Etter forhandlingsrunder er det klart at Presis Vegdrift får oppgaven med å sikre god fremkommelighet og trygge riksveger i Agder og deler av Telemark frem til 2029.

Dette er kontrakten

Den nye driftskontrakten omfatter E39 fra Flekkefjord til Kristiansand, E18 fra Kristiansand til Bamble, rv.9 og rv. 41.

Kontrakten heter Agder, og gjelder for perioden 1. september 2024–31. august 2029.

Det er gjensidig på opsjon på 1+1 år. I tillegg har Statens vegvesen ensidig opsjon på ett år.

Kontrakten er delt i to faser.

Fram til 2026 omfatter den 380 kilometer riks- og europavei med gang- og sykkelveier og tilhørende sideanlegg. I 2026 overtar Statens vegvesen rv. 9 som i dag er byggherrestyrt (den såkalte Setesdalsmodellen), noe som gir kontrakten ytterligere 206 kilometer vei.

Oppgaven i kontrakten er å holde riksveiene fremkommelige og trafikksikre både sommer og vinter.

Dette er kriteriene

Fire entreprenører deltok i forhandlingene.

I tillegg til Presis Vegdrift som er tildelt kontrakten med en kontraktssum på 731 millioner var det Mesta, Veidekke og Risa som var med. Det kom mange konstruktive innspill fra alle tilbyderne.

I tillegg til pris var klima, helårlig driftsopplegg og vinterdrift tildelingskriserier.

Dette er andre gang Statens vegvesen benytter denne konkurranseformen på driftskontrakter.  Første gang var ved Vestfold og Telemark Øst-kontrakten som ble tildelt i fjor.

– Markedet har sammen med sine leverandører strukket seg langt i for å komme i posisjon til denne kontrakten, sier avdelingsdirektør Tore Jan Hansen i Statens vegvesen.

– Presis har levert den laveste tilbudssummen, samtidig som de har oppnådd høyest merverdi på tildelingskriteriene. Dette er en spennende kombinasjon som viser at selskapet har arbeidet konstruktivt med sitt tilbud, legger han til.

I kontrakten hadde Statens vegvesen synliggjort utfordrende strekninger og steder med tanke på fremkommelighet på vinter.

Entreprenørene ble utfordret på å tilby et driftsopplegg som vil minimale utfordringene på de strekningene/punktene som var angitt.

– Presis har med sitt tilbud utvist en stor grad av kontraktsforståelse og utfordringer som er innenfor kontraktens veinett.

Dette er kontraktsområdet

Kommunene som er omfattet av kontrakten er Kristiansand, Risør, Grimstad, Arendal, Lindesnes, Gjerstad, Tvedestrand, Froland, Birkenes, Åmli, Evje og Hornnes, Bygland, Valle, Bykle, Vennesla, Lyngdal, Bamble og Kragerø.

Kontraktsområdet er utfordrende med mange delparseller, med Nye Veier sine strekninger innimellom.

Hammersborgtunnelen skal bygges om og senkes under nytt regjeringskvartal. Vaterlandstunnelen skal oppgraderes.

Siden i fjor høst har Veidekke og Vegvesenet jobbet med detaljene i prosjektet.

– Nå har vi så god oversikt at vi kan sette stengedatoen. Vi velger å stenge Ring 1 stenges når trafikken er lav og det er mindre trykk på kollektivtrafikken. På den måten vil vi legge til rette for en mykere overgang til nytt trafikkmønster og nye ruter for kollektivtrafikken, sier prosjektleder for Ring 1-prosjektet i Statens vegvesen, Elin Hermanstad Havik.

Ombyggingen av Hammersborgtunnelen og oppgraderingen av Vaterlandstunnelen vil pågå i tre år. Ring 1 mellom Oslo Spektrum og St. Olavsgate vil da være stengt for trafikk.

I forbindelse med bygging av nytt regjeringskvartal skal Hammersborgtunnelen senkes som et sikkerhetstiltak. Dette er et tidkrevende arbeid i et område med vanskelige grunnforhold.

