Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
– Fugene på E18 Varoddbruen er fra 1994 og må skiftes ut av hensyn til sikkerheten. Vi beklager ulempene som arbeidet vil medføre for trafikanter og for bebyggelsen rundt, sier byggeleder Mariann Gundersen i Statens vegvesen.
Arbeidet vil utføres av entreprenør i løpet av høsten 2024. Arbeidet vil hovedsakelig utføres på dagtid, men noe kveld- og nattarbeid må regnes med. Under anleggsperioden vil det være betydelig redusert fremkommelighet på stedet. Det vil også forekomme støy i perioder.
Under anleggsperioden vil trafikken ledes via to-veis trafikk, gjennom Haumyrheitunnelen og over Varoddbruen i høybrekk, før den ledes over i normal trafikk. Fartsgrensen gjennom hele arbeidsområdet vil være 50 km/t. Bruen vil enkelte helger være helstengt grunnet støp.
Arbeidsområdet strekker seg omtrent 1800 meter, fra E18 Haumyrheitunnelen til Varoddbruen. Det finnes ingen alternative omkjøringsmuligheter for tungtransport langs strekningen. Ei heller egnede omkjøringsmuligheter for vanlig personbiler. Dette skyldes svært høy ÅDT (45 000).
– Den beste løsningen vil være den som best mulig ivaretar sikkerheten for både myke og harde trafikanter. Det mener vi at vi har fått til gjennom denne løsningen, til tross for svært dårlige omkjøringsmuligheter, fortsetter Gundersen.
Trafikkavviklingen vil være spesielt utfordrende for spesialtransport og utrykningskjøretøy, grunnet redusert fartsgrense og to-veis trafikk. Spesialtransport oppfordres derfor til å ta kontakt med Statens vegvesen for å avklare løsninger allerede nå.
– Vi går ut med informasjon om dette arbeidet i en tidlig fase. Dette gjør vi for at spesialtransport i Kristiansand-området skal ha god tid til å melde fra til oss om sine behov, slik at vi tidlig kan finne konstruktive løsninger, understreker Gundersen.
Statens vegvesen vil komme tilbake med nærmere info om tidspunkt for oppstart og trafikkavvikling når arbeidet nærmer seg.
Sommeren 2024 starter arbeidet med nedsenkning og terrorsikring av Hammersborgtunnelen og oppgradering av Vaterlandstunnelen på Ring 1 i Oslo sentrum. I dag fungerer Ring 1 som beredskapsvei for Operatunnelen. Dersom det skulle skje en alvorlig hendelse, for eksempel en bilbrann, der begge tunnelløp må stenges og evakueres, er det behov for et alternativ de tre årene arbeidene med Ring 1 skal pågå.
Ved en alvorlig hendelse i Operatunnelen i denne perioden skal mest mulig trafikk på E18 og E6 omdirigeres til Ring 3. Trafikken føres også tilbake til Ring 3 via rundkjøringene på Filipstad og ved utløpet av Ekebergtunnelen ved Sørenga, men en del av trafikken til og fra sentrum og indre by må gå via Rådhusgata og Rådhusplassen. Uten bruk av Rådhusplassen vil øvrige sentrumsgater få så høy belasting at alt står i fare for å stoppe opp, noe som kan gå ut over liv og helse. Erfaringstall viser at beredskapstraséen vil bli benyttet få ganger per år, og i kortere tidsperioder.
Bymiljøetaten i Oslo kommune skal behandle søknaden om å bruke Rådhusplassen/Rådhusgata som beredeskapstrasé.
Statens vegvesen har vurdert montering av ledeskinner til å være tiltaket med minst inngrep på Rådhusplassen, samtidig som det ivaretar trafikksikkerheten. Dette gjør at plassen i en normalsituasjon i all hovedsak kan brukes som i dag, mens det ved hendelser effektivt kan monteres opp skilter i ledeskinnene for å markere beredskapstraseen.
