– Høye svevestøvnivåer om våren er ganske vanlig, sier seniorforsker Susana Lopez-Aparicio fra NILU.

– Svevestøv fra vei-, dekk- og bremseslitasje samt strøsand og singel dannes og bygger seg opp gjennom hele vinteren. Så lenge det er snø og is holdes det nede, men nå har det vært varmt nok til at mange veier er noenlunde bare og tørre. Da frigjøres det grove svevestøvet vi kaller PM₁₀, og kan virvles opp fra veibanen av biler og vindkast.

Normalt er denne «svevestøvsesongen» ganske kort, men siden snøen har gått litt tidligere enn vanlig i Oslo og omegn kan den i år bli litt lenger. Det er også en stund til folk legger om til sommerdekk, og det betyr at særlig biler med piggdekk vil fortsette å slite på den bare asfalten en stund til. Det bidrar til ytterligere svevestøv i luften.

Svevestøv er skadelig for helsen

Grunnen til at norske kommuner måler luftforurensning er fordi det er skadelig for helsen. Det gjelder også PM₁₀-svevestøvet, som hovedsakelig kommer fra veitrafikk.

Undersøkelser fra hele verden viser sammenheng mellom økte nivåer av svevestøv i luften og antall sykehusinnleggelser og dødsfall i befolkningen. Eksponering for svevestøv kan blant annet sette i gang betennelsesreaksjoner som kan medvirke til utvikling og forverring av lungesykdommer og hjerte-karsykdommer.

Seniorforsker Henrik Grythe forklarer at hvilke negative helseeffekter svevestøvet gir, avhenger av de fysiske og kjemiske egenskapene til svevestøvpartiklene. Størrelsen har for eksempel betydning for hvor langt ned i lungene partiklene kan pustes inn.

– Foreløpig vet vi for lite om hva svevestøvpartiklene i norske byer faktisk består av, sier han.

– Det ønsker vi å forske mer på, blant annet via det utvidede måleprogrammet NILU har ved målestasjonen vår i Sofienbergparken. På oppdrag fra Miljødirektoratet måler vi blant annet miljøgifter der, for de kan også ha innvirkning på folks helse.

Svingninger gjennom dagen

Hvis du følger med på nettportalen luftkvalitet.nilu.no, ser du av og til at sirkelen som markerer status for luftkvalitet ved en målestasjon kan lyse knallrødt klokken 8. Klokken 9 kan den plutselig bli gul eller grønn igjen.

Det betyr ikke at det er noe i veien med målestasjonen, slike svingninger er helt normale.

– Mengden forurensning i luften henger sammen med antallet aktive utslippskilder. Når det er morgenrush og mye trafikk i løpet av en forholdsvis kort periode, ser vi at nivåene av NO₂ og PM₁₀-svevestøvet stiger fra rundt klokken 07 om morgenen. Så dabber det raskt av igjen fra klokken 09, før det kommer en ny og litt slakere forurensningstopp under det litt mer langtrukne ettermiddagsrushet, forklarer Grythe.

Været påvirker også mengden luftforurensning. Kommer det et regnskyll eller en snøbyge vasker det med seg forurensningen fra luften og ned på bakken. Våt asfalt binder også partiklene til seg, så nedbør betyr som regel bedre luftkvalitet.

Du kan bidra til bedre luft!

På både NILUs og Miljødirektoratets nettsider om måling av luftkvalitet forklares «luftkvalitetsklassene». Det er de grønne, gule, røde og lilla kategoriene som forteller hvor mye luftforurensning det er, fra «lite» til «svært høyt».

Der finner du også helseråd om hva du bør gjøre om du for eksempel har astma eller hjertesykdom. Er det rødt nivå, det vil si høy luftforurensning, er rådet å redusere høy fysisk aktivitet og begrense oppholdstiden i de mest forurensede uteområdene.

– For utsatte grupper kan det være aktuelt å unngå de mest trafikkerte veiene i rushtiden, sier Susana Lopez-Aparicio.

Samtidig mener Lopez-Aparicio at vi alle kan gjøre en innsats for å få bedre luftkvalitet i byene vi bor i.