Tunnelene er gamle og har behov for utskifting av installasjoner og reparasjon av konstruksjoner og veibane. All infrastruktur skal skiftes ut slik at kravene til tunnelsikkerhet ivaretas.

Trafikkavvikling i stengeperioden

Når Ring 1 stenges vil det påvirke trafikken i sentrum. Kapasiteten på veinettet er allerede i dag presset og stengingen vil gi økte køer.

– Statens vegvesen vil legge til rette for omkjøring på riksveinettet. Vi vil løpende følge opp tiltakene både gjennom ferien og når trafikken bygger seg opp igjen etter ferien, og eventuelt gjøre justeringer sier Halvard Gavelstad, prosjektleder trafikk i Statens vegvesen.

– Det viktigste er å sørge for at de reisende får et best mulig tilbud selv når Ring 1 stenger. Det er umulig forutse nøyaktig hvor store konsekvensene blir, men vi gjør alt vi kan for å begrense dem for de som reiser kollektivt. Vi har funnet gode løsninger for bussene som i dag går gjennom tunellen, og vil jobbe med å informere de reisende i god tid før stengningen om konsekvensene for sin rute, sier Snorre Lægran, plandirektør i Ruter.

– Ikke alle har et valg om å la bilen stå. Byen har en stor andel trafikk som må frem. Det er for eksempel nødetater, vareleverandører, tjenesteleverandører og kollektivtransporttilbydere. Disse må få prioritet på veinettet. Privatbilister som har et valg bør kjøre mindre og heller velge kollektivtransport, sykkel eller gange, sier Elin Hermanstad Havik.

Statens vegvesen oppfordrer bilistene til å bruke Ring 3 og E18 fremfor bygatene nord for Ring 1. Vegvesenet ønsker at minst mulig trafikk skal finne veien til bygatene.

Fem frå offentlege etatar, fire frå private grunneigarar og tre frå andre interessentar. Statens vegvesen la ut planforslaget på høyring 8.januar 2024 med frist 19. februar.

Riksveg 52 er ein viktig transportveg for godstransport mellom aust og vest. Formålet med reguleringsplanarbeidet er å betra trafikktryggleik og framkome på strekninga.

– Me hadde kanskje forventa fleire innspel frå private grunneigarar i samband med sanering av avkøyringar. Tema som har vorte tekne opp i planforslaget høyringa? innspela er mellom anna avkøyringar, matjord, fartsgrenser, viltpåkøyrslar og Hemsil. Det har komma ei varsla innvending frå NVE og Statsforvaltaren som meiner at me ikkje har svart ut vassressurslova godt nok, seier planleggingsleiar Anne-Lise Mastrup i ein kommentar.

Vidare prosess

No vil Statens vegvesen gå gjennom innspela til planen, vurdera aktuelle forbetringar av planforslaget og svare ut høyringsinnpela. Deretter blir planen send til vedtaksbehandling i Hemsedal kommune.

Når kan anleggsarbeida starte?

Først må reguleringsplanen bli vedteke. Reguleringsplanen må vera vedteken før det kan tildelast midlar til gjennomføring av tiltaket. Deretter må det ervervas grunn som trengst for å gjennomføra utbetringa av riksvegen. Arbeid med grunnerverv startar normalt når reguleringsplan er vedteken. Det er vedteke reguleringsplan som gir heimel for å gjennomføra grunnerverv.

Stengningen skjer på grunn av forflytninger av stort og tungt militært materiell i forbindelse med Forsvarets øvelse Nordic Response. Strekningen være helt stengt for sivil trafikk i begge retninger, begge netter.

– Strekningen stenges for å ivareta trafikksikkerheten, og for at de militære kjøretøyene og materiellet skal komme raskest mulig gjennom området, sier fungerende seksjonssjef Joakim Langeland Henriksen i Statens vegvesen.

Militærpolitiet vil stå for stengingen av strekningen og være godt synlige i området rundt stengningsstrekningen, i tillegg til å informere trafikanter som reiser inn mot stengningspunktene. Det gjennomføres ekstra driftstiltak på strekningen både før og etter stengningene.

Utrykningskjøretøy vil slippe gjennom under stengningene.

