggjøre verdiene som ligger i informasjonen, avslutter Atle Bergfjord.

– Alle prosjekter er selvsagt viktige, men det er ingen tvil om at det er ekstra stas å være med å bidra i prosjekter som faktisk gjør en forskjell for både privatpersoner og næringslivet. Flere av prosjektene vi er involvert i, vil når de er ferdige, gjøre en forskjell for regionen, sier leder for Novaforms kontor i Sandnes, Anders Salte.

450 pågående prosjekter

Kontoret er selve arnestedet til Novaform. Det var her det hele begynte, tilbake i 2007. Fra to mann i en brakkerigg, er Novaform i dag en landsdekkende aktør med aktiviteter fra Harstad i nord til Eigersund i sør.

– Vi ble etablert flere år før de andre kontorene og har derfor hatt tid til å opparbeide oss en solid posisjon i vårt marked, noe som også gjør at vi i dag er en fortrukket samarbeidspartner for både kommuner og privat aktører i regionen, forteller Salte.

Kontorets aktiviteter strekker seg fra Boknafjorden i nord til Flekkefjord i sør. Avdelingen er involvert i alt fra tunge anleggs- og infrastrukturprosjekter til små og store bolig- og næringseiendomsprosjekter.

– Vi har en bred prosjektportefølje og for øyeblikket har vi cirka 450 små og store prosjekter gående.

Mange roller

Regionens viktigste infrastrukturprosjekt, er byggingen av Bussveien. Prosjektet er en omfattende kollektivsatsing på Nord-Jæren, hvor det skal bygges en 50 kilometer lang kollektivnerve som effektivt knytter regionen sammen. Når Bussveien er ferdig, blir den både Norges første fullverdige bussveisystem og Europas lengste bussvei.

– Dette er et prestisjeprosjekt både for Rogaland fylkeskommune og for oss. For Novaforms del dokumenterer prosjektet vår evne til å bidra i krevende og komplekse samferdselsprosjekter, sier gruppeleder samferdsel hos Novaform, Trygve Aaslid.

Novaform har vært involvert med to byggeledere i hundreprosentstillinger. Byggelederne har blant annet hatt ansvar for oppfølging av komplekse grunn- og betongarbeider, kontraktrådgiving, med ansvar for endringsstyring, samtidig som vi har hatt ansvar for fremdrift-, økonomi- og byggemøter samt arbeidslederansvar for kontrollingeniører. I tillegg har vi hatt rollen som SHA-koordinator.

– Prosjektet er krevende, både rent teknisk, men også fordi det finner sted i et tett bebygget område med både skoler, næring og jernbane, samt en utfordrende eksisterende infrastruktur som må håndteres.

Støp i Norgestoppen

En del av prosjektet involverte også et storstøp på 2900 kubikk, noe som tilsvarer intet mindre enn 305 fulle betongbiler med betong. Støpen ble gjort i forbindelse med byggingen av et enormt lokk over Jåttå-rundkjøringen. Rundkjøringen har fire armer, og lokket som er lagt danner et nytt område som blant annet knytter jernbane, Bussveien og kollektivtraseen til Ullandhaug sammen. Siden bilene skal kjøre under bakken, blir lokket et såkalt mobilitetspunkt for myke trafikanter og buss.

– Prosjektet skal stå ferdig til sommeren 2026 og god planlegging og prosjektgjennomføring gjør at alt går etter planen, forteller Aaslid.

Gjenreiser IVAR-anlegget

Et annet viktig prosjekt for regionen, er gjenoppbyggingen av ettersorteringsanlegget til IVAR, et interkommunalt selskap med ansvar for vann, avløp og renovasjon. Sommeren 2022, to år etter at anlegget var nytt, ble det totalskadet i en brann.

– Arbeidet med å bygge anlegget opp igjen er nå i gang. Vi er i gang med et forprosjekt og skal om kort tid i markedet for å etterspørre tilbud på totalentreprise, sier Bjørn Erik Bryne Sandvik hos Novaform.
Anlegget mottar og ettersorterer restavfall, papp og papiravfall fra 350 000 husholdninger i tolv kommuner i Rogaland.

Novaform bistår nå med teknisk funksjonsbeskrivelse og koordinering av forprosjektet, men vil etter hvert også ha rollen som byggherreombud. Bryne Sandvik forteller at anlegget skal reises opp igjen som det gamle anlegget, men at det blir fokusert på ekstra brannslukkingstiltak.

– Prosjekteringen begynner til sommeren og så vil de fysiske byggearbeidene være i gang i slutten av året. Hele anlegget skal stå klar for å ta imot søppel fra regionen i begynnelsen av 2027, avslutter Bryne Sandvik.

Prosjektlederne May Bente Hiim Sindre (Statens vegvesen) og Jon Mikkel Haugen (Skanska) ønsket å gjøre stas på alle som har bidratt og inviterte til en real hamburgerlunsj på Isielva bru denne uken.

– Det er en formidabel jobb som er utført, uten alvorlige skader, og i henhold til tidsplanen til tross for en lang og krevende vinter. Vi er rett og slett imponerte over jobben dere har gjort! Med denne siste støpen på sørgående løp av Isielva bru er vi nå i mål med alle brustøpene i prosjektet som helhet. Tusen takk for fantastisk innsats alle sammen – og gratulerer, sa prosjektlederne.

Takker trafikantene for tålmodigheten

– Vi ønsker også å rette en takk til trafikantene, de har måttet forholde seg til mange omkjøringer når vi har måttet stenge Skuitunnelen på grunn av pågående støping på bruen, sier Hiim Sindre. Det at vi bygger ny vei samtidig som trafikkflyten over Sollihøgda går som normalt krever god planlegging, og det har i perioder i vinter vært noen forsinkelser i trafikken. Likevel opplever vi at trafikantene er forståelsesfulle og at de tar hensyn når de kjører gjennom anlegget, og det er vi svært takknemlige for, understreker hun.

Isielva bruer består av 22 000 tonn betong, stål og asfalt

Bruen består av to separate løp, hvor nordgående løp stod ferdig i mai 2023. De to parallelle bruene er på henholdsvis 228 meter (nordgående) og 241 meter (sørgående) lengde (inkludert landkarene).

Både sørgående og nordgående trafikk har kjørt på nordgående løp siden den stod ferdig, og det vil fortsette på denne måten frem til trafikkpåsetting i løpet av 2025. Bruene ruver cirka 30 meter over bakken og består til sammen av 22 000 tonn betong, stål og asfalt.

I henhold til plan- og bygningsloven § 12-10 legges områderegulering for E8 Flyplasstunnelen, plan-ID 1886, ut til høring og offentlig ettersyn etter 1.gangs behandling i kommune- og byutviklingsutvalget 4. april 2024, sak 17/24.

Planarbeidet gjøres i samarbeid med Avinor og inneholder også forslag til løsning for forlengelse av dagens rullebane mot sør.

Planforslaget ligger ute til offentlig ettersyn i perioden 15. april–10. juni 2024 og Statens vegvesen ber om eventuelle merknader til planen innen 10. juni 2024.

Prosjektet er en del av Bypakke Tenk Tromsø og skal finansieres dels av staten og dels av bompenger.

Kort om planen

Reguleringsplanen skal legge til rette for bygging av ny tunnel fra Breivika til Langnes med tilhørende veisystem på begge sider av tunnelen. Gjennom dette prosjektet får Tromsø by et mer robust og fleksibelt veisystem med en effektiv og trygg trasé til Tromsø lufthavn.

E8 Flyplasstunnelen med tilhørende veier vil fjerne de største flaskehalsene på Tromsøya. Det vil få busser og utrykningskjøretøy raskere frem. Utbyggingen vil gi betydelig redusert trafikk i dagens rundkjøringer i Giæverbukta. Det gir økt trafikksikkerhet og alle trafikanter, enten de går, sykler, busser eller kjører gjennom området, vil komme vesentlig raskere frem enn i dag.

