– Hovudfokuset i dette prosjektet er å sørgje for ein meir trafikksikker E39 for alle. Tungtransport, personbilar, gåande og syklande skal kunne reise trygt frå A til B. Som samferdselsminister er det viktig for meg at det er trygt å leve, bu og jobbe her i området, sa Nygård i sin tale under opninga.

Etter 3,5 år med bygging vart nesten 13 kilometer ny og trafikksikker veg opna på E39 mellom Møre og Romsdal og Trøndelag fylker. Saman med strekninga som vart opna for trafikk i 2022 står no 17,5 kilometer av dei planlagde 28 kilometrane med ny veg ferdige.

Prosjekt med klimagevinst

Entreprenøren Bertelsen & Garpestad AS har gjennomført ei rekke tiltak med fokus på berekraft og sirkulærøkonomi. Om lag 45 000 kubikkmeter med myrmassar er lagra under grunnvasstanden for å hindre framtidige CO₂-utslepp.

Prosjektet har òg inkludert eit pilotprosjekt der fjell er knust til bruk i vegoppbygging, med elektrisk drift av knusaren for å redusere klimafotavtrykket. Gjennom heile prosjektet har ein vore sjølvforsynt med massar i linja, med unntak av asfalt og betong som er tilkøyrt.

Dette arbeidet er ein del av GoGreen-konseptet, som kombinerer sirkulær økonomi og avfallshandtering med sosialt ansvar, ved å sysselsetje unge vaksne som har falle utanfor arbeidslivet. For dette arbeidet vart prosjektet heidra med «Berekraftprisen 2023» under utbyggingsdivisjonen si prisutdeling i 2024.

Nå advarer NAF mot utviklingen.

–  Bomringer er ikke lenger et storby-fenomen. Også mindre byer har de siste årene innført bompenger, med høye kostnader for bilistene. Vi mener disse tallene er et varsko om at bruken av bompenger har gått for langt, sier Handagard.

Trafikantbarometeret 2025 viser at det nå er 30 prosent som sier de støtter at bompenger går til bypakker og byvekstavtaler. I 2017 var støtten på 37 prosent, før den falt til 30 prosent i 2019. Trafikantbarometeret er en landsomfattende undersøkelse som NAF gjør annet hvert år. I år har 4181 personer besvart undersøkelsen.

–  I 2019 var det en massiv debatt om bompenger. Det ga utslag i kommunevalget det året. Vi mener det er på tide med en ny debatt om bomringene og om bompenger virkelig er riktig måte å finansiere både vei, sykkeltiltak og kollektivtrafikken i byene, sier Handagard.

I bypakker og byvekstavtaler kreves bompengene inn lenge før tiltakene som skal gjøre det enklere å sette fra seg bilen er på plass.

Stadig flere byer får bomringer

De siste årene har stadig flere byer fått bomringer. Byer som Kristiansund, Haugesund/Karmøy og Tønsberg har fått bypakker. Kristiansand og Fredrikstad/Sarpsborg har inngått byvekstavtale med staten. Begge deler betyr bomringer. Samtidig har takstene i bomringene blitt satt opp i flere byer for å få finansieringen til å gå opp.

– Det seiler opp en finansieringskrise for byene. Bompenger skal både få trafikken ned, og finansiere alternativene til bilen. Det er en motsetning som ikke lar seg løse, sier Handagard.

Motstanden mot bompenger er spesielt sterk i og rundt de mindre byene. Det er steder hvor folk ikke har gode alternativer til bilen og avstandene kan være store. Derfor blir folk nødt til å punge ut for å komme seg til jobb og aktiviteter.

– Flere av byene som nå har innført bompenger, har et dårlig kollektivtilbud. Vi er derfor ikke overrasket over at støtten til bompenger synker, sier Handagard.

Ikke samme motstand mot bompenger til veibygging

Samtidig som færre støtter bruken av bompenger i byene, har det vært en økning i andelen som slutter opp om bompenger til veibygging de siste årene. Om lag seks av sier at de godtar at bompenger kan kreves inn for å bygge vei.