I forkant av stengningene vil det være militær kolonnetrafikk på E45 mellom Alta og Eiby.

Det betyr at E16 blir stengd mellom Trengereid og Voss i periodar på opptil ein time fram til kl. 21 i kveld i staden for til kl. 19, som tidlegare annonsert.  Kolonnekøyring med leiebil frå begge sider held fram.

– Grunnen til at vi held på eit par timar lenger, er at entreprenøren vår treng meir tid på å klargjere fjellsida og vegen for spyling med helikopter i morgon, seier byggjeleiar Frode Tufteland i Statens vegvesen.

Fjellsida skal spylast for å få ned lause steinar.

• Torsdag blir vegen heilt stengd i tidsrommet 08.15-19.00 når fjellsida skal spylast.
• Fredag blir vegen igjen stengd i periodar på opptil ein time, i tidsrommet 08.00-15.00. Det er trafikkdirigering med leiebil frå begge sider.

Nasjonal transportplan 2025-2036 blir trolig lagt fram før påske, med fredag 22. mars som siste mulighet hvis tidsplanen til regjeringen holder. I forkant anbefaler ingeniørene store investeringer i vei- og jernbanenettet.

– Vi forstår at regjeringen må gjøre tøffe prioriteringer, men vi står i en situasjon der landets veier og jernbane trenger oppgraderinger for hele 2300 milliarder kroner. Hvis ikke regjeringen forplikter seg til en plan som møter disse kritiske behovene kan det få alvorlige konsekvenser for samfunnssikkerheten, sier Liv Kari Skudal Hansteen, administrerende direktør i RIF.

Samferdselsministeren har varslet trangere tider, og i arbeidet med NTP har transportetatene fått en krevende utfordring å forholde seg til i sine forslag til prioriteringer: holde seg til dagens budsjett på omtrent 972 milliarder over tolvårsperioden, kutte med 10 prosent, eller øke med 10 prosent.

Vil ta 30 år å stoppe forfallet

– Om Norge skal klare å stanse forfallet og bygge nytt der det trengs mest kreves det langt mer enn 1000 milliarder i kommende tolvårsperiode. Fortsetter vi som i dag vil det nesten ta 30 år å få infrastrukturen opp på akseptabel standard. Det vil ramme de reisende og det grønne skiftet hardt, sier Skudal Hansteen.

– Uten mer penger klarer vi ikke å ta igjen forfallet hverken for vei eller jernbane. Bare for å holde forfallet på fylkesveiene i sjakk, trengs det 1,5 milliarder kroner hvert eneste år, som er langt mer enn dagens finansiering, legger hun til.

Forsikring mot fremtidige kriser

– Solid infrastruktur er livsnerven i samfunnet vårt, enten det er for å komme seg til jobb, besøke familien eller frakte varer over hele landet. Etter nok et år med mer ekstremvær og alvorlige ras, flom og skred, har vi sett hvor sårbar infrastrukturen vår faktisk er, sier Skudal Hansteen.

Totalberedskapskommisjonen har pekt på viktigheten av å sikre at veier og jernbane er bygget og vedlikeholdt til en standard som tåler fremtidens klimautfordringer, men også for å kunne håndtere transport av både militære styrker og sivile beredskapsressurser i en krise eller krig.

– Å investere i solide veier og jernbaner er derfor dobbelt viktig. Det sikrer både vår daglige trygghet og vår evne til å beskytte landet når det virkelig gjelder, sier Skudal Hansteen.

– Investering i samfunnssikkerhet gjennom sterkere infrastruktur er ikke bare en forsikring mot fremtidige kriser, men også økonomisk fornuftig. Det er billigere å forebygge enn å måtte reparere ødeleggelser, legger Skudal Hansteen til.

Milliarder å spare med bedre planlegging

RIF påpeker at det er mye hente både økonomisk og av positive samfunnseffekter ved å prioritere nok ressurser til god planlegging i tidlig fase av prosjektene, og hun advarer mot kutt i planleggingsmidler.

– For å få best mulig samfunnsnytte for pengene, må vi investere klokt fra start. Å skjære ned på planleggingsbudsjettet er som å spare seg til fant. Det bidrar til dårlige beslutninger, kan føre til unødvendige forsinkelser, og reduserer mulighetene for å spare penger, kutte utslipp, og unngå potensielt skadelige inngrep i naturen, sier Skudal Hansteen.

RIFs medlemsfirmaer har gjennom såkalte verdianalyser på 36 prosjekter i dagens NTP funnet mulige besparelser på over 50 milliarder kroner. Dette innebærer blant annet en kritisk vurdering av den valgte traseen, løsninger for broer og tunneler, og en nøye gjennomgang av hvordan vi kan gjenbruke gamle materialer bedre.

– Dette handler om å tenke nytt rundt tidligere forutsetninger for å få mest mulig ut av hver krone, og å gjøre det på en måte som er bedre for miljøet. Derfor bør slike analyser være obligatoriske i alle store vei- og jernbaneprosjekter, sier Skudal Hansteen.

Totalt ble mer enn 73 000 ville hjortedyr påkjørt på veier og jernbaner fra 2018 til 2022, og antallet øker hvert år, viser tall fra Hjorteviltregisteret. Og viltpåkjørsler er ikke bare et trafikksikkerhetsproblem – infrastruktur og vei som vi bygger mer og mer av, fragmenterer leveområdene for elg, hjort og andre dyr.

Viltgjerder – dyrt og inngripende

Av alle tiltak som er prøvd ut for å hindre kollisjoner med dyr, er viltgjerder med viltpassasjer blant de mest effektive. Men gjerdene innebærer også store naturinngrep, og dermed inngrep i dyrenes leveområder. Det kan få utilsiktede konsekvenser.

– Viltgjerdene blir barrierer for dyrenes naturlige forflytning. Det kan også lede til fortetting og flere ulykker på nærliggende veistrekninger uten gjerder, forteller seniorforsker Christer Rolandsen ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Viltgjerder bør som regel alltid kombineres med viltoverganger, slik at dyrene har mulighet å komme seg over veien. Men både gjerder og overganger må bygges på rett måte og på rett sted for å ha ønsket effekt.

– Hvis ikke gjerdene er lange nok, flyttes påkjørslene til enden av gjerdet. Og om dyrene ikke får mulighet for å krysse vegen, kan det føre til sult, innavl og stort stress, sier seniorrådgiver Henrik Wildenschild i Statens vegvesen.

Men tiltakene er svært kostbare; en viltovergang over vei koster flere titalls millioner kroner. Så det er verken praktisk eller økonomisk gjennomførbart å installere viltgjerder langs alle de hundre tusen kilometerne med vei vi har i Norge.

– Derfor må vi finne andre løsninger som gir sjåfører mulighet til å ta gode valg i trafikken, og som samtidig er mer skånsomme for leveområdene til dyrene, sier SINTEF-forsker Lillian Hansen, som leder prosjektet WILDETECT.

Skal teste ut varsling og lavere fartsgrenser

Målet med prosjektet er å få kunnskap om hvor det er størst fare for kollisjonsulykker. I tillegg skal forskerne utvikle og teste ny teknologi som kan redusere ulykkene og øke trafikksikkerheten.

Data om tidligere påkjørsler og observasjon av vilt skal kombineres med kameraobservasjoner fra droner og andre sensorer. Maskinlæring vil bli brukt til å forsøke å detektere dyrene automatisk, og til å koble disse ulike datakildene. Så vil forskerne teste blant annet varsling om lavere fartsgrenser basert på disse dataene.

Varslingen kan enten være nye typer stasjonære veiskilt eller varsling inne i bilen, basert på sensorer som de fleste moderne biler har.

Testingen vil foregå med kjøresimulator i SINTEFs VR-laboratorium, og etter hvert på veien.

– Det gjør vi for å se hvordan sjåførene oppfatter varslingsløsningene, i et trygt miljø, før vi sammenligner en kombinasjon av løsningene i reell trafikk, sier leder for SINTEFs VR-lab, Jo Skjermo.

Styrking av sjåførers årvåkenhet når trafikkfaren øker vil være sentralt, og varslingsmetodene må ikke virke avledende på sjåføren.

