Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Både på riks- og fylkesveier gir vedlikehold av veiene mer tilbake enn investeringene koster. Det viser analyser fra Transportøkonomisk institutt og Oslo Economics. Gevinsten for samfunnet er på henholdsvis 15 og 12 milliarder kroner, hvis det brukes nok midler fremover til å ta igjen forfallet på veiene.
– Store deler av veinettet er nedslitt og med en standard som ikke er tilpasset trafikken vi har i dag. Bedre veistandard vil gi bedre fremkommelighet og øke trafikksikkerheten, sier Handagard.
– Å utsette vedlikehold, gjør veiene sårbare for stadig større skader. En vei som blir rast på, kan da rase vekk.
Derfor mener NAF midlene til fylkesvei må økes betydelig i Nasjonal transportplan. Planen er nå på høring.
– Det må satses kraftig for å få vekk forfallet på fylkesveiene, det er der behovet er størst. Forfallet er på 100 milliarder, sier Handagard.
– Både trafikksikkerhet, miljø og kostnader for samfunnet peker på at mer penger til vedlikehold er det grepet som må tas når planen skal behandles i Stortinget, sier hun.
Mange store samferdselsutbygginger gjennomføres til tross for at de har negativ nytte for samfunnet. De koster altså mer å bygge ut enn samfunnet får tilbake i form av økt fremkommelighet, trafikksikkerhet eller at miljømål nås.
– Ved å peke på de store gevinstene samfunnet får ved å vedlikeholde veiene bedre, håper vi å bidra til å løfte debatten. Nasjonal transportplan blir ofte en kamp om ja eller nei til de enkelte prestisjeprosjektene. Vi mener helheten må ivaretas, og da er bedre vedlikehold en soleklar vinnersak som politikerne kan samle seg om, sier Handagard.
NAF mener Regjeringen har tatt et tøft valg når de prioriterer ned flere store prosjekter. De største veiprosjektene innebærer høye bompenger, økte klimagassutslipp og store naturinngrep.
– Men hvis ikke potten til fylkesveiene økes betydelig, vil folk fortsatt kjøre på nedslitte, trafikkfarlige veier langt inn i fremtiden. Fylkene klarer ikke å prioritere nok penger i dag, og nå ser vi hvor stor gevinst vi kan få ved å øke bevilgningene, sier Handagard.
Regjeringen har foreslått å øke tilskuddene til fylkesvei med 1 milliard i første periode (2025–2030) og 1,6 milliarder i andre periode (2031–2036). Disse midlene er ikke øremerkede. Ifølge estimater fra Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF), trenger fylkene å bruke 1–1,5 milliarder mer enn i dag hvert år, kun for å stanse forfallet.
Nasjonal transportplan er på høring i Stortinget i dag. Høringen kan følges via denne lenken, NAF gir sitt innspill 8.30.
Rune Grønlund smiler når han kjører den nye elektriske hjullasteren. 20 tonn hjullaster med rundt ti timers batteridrift er mer enn nok for skiftet hans. Arbeidsoppgaven i dag handler om pakke salt til lageret som forsyner hele Norge med veisalt. Det er store hauger med salt som skal flyttes på.
– Den er utrolig sterk. Jeg er veldig fornøyd med denne, sier Rune Grønlund halvveis i skiftet. Den elektriske hjullasteren LiuGong 856HE Max er den første i bruk i Mesta, og er nå testet av Rune Grønlund på pakking av salt i det store saltlageret på Filipstadkaia i Oslo. Når saltet kommer på lasteskipet, losses saltet på kaiområdet, hjullastere kjører inn saltet som deretter pakkes og skyves opp i høyden opptil seks meter. Den nye elektriske hjullasteren er først og fremst testet inne i teltet, som rommer opptil 15 000 tonn salt.
Bruken av hjullasteren inngår i Mestas plan om å redusere utslippene med 42 prosent innen 2030.
– Vi tester, gjør oss erfaringer og endrer samtidig måten vi tenker rundt maskinparken vår, sier Tore Ødegård, maskinsjef i Mesta. Hjullasteren på Oslo havn er bare en av mange maskiner som testes ut, og det er mange erfaringer som skal gjøres når store diesel-baserte maskinparker skal redusere utslippene drastisk.