Rådhusgata foreslås skiltet som forkjørsgate for å sikre mer effektiv trafikkflyt både for syklister i normalsituasjonen, og ved tømming av Operatunnelen i en nødsituasjon. Rådhusgata er en meget viktig sykkeltrasé, og omgjøring fra lysregulering til forkjørsgate vil legge til rette for en bedre sykkeltrasé i sentrum. Statens vegvesens anbefaling er at Rådhusgata og beredskapstraseen over Rådhusplassen prioriteres som sykkeltrasé i en normalsituasjon. Gaten merkes og skiltes for sykling i blandet trafikk.
Rådhusplassen spiller en viktig rolle for livet i byen. Plassen fylles med festivaler, konserter og idrettsarrangementer. I løsningen legges det opp til at alle dagens arrangementer på Rådhusplassen skal kunne gjennomføres som i dag. Statens vegvesen vil gå i dialog med hver enkelt arrangør for nærmere tiltak og tilpasninger.
– Statens vegvesen ser frem til å kunne sete i gang med grunnundersøkelser i prosjektområdet. Dette er på et vis starten på de fysiske arbeidene etter en periode med mye planlegging, og viktig å utføre for å redusere risikoen i prosjektet. Dette gir oss viktig kunnskap som er viktig å ha på plass før byggearbeidet skal i gang, sier prosjektleder i Statens vegvesen Anne-Grethe Nordahl.
Anne-Grethe Nordahl. Foto: Statens vegvesen
Som en del av forberedelsene ønsker Statens vegvesen å gjennomføre supplerende grunnundersøkelser for å kartlegge løsmassenes tykkelse, sammensetning og egenskaper langs strekningen. Arbeidet er planlagt å starte i uke 9 og holde på frem til påske, det kan bli lit lenger også, avhengig av omfanget og resultatene av undersøkelsene.
– Riksveiprosjektet rv. 22 Hafslund–Dondern er det første av de fire store prosjektene i Bypakke Nedre Glomma fase 2. Grunnundersøkelsene er det første synlige tegnet på at strekningen skal utvikles og gjøres bedre og tryggere for alle som ferdes der. Statens vegvesen er en av de fem partene i bypakkesamarbeidet, og vi gleder oss til både samarbeidet og jobben som skal gjøres de neste årene, sier daglig leder Jostein Haug i Bypakke Nedre Glomma.
Før grunnboringene starter blir det gjennomført undersøkelser for å registrere eventuelle kabler, vannledninger og mer. Det bores ned til 20 meters dybde, eller til det støter på fell. Statens vegvesen vil også informere grunneiere om adkomst/kjøretrasé til borepunktet på eiendommen. Deretter vil grunnundersøkelsene bli gjennomført på en så skånsom måte som mulig. Det kan derfor bli aktuelt å justere plasseringen av punktene noe.
For noen punkter kan det være aktuelt å utføre boringer i to omganger. De grunneiere dette gjelder vil bli kontaktet før dette arbeidet starter.
Jostein Haug. Foto: Statens vegvesen
Eter at de planlagte grunnboringene er utført vil resultatene fra boringene bli behandlet. Denne behandlingen kan eventuelt resultere i at det blir behov for å utføre supplerende grunnboringer. Også i dette tilfellet vil grunneiere det gjelder bli kontaktet før eventuelle tilleggsundersøkelser blir igangsatt.
To nye byggeledere, tre tekniske byggeledere, BIM-koordinator og ny SHA-rådgiver er på plass i de flotte lokalene ved E18 på Vinterbro.
Det er erfarne folk som nå har funnet sin plass på Nygårdskrysset anlegg.
Tor Iver Steig er ny byggeleder for E134 Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2 etter at han i vinter skiftet beite fra rv. 4 på Hadeland. Før det jobbet Steig mye med tunnelrehabilitering i Oslo.
Lovisa König og Geir Brevik er tilsatt som tekniske byggeledere på tunnel. De kommer begge fra E16 Bjørum–Skaret, mens Johan Hall er teknisk byggeleder for veg på E134-prosjektet. Han har også lang erfaring fra ulike anleggsprosjekter i blant annet Osloregionen.