– Når bompengene først kreves inn etter at veien er ferdig bygget, ser i hvert fall folk hva de betaler for. Vi mener veier bør finansieres av felleskapet, ikke med bompenger. Samtidig forstår vi at folk lettere gir støtte til disse bompengene, fordi det uten bompenger knapt ville blitt bygget nye veier, påpeker Handagard.

– Vi er godt fornøyde med uttellingen i årets anbudsrunder og ser frem til å ta over ansvaret i de nye kontraktene fra september. I tillegg er vi veldig glade for å ha fått forlenget tillit i fire av våre pågående kontrakter som nærmet seg slutten, sier direktør Kjell Otto Bragstad i Veidekke Drift og vedlikehold.

Nye kontrakter fra første september:

I tillegg har Møre og Romsdal, Vestland og Trøndelag fylkeskommuner valgt å benytte seg av opsjoner til å forlenge fire tidligere inngåtte kontrakter.

Veidekke får med dette ansvar for drift og vedlikehold av rundt 13 000 kilometer riks- og fylkesveier, inkludert gang- og sykkelveier. Årlig omsetning fra denne delen av Veidekkes virksomhet utgjør rundt to milliarder kroner eksklusive mva.

– Sammen med våre oppdragsgivere og lokale samarbeidspartnere skal vi gjøre det vi kan for at trafikantene opplever gode og sikre kjøreforhold - sommer som vinter - i våre 24 kontrakts­områder fra Finnmark i nord til Agder i sør, avslutter Bragstad.

Kontraktene omfatter rutinemessige driftsoppgaver og mindre vedlike­holds­oppgaver på veinettet for å få trafikken trygt og effektivt frem, samt bidra til å sikre ønsket levetid på veiene. De viktigste oppgavene er brøyting, strøing, salting, tunnel- og skiltvask, drift av grøntarealer, grøfterensk, sikre avløp, renhold av veiene og rasteplasser samt beredskap ved ulykker og ekstremvær.

Av de nye kontraktene og innløste opsjoner gikk 950 millioner kroner inn i Veidekkes ordrereserve i første kvartal og en milliard går inn i andre kvartal 2025.

Stillingen som vegdirektør er et åremål på seks år, med mulighet for forlengelse i en periode. Dahl Hovlands åremål startet i 2019 og hun starter nå på sin andre periode..

– Ingrid Dahl Hovland har gjort en solid jobb som vegdirektør i en periode der Statens vegvesen har vært gjennom store omstillinger. Statens vegvesen har et bredt samfunnsoppdrag og er en stor og sammensatt etat som forvalter store ressurser for fellesskapet. Dahl Hovland er strategisk, opptatt av effektiv drift og innovasjon og forstår betydningen Statens vegvesen har for transport, verdiskaping og for samfunnssikkerhet og beredskap i Norge. Jeg ser frem til videre samarbeid med Dahl Hovland, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.

En strekning på rundt 700 meter i det som nå er en del av anleggsplassen på Ramstadsletta er snart ferdig asfaltert og klart for at veien legges om søndag 29. juni. Det vestgående løpet på E18 blir lagt om for å gi plass til det videre arbeidet med E18 Vestkorridoren, og den nye traseen vil bli brukt helt frem til vestgående løpet av Høviktunnelen åpner i 2027.

Reduserer felt på E18 under arbeidet

Under arbeidet med omleggingen blir det innsnevringer på E18. Det vil si at E18 ved Ramstadsletta reduseres fra tre til to felt inn mot Oslo, og fra tre til ett felt ut av Oslo.

Avkjøringsrampen fra E18 i vestgående retning til Blommenholm er stengt under arbeidene. Avkjøringen til Høvik fra E18 i vestgående retning holdes åpen.

– Det blir mer kø

Det blir begrenset fremkommelighet på E18 mellom Høvik og Blommenholm. For å sikre trygg og effektiv trafikkomlegging blir det redusert fart på denne strekningen.

– Det vil bli mer kø denne helgen, og vi beklager ulempene. Vi oppfordrer til alle til å velge alternativ transport, vurdere om det er mulig å legge reisen til et annet tidspunkt, og beregne god tid, sier Gillebo.