– I perioder som nå, med mye svevestøv langs veiene, kan vi bidra med å velge offentlig transport i stedet for privatbil, og å sykle eller gå når det er mulig, sier hun.

– Er du avhengig av bilen, er det viktig at du overholder miljøfartsgrensen. Da virvler du ikke opp unødig mye støv, og det blir i tillegg mindre støy ved lavere hastigheter. Kan du bruke piggfrie bildekk i stedet for piggdekk hjelper det også.

Etter hvert vil også kommunene sette i gang vasking og feiing av gatene, og da blir mye av veistøvet borte.

Bekymrede innbyggere

– Vi har allerede fått noen henvendelser fra bekymrede Oslo-innbyggere som følger med på luftkvaliteten der de bor via luftkvalitet.nilu.no og andre løsninger, forteller Grythe.

– De lurer på hvor høyt over bakken svevestøvet kan komme, og om det er farlig å bo der de bor.

Så hva er luftforskernes beste tips til hvor i de store byene våre det er det tryggest å bo, hvis man vil unngå for mye luftforurensning?

– De høyeste konsentrasjonene av veistøv i lufta oppstår vanligvis ved større veier og tunnelmunninger. Spesielt de største partiklene kommer seg ikke så lett langt bort fra kilden. Tommelfingerregelen for PM₁₀-svevestøv blir da «vekk fra de store veiene», sier Susana Lopez-Aparicio.

– Ikke uventet er det minst luftforurensning der det er lite trafikk og langt mellom naboene.

Hun forteller at sistnevnte også er en fordel ved andre typer luftforurensning, som fint svevestøv fra vedfyring. I kalde perioder om vinteren kan PM_2,5- svevestøvet bidra til mye luftforurensning i tettbygde strøk med mange ildsteder nær hverandre. Der det er noen hundre meter mellom hvert hus er det sjelden plagsomt at naboen fyrer.

Et annet spørsmål forskerne ofte får er om det er helsefarlig å sove med åpent vindu når det er mye svevestøv i lufta.

– For de fleste av oss vil det ikke være forbundet med akutt helsefare, sier Henrik Grythe.

– Likevel, i perioder med veldig mye svevestøv kan det være et tips å lufte via vinduer som vender vekk fra gaten. Og jo høyere opp i etasjene du bor, jo mindre svevestøv når opp til deg, avslutter han.

Vårrengjøringen, som fjerner veistøvet, bidrar til både bedre luftkvalitet og trafikksikkerhet.

Det er Statens vegvesens driftsentreprenør, Mesta, som har hovedansvaret for vårregjøringen av riks- og Europaveiene i Østfold og Follo.

De feier, vasker og spyler veibane, gang- og sykkelveier, rekkverk, skilt, leskur og signalanlegg – med andre ord hele riksveinettet og alle installasjonene langs veien. I tillegg plukker de søppel og tømmer sandfang.

Nattarbeid når det er mindre trafikk

Rengjøringsarbeidet på både kjøreveier og gang- og sykkelveier starter i hovedsak ved 21-tiden og er ferdig før klokken 06.00 morgenen etter. Unntaket er E18 Mysen–Ørje, der driftsentreprenøren jobber mellom klokken 09.00 og 14.00.

Samtidig med rengjøringen gjør mannskapene en del inspeksjoner og mindre reparasjoner og utbedringer på gjerder, skilt med mer.

– Vår driftsentreprenør jobber i hovedsak om kvelden og natten når trafikken er lav og ikke berører så mange bilister. Da er det også tryggere for mannskapene å jobbe på veiene, sier byggeleder Kim Eirik Kongshaug i Statens vegvesen.

Han ber trafikantene ta hensyn til arbeiderne, kjøre forsiktig og respektere sperringer.

Nattestenging

E6 Årum–Lekvoll blir helt stengt for vårrengjøring natt til 22. april. E18 mellom Oslo og Vinterbro blir helt stengt for vårrengjøring fra fredag 19. april klokken 21.00 til lørdag 20. april klokken 09.00. Det blir skiltet omkjøring.

Oversikt

Den vedlagte oversikten, som dere finner under "Dokumenter" nedenfor,  viser hvor og når rengjøringsarbeidene foregår. Vi gjør oppmerksom på at været kan føre til endringer i planene.