Jorunn Olsen er ny byggeleder for rv. 22 Hafslund–Dondern i Sarpsborg. Hun kommer fra stilling som anleggsleder i et mindre entreprenørfirma, men har også mange år som byggherre både i Statens vegvesen og i flere kommuner.
Anita Dynell er tilsatt som ny SHA-rådgiver og kommer fra stilling som kontrollingeniør og prosjekteringsleder i divisjon drift. Hun skal rådgi begge de nevnte prosjekter.
Shakil Mohammad ble tilsatt som BIM-koordinator allerede for ett år siden, og har måttet ta andre oppgaver mens han har ventet på et startsignal. Han kommer fra stilling som rådgiver i et større konsulentfirma. Også han skal rådgi begge prosjekter.
– Vi er veldig fornøyde med våre nye medarbeidere og glade for at byggherreorganisasjonen for våre to prosjekter nå begynner å komme på plass, stråler de to dronningene, også kjent som prosjektleder Anne-Grethe Nordahl og delprosjektleder Vibeke Malvik. Det er gøy med litt liv i gangene igjen. Fortsatt skal det for begge prosjektene flere på plass, blant annet kontrollingeniører.
Nå venter de bare på at Stortingsproposisjonen om bompengefinansiering av E134 Oslofjord kommer i løpet av våren 2024, slik at de kan sende ut konkurransegrunnlaget for jobben i løpet av sommeren 24. Og mens de «venter» skal konkurransegrunnlaget for rv. 22 Hafslund–Dondern ut i markedet.
– Her venter vi på den nye NTPen. Etter at Ås kommune sa nei til vårt bompengeopplegg, ble prosjektet lagt på is og vi er bekymret for at prosjektet ikke blir prioritert i ny NTP. Men vi er optimister. Særlig etter at Ås kommune nå i februar vedtok at de ville være positive til å behandle en ny bompengesak. Vi krysser fingrene, sier Nordahl.
Statens vegvesen skal inngå fem nye veidriftskontrakter som alle starter i 2025.
Gudbrandsdalen og Hedmark er de første som er klar for utlysning, mens de andre nye riksveikontraktene kommer i Trøndelag og Salten.
De som vil drifte riksveiene i fremtiden må forberede seg på å konkurrere om løsninger for reduserte klimautslipp, bedre informasjon til byggherre og trafikanter og bedre beredskap under værhendelser.
Dette vil blant annet kreve gode digitale løsninger.
– Målet med dialogkonferansen på Gardermoen 18. mars er å stimulere til innovasjon og samarbeid mellom driftsentreprenører og leverandører av teknologi- og informasjonssystemer, slik at de i fellesskap kan komme frem til løsninger som kan bidra til å forbedre og forenkle veidriften, sier avdelingsdirektør Bente Aase i Drift- og vedlikeholdsdivisjonen i Statens vegvesen.
Dialogen skal gi entreprenørene innsikt i hva som finnes av digitale støtte- og beslutningssystemer som kan brukes innen veidrift, slik at de kan sette inn best mulige tiltak til rett tid.
Utviklerne på sin side skal få innsikt i hvilke behov driftsentreprenørene har.
For Statens vegvesen er hensikten med konferansen å kople sammen entreprenørmarkedet og potensielle leverandører og utviklere av teknologi- og informasjonssystemer som gir merverdi til drift av riks- og europaveinettet.
– Målet vårt er at denne dialogkonferansen skal fungere som en smeltedigel mellom det etablerte entreprenørmarkedet og morgendagens teknologiløsninger, sier Bente Aase.
I tillegg til dialogen om digitale veidriftssystemer, vil Statens vegvesen orientere om nye driftskontrakter som lyses ut i år.
Først ut er Gudbrandsdalen og Hedmark, og her vil de kontraktsansvarlige gi mer detaljert informasjon om krav og planlagt prosess.