E18 er en av landets mest trafikkerte veier, også i helger, og det det vil derfor bli ekstra køer når veien snevres inn. Lokalveiene i Bærum vil også oppleve mer trafikk denne helgen.

Tar hensyn til helgeutfartstrafikk

Arbeidene starter fredag klokken 20:00, og er ferdig søndag klokken 11:00. Tidspunktene er valgt for å kunne holde veien åpen i de timene med størst trafikk ut og inn til Oslo.

– Arbeidet med omleggingen er for omfattende til at det er mulig å gjennomføre alle endringer nattestid. Denne helgen er valgt for å unngå de erfaringsmessig største utfartshelgene, første helg i skoleferien og første helg i fellesferien, sier Anne-Lise Gillebo, prosjektleder for delprosjektet Strand – Ramstadsletta i Statens vegvesen.

Mye skjer i Oslo – ekstra viktig å reise kollektivt

Lørdag 28. juni er det flere store arrangementer i Oslo og konsert på Fornebu.

– Arrangørene oppfordrer allerede alle til å benytte seg av kollektivtransport, og Statens vegvesen vil understreke at det er ekstra viktig nå som fremkommeligheten på E18 blir redusert, sier Gillebo.

Ingen bussholdeplasser blir berørt av innsnevringen, og kollektivfeltet inn mot Oslo blir opprettholdt for å prioritere bussreisende. Innsnevringen vil likevel kunne gå ut over bussenes fremkommelighet som følge av mer kø på vegnettet. Statens vegvesen oppfordrer derfor reisende til å beregne god tid, og også vurdere andre reisemåter.

Vindvarsling for fjellovergangen er spesielt nyttig for nærings- og kollektivtransporten, men også for bobil- og campingvognturister kan det være greit å vite om det er sterk vind over Dovre.

Nye skilttavler erstatter gamle

Statens vegvesen tester nye digitale skilttavler langs E6 på Dombås og Oppdal, og ved E136 sørgående rett før Dombås sentrum.

De nye skilttavlene erstatter gamle tavler som har hatt sin levetid.

Mens de gamle tavlene bare varslet om fjellovergangen var åpen eller stengt, viser de nye tavlene også vindstyrken oppe på Dovrefjell. Vindvarslet på tavlene blir oppdatert hvert tiende minutt, og informasjon om vindstyrken blir hentet fra værstasjoner oppe på fjellet.

De nye tavlene er foreløpig i prøvedrift, men skal etter planen være i permanent drift fra juni/juli i år.

Vindvarslingsanlegget for Dovrefjell består av totalt sju fullgrafiske skilttavler:

• 1 forvarslingsskilt rett sør for Dombås sentrum ved E6 nordgående
• 1 forvarslingsskilt litt nord for Dombås sentrum ved E136 sørgående
• 1 forvarslingskilt på Oppdal for sørgående trafikk i retning Dovrefjell
• 2 ved Fokstugu på Dovrefjell
• 2 ved Avsjøen på Dovrefjell

Tidlig varsling i lavlandet

Forvarslingsskiltene er plassert i lavlandet, i god tid før bilistene starter på vegen oppover mot fjellet. Dette gjør at sjåførene kan planlegge alternative ruter eller velge å utsette turen til vinden har løyet.

På Dombås stod skilttavla i bakkene opp mot fjellet, nå er den flyttet til sør for Dombås sentrum. Det gjør at bilistene får tidlig varsling om forholdene opp på fjellet og kan velge å snu i rundkjøringen på Dombås, planlegge alternative ruter eller utsette turen til vinden er blitt svakere, sier byggeleder i Statens vegvesen, Odd Arne Strandheim.

På Oppdal-siden står skiltet plassert vis-à-vis Felleskjøpet, ved rundkjøringen lengst sør i Oppdal sentrum for sørgående trafikk.

Nyttig for vogntog- og bussjåfører

Byggelederen påpeker at tidlig varsling er spesielt nyttig for de som kjører store vogntog og busser.