– Vi prøver å erstatte dieselmaskiner der vi kan. Det betyr også leie eller deling av maskiner for å optimalisere maskinparken. Og vi gjør oss erfaringer knyttet til lading og hva som kreves av infrastruktur for at vi skal kunne gjøre jobben vår, sier Ødegård.
Oslo Havn er Norges største gods- og passasjerhavn og har som mål å bli verdens mest effektive og miljøvennlige bynære havn og på sikt bli utslippsfri. Underveis i arbeidet skal mer gods flyttes fra vei til sjø, og utslippene fra skip og transport på land skal reduseres.
– Vi heier på kundene som bidrar til utslippskutt. Vi er avhengige av endringsvillige kunder for å bli en nullutslippshavn på sikt, sier Heidi Neilson, seksjonssjef plan- og miljø i Oslo Havn.
Mestas veisalt kommer i lasteskip fra produksjonsstedet i Spania. Hver last består av om lag 9000 tonn salt og totalt bruker Mesta om lag 120 000 tonn i året. Saltet som kommer inn nå skal ligge i beredskap til de første kuldegradene kommer til høsten. Sesongen for salt på veiene er i all hovedsak over. Men nå starter snart cruisesesongen og havna vil være opptatt med andre aktiviteter som gjør det vanskelig å losse.
Mesta drifter om lag 20 000 kilometer vei på vegne av staten og fylkeskommunene. Det er den enkelte driftskontrakten laget av veieier som bestemmer om det skal brukes salt på veiene. Mesta jobber kontinuerlig for å redusere bruken av salt, samtidig som trafikksikkerheten opprettholdes.
Årsaken til innsnevringen er nødvendige utbedringer av Gjerdrums vei bru.
– Vi beklager ulempene, men dette er viktige arbeider som må gjennomføres nå, sier seksjonssjef Gunnar Eiterjord i Statens vegvesen.
I tillegg til innsnevring til ett kjørefelt, blir strekningen helstengt natt til mandag 15. april og tirsdag 16. april for forberedende arbeider. Helstenging på natt disse to dagene er fra klokken 22:00 til 05:30. Tilsvarende helstenging blir det også ved avslutning av prosjektet.
Selve arbeidene med utbedring av brua starter onsdag 17. april.
Innsnevringen til ett felt strekker seg fra vest i Tåsentunnelen til cirka ved Nydalen stasjon bussholdeplass. Av- og påkjøringer blir ikke berørt av innsnevringen. Innsnevringen er helt nødvendig for at arbeidene kan gjennomføres. Innsnevringen vil gjelde hele døgnet i anleggsperioden.
Prosjektet er et samarbeid mellom Statens vegvesen og Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune, da det skal gjøres utbedringstiltak både på riksveibruen og det kommunale vannrøret som ligger i brufundamentet.
Utførende entreprenør er Braathen Landskapsentreprenør AS. Vann- og avløpsetaten er formell byggherre.
I forbindelse med Ring 1-oppgraderingen av Hammersborgtunnelen og Vaterlandtunnelen, må andre hovedveier gjøres klare for å kunne håndtere den ekstra belastningen denne stengingen vil medføre. Det er derfor kritisk å få gjennomført oppgradering av Gjerdrums vei bru før arbeidene med Ring 1 starter.
Mer informasjon:
– Det er gjort et omfattende informasjonsarbeid for å gjøre folk oppmerksomme på det som skal skje, med en tydelig oppfordring om å velge andre ruter eller transportformer i anleggsperioden. Vi vet av erfaring at spesielt de to første ukene blir krevende, men håper at flest mulig velger alternative ruter eller transportformer allerede fra oppstarten, sier Eiterjord.
Hvis ikke, kan konsekvensene blir store, advarer han.
– Dette er en høyt trafikkert strekning med en døgntrafikk på cirka på 60 000 kjøretøy. Velger ikke mange av de som kan å bruke alternativ transport eller ruter, slik at trafikken går ned i anleggsperioden, så vil det bli en svært krevende trafikksituasjon med lange køer og betydelig lengre ventetid enn i dag.
Det har vært dialog med både Ruter, Flybussen og nødetatene, samt andre offentlige og private aktører som blir berørt av disse arbeidene.
– Det finnes ingen alternative måter å gjennomføre disse arbeidene på, og det må gjøres nå gitt arbeidene for Ring 1, presiserer Eiterjord.
Han presiserer at innsnevringen også rammer bussene som trafikkerer Ring 3.
– Siden bussene går i samme trasé oppfordrer vi til at folk bør velge alternativ kjørerute, bane eller sykkel og gange, sier Eiterjord.
Han minner om at for eksempel Ringvei-bussene rute 23 og 24 og Flybussen blir berørt.
– Benytter du buss som går på Ring 3, så må du være forberedt på betydelige forsinkelser, på samme måte som private bilister og næringstransport berøres av arbeidene.
Statens vegvesen har innfartsparkering blant annet på Tusenfryd, Hvam, Kjul og Gjelleråsen. I tillegg har Bane NOR innfartsparkering i tilknytning til en del av sine stasjoner. Reisende som har mulighet, anbefales å bruke disse parkeringene og kollektivtransport videre inn mot Oslo.
Statens vegvesen skal fjerne en betongplate i bruen som kan utgjøre en mulig fare. Ved inspeksjon er det funnet at denne betongplaten, som bærer Vann- og avløpsetaten sitt vannrør, ligger på en stålvinkel som er hardt angrepet av korrosjon. Observasjoner viser også at andre deler av konstruksjonen og vann- og avløpsanlegget trenger oppgradering.
– Det er en stor fordel for trafikantene, Statens vegvesen og Oslo kommune at arbeidene gjøres samtidig. Samkjøringen av arbeidene gjør det billigere, vi blir raskere ferdig og trafikantene slipper flere stengingsperioder. Ikke minst er det svært viktig at dette løses før Ring 1 stenger, sier Eiterjord.
Arbeidene vil første halvannen uke utføres mellom klokken 06:00 og 22:00 på hverdager, og etterpå mellom klokka 06:00-19:00 på hverdager. Innsnevringen til kun ett kjørefelt i begge retninger vil som tidligere nevnt gjelde hele døgnet og anleggsperioden.
Arbeid utenfor skissert tidsramme på natt eller helg utføres kun ved kritiske behov.
Sterkt støyende arbeider som skjæring av betong og pigging blir utført periodisk og planlegges for gjennomføring på dagtid.
Det er sendt ut informasjon til nærområdet om arbeidene som skal gjøres. Det er også skiltet langs vei med varsling av arbeidene som skal i gang. Det er annonsert i sosiale media og det er formidlet informasjon til media og berørte aktører.
Det må påregnes et par dager helstenging knyttet til avslutning av arbeidene, på samme måte som ved oppstarten.
– De som likevel kjører Ring 3 etter trafikkomleggingen må påregne betydelig lengre tid, være oppmerksomme på skilting og vise hensyn, avslutter Eiterjord.
Husk at det alltid ligger oppdaterte trafikkmeldinger på www.vegvesen.no/trafikk og i app-en Vegvesen trafikk.
– Det har vært mye arbeid i Byfjord- og Mastrafjordtunnelen siste tiden, og vi har full forståelse for at dette kan oppfattes som ekstra krevende for trafikantene i Stavanger-området, sier byggeleder Tom Sverre Knutsen og prosjektleder Bjørn I Andersen i Statens vegvesen.
– Da er det viktig å presisere at dette er helt nødvendig vedlikehold som ikke kan vente, og da er vi nødt til å gjøre det nå, for at vi som ansvarlig veieier fortsatt skal kunne tilby trygge tunneler. Det er helt korrekt at arbeidet gir konsekvenser for trafikantene. Men konsekvensene kan bli større om vi ikke gjør det, legger han til og understreker:
– Vi gjør vårt ytterste for å minimere ulempene for trafikantene, men ber om forståelse for at det kan oppstå noe kø, spesielt på de mest trafikkerte tidspunktene.
Arbeidet starter i Byfjordtunnelen mandag 15. april klokken 00.00, og er planlagt å være ferdig fredag 19. april klokken 05.30.