Reguleringsplanen legger også til rette for at Avinor kan utvide flyplassens rullebane mot sør.

I dokumentet «planbeskrivelse» kan du lese mer om prosjektets mål, utforming og virkninger.

• Du finner alle dokumentene til planforslaget her.

Statens vegvesen har også laget en kartfortelling som gir god oversikt og en rask beskrivelse av prosjektet ved hjelp av forklarende illustrasjoner og mindre tekst.

• Se kartfortellingen E8 Flyplasstunnelen

Utbyggingen vil:

• Fjerne de største flaskehalsene i Giæverbukta og Breivika og gi økt trafikksikkerhet.
• Gi økt fremkommelighet som får busser og utrykningskjøretøy raskere frem.
• Gjøre det mer attraktivt å velge buss som transportmiddel.
• Gjøre det tryggere og enklere å sykle og gå i Breivika og Giæverbukta.
• Gjøre veinettet i Tromsø mer effektivt og robust.
• Tilby reelle omkjøringsmuligheter ved trafikkstans andre steder i veinettet.
• Redusere kjøretid og kostnader for næringslivet med å knytte sammen de to største næringsområdene i Breivika og på Langnes.
• Redusere trafikk på Erling Kjeldsens vei og gi mindre støy for de som bor langs veien.

Reguleringsplanen vil også legge til rette for fremtidig rullebaneutvidelse på Tromsø lufthavn Langnes. En forlenget rullebane vil øke regulariteten under krevende vinterforhold, og kan gi mulighet for å operere med større flytyper, som for eksempel Boeing 787.

Høviktunnelen vil utgjøre store deler av den rundt to kilometer lange strekningen på nye E18 mellom Ramstadsletta og Strand i Bærum. Når tunnelen står ferdig, vil den ha to løp med tre felt i hver retning. Det vil flytte mye av trafikken på det som i dag er en av landets mest trafikkerte veistrekninger under bakken.

– Vi har god fremdrift, og arbeidet er i rute som planlagt. Dette er et prosjekt tett på både E18-trafikken og naboer, og jeg er veldig fornøyd med hvordan Skanska har klart å ivareta dette, sier Trond Øygarden, byggeleder i Statens vegvesen.

Kake for flere milepæler

Onsdagens markering var ikke bare en feiring av tusen meter med tunnel, men også flere andre milepæler er nådd.

For deler av strekningen er det ikke fjell å sprenge tunnel i, der blir det støpt en helt ny betongtunnel. I tillegg trengs det betong til bunnplater, portal og vegger og broer.

–  Vi er i gang med alle betongkonstruksjoner, og har nå passert 10 000 kubikkmeter med utstøpt betong, sier prosjektdirektør Eilev Lilleland hos Skanska.

20 000 kubikk med tunnelstein er blitt direkte gjenbrukt som egenprodusert frostsikringslag i prosjektet. I tillegg til effektiv gjenbruk, har det minimert behovet for transport av masser til- og fra anleggsområdet.

– E18 Vestkorridoren skal være et utstillingsvindu for klima og bærekraft innen veibygging. Der synes jeg Skanska har vært kreative, og funnet gode løsninger, forteller Øygarden.

Som del av prosjektet blir det i samarbeid med Bærum kommune oppgradert vann- og avløpsanlegg. Nå er første fase av dette arbeidet ferdig. Neste fase i Sandviksveien er nå startet opp og vil fortsette ut 2024.

Naboer vil fortsatt merke tunnelarbeidet

Arbeidet med tunnelen pågår hele døgnet, med sprenging, boring og injeksjon av tetningsmasser i berget. Nå pågår arbeidet i en del av fjellet der det kan brukes større salver i sprengningen. Det gir godt driv, men samtidig vil det kunne merkes mer hos naboene som bor i nærheten.

– Vi vet sprengingen noen ganger kan oppleves som ubehagelig for dem som bor tett på.  Naboer nærmest tunnelen vil bli varslet etter hvert som vi nærmer oss, men alle som ønsker kan melde seg på SMS-varsling ved sprenging, forteller Øygarden.

Høviktunnelen skal åpnes for trafikk i 2028, mens hele nye E18 fra fra Lysaker til Ramstadsletta skal stå klar i 2030.

Både på riks- og fylkesveier gir vedlikehold av veiene mer tilbake enn investeringene koster. Det viser analyser fra Transportøkonomisk institutt og Oslo Economics. Gevinsten for samfunnet er på henholdsvis 15 og 12 milliarder kroner, hvis det brukes nok midler fremover til å ta igjen forfallet på veiene.

– Store deler av veinettet er nedslitt og med en standard som ikke er tilpasset trafikken vi har i dag. Bedre veistandard vil gi bedre fremkommelighet og øke trafikksikkerheten, sier Handagard.

– Å utsette vedlikehold, gjør veiene sårbare for stadig større skader. En vei som blir rast på, kan da rase vekk.

Forfallet er størst på fylkesveiene

Derfor mener NAF midlene til fylkesvei må økes betydelig i Nasjonal transportplan. Planen er nå på høring.

– Det må satses kraftig for å få vekk forfallet på fylkesveiene, det er der behovet er størst. Forfallet er på 100 milliarder, sier Handagard.

– Både trafikksikkerhet, miljø og kostnader for samfunnet peker på at mer penger til vedlikehold er det grepet som må tas når planen skal behandles i Stortinget, sier hun.

Vedlikehold mer lønnsomt enn nybygging

Mange store samferdselsutbygginger gjennomføres til tross for at de har negativ nytte for samfunnet. De koster altså mer å bygge ut enn samfunnet får tilbake i form av økt fremkommelighet, trafikksikkerhet eller at miljømål nås.

– Ved å peke på de store gevinstene samfunnet får ved å vedlikeholde veiene bedre, håper vi å bidra til å løfte debatten. Nasjonal transportplan blir ofte en kamp om ja eller nei til de enkelte prestisjeprosjektene. Vi mener helheten må ivaretas, og da er bedre vedlikehold en soleklar vinnersak som politikerne kan samle seg om, sier Handagard.

NAF mener Regjeringen har tatt et tøft valg når de prioriterer ned flere store prosjekter. De største veiprosjektene innebærer høye bompenger, økte klimagassutslipp og store naturinngrep.

–  Men hvis ikke potten til fylkesveiene økes betydelig, vil folk fortsatt kjøre på nedslitte, trafikkfarlige veier langt inn i fremtiden. Fylkene klarer ikke å prioritere nok penger i dag, og nå ser vi hvor stor gevinst vi kan få ved å øke bevilgningene, sier Handagard.

Regjeringen har foreslått å øke tilskuddene til fylkesvei med 1 milliard i første periode (2025–2030) og 1,6 milliarder i andre periode (2031–2036). Disse midlene er ikke øremerkede. Ifølge estimater fra Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF), trenger fylkene å bruke 1–1,5 milliarder mer enn i dag hvert år, kun for å stanse forfallet.

Rune Grønlund smiler når han kjører den nye elektriske hjullasteren. 20 tonn hjullaster med rundt ti timers batteridrift er mer enn nok for skiftet hans. Arbeidsoppgaven i dag handler om pakke salt til lageret som forsyner hele Norge med veisalt. Det er store hauger med salt som skal flyttes på.

– Den er utrolig sterk. Jeg er veldig fornøyd med denne, sier Rune Grønlund halvveis i skiftet. Den elektriske hjullasteren LiuGong 856HE Max er den første i bruk i Mesta, og er nå testet av Rune Grønlund på pakking av salt i det store saltlageret på Filipstadkaia i Oslo. Når saltet kommer på lasteskipet, losses saltet på kaiområdet, hjullastere kjører inn saltet som deretter pakkes og skyves opp i høyden opptil seks meter. Den nye elektriske hjullasteren er først og fremst testet inne i teltet, som rommer opptil 15 000 tonn salt.

Nullutslipp av maskinparken

Bruken av hjullasteren inngår i Mestas plan om å redusere utslippene med 42 prosent innen 2030.

– Vi tester, gjør oss erfaringer og endrer samtidig måten vi tenker rundt maskinparken vår, sier Tore Ødegård, maskinsjef i Mesta. Hjullasteren på Oslo havn er bare en av mange maskiner som testes ut, og det er mange erfaringer som skal gjøres når store diesel-baserte maskinparker skal redusere utslippene drastisk.

– Vi prøver å erstatte dieselmaskiner der vi kan. Det betyr også leie eller deling av maskiner for å optimalisere maskinparken. Og vi gjør oss erfaringer knyttet til lading og hva som kreves av infrastruktur for at vi skal kunne gjøre jobben vår, sier Ødegård.

Skal bli utslippsfri havn

Oslo Havn er Norges største gods- og passasjerhavn og har som mål å bli verdens mest effektive og miljøvennlige bynære havn og på sikt bli utslippsfri. Underveis i arbeidet skal mer gods flyttes fra vei til sjø, og utslippene fra skip og transport på land skal reduseres.

– Vi heier på kundene som bidrar til utslippskutt. Vi er avhengige av endringsvillige kunder for å bli en nullutslippshavn på sikt, sier Heidi Neilson, seksjonssjef plan- og miljø i Oslo Havn.

Det nødvendige saltet

Mestas veisalt kommer i lasteskip fra produksjonsstedet i Spania. Hver last består av om lag 9000 tonn salt og totalt bruker Mesta om lag 120 000 tonn i året. Saltet som kommer inn nå skal ligge i beredskap til de første kuldegradene kommer til høsten. Sesongen for salt på veiene er i all hovedsak over. Men nå starter snart cruisesesongen og havna vil være opptatt med andre aktiviteter som gjør det vanskelig å losse.

Hvorfor og hvordan brukes salt?

Mesta drifter om lag 20 000 kilometer vei på vegne av staten og fylkeskommunene. Det er den enkelte driftskontrakten laget av veieier som bestemmer om det skal brukes salt på veiene.  Mesta jobber kontinuerlig for å redusere bruken av salt, samtidig som trafikksikkerheten opprettholdes.

Årsaken til innsnevringen er nødvendige utbedringer av Gjerdrums vei bru.

Beklager ulempene

– Vi beklager ulempene, men dette er viktige arbeider som må gjennomføres nå, sier seksjonssjef Gunnar Eiterjord i Statens vegvesen.

I tillegg til innsnevring til ett kjørefelt, blir strekningen helstengt natt til mandag 15. april og tirsdag 16. april for forberedende arbeider. Helstenging på natt disse to dagene er fra klokken 22:00 til 05:30. Tilsvarende helstenging blir det også ved avslutning av prosjektet.

Selve arbeidene med utbedring av brua starter onsdag 17. april.

Samarbeid mellom Statens vegvesen og Oslo kommune

Innsnevringen til ett felt strekker seg fra vest i Tåsentunnelen til cirka ved Nydalen stasjon bussholdeplass. Av- og påkjøringer blir ikke berørt av innsnevringen. Innsnevringen er helt nødvendig for at arbeidene kan gjennomføres. Innsnevringen vil gjelde hele døgnet i anleggsperioden.

Prosjektet er et samarbeid mellom Statens vegvesen og Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune, da det skal gjøres utbedringstiltak både på riksveibruen og det kommunale vannrøret som ligger i brufundamentet.

Utførende entreprenør er Braathen Landskapsentreprenør AS. Vann- og avløpsetaten er formell byggherre.

Kritisk å gjennomføre før Ring 1 stenger

I forbindelse med Ring 1-oppgraderingen av Hammersborgtunnelen og Vaterlandtunnelen, må andre hovedveier gjøres klare for å kunne håndtere den ekstra belastningen denne stengingen vil medføre. Det er derfor kritisk å få gjennomført oppgradering av Gjerdrums vei bru før arbeidene med Ring 1 starter.