– Store kjøretøy kan være særlig utsatt for kastevinder, som det periodevis er på Dovrefjell. Forvarsling på Dombås og Oppdal skal informere slik at hver enkelt bilist selv skal kunne vurdere om de bør kjøre opp på Dovrefjell ut ifra hvilket kjøretøy man benytter, sier Strandheim.

Også privatbilister som kjører større kjøretøy, vil ha nytte av å vite hvor sterk vind det er oppe på fjellet. Vinden kan ta godt tak i for eksempel bobiler og campingvogner.

Klar og tydelig informasjon

De nye digitale skilttavlene er fullgrafiske og lette å lese på avstand. Det betyr også at det er mulig å legge inn ulike symboler i tillegg til tekst for å gi trafikantene nyttig og viktig informasjon langs veien.

Det sier Jørn Simonsen i Statens vegvesen.

– De aller fleste er flinke til å bidra til å holde rasteplassene ryddige, innbydende og presentable slik vi alle – både Vegvesenet som eier og trafikantene som brukere – ønsker at de skal være, understreker han.

Men så er det dessverre også slik at det finnes noen unntak.

– Og det er disse vi nå forsøker å nå ut til. Vi ber dem om hjelp til å holde rasteplassene i god stand. Forlat dem slik du selv ønsker å finne dem, rett og slett.

Slik kan du varsle om tilgriste rasteplasser

Både det utvendige, det som møter trafikantene først, og det innvendige (som sanitæranlegg) er viktige for opplevelsen.

Det er søppeldunker på alle rasteplassene. De tømmes jevnlig, og kravet er at det til enhver tid skal være mulig å legge søppel i dem.

– Men selv med sommerlig frekvens på tømming, kan heller ikke våre dyktige og samvittighetsfulle entreprenører være alle plasser til enhver tid. Skulle det være fullt i dunken når du kommer, ta med søppelet ditt til neste plass du stopper. Og ring 175; da kommer du til nærmeste veitrafikksentral. De vil varsle videre, slik at entreprenør rykker ut så raskt som mulig.

– Nyt sommeren, og la andre gjøre det også

Statens vegvesen håper alle som ferdes langs norske veier i sommer, nyter kjøreturen til fulle.

– Bidra til at også rasteplassene blir en nytelse, til glede for oss alle, avslutter Simonsen.

Vegvesenet og fylkene

Statens vegvesen har ansvar for rasteplassene langs riks- og europaveier.

Fylkeskommunene har ansvar for rasteplassene som ligger langs fylkesveier.

– Vi er glade for å kunne tildele kontrakten til Bjelland AS, som nå skal bygge siste etappe av Bussvei-traséen i Sandnes. Bussvei-strekket Elvegata–Havnegata langs Vågen i Sandnes sentrum skal etter planen stå ferdig sommeren 2026, det gleder vi oss veldig til, sa fylkesordfører Ole Ueland ved signeringen.

Foto: Bjelland AS

Avtalen ble signert av Ueland og daglig leder i Bjelland AS, Joakim Hetland – og det var både latter, smil og god stemning rundt bordet.

– Vi gleder oss til å komme i gang med arbeidet! Dette prosjektet betyr mye for oss og vi ser fram til å samarbeide med Bussvei-prosjektet det neste året, uttalte Hetland.

Den nye Bussvei-strekningen i Sandnes sentrum blir omtrent 850 meter lang, og veien vil utvides enkelte steder for å gi bedre fremkommelighet.

Julie Eges gate planlegges som en ren kollektivgate, med tosidig sykkelfelt, fortau og nye holdeplasser. I Gravarsveien legges det opp til sidestilte kollektivfelt, midtstilte kjørefelt, tosidig sykkelfelt og fortau, samt holdeplasser sør for krysset ved Havnegata.

Krysset mellom Julie Eges gate og Gravarsveien skal bygges om til et T-kryss med svingefelt fra både sørvest og nordøst.

For å sikre bedre trafikkflyt og trygghet, vil svingemulighetene ved Gravarslia og parkeringsanlegget i Elveparken bli begrenset til av- og påkjøring i kjøreretningen. I tillegg etableres det en ny rundkjøring i krysset Havnegata/Gravarsveien, og bussene får egen utkjøring fra den nye reguleringsplassen som bygges her.