– Det blir kolonnekjøring døgnet rundt i hele denne perioden. Antallet ledebiler vil være høyest på dagtid når det er mest trafikk. Det vil si at det ikke vil bli fastsatte tidspunkter for kolonnene.
– Arbeidet vi helt konkret skal gjøre nå, er asfaltutbedring, utskiftning av kummer og reparasjon av drenering, legger Andersen til.
– Det er litt flere arbeidsoperasjoner som gjør at vi nok holder på lenger enn i Mastrafjordtunnelen men uansett hva som dukker opp skal vi være ferdig til fredag morgen klokken 05.30. Skulle alt gå knirkefritt håper vi å kunne åpne noe før denne gangen også.
Han understreker at det ikke er mulig å gjøre dette nødvendige og omfattende arbeidet uten konsekvens for trafikantene.
– Ved en ordinær måte å gjennomføre dette arbeidet på i Byfjordtunnelen måtte vi hatt kolonnekjøring i flere uker nattestid. Etter gode erfaringer med døgnkontinuerlig kolonnekjøring i Mastrafjord nylig, viderefører vi denne løsningen nå, for å minimere ulempene spesielt med tanke på de fastboende på øyene. Ved å jobbe døgnet rundt vil vi kunne jobbe mer effektivt og den totale arbeidstiden blir kraftig redusert.
Byfjord er lengre og har mer trafikk enn Mastrafjord.
– Erfaringene fra Mastrafjord tar vi med oss, og gjør enkelte tilpasninger for å få trafikken til å flyte best mulig.
Statens vegvesen minner om ansvaret den enkelte sjåfør har for å kjøre aktsomt i henhold til Vegtrafikklovens paragraf 3.
– Vi har i all hovedsak gode erfaringer fra ledebilkjøringen i Mastrafjordtunnelen nylig, men det var noen tilfeller der sjåfører tok seg friheter med å kjøre forbi ledebilen. Vi vil på det sterkeste be om at det ikke skjer igjen. Dette er uforsvarlig kjøring som kan sette både sjåfør, passasjerer og andre medtrafikanter i fare. Respekter ledebilene og innsatsen sjåførene gjør der for å sørge for trafikksikkerhet og trygg ferdsel for oss alle.
– Dette går rett inn i kjernen av det som er drift og vedlikehold av riks- og europaveinettet. Et strengt inspeksjonsregime sørger for at vi har oversikt over tilstanden, og dermed kan vi sette inn rett tiltak til rett tid. Drift er å holde veien åpen i dag, vedlikehold er å sørge for at vi klarer det i morgen. Og det er disse arbeidene eksempler på, avslutter Andersen og Knutsen.
Intelligente transportsystemer (ITS) er et samlebegrep for bruk av ny teknologi i transportsektoren for å gjøre transportsystemene sikrere, mer effektive og mer bærekraftig.
På transport- og veisysteminformatikksiden er standardene viktige for alt fra kollektivtransport, utrykningstransport, automatisk kjøretøyidentifisering, elektronisk avgiftsinnkreving, flåtestyring, veitrafikkdata og sikkerhet.
Samferdselssektoren er inne i en stor digital omstilling. Snart vil robotene innta gatebildet og kjøretøyene blir mer og mer automatiserte. Det jobbes systematisk med hvordan vi skal unngå kaos og sikre at systemene fungerer sammen til beste for innbyggerne. Standarder kan bidra til bedre samspill mellom systemene i morgendagens bybilde og styrke regelverket.
– Det er mange brikker som må på plass for å få til et vellykket samspill med intelligente transportsystemer og standardisering er en nøkkelbrikke, sier administrerende direktør i Standard Norge, Jacob Mehus.
Standardiseringsarbeidet er knyttet til arbeidet i den nasjonale standardiseringskomiteen for Intelligente transportsystemer. Komiteen følger og gir innspill til arbeidet i CEN- (Den europeiske standardiseringsorganisasjonen) og ISO-komiteer, og Norge er aktivt med i flere europeiske og internasjonale prosjekter.
Standardene blir bant annet brukt i applikasjoner som er kompatible med Nasjonal Vegdatabank (NVDB) – som er en database med informasjon om statlige, kommunale, private, fylkes- og skogsbilveger. Databasen brukes aktivt i forvaltningen av Norges veier.