Vårrengjøring 2024 Østfold og Follo.

Store snømengder og væromslag fra natt til mandag øker faren for snøskred.

Kan bli stengt

– Vi følger situasjonen tett, og dersom det er overhengende fare for snøskred mot vei, kan veier bli stengt på kort varsel, sier seksjonsleder Knut Øvervoll i Statens vegvesen.

Søndag ettermiddag gikk varsom.no ut med varsel om stor snøskredfare i Vest-Finnmark, Nord-Troms, Lyngen og Tromsø.

Prognoser for nedbør og vindretning tyder på at riksvei 94 til Hammerfest, E6 ved Langfjorden i Alta og E69 er de riksveiene som er mest utsatt for skred. I tillegg kan flere fylkesveier bli stengt.

Snøskredfaren ventes å avta fra mandag kveld.

Vanskelige kjøreforhold

Kraftige snøfall og temperaturendringer som gir fare for underkjølt regn innebærer også krevende kjøreforhold mange steder fra kysten av Nordre Nordland og nordover fra natt til mandag, på grunn av store snømengder, sørpe eller glatte veier.

– Det vil være store lokale forskjeller, og forholdene kan endre seg raskt. Vi oppfordrer derfor folk til å følge med på værmeldinger og trafikkmeldingene på 175.no og gi seg god tid når de skal ut på veien, sier Knut Øvervoll.

E18 Vestkorridoren ligger tett på Oslofjorden. Det stiller ekstra krav til at byggeprosjektets aktiviteter ikke går ut over et allerede utsatt vannmiljø. I tillegg til å bidra til bedre trafikkflyt og by- og stedsutvikling, skal veiprosjektet ikke forringe miljøtilstanden i naturen rundt.

Rensing og overvåkning av anleggsvannet

Helt sentralt for å ivareta vannmiljøet er rensing av anleggsvann, fra arbeid både i og utenfor tunnel. På oppdrag fra Statens Vegvesen gjennomfører NIBIO med samarbeidspartnere vannkjemiske og biologiske undersøkelser i og rundt veiprosjektet. Kvaliteten på vannet og den økologiske tilstanden i nærliggende sjø, elver og vann overvåkes, samt at det er tatt stikkprøver av anleggsvann.

Rapporten fra 2023 slår fast at det er ingen tegn til forverring av tilstanden ved de undersøkte stasjonene i sjø sammenlignet med tidligere undersøkelser knyttet til veiutbyggingen.

Les rapporten: E18 Vestkorridoren – Miljøovervåking i resipienter 2023.

Mer ålegras i Holtekilen

Holtekilen er en liten fjordarm av Oslofjorden mellom Fornebu og Strand. Ålegras er en marin plante som trives i lune bukter, men er samtidig sårbar for forurensing og andre forstyrrelser. Planten er et viktig for livet i fjorden, både for fiskeyngel og som karbonlager.

Undersøkelsene i Holtekilen registrerte ålegras ned til 5 meters dyp, noe som tilsvarer høyeste poengverdi i sterkt ferskvannspåvirkede fjorder. Dette er en forbedring av tilstanden fra 2021 der voksegrensen lå på 3,6 meters dyp.

Samtidig er Holtekilen fortsatt forurenset, og får avrenning av forurensinger fra en rekke kilder i nedbørsfeltet, men det er ikke er noe som tyder på at anleggsarbeidene fra veiutbyggingen har påvirket situasjonen negativt. For øvrig startet utslippene fra anlegget til Holtekilen i oktober 2023.

Stabil tilstand i Øverlandselva og Nadderudbekken

Prosjektet har også gjentatt forundersøkelsene for fisk og bunndyr i Øverlandselva og Nadderudbekken, fordi vi nærmer oss anleggsstart på Gjønnes. Her viser bunndyrsundersøkelsene viser økt artsrikdom siden 2018 ved øvre del av Øverlandselva, mens de andre målestasjonene hadde høyere forekomst av fjærmygg og fåbørstemark.

Fiskeundersøkelene viser «svært god» tilstand ved alle målestasjoner, selv om undersøkelsene viser noe nedgang i den målte fisketettheten. Endringen er likevel så liten at den ikke nødvendigvis betyr en nedgang bekkenes fiskebestand.