Statens vegvesen vil også informere generelt om strategien for anskaffelser innen drifts- og vedlikeholdsområdet. I fremtidige konkurranser vil flere kriterier enn pris bli vektlagt.
I tillegg til de nye kontraktene på Østlandet, forberedes utlysning av nye driftskontrakter for Trøndelag nord og sør og for Salten i Nordland. Disse kontraktene lyses ut i løpet av året og har oppstart 1. september 2025.
Mer informasjon om påmelding her.
Se også Doffin, Database for offentlige anskaffelser.
– Vi tar i bruk en systematikk som forbedrer oversikten, det forsterker vår posisjon som en fornyer og utfordrer i norsk samferdsel. Dette er en erkjennelse av behovet for en mer helhetlig dokumentasjon av de vurderingene vi gjør innenfor bærekraft, klima og miljø i våre prosjekter, sier Anette Aanesland, administrerende direktør i Nye Veier.
Ved planlegging og bygging av veier skal negative virkninger for naturverdier og miljø unngås og reduseres. Dette skal gjøres basert på et hierarki av tiltak for å unngå, redusere og kompensere for skader og inngrep. Dette prinsippet kalles tiltakshierarkiet, og er definert av Miljødirektoratet.
Tiltakshierarkiet har fire nivåer i prioritert rekkefølge:
(Kilde: Miljødirektoratet)
Når Nye Veier planlegger bygging av veier gjøres det vurderinger av hvilke tiltak som kan bidra til å redusere konsekvensene. I dag er vurderingene av konsekvensene og tiltakene for lite systematisert. Dette ønsker selskapet å gjøre noe med.
– Nye Veier skal være ledende innen miljø og klima i samferdselssektoren. Vi ønsker å være åpne på de konsekvensene vår aktivitet har. Vår ambisjon er å få en bedre og mer systematisert oversikt over hvordan bygging av veiene påvirker natur, og hvilke avbøtende tiltak som gjøres. Vi ønsker å vise hvordan vi vurderer og følger opp tiltak for å redusere konsekvensene, sier Aanesland.
Mer informasjon og økt transparens til samfunnet og myndighetene er viktige resultat av dette arbeidet. Systematikken gir en høyere bevissthet om valgene som gjøres [MB1] for å redusere påvirkningen, og hvilke konsekvenser inngrepene gir.
– Å bygge og drifte veier i vårt oppdrag har konsekvenser for utslipp av klimagasser, naturverdier og miljø. Det er store forventninger til at bygging av samferdsel skal bli mer bærekraftig. Vi trenger bedre oversikt om faktisk påvirkning. Slik kan vi vise konsekvensene, prioritere de riktige tiltakene og ta gode beslutninger. Metoden for systematisk arbeid med tiltakshierarkiet er ett skritt i riktig retning[KM2] , sier Aanesland.
E16 nord for Follum i Hønefoss ligger nær Ådalselva på et parti der terrenget inn mot E16 er utsatt for utgliding og skred ved flom. Uværet Hans førte til at strekningen ble truet, og det er kritisk viktig at disse arbeidene blir gjort.
– Om det ikke gjøres noe, så vil skråningstoppen stadig nærme seg E16 og til slutt true veien. Det går stadig små overflateskred i skredområdet og med eventuell vårflom så er det kritisk viktig å benytte det tidsvinduet vi har nå for å ordne dette, sier seksjonssjef Gunnar Eiterjord i Statens vegvesen.
– Uværet Hans i starten av august 2023 førte til stor vannføring i elven. Flomvann fra overløpet til kraftverket ble ledet rett mot elvens yttersving, nedenfor E16. Hyppige utglidninger og undergraving av elveskråningen førte til at det ble bygd en interimsvei over Treklyngen industriområde til Follumveien og Risesletta. Trafikken gikk på interimsveien så lenge det var aktiv erosjon langs skråningen, sier Eiterjord.