Oppryddingsarbeidet gjer at det blir svært vanskeleg framkomst på E16 dei neste dagane. Trafikantane må finna andre vegar enn E16 mellom Trengereid og Voss. Det er på strekninga mellom Langhelle og Bogo at arbeidet skal pågå.

– Vi skal rydda og sikra fjellsida i området der det gjekk eit mindre steinsprang måndag, seier byggeleiar Frode Tufteland i Statens vegvesen.

Slik blir trafikken påverka

Slik vil arbeidet påverka trafikkavviklinga dei neste dagane:

• Onsdag: Vegen er stengd i periodar på opptil ein time, i tidsrommet 08.00-19.00. Det er trafikkdirigering med ledebil frå båe sider.
• Torsdag: Vegen er heilt stengd i tidsrommet 08.15-19.00.
• Fredag: Vegen er stengd i periodar på opptil ein time, i tidsrommet 08.00-15.00. Det er trafikkdirigering med ledebil frå båe sider.

I andre periodar enn dette vil vegen vera open for trafikk.

– Vel andre vegar enn E16

– Vi vil på det sterkaste rå folk til å velja andre vegar enn E16, til dømes via Sogn eller Hardanger. Vi er klar over at dette er ein krevjande situasjon for trafikantane, men det er naudsynt å gjera det slik for å sikra tryggleiken for alle, både trafikantar og arbeidarar, medan den naudsynte oppryddinga finn stad, seier byggeleiar Frode Tufteland.

Tufteland minner også om at det i tillegg til redusert framkomme i samband med opprydding etter skredet på Langhelle, går det som vanleg  føre seg andre vegarbeid på strekninga E16 Trengereid–Voss som kan føra til ventetid også andre stader på strekninga.

Statens vegvesen la i oktober frem tall som viser at det har bygget seg opp et forfall på om lag 105 milliarder i 2024-kroner. I tillegg kommer et samlet etterslep på skredsikring på 61 milliarder for fylkesveiene alene.

Skal legge frem plan

Regjeringen lovet i Hurdalsplattformen å legge frem en forpliktende plan for å få ned forfallet på fylkesvei, skred og ras. Denne er ventet i forbindelse med Nasjonal transportplan (NTP) som kommer før påske.

Men det er stort usikkerhet rundt tallene. Flere fylker var raskt ute og advarte om at de faktiske behovene kunne være større. Med flere fylker under oppsplitting, er NAF bekymret for at det ikke er god nok kontroll med tilstanden på veinettet.

Forfallet på fylkesveiene i Trøndelag er på rundt 8 milliarder kroner. I tillegg er det behov for skredsikring til 136 millioner kroner. Beregningen er gjort av NAF med bakgrunn i tall fra Statens vegvesen.

– Det kreves en massiv satsning for å få ned forfallet på fylkesveiene. Bedre vedlikehold er viktig for folks trygghet på hverdagsreisene, men vi er urolige for at regjeringen ikke ser alvoret, sier Handagard.

Risikoen for alvorlige ulykker er nær dobbelt så høy på fylkesveinettet som på riksveinettet, ifølge Statens vegvesen. Hvert år de siste 10 årene har 30 personer mistet livet i trafikken som følge av dårlige veier, fastslo Riksrevisjonen i 2023.

Skal legge frem plan

Regjeringen lovet i Hurdalsplattformen å legge frem en forpliktende plan for å få ned forfallet på fylkesvei, skred og ras. Denne er ventet i forbindelse med Nasjonal transportplan (NTP) som kommer før påske.

– Nasjonal transportplan må bli en plan for vedlikehold. Fremover må det ligge like mye prestisje i å åpne en nyasfaltert vei som å klippe snorer på store, bompengefinansierte utbygginger. Folk er krystallklare på at de vil at politikerne prioriterer å ta vare på veiene vi har, sier Handagard.

Mangler oversikt

Fylkesveiene har vært forsømt i lang tid. Statens vegvesen la i oktober frem tall som viser at det har bygget seg opp et forfall på om lag 105 milliarder i 2024-kroner. I tillegg kommer et samlet etterslep på skredsikring på 61 milliarder for fylkesveiene alene.