Statens vegvesen oppfordrer trafikantene til å beregne ekstra reisetid. Sjekk vegvesen.no/trafikk for oppdaterte trafikkmeldinger, eller Vegvesenets trafikk app. I appen kan du abonnere på SMS-varsling for områder du er interessert i varsling for. Vær obs på at det pågår en del vegarbeid i området, beregne god tid og sjekk trafikkmeldinger før du reiser.
Mye av arbeidet som skal utføres er lagt til kveld og natt, når trafikken er lavest, men de planlagte arbeidene vil merkes for trafikken på dagtid også med innsnevringer, lysregulering og kolonner med ledebil.
BKK skal gang igjen med å legge fram anleggsstrøm for Fellesprosjektet Arna–Stanghelle, og denne uken starter det opp ved Skreien. Dette arbeidet må gå sin gang for at det skal komme ny vei og bane. På strekningen ved Skreien der vei og bane ligger kloss i hverandre er det av sikkerhetshensyn ikke mulig å arbeide i veibanen uten at Bergensbanen er stengt. Derfor er arbeidet BKK utfører på denne delen av E16 koordinert med Bane NOR sitt behov for å stenge jernbanen. Det gjør de for å uføre nødvendig arbeid i forbindelse med forberedelse til åpning av dobbeltsporet mellom Arna og Bergen senere i vår. Stengingen av Bergensbanen vil føre til mer trafikk på E16 og Vy setter inn buss for tog.
Selv om ny vei og bane er under planlegging har vi likevel krav til å utbedre og vedlikeholde dagens E16 på strekningen. Det pågår derfor nå samtidig arbeid med oppgradering av veitunneler med lengde over 500 meter mellom Stanghelle og Voss. Utstyret i tunellene er utdatert og holder ikke dagens sikkerhetskrav, og må derfor skiftes ut.
I tillegg gjøres det nødvendig vedlikehold av rekkverk og tuneller, tunnelvask, maling og skredsikring som må gjøres for å holde E16 mellom Bergen og Voss trygg og fremkommelig for trafikantene. Dette arbeidet pågår kontinuerlig som en del av driften av europaveinettet.
Uforutsette hendelser utløser også behov for veiarbeid, som for eksempel på Skorve der veifyllingen ble vasket bort av store nedbørsmengder og veien må bygges opp igjen på nytt.
Uke 15, BKK: 10. april starter BKK opp arbeid med fremføring av anleggsstrøm til Fellesprosjektet Arna–Stanghelle etter en pause i vinter. Først der hvor veien går langs jernbanen ved Fossmark/Skreien. Dette arbeidet er forventet å vare i syv dager. Etter det, fortsetter BKK i Jamnatunnelen. Antatt oppstart der er 22. april, med ferdigstillelse innen 17. mai. Arbeidet vil foregå på kveld/nattestid mellom 19:00 og 05:30 da det i enkelte perioder av arbeidet vil være behov for å stenge begge kjøreretninger. Det vil være døgnkontinuerlig trafikkregulering i disse periodene med ledebil.
Uke 15 og 17, Bane NOR: Bane NOR stenger Bergensbanen mellom Bergen og Dale i perioden fra 10.–16. april, og fra mandag 22. april til fredag 26. april mellom Bergen og Voss. I stengingsperiodene blir det buss for tog på strekningen, som i sin tur betyr mer trafikk på E16.
Uke 15 Statens vegvesen,: Riving og montering av rekkverk langs E16 ved Arnanipatunnelen (Arnasiden). Det blir manuell dirigering med ledebil og nattarbeid. Arbeid skal pågå fra 07.04.2024 til 21.04.2024 fra klokken 21:00–06:00.
Uke 17, Statens vegvesen: Arbeid med tunnelsikring på E16 starter opp igjen i Holemarktunnelen, Nakkagjelstunnelen, samt Vassendatunnel, Bolstadtunnel og Kluftafjelltunnel. Arbeidstid fra klokken 20:00–05:30 mandag til fredag, kolonnekjøring med ledebil.