Statens vegvesen har i samarbeid med Ringerike kommune overvåket det skredutsatte området over lengre tid og undersøkt det kritiske partiet grundig.
Omkjøringen blir den samme som i etterkant av uværet Hans, ved bruk av den midlertidige veien som ble etablert, og som ble brukt frem til 27. oktober.
– Da flommen gjorde at Ådalselva vasket ut terrenget og skapte rasfare for E16 ved Follum i Hønefoss, så vi raskt behovet for å etablere en midlertidig vei for E16 som kunne brukes når europaveien ble stengt i påvente av sikring av strekningen forbi skredområdet. Den midlertidige veien blir nå omkjøringsvei igjen, og gjør at trafikken vil bli ledet over på Årbogveien, tidligere Follumveien, som brukes som delstrekning frem til krysset på E16 nord for den skredutsatte strekningen.
Følgende arbeid skal gjøres:
Tiltakene vil bedre sikkerheten til skråningen og stoppe erosjonen.
Utførende entreprenør for arbeidene er Anlegg Øst Entreprenør AS. Den formelle sluttfristen for kontrakten er 28. juni 2024.
– Vi håpet imidlertid å være ferdig med hovedarbeidene i god tid før det, men mildvær og mye regn kan påvirke arbeidene og varigheten, sier Gunnar Eiterjord.
Nødvendig dialog og avklaringer og godkjenninger er gjort med Ringerike kommune og NVE. Det etableres en sikkerhetsavstand på 20 meter fra skredkanten og dagens elveskråning. Det er gjort grunnundersøkelser og grunnboring før arbeidene nå starter.
– Statens vegvesen som byggherre og entreprenør har stort fokus på sikkerheten under gjennomføring av disse arbeidene, sier Eiterjord.
– Når vi har bygget en midlertidig vei, så betyr det at veien ikke holder den samme standarden som øvrig E16. Vi vet også at det ikke er en ideell omkjøring, og at den fører til en merbelastning for nærområdet. Vi ber om at alle trafikanter er oppmerksomme på dette, følger skilting, tar hensyn og kjører etter forholdene. Det er ekstra viktig å ta hensyn til myke trafikanter. Det må forventes noe kø og lengre ventetid for eksempel ved helgeutfarten, avslutter Eiterjord.
Alternativet ville vært å sende store mengder trafikk, inkludert mange vogntog, gjennom sentrumsgatene i Hønefoss, med de utfordringene det gir.
Uværet i Troms og deler av Finnmark har allerede ført til en rekke stengte veier.
– E6 over Kvænangsfjellet stenger klokken 21 mandag kveld og vil være stengt gjennom natten, og frem til skredfaren er over, sier faggruppeleder Håvard Langmo ved Vegtrafikksentralen nord.
– Kraftig snøfokk gir vanskelige kjøreforhold, og flere veier kan bli stengt på kort varsel på grunn av skred og skredfare, sier Langmo.
Han ber trafikantene i området om å holde seg oppdatert om situasjonen på veiene der de skal kjøre, og sørge for å kjøre etter forholdene.
Nedbør og vekslende temperaturer gir utfordrende kjøreforhold flere steder i landet – og fare for stengte fjelloverganger.
Både på vegvesen.no/trafikk og i Vegvesen trafikk-appen finner du nå en liste over hundre fjelloverganger og stengingsutsatte strekninger, der du får opp prosentvis risiko for om strekningen blir stengt. Prognosene er basert på historiske stengningsdata og værdata, sammen med gjeldende værprognoser.
I tillegg til risiko for stengning, får du også opp eventuelle trafikkmeldinger for strekningen og bilder fra webkamera der dette er tilgjengelig.
Last ned Vegvesen trafikk fra App Store
Last ned Vegvesen trafikk fra Google Play
For sør- og østlandet har trafikkbildet så langt i 2024 vært preget av uvanlig mye snø, is og vekslende temperaturer, som har gitt flere dager med utfordrende kjøreforhold.
Inngangen til årets vinterferieutfart er intet unntak, med snø og minusