Vegvesenet stenger Ring 1 mens ombyggingen av Hammersborgtunnelen og oppgradering av Vaterlandstunnelen gjennomføres. Stengingen av Ring 1 vil føre til økt trafikk på veinettet og det er behov for å legge bedre til rette for fremkommeligheten for kollektivtrafikken.

Elbilfordelen fjernes midlertidig

Statens vegvesen og Oslo kommune vil derfor midlertidig fjerne adgangen for elbiler til å kjøre i kollektivfeltene i Oslo og Akershus i perioden tunnelene er stengt.

– Elbiler har kunnet kjøre i kollektivfelt i rushtidene når det er to eller flere i bilen. Denne fordelen blir nå tatt bort av hensyn til bussenes fremkommelighet. Andelen elbiler i kollektivfeltene i rushtid er nå så stor at bussene blir betydelig forsinket, sier prosjektleder trafikk, i Statens vegvesen Halvard Gavelstad.

• Omskiltingen på riks- og europaveier i Oslo og Akershus skjer i perioden 6.–7. mai.
• Omskilting på de kommunale veiene vil starte samtidig og være ferdig innen 1. juli.

Skiltene gjelder fra den dagen de er satt opp.

– Det er viktig å sørge for best mulig flyt i kollektivtrafikken og en enhetlig regulering av kollektivfeltene på tvers av statlig og kommunal vei. Derfor velger også Oslo kommune å fjerne muligheten for elbiler å kjøre i kollektivfeltene på de kommunale veiene, sier Rune Gjøs, divisjonsdirektør i Bymiljøetaten.

For kollektivtrafikken og de reisende vil dette bety en bedre og mer forutsigbar hverdag.

– Vår jobb er å sørge for at folk kommer seg frem, og dette tiltaket er avgjørende for å sikre et effektivt og forutsigbart kollektivtilbud, sier Snorre Lægran, plandirektør i Ruter.

Før tunnelene stenger

Tiltaket settes i gang en tid før selve stengingen av Ring 1 slik at det vil være tid til å gjøre eventuelle justeringer før tunnelarbeidene starter. Midlertidig elbil-forbud i kollektivfeltene er ett av flere tiltak for å begrense privatbiltrafikken til Oslo sentrum og for å få flere til å reise kollektivt, sykle eller gå.

– Vi oppfordrer de som kan til å la bilen stå og heller reise kollektivt, sykle eller gå, sier prosjektleder trafikk, Halvard Gavelstad i Statens vegvesen.

Skilting og informasjon

Statens vegvesen vil skilte stengt Ring 1 på alle hovedveier inn mot sentrum. I tillegg brukes friteksttavler for å ytterligere å informere bilistene. God skilting og informasjon skal bidra til at færre kjører feil og må snu inne i sentrum.

På grunn av oppgradering og rehabilitering av to tunneler i Oslo, begge på ring 1, er det nødvendig å la bussene få ha alle kollektivfelter alene, skriver Budstikka.

– Stengingen av Ring 1 vil føre til økt trafikk på veinettet, og det er behov for å legge bedre til rette for fremkommeligheten for kollektivtrafikken, opplyser Statens vegvesen i en pressemelding.

Elbiler har til nå kunnet kjøre lovlig i kollektivfeltet på E18 under forutsetning av at det er minst to personer i bilen. Fra 6. mai vil ikke dette lenger være tilfellet.

– Dette varer fra 6. mai og tre år fremover, til sommeren 2027, sier prosjektleder i Statens vegvesen, Halvard Gavelstad til Budstikka.

Han varsler at endringen kan føre til mer kø.

– Vi anslår at biltrafikken vil øke med 20–25 prosent i de ordinære feltene. Alle må påregne vesentlig mer trafikk i rushtiden morgen og ettermiddag, forklarer Gavelstad.

Strekninga Arna–Stanghelle er svært utsett for ras, og den nye traseen vil gje tryggleik for dei reisande. Utbygginga vil og auke kapasiteten og redusere reisetida både på jernbana og på E16.

– Prioriteringa av Fellesprosjektet i NTP er stort for Vestlandet, og ikkje minst alle som dagleg ferdast på strekninga. Regjeringas forslag til NTP slår fast at Fellesprosjektet Arna–Stanghelle no skal realiserast, seier prosjektsjef Katrine Sælensminde Erstad.

Neste milepåle er avgjersle om investering frå Stortinget

Forslag til NTP blei lagt frem av regjeringa 22. mars og skal verte handsama i Stortinget i juni. Prosjektet venter no på at Samferdsledepartementet sender ei bestilling på ein stortingsproposisjon som skal leggast frem til vedtak i Stortinget. Vedtak av stortingsproposisjonen betyr at avgjersle om investering er formelt fatta.

Vil starte på den delen av strekningen som er mest utsett for ras

Fellesprosjektet planlegg å starte arbeida for både vegen og jernbana mellom Trengereid og Vaksdal, som er den delen strekninga som er mest utsett for ras.

– Vi arbeider no med å gjere klar utlysinga av dei første kontraktane, slik at dei kan komme ut i marknaden så snart vi får avgjersle om investering i Stortinget, seier prosjektsjef Katrine Sælensminde Erstad.

Kontraktar for berg- og skredsikring og anleggstunnelar vert lyst ut først

Prosjektet reknar med at det gå omlag seks til ni månader å lysa ut dei første kontraktane og få på plass entreprenør.

– Dei første kontraktane som vert lyst ut i marknaden er kontrakt for berg- og skredsikring av anleggsområda, og ein kontrakt for driving av tre anleggstunnelar frå Sørfjorden til dei nye hovudtunnelane for veg og bane, fortel assiserande prosjektsjef Anne Laskemoen Herdlevær.

Prosjektet skal og lyse ut ei stor rammeavtale med éin leverandør for rådgjevingstenester til prosjektet. Denne kontrakten omfattar prosjektering og konkurransegrunnlag for hovudkontraktene i prosjektet.

Arbeidene som starter onsdag kveld er forberedelser til anleggsarbeid, som etablering av anleggsgjerder, skilting og noe mindre gravemaskinarbeider i forbindelse med fjerning av en trafikkøy.

Det er på strekningen fra Bradbenken til Skutevikstorget arbeidet med bygging av sykkelveg med fortau vil merkes nå i starten. Når anleggsarbeidene kommer i gang, vil arbeidene i hovedsak pågå mellom 07:00 og 15:00 mandag til fredag. Nattarbeid og arbeid i helger vil varsles.

– Entreprenøren starter anleggsarbeidene ved Bradbenken, og etter hvert som anleggsarbeidet kommer ordentlig i gang vil det pågå arbeider langs hele strekningen fra Bradbenken til Glass Knag, forteller byggeleder i Statens vegvesen Bjørn Rusten Lundberg.

Trafikale endringer

Gangfeltet langs Bergenhus Festning blir stengt for gående, som må benytte fortau på Festningskaien. Det blir opprettholdt to-veis trafikk langs denne delen av traseen, men dagens kollektivfelt vil bli stengt.

Strekningen Bradbenken-Sandvikstorget skal stå ferdig sommeren 2025, mens den nordligste delen fra Sandvikstorget til Glass Knag skal være ferdig sommeren 2026.

Redusert fremkommelighet

Fylkesvei 577 vil være åpen for trafikk i hele anleggsperioden, men trafikanter må påregne redusert fremkommelighet i perioder og noe lengre reisetid. Bussreisende vil merke at enkelte busstopp på strekningen flyttes i anleggsperioden. Endringene vil varsles via Skyss i app og oppslag på busstoppene.

Ber syklister velge alternativ rute

Syklister som ferdes på strekningen vil oppleve redusert fremkommelighet og omkjøring. Strekningen vil være åpen for trafikk, men vi henstiller syklister til å benytte seg av alternativ rute mens anleggsarbeidene pågår. Alternativ rute vil gå via Amalie Skrams vei, Ekregaten, Sandviksveien og Nye Sandviksvei. Årsaken er at tilbud for gående og syklende på flere partier langs fylkesvei 577 vil legges om når anleggsarbeidene pågår.

Viktig oppfordring til trafikantene

Den alternative sykkelruten vil skiltes, men det vil ikke gjøres andre tiltak. Det er derfor viktig at både bilister og syklister tar høyde for at det kan være flere syklende som velger den alternative sykkelruten og at alle trafikantgrupper er oppmerksomme, og avpasser fart og viser hensyn slik at vi unngår trafikkfarlige situasjoner.

Eksisterende stikkrenne har kollapset og må erstattes. En stikkrenne er en liten kulvert, som en undergang, og er kritisk viktige som gjennomløp for vann under veier.

Veien blir stengt mellom klokken 22:00 på kvelden og 06:00 på morgenen. Arbeidene vil i utgangspunktet pågå på hverdager. Det blir altså åpent natt til lørdag og natt til søndag førstkommende helg.

Omkjøring blir via Nordre Avlastingsvei. Veidekke er utførende entreprenør for arbeidene. Det er mål om ferdigstilling innen fredag 12. april.

Statens vegvesen er byggherre, og prosjektleder Geir Strømstad forteller at planen ble vedtatt i 2016 og var en prototype på rask planlegging i sin tid. I årene etter har fremdriften fortsatt i godt tempo.

Nærings- og havneutvikling i Risavika er den soleklart viktigste årsaken til prosjektet. En del av satsingen i Nasjonal transportplan (NTP) er å etablere gode samferdselsknutepunkt med gods fra land til sjø og sjø til land. I utgangspunktet skulle veien gå fra å være en tofeltsvei til å ha fire felt der de to ytterfeltene skulle være forbeholdt tungbiler. Siden har det endret seg til å bli sambruksfelt, der også kollektivtrafikk skal benytte seg av ytterfeltene.

– Transportkorridor Vest er en del av Bymiljøpakken og blir løst parsell-vis, i stedet for å bygge alt samtidig. I juni i fjor startet vi arbeidet med Sør-Tjora-Kontinentalvegen, en strekning på rundt 2,5 kilometer. I tillegg blir det ny vei fra denne strekningen og ned mot Risavika. Prosjektet skal være ferdig i august neste år. Neste byggetrinn går lenger mot nord, sier Strømstad.

Stort behov for oppgradering

Han forteller at trafikkmengden og hensynet til næringstrafikken var noe av bakgrunnen for prosjektet.

– Området hadde utfordringer knyttet til tilkomst til næringsområdet. Det var kødannelser og de ønsket en forkjørsvei for tungtrafikk. Nå blir det sambruksvei, med bedre flyt til havneområdene. Prosjektet var svært ambisiøst, så vi har hatt noen nedskaleringsrunder. Blant annet etablerer vi ettplans- i stedet for toplans-rundkjøringer.

– I tillegg til utvidelsen til firefeltsvei, skal det bygges sykkel- og gangvei. Det skal også bygges en kontrollplass med vekt i krysset med Kontinetalvegen for utekontroll. Med nullvekstmål for bytrafikk i bunn er det viktig å legge til rette for trygg ferdsel for myke trafikanter, sier Strømstad.

Vektlegger klima og HMS

Bjelland AS og COWI vant konkurransen om å bygge Sør-Tjora–Kontinentalvegen. I anbudet var klima og HMS viktige kriterier.

– Når det gjelder asfalt, er det viktig å finne balansen mellom klimavennlige løsninger og kvalitet. Særlig på en vei med så stor trafikktetthet. Så langt det lar seg gjøre prøver vi med retur og gjenbruk. Så kommer det selvsagt kvalitetskrav for å unngå hyppig reasfaltering.

I et så omfattende prosjekt er helse, miljø og sikkerhet i høysetet. Fra byggherres side oppleves det som at entreprenørene gjør et godt arbeid.

– Det systematiske HMS-arbeidet fungerer bra. Vi har stort fokus på HMS i byggeperioden, og ser det fungerer veldig bra. Det er uansett viktig å ha trykket oppe hele tiden, sier Strømstad.

God respons fra bilister

Den nye veien er bygd på siden av dagens vei. Det har gitt en mindre omkjøring for trafikantene, men Strømstad innrømmer at det var litt bekymring knyttet til reaksjonene.

– Det har vært litt kø, men få klager. Den gamle veien har ikke kvaliteten den skal ha og er bygget nesten bare på jord. Derfor er det nødvendig å grave denne opp og lage nytt fundament. Trafikantene har forståelse for det, sier Strømstad.