Det pågår også tunneloppgradering mellom Dalseid og Bolstad i Dalseidtunnelen, Trollkonetunnelen og Hyvingetunnelen. Arbeid på dagtid er fra 05.30–20:00, lysregulering på Dalseid. Arbeid på kveld/natt fra 20:00–05.30. Kolonnekjøring på faste tidspunkt, opptil en times ventetid.
På strekningen fra Skorve til Evanger skal det pågå arbeid med asfaltering og oppsetting av rekkverk i april. Arbeidet utføres på dagtid med manuell trafikkdirigering. Lysregulering på kveld/natt når det ikke pågår arbeid.
I april og mai skal det også utføres rutinemessig renhold av alle tunneler på E16 mellom Bergen og Voss. Etter renhold skal flere av tunnelveggene på E16 males. Arbeidet utføres i mai og juni på kveld og natt med kolonne med ledebil. Disse arbeidene koordineres opp mot andre planlagte stengninger på strekningen.
Kolonnekjøring på natt blir samordnet med andre arbeider på strekningen, så langt det lar seg gjøre.
Endringer kan forekomme. Se vegvesen.no/trafikk eller app for oppdatert informasjon.
Dersom det er avvik fra godkjente arbeidsvarslingsplaner og hvordan arbeidsvarsling gjennomføres i praksis, vil kontrollører ved hjelp av nettbrett ta bilder og notere avvik i APV-kontroll på stedet (APV, Arbeidsvarsling på vei).
– Bruk av nettbrett under kontroll vil gjøre arbeidshverdagen betydelig lettere. Selve kontrollen blir mer effektiv og enklere, samtidig vil vi spare tid. Entreprenør vil motta kontrollrapport på avvik som må utbedres samme dag som kontrollen fant sted. Feil og mangler vil dermed kunne rettes opp raskere slik at både trafikanter og veiarbeidere kan ferdes sikkert i arbeidsområdet, sier Hans Martin Asskildt, fungerende avdelingsdirektør i Statens vegvesen.
Alle avvik samles på «Din Side» og entreprenør vil få en samlet oversikt over det som er kontrollert og godkjent samt eventuelle feil og avvik som må rettes opp.
– Det vil også underlette entreprenørens arbeid. Så snart feil og mangler er utbedret går de inn på «Din side», legger ved og sender inn dokumentasjon som kreves på gjeldende avvik. Dette betyr at veiarbeidet kan fortsette som planlagt og vi unngår forsinkelser, avslutter Asskildt.
Hensikten med kontroller er å kvalitetssikre og følge opp at alle tiltak som er vist i varslingsplanen er iverksatt, og at arbeid på eller langs veien utføres på en sikker og effektiv måte.
– Regjeringa har lagt fram proposisjon for utbygging og finansiering av prosjektet E134 Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2. Den nye strekninga vil mellom anna betre oppetida og trafikktryggleiken, seier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.
Regjeringa har lagt fram eit forslag for Stortinget om utbygging og finansiering av prosjektet E134 Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2. Det første byggetrinnet omfatta dagens Oslofjordtunnel med tilhøyrande veg og blei opna for trafikk i juni 2000. Oslofjordtunnelen gav eit alternativt øst-vest vegsamband under Drøbaksundet, utanom Oslo mellom E6 og E18 i Akershus og Buskerud.
Byggetrinn 2 omfattar bygging av eit nytt tunnelløp i Oslofjordtunnelen parallelt med det eksisterande tunnelløpet. Det blir samband mellom nytt og eksisterande tunnelløp.
Prosjektet omfattar òg utviding av eksisterande veg mellom Måna og Vassum frå to- til firefelts veg med nye løp i Frogntunnelen og Vassumtunnelen. Prosjektet er totalt 14 km og vegen er planlagt med fartsgrense 60 km/t ved Vassumtunnelen, 90 km/t Vassum–Måna og 70 km/t gjennom Oslofjordtunnelen (Måna–Verpen).
Det er lagt opp til anleggsstart i 2025 og opning for trafikk i 2032.
– Målet med utbygginga er ei sikker kryssing av Oslofjorden i eksisterande trasé for E134 og auka framkomst ved at oppetida aukar til nær 100 prosent. Prosjektet vil gi ein markant betre trafikktryggleik, særleg fordi ein fjernar moglegheita for møteulykker, seier Nygård.
Finansieringa av prosjektet E134 Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2 er basert på statlege midlar og bompengar. Prosjektet er mellom anna omtalt i NTP 2022–2033. I årets statsbudsjett går det fram at prosjektet vil starte opp med føresetnad om at Stortinget sluttar seg til forslag om delvis bompengefinansiering og kostnadsramme. Samferdselsdepartementet foreslår ei kostnadsramme på 7 750 millioner kroner for prosjektet.
– Regjeringa har lagt fram proposisjon for kostnadsramme for prosjektet rv.13 Lovraeidet–Rødsliane. No får vi ein tunnel forbi det skredutsette området Rødsliane i Suldal. Dette vil betre både trafikktryggleik og framkome på riksvegen gjennom Ryfylke, seier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.
Regjeringa har i dag lagt fram eit forslag for Stortinget om fastsetting av kostnadsramme for prosjektet rv. 13 Lovraeidet–Rødsliane i Suldal kommune. Rv. 13 er hovudvegen frå Stavanger gjennom Ryfylke og indre delar av Vestland fram til Sogndal. Vegen er òg viktig for transporten gjennom Ryfylke og indre Vestland.
Vegstrekninga Lovraeidet–Rødsliane har i dag dårleg standard med stor skredfare. Prosjektet omfattar skredsikring av strekninga og inkluderer bygging av ein tunnel på om lag 3 km, i tillegg til 1,2 km hovudveg og 0,3 km med sidevegar. I krysset i Lovraeidet skal det òg byggjast ein kollektivterminal.
Gjennomføring av prosjektet er eit viktig bidrag til betre trafikktryggleik og framkome på rv. 13 i Suldal, noko som er bra både for lokalbefolkninga og for næringslivet, seier Nygård.
I ein tidlegare fase blei det vurdert at bygginga av tunnelen ville krevje fråvik frå tunnelsikkerheitsforskrifta på grunn av stigninga i tunnelen. Etter nye vurderingar har ein kome fram til ei ny planløysing som ikkje krev eit slikt fråvik. Den nye planløysinga ligg til grunn for vedtatt reguleringsplan.
Finansieringa av prosjektet er basert på statlege midlar. I årets statsbudsjett går det fram at det for 2024 er sett av midlar til å starte opp prosjektet under den føresetnad at Stortinget sluttar seg til forslag om kostnadsramme.
Samferdselsdepartementet foreslår ei kostnadsramme på 1538 millionar 2024-kroner for prosjektet.
Arbeidene vil i hovedsak skje på kvelds- og nattestid.
Det er Veidekke, Statens vegvesens driftsentreprenør for kontrakten, som gjennomfører vårrengjøringa på riks- og europaveiene i Trøndelag. De «støvsuger», feier og spyler veibane, gang- og sykkelveier, fortau, rekkverk, skilt, leskur og signalanlegg – med andre ord hele riksveinettet og alle installasjonene langs veien. I tillegg plukker de søppel og tømmer sandfang.
– Vårrengjøringen er veldig viktig for å fjerne veistøvet. Det bidrar både til bedre trafikksikkerhet og luftkvalitet. Ikke minst blir det mye triveligere å ferdes både som kjørende, syklende eller gående, sier byggeleder Erling Halvorsen i Statens vegvesen.
Rengjøringsarbeidet på kjøreveiene starter i hovedsak ved 22:00-tiden og er ferdig før klokken 06:00 morgenen etter.
Gang- og sykkelveiene langs riks- og europaveiene blir rengjort på dagtid.
Samtidig med rengjøringen gjør mannskapene en del inspeksjoner og mindre reparasjoner og utbedringer på rekkverk, samt skilt med mer, når veiene likevel er stengt. Det er både effektivt og god samfunnsøkonomi, og det sparer trafikantene for flere stenginger.
– Driftsentreprenør jobber i hovedsak om kvelden og natten når trafikken er lav og ikke berører så mange bilister. Da er det også tryggere for mannskapene å jobbe på veiene, sier Halvorsen.
Han oppfordrer trafikantene til å ta hensyn til de som gjør denne viktige jobben.