Men det er stort usikkerhet rundt tallene. Flere fylker var raskt ute og advarte om at de faktiske behovene kunne være større. Med flere fylker under oppsplitting, er NAF bekymret for at det ikke er god nok kontroll med tilstanden på veinettet.

– Fylkene trenger betydelig større tilskudd fra staten, og planen som skal ta ned forfallet må sikre finansiering over tid. Likevel er vi bekymret for at de faktiske behovene ikke er kartlagt godt nok innen Nasjonal transportplan legges frem. Det kan i verste fall bety at midlene ikke finner veien dit de trengs mest, sier Handagard.

Må ta tilbake ansvar

Selv med en økt satsning på vedlikehold av fylkesveiene i NTP, vil det ta tid å få ned forfallet. NAF mener det er aktuelt å se på organiseringen av veisektoren på nytt.

– Vi har hatt en massiv overføring av ansvar for veiene fra staten til fylkene. Så kom regionsreformen, og nå oppsplitting av flere fylker. Dersom regjeringen ikke får ned forfallet i samarbeid med fylkene, mener vi staten må ta tilbake ansvaret for fylkesveinettet, sier Handagard.

Forfallet på fylkesveiene i Finnmark er på rundt 3,3 milliarder kroner. I tillegg vil skredsikring av fylkesveiene koste 4,8 milliarder kroner. Beregningen er gjort av NAF med bakgrunn i tall fra Statens vegvesen.

– Totalt vil det koste 8,1 milliarder kroner å sikre veinettet i Finnmark. Det kreves en massiv satsning for å få ned forfallet på fylkesveiene og å rassikre veiene. Bedre vedlikehold er viktig for folks trygghet på hverdagsreisene, men vi er urolige for at regjeringen ikke ser alvoret, sier Handagard.

Risikoen for alvorlige ulykker er nær dobbelt så høy på fylkesveinettet som på riksveinettet, ifølge Statens vegvesen. Hvert år de siste 10 årene har 30 personer mistet livet i trafikken som følge av dårlige veier, fastslo Riksrevisjonen i 2023.

Skal legge frem plan

Regjeringen lovet i Hurdalsplattformen å legge frem en forpliktende plan for å få ned forfallet på fylkesvei, skred og ras. Denne er ventet i forbindelse med Nasjonal transportplan (NTP) som kommer før påske.

–  Nasjonal transportplan må bli en plan for vedlikehold. Fremover må det ligge like mye prestisje i å åpne en nyasfaltert vei som å klippe snorer på store, bompengefinansierte utbygginger. Folk er krystallklare på at de vil at politikerne prioriterer å ta vare på veiene vi har, sier Handagard.

Mangler oversikt

Fylkesveiene har vært forsømt i lang tid. Statens vegvesen la i oktober frem tall som viser at det har bygget seg opp et forfall på om lag 105 milliarder i 2024-kroner. I tillegg kommer et samlet etterslep på skredsikring på 61 milliarder for fylkesveiene alene.

Men det er stort usikkerhet rundt tallene. Flere fylker var raskt ute og advarte om at de faktiske behovene kunne være større. Med flere fylker under oppsplitting, er NAF bekymret for at det ikke er god nok kontroll med tilstanden på veinettet.

–  Fylkene trenger betydelig større tilskudd fra staten, og planen som skal ta ned forfallet må sikre finansiering over tid. Likevel er vi bekymret for at de faktiske behovene ikke er kartlagt godt nok innen Nasjonal transportplan legges frem. Det kan i verste fall bety at midlene ikke finner veien dit de trengs mest, sier Handagard.

Må ta tilbake ansvar

Selv med en økt satsning på vedlikehold av fylkesveiene i NTP, vil det ta tid å få ned forfallet. NAF mener det er aktuelt å se på organiseringen av veisektoren på nytt.

– Vi har hatt en massiv overføring av ansvar for veiene fra staten til fylkene. Så kom regionsreformen, og nå oppsplitting av flere fylker. Dersom regjeringen ikke får ned forfallet i samarbeid med fylkene, mener vi staten må ta tilbake ansvaret for fylkesveinettet, sier Handagard.