De tre er:

• Skanska Norge AS med Dr. Ing. A. Aas-Jakobsen AS som rådgiver.
• Arbeidsfellesskapet Implenia Norge AS og Stangeland Maskin AS med Norconsult AS som rådgiver.
• Hæhre Entreprenør AS med Cowi AS som rådgiver.

Selskapets opprinnelige plan var å bygge sammenhengende fra Mandalskrysset til Herdal i Lyngdal, men strekningen ble delt i to grunnet prisvekst vinteren og våren 2022. Samtidig har det vært en vurdering at en oppdeling og redusert størrelse på kontrakten treffer entreprenørmarkedet bedre og skaper en god konkurranse.

– Nå er vi tilfredse med å ha tre entreprenører med sine rådgivere videre til tilbudsfasen. Dette er en svært ulykkesutsatt vei med mye trafikk og dårlig fremkommelighet, som nå erstattes av en trygg og forutsigbar vei. Nå har vi tre entreprenører som i evalueringen har utmerket seg på blant annet massehåndtering, ivaretagelse av ytre miljø og reduksjon av klimagassutslipp, forklarer Nye Veiers administrerende direktør, Anette Aanesland.

Konkurransen ble utlyst 12. desember i fjor. Det skal bygges ni kilometer firefelts vei, og nesten fire kilometer tilførselsvei. Kontraktsstørrelsen er beregnet til 2 milliarder kroner eksklusive mva., og tilbudsfasen ventes å vare til november.

Ruud (51) kommer fra stillingen som daglig leder av Buskerudbyen, og har tidligere jobbet i Transportøkonomisk institutt og Norconsult.

Alberte Ruud. Foto: Statens vegvesen

– Vi er veldig fornøyde med at Alberte har takket ja til stillingen som sekretariatsleder. Hun har de egenskapene vi ser etter, og vi er trygge på at hun kommer til å gjøre en solid jobb for alle partene i samarbeidet, sier Fred Anton Mykland, avdelingsdirektør i Transport øst i Statens vegvesen, som har det formelle arbeidsgiveransvaret for byvekst- og Oslopakke 3-sekretariatet.

Partene i byvekstsamarbeidet i Oslo-området er Oslo kommune, Akershus fylkeskommune, Bærum kommune, Nordre Follo kommune, Lillestrøm kommune, Jernbanedirektoratet, Statsforvalteren i Oslo og Viken og Statens vegvesen.

Stadig tyngre biler og vogntog stiller større krav til rekkverket langs veiene. Og gammelt rekkverk som kanskje ser bra ut må skiftes ut for å sikre trafikantene.

– Nytt rekkverk redder liv, sier Irene Uldal Kåsa, prosjektleder for rekkverk i Mesta.

Reduserer skader

Rekkverk reduserer skadeomfanget fordi det skal hindre utforkjøring og «fange opp» kjøretøyet på en kontrollert måte. Ved ulykker bidrar rekkverk til at følgende av ulykken blir mindre enn den kunne blitt.

– For Mesta er det viktig å holde oss oppdatert på det som skjer innen sikkerhet og utvikling innen veivedlikehold

– også innen rekkverk. Vi ønsker å bidra for å trygge trafikantene på en best mulig måte, og arbeide slik at vi kan støtte offentlige oppdragsgivere i arbeidet med å nå nullvisjonen, sier Oddmund Lefdal, konserndirektør for anlegg og spesialproduksjon i Mesta.

Rå på rekkverk

Maskinen borrer ned i bakken på riksveg 4 mellom Oslo og Gjøvik. Ett av Mestas rekkverkslag er på jobb. Det er vinter og ganske lite tele, men det skal likevel bores dypt for at rekkverkstolpene skal være stødige nok. Arbeidslaget på fire har god kontroll på arbeidsoppgavene. Internt i Mesta kaller de seg «rå på rekkverk», og jobber seg framover med en god del meter per dag. Varselskilt, lys og sikring rammer inn arbeidslaget. Men lufttrykket fra bilene og vogntogene som kjører forbi merkes likevel godt.