– Vær oppmerksom på pågående arbeid og kjør forsiktig. Sikkerheten for de som arbeider og trafikantene er det aller viktigste. Arbeidene kan føre til litt ekstra kjøretid siden det kan bli korte stopp enkelte steder.
Målsettingen er at vårrengjøringen i Trøndelag skal være ferdig innen 10. mai.
– Vi gjør oppmerksom på at vær og uforutsette hendelser kan føre til endringer i planene, understreker Halvorsen.
Det ligger alltid oppdaterte trafikkmeldinger på www.vegvesen.no/trafikk og i app-en Vegvesen trafikk.
Oversiktene under viser hvor og når rengjøringsarbeidene er planlagt utført på hovedveinettet.
| Ukenummer | |||||
| Strekninger | 15 | 16 | 17 | 18 | 19 |
| E6 Klett–Stjørdal | X | X | X | ||
| Riksveg 706 (Nordre avslastingsvei) | X | X | X | ||
| E6 Stjørdal–Verdal | X | X | |||
| E6 Berkåk–Klett | X | X | |||
| E14 Stjørdal–riksgrense | X | X | |||
| E6 Oppdal–Berkåk | X | X | X | ||
Det er Statens vegvesens driftsentreprenør, Vaktmesterkompaniet AS, som har hovedansvaret for å gjennomføre vårrengjøringa på riks- og europaveiene i Oslo. De «støvsuger», feier og spyler veibane, gang- og sykkelveier, fortau, rekkverk, skilt, leskur og signalanlegg – med andre ord hele riksvegnettet og alle installasjonene langs veien.
– Vårrengjøringa er viktig for å fjerne veistøvet, og bidrar til både bedre luftkvalitet og trafikksikkerhet, forklarer byggeleder Petter Looy Nielsen i Statens vegvesen.
Høye konsentrasjoner av svevestøv kan gi helseskader, særlig hos barn, eldre og personer med luftveissykdommer eller hjerte- og karlidelser. Grenseverdiene for lokal luftforurensning overskrides regelmessig i flere norske byer. Du kan følge med på luftkvaliteten i ditt område på Luftkvalitet i Norge.
Rengjøringsarbeidet på kjøreveiene starter i hovedsak ved 22-tiden om kvelden og skal være ferdig innen klokken 06 morgenen etter. De fleste strekninger og veier blir helt stengt, mens andre blir renholdt mens trafikken passerer. Omkjøringsruter blir skiltet.
Gang- og sykkelveiene langs riks- og europaveiene blir rengjort på dagtid.
Samtidig med rengjøringen gjør mannskapene en del inspeksjoner og mindre reparasjoner og utbedringer på rekkverk, skilt m.m. når veiene likevel er stengt. Det er effektivt og sparer trafikantene for flere stenginger.
En del av arbeidene kan oppleves som støyende.
– Vår driftsentreprenør jobber om kvelden og natten når trafikken er lav og ikke berører så mange trafikanter. Da er det også tryggere for mannskapene å jobbe på veiene, sier Petter Looy Nielsen.
Han ber trafikantene ta hensyn til nattarbeiderne, kjøre forsiktig, respektere sperringer og pålegg fra vakter som er utplassert i kryss, samt følge skiltede omkjøringsruter.
Vårrengjøringen på riks- og europaveiene i Oslo starter om kvelden mandag 8. april og skal pågå frem til tirsdag morgen 14. mai.
– Entreprenøren skal legga ned nye stikkrenner og kummar innanfor anleggsområdet, og gjer arbeidet om natta, den tida på døgnet då det er minst trafikk. Vegen vil bli stengd frå klokka 23.00–05.00, med gjennomkøyring frå Brunsvik klokka 02.00 og frå Almenningen klokka 02.15, seier byggeleiar Jørn Kristian Engebø i Statens vegvesen.
Arbeidet finn stad kvar natt frå mandag til fredag.
– Vi legg til rette for at utrykkingskøyretøy kan passera, presiserer Engebø.
Vidare kan vegen bli stengt inntil 15 minutt utanfor desse tidene, slik tilfellet har vore sidan arbeida starta i november.
Prosjektet er i rute til å vera ferdig til planlagd sluttfrist i september.
SE BLADARKIV