Mer informasjon:

• Prosjektside Ring 1-oppgraderingen av Hammersborgtunnelen og Vaterlandstunnelen

Sterk oppfordring til å velge andre ruter eller transportformer

– Det er gjort et omfattende informasjonsarbeid for å gjøre folk oppmerksomme på det som skal skje, med en tydelig oppfordring om å velge andre ruter eller transportformer i anleggsperioden. Vi vet av erfaring at spesielt de to første ukene blir krevende, men håper at flest mulig velger alternative ruter eller transportformer allerede fra oppstarten, sier Eiterjord.

Hvis ikke, kan konsekvensene blir store, advarer han.

– Dette er en høyt trafikkert strekning med en døgntrafikk på cirka på 60 000 kjøretøy. Velger ikke mange av de som kan å bruke alternativ transport eller ruter, slik at trafikken går ned i anleggsperioden, så vil det bli en svært krevende trafikksituasjon med lange køer og betydelig lengre ventetid enn i dag.

Det har vært dialog med både Ruter, Flybussen og nødetatene, samt andre offentlige og private aktører som blir berørt av disse arbeidene.

– Det finnes ingen alternative måter å gjennomføre disse arbeidene på, og det må gjøres nå gitt arbeidene for Ring 1, presiserer Eiterjord.

Også buss blir berørt

Han presiserer at innsnevringen også rammer bussene som trafikkerer Ring 3.

– Siden bussene går i samme trasé oppfordrer vi til at folk bør velge alternativ kjørerute, bane eller sykkel og gange, sier Eiterjord.

Han minner om at for eksempel Ringvei-bussene rute 23 og 24 og Flybussen blir berørt.

– Benytter du buss som går på Ring 3, så må du være forberedt på betydelige forsinkelser, på samme måte som private bilister og næringstransport berøres av arbeidene.

Statens vegvesen har innfartsparkering blant annet på Tusenfryd, Hvam, Kjul og Gjelleråsen. I tillegg har Bane NOR innfartsparkering i tilknytning til en del av sine stasjoner. Reisende som har mulighet, anbefales å bruke disse parkeringene og kollektivtransport videre inn mot Oslo.

Dette skal gjøres

Statens vegvesen skal fjerne en betongplate i bruen som kan utgjøre en mulig fare. Ved inspeksjon er det funnet at denne betongplaten, som bærer Vann- og avløpsetaten sitt vannrør, ligger på en stålvinkel som er hardt angrepet av korrosjon. Observasjoner viser også at andre deler av konstruksjonen og vann- og avløpsanlegget trenger oppgradering.

– Det er en stor fordel for trafikantene, Statens vegvesen og Oslo kommune at arbeidene gjøres samtidig. Samkjøringen av arbeidene gjør det billigere, vi blir raskere ferdig og trafikantene slipper flere stengingsperioder. Ikke minst er det svært viktig at dette løses før Ring 1 stenger, sier Eiterjord.

Vil bli støyende arbeider

Arbeidene vil første halvannen uke utføres mellom klokken 06:00 og 22:00 på hverdager, og etterpå mellom klokka 06:00-19:00 på hverdager. Innsnevringen til kun ett kjørefelt i begge retninger vil som tidligere nevnt gjelde hele døgnet og anleggsperioden.

Arbeid utenfor skissert tidsramme på natt eller helg utføres kun ved kritiske behov.

Sterkt støyende arbeider som skjæring av betong og pigging blir utført periodisk og planlegges for gjennomføring på dagtid.

Det er sendt ut informasjon til nærområdet om arbeidene som skal gjøres. Det er også skiltet langs vei med varsling av arbeidene som skal i gang. Det er annonsert i sosiale media og det er formidlet informasjon til media og berørte aktører.

Det må påregnes et par dager helstenging knyttet til avslutning av arbeidene, på samme måte som ved oppstarten.

Vær oppmerksom, beregn lengre tid og vis hensyn

– De som likevel kjører Ring 3 etter trafikkomleggingen må påregne betydelig lengre tid, være oppmerksomme på skilting og vise hensyn, avslutter Eiterjord.

Husk at det alltid ligger oppdaterte trafikkmeldinger på www.vegvesen.no/trafikk og i app-en Vegvesen trafikk.