Irene Uldal Kåsa opplever daglig at bilistene har altfor høy fart forbi arbeidsstedene våre. Hun ber innstendig om at folk respekterer skiltene som er satt opp ved arbeidsstedene:

– Ta hensyn til folkene som jobber langs veien. De jobber for å trygge turen din!, sier Irene U. Kåsa.

Stadig nye krav

De gamle stabbesteinene langs veiene er for lengst fortid. I dag er rekkverk vitenskap. Og vitenskapen blir stadig mer presis. Det gjør også rekkverk. Mestas rekkverkgjeng skifter jevnlig ut rekkverk som skal sikre trafikken langs norske veier. Vær og salt tærer på både rekkverk og fundament. Men det er flere årsaker til at Mestas rekkverkgjeng er ute på jobb for å skifte ut rekkverk.

Det mest vanlige er vedlikehold der årsaken til utskiftingen er alder, slitasje som rust og råtning, eller ulykker og påkjørsler som gjør at rekkverket er ødelagt eller svekket.

– Nytt rekkverk har også bedre kvalitet enn tidligere, sier Irene U. Kåsa og viser til at de nye kravene til rekkverk baserer seg på ny kunnskap om hvordan rekkverk skal bygges for å øke sikkerheten.

Over hele landet

Mesta har i mange arbeidslag som jobber med rekkverk spredt rundt over hele landet, og de jobber på oppdrag for fylkeskommunene og Statens vegvesen, samt kommuner, private og andre entreprenører.

Leverandørene som har sendt forespørsel om deltakelse i konkurransen er:

• Consto Anlegg vest
• Fyllingen Maskin
• HGT AS
• NCC AS
• Vassbakk & Stol
• Veidekke Entreprenør

– Vi skal nå evaluere hvilke leverandører som er best kvalifisert til å gjennomføre prosjektet, og vi vil gå videre med 3–5 leverandører som får levere tilbud, forteller byggeleder Solveig Heggem Utkilen.

Oppstart sent i år

Statens vegvesen tar sikte på å kunne starte opp anleggsarbeidene siste kvartal i år. Prosjektet består av to delstrekninger

• Lagunen til overgangsbro ved Skjoldstølen/Fana Blikk
• Fana Blikk til Nesttunbrekka

Strekningen fra Fana Blikk til Nesttunbrekka ligger inne som en negativ opsjon. Det betyr at byggherren forbeholder seg retten til å avbestille denne delstrekningen. Statens vegvesen vil avgjøre om opsjonen kommer til utføring før kontraktsignering.

Teknisk krevende anleggsarbeid

Arbeidene på strekningen fra Lagunen og Apeltunvannet, forbi bybanestoppet på Skjold til Fana Blikk omfatter flere konstruksjoner og bruer, flere skjæringer og arbeid tett på Bybane og bebyggelse, samt mindre omlegginger av vann og avløp.

Fra Fana Blikk, via Tor vei og Odins vei, ned mot Nesttunbrekka omfatter arbeid med sykkelvei og konstruksjoner tett på bebyggelse, sykehjem og barnehage, samt omlegging og etablering av vann og avløp i områder med mye eksisterende teknisk infrastruktur.

De store, tunge kjøretøyene i militærøvelsen Nordic Response som kjørte fra Alta til Kautokeino via E45 forrige uke, skal nå tilbake til Alta.

Strekningen på E45 mellom Suolovuopmi og Eiby vil være helt stengt for sivil trafikk i begge retninger, begge netter.

– For å ivareta trafikksikkerheten og skape så kort avbrudd som mulig, stenges strekningen slik at det tunge materiellet kan komme raskt gjennom Kløfta, sier beredskapsrådgiver Sturla Omberg Alvik i Statens vegvesen.

Militærpolitiet vil også denne gangen stå for stengingen av strekningen og være godt synlige i området rundt stengningsstrekningen. De vil også informere trafikanter som reiser inn mot stengningspunktene.

Det gjennomføres ekstra driftstiltak på strekningen både før og etter stengningene.

Utrykningskjøretøy vil slippe gjennom under stengningene.

I forkant av stengningene vil det være militær kolonnetrafikk på E45 mellom Kautokeino og Suolovuopmi.