Tverrfaglig prosjekt

Erik Handal Nilsen, avdelingssjef i COWI, forteller om et tverrfaglig prosjekt.

– Prosjektet inneholder flere konstruksjoner og er svært tverrfaglig, og vi har måttet samarbeide og koordinere mellom ulike team og ressurser for å holde oss til tidsplanen. Vanligvis tar det mye lengre tid å planlegge og få godkjenninger fra ulike instanser som Statens Vegvesen, kommunen og Vegdirektoratet. Men vi har klart å gjøre alt dette på bare seks til åtte måneder i stedet for det vanlige, som er ett til halvannet år. Bjelland AS begynte å rigge opp allerede halvannen måned etter at planleggingen startet, og byggingen kom i gang etter tre og en halv måned.

Han forteller at det å jobbe med planlegging og bygging samtidig har vært utfordrende for både entreprenører, byggherre og prosjekterende.

– Prosjektet har krevd god planlegging og styring av prosessene for å holde alt på skinner. Til tross for disse utfordringene har vi klart å holde oss til planen, og prosjektet vil bli ferdig til avtalt tid. Vi er veldig stolte av dette resultatet og av samarbeidet med entreprenøren, Bjelland AS, sier Handal Nilsen.

100 prosent modellbasert

Prosjektet ble gjennomført utelukkende ved hjelp av modeller og har gitt nyttige erfaringer.

– Vanligvis brukes det en blanding av modeller og tegninger, men i dette prosjektet ble hele byggeprosessen styrt av modeller. Dette ble krevende særlig fordi byggingen startet før all prosjektering var ferdig. Vi måtte kontinuerlig oppdatere Novorender-modellen, og det var essensielt å ha tett kommunikasjon mellom prosjekterende og entreprenøren når det gjaldt arbeidsgrunnlag og ferdigstillelsesgrad.

– Denne måten å jobbe på har gitt alle verdifulle erfaringer, noe som vil være viktig for lignende prosjekter i fremtiden. Kravene som ble satt i denne kontrakten blir stadig vanligere i alle typer kontrakter i tiden som kommer, sier Handal Nilsen.

BREEAM-sertifisert anleggsprosjekt

Som entreprenør i prosjektet har Bjelland AS lagt stor vekt på miljø- og utslippskrav under byggingen.

– Vi har fra tilbudsfasen lagt opp et klimagassbudsjett som ligger til grunn for alt arbeid som skal utføres, og dette jobber vi aktivt med i hverdagen for å sørge for å holde utslippene på et minimum til enhver tid. Det handler om å se etter smarte løsninger som kan påvirke positivt på utslipp. Dette kan være effektiv transportlogistikk, bruk av elektriske maskiner, og gjennomtenkte løsninger på massehåndtering innad i prosjektet. Vi tror at ved å strukturere arbeidet og velge bærekraftige alternativer, kan vi enkelt bidra til å redusere klimagassutslippene, sier Tor Helge Jensen, prosjektleder i Bjelland AS.

Han forteller at kontraktsarbeidet skal miljø-sertifiseres i henhold til BREEAM.

– I BREEAM er det mange ulike kategorier vi som prosjekt blir målt på igjennom byggetiden, som igjen utgjør en totalscore ved anleggets slutt. Dette innebærer en omfattende vurdering av dokumentasjon og valgte løsninger fra en utenforstående tredjepart. Sertifiseringen sikrer at alle involverte, internt og eksternt, samt at klima og miljøaspekter blir ivaretatt og tenkt på igjennom byggeperioden. Riksvei 509 markerer et viktig skritt som det første prosjektet i regionen som gjennomgår BREEAM-sertifisering. Vi i Bjelland er stolte av å vise vei og bidra til en fremtidig bærekraftig anleggsbransje, sier Jensen.

God fremdrift

Kollega i Bjelland AS, John-Erik Nygaard, forteller at prosjektet har gått som planlagt.

– Heldigvis har det ikke dukket opp uforutsette utfordringen. Vi har jobbet proaktivt med fremdriftsplaner og gjennomføring for å imøtekomme de utfordringer som vi har hatt kjennskap til. Vi har i tillegg gode samarbeidspartnere som er med å dra lasset.

– Dette har gjort at prosjektet ligger i dag på plan. Prosjekteringen gikk raskt, noe som gjorde at vi kom tidlig i gang med gravearbeidene. Dette fikk vi til fordi vi var tydelige på hva som var viktig for oss som entreprenør å få på plass av grunnlag, samtidig som det var viktig å komme i gang med prosessene som vi viste ville ta noe tid, eksempelvis godkjenninger av konstruksjoner som skal til Statens veidirektoratet for godkjenning. Alt i alt har dette prosjektet godt veldig bra, avslutter Nygaard.

Denne saken ble først publisert i magasinet Samferdsel & Infrastruktur, desember 2023.

Arbeidet er forventet å ta cirka tre uker og skal være ferdig innen 3. mai.

Veien blir innsnevret og farten satt ned

På stedet der arbeidet foregår, er det to kjørefelt i sørgående retning. Under arbeidet blir veien innsnevret til ett felt og farten satt ned. Arbeidstiden er mandag til torsdag klokken 07.00–21.00, men også i helgene er veien innsnevret og farten nedsatt forbi arbeidsstedet.

Det er entreprenør Stian Brenden Maskinservice AS som utfører arbeidet på oppdrag for Statens vegvesen.

– Vi oppfordrer bilistene til å respektere den nedsatte fartsgrensa og ta hensyn til de som jobber ved vegen, sier seksjonssjef Asbjørn Stensrud i Statens vegvesen.

Vaktmesterkompaniet AS, som er driftsentreprenør for Statens vegvesen, har hovedansvaret for vårrengjøringen på riks- og europaveiene på Romerike. De «støvsuger», feier og spyler veibane, gang- og sykkelveier, fortau, rekkverk, skilt, leskur og signalanlegg – med andre ord hele riksveinettet og alle installasjonene langs veien.

– Vårrengjøringen er viktig for å fjerne veistøvet, noe som bidrar til både bedre luftkvalitet og trafikksikkerhet, forklarer byggeleder Petter Looy Nielsen i Statens vegvesen.

Kvelds- og nattarbeid når trafikken er lav

Rengjøringsarbeidet på kjøreveiene starter ved 22.00-tiden og er ferdig innen klokken 06.00 morgenen etter. Veiene blir ikke stengt, men rengjort mens trafikken passerer.

Gang- og sykkelveiene langs riks- og europaveiene blir rengjort på dagtid.

Samtidig med rengjøringen gjør mannskapene en del inspeksjoner og mindre utbedringer. En del av arbeidene kan oppleves som støyende.

– Vår driftsentreprenør jobber om kvelden og natten når trafikken er lav og ikke berører så mange bilister. Da er det også tryggere for mannskapene å jobbe på veiene, sier byggeleder Nielsen.

Han ber trafikantene ta hensyn til nattarbeiderne, kjøre forsiktig og beregne litt ekstra kjøretid siden det kan bli korte stopp enkelte steder.

Ferdig i begynnelsen av mai

Vårrengjøringen på riks- og europaveiene på Romerike starter om kvelden tirsdag 2. april og pågår frem til mandag morgen 6. mai.

Statens vegvesen gjør oppmerksom på at været kan føre til endringer i planene.

Bare det å skifte fra konvensjonell belysning til LED reduserer energibruken med cirka 50 prosent. Bruker man riktig optikk, kan det spares enda mer. I tillegg skal veibelysningsarmaturene oppfylle kravene til sirkulær økonomi.

Optisk styring av lyset

Tord Christensen, daglig leder i Signify, forteller at de har armaturer med optikk som belyser hele veibanen fra én side av veien i stedet for å ha dobbelt sett stolper og armaturer.

– Optikken styrer lyset slik at du dekker begge sider av veien. Det som er bra, er jo at dette er billigere; du trenger bare å sette opp ett punkt på den ene siden av veien i stedet for å sette det opp på begge sider, som før. Lyset koster lite i forhold til fundamentet og masta, slår han fast.

– Jeg tror du kan se ganske stor forskjell på en eldre vei og en ny vei. En del av veinettet er elendig belyst, mens noen steder er det overbelyst, uten noen form for demping. Det var trenden før, men nå er vi opptatt av at det skal være minimalt med lysforurensning. Lyset skal være akkurat der det skal være og lux-nivået skal være riktig, forklarer Christensen.

– Nå er det styring som gjelder, at det er rett lys til rett tid og på rett sted, og det er jo et fint mantra for hvordan du kan gjøre det, mener han.

Signify leverer systemer som styrer hver eneste lysarmatur og som gjør det mulig å gå inn og lage nye lysberegninger, for eksempel sette dimming på den enkelte lysarmaturen.

– Slik kan du styre lyset på en helt annen måte enn tidligere. Du kan sitte sentralt og ha oversikt over hele anlegget. Hvis noe går i stykker, vet du hva det er, nøyaktig hvor det er og hva du skal bytte det med, sier Christensen.

Lyset følger bilen

Takket være Tingenes Internett, IoT, kan alle enheter kobles til internett og kan samhandle med andre enheter og systemer.

– På mange anlegg i Norge bruker vi multisensorer over lange strekninger som gir bilen «følgelys.» Det som skjer, er at det typisk er to til tre lyspunkt foran bilen som hele tiden lyser. Du som kjører opplever at det er fullt lyst hele tiden, og en eller to stolper bak deg kan det dimmes ned til 20 prosent igjen, forklarer Tord Christensen.

– Vi har gjort målinger på motorveier som viser at du kan spare 30 prosent energi ved å innføre denne teknologien, legger han til.

Systemet blir nå pilotert på seks-sju veistrekninger i Norge. Christensen mener dette etter hvert kan bli en standard på hele motorveinettet, men det vil nok ta litt tid.

– Vi synes det er en «no-brainer» å innføre dette. Når teknologien kommer helt opp og går, burde dette være en standard, rett og slett fordi du reduserer lysforurensning og energi, og at du får gjort dette på en ganske galant måte. Vi er litt i pilotfase akkurat nå, men jeg tenker at om ett års til kan dette slippes helt løs, mener Tord Christensen.

Siste bil slukker lyset

Statens vegvesen er for lengst i gang med å skifte fra konvensjonelt høytrykknatrium til LED i veibelysningen og har per i dag nådd en andel på cirka 50 prosent LED.

– Når vi innfører LED, får vi jo i tillegg muligheter til å spare energi i form av dimming; med LED er det mye enklere og effektivt enn det var med høytrykknatrium. Det betyr for eksempel at vi nå kan bestille en driver til veilysarmatur som dimmer ned fra 100 til 60 prosent etter at den har stått på en stund, og så ned til 40 prosent fra litt før midnatt til klokken fem om morgenen, opplyser sjefingeniør Arne Jørgensen i Vegdirektoratet.

– Vi har også systemer som detekterer om det er trafikk på veien eller ikke. På veier med dette systemet, vil man kunne dimme helt ned til 20 prosent når det ikke detekteres trafikk på veien, forklarer han.

Dette prøves ut på flere strekninger i dag, blant annet på en strekning av gamle E18 i Vestfold og på gamle E16 som gikk via Utøya. Slike anlegg lever sitt eget liv; en detektor i hver armatur registrerer bevegelser, om det kommer biler eller ikke.

– Slike anlegg som fungerer over tid, har et veldig godt sparepotensial, det er det ingen tvil om, konkluderer Jørgensen.

Endringen gjelder fra tirsdag 26. mars til og med 5. april 2024.

Unntakene innebærer dette:

• Gjelder kun godstransport på vei mellom øst og vest som er direkte berørt av stengingen av Bergensbanen ved Arna stasjon.
• Den daglige kjøretid skal ikke overstige 10 timer.
• Ukentlig kjøretid skal ikke overstige 60 timer.
• Sammenlagt kjøretid i løpet av to på hverandre følgende uker skal ikke overstige 100 timer.

For kjøretøy med digital fartsskriver generasjon 1, må føreren angi start og sluttsted på en utskrift fra fartsskriver. For kjøretøy med SMART fartsskriver, vil GPS-posisjonen bli avmerket når føreren angir start- og sluttland.

Vegdirektoratet oppfordrer de som benytter seg av unntakene til ha med en kopi av den midlertidige forskriften.

Bakgrunnen er at all togtrafikk mellom Bergen og Vaksdal er stengt etter at et godstog sporet av sist fredag kveld ved Arna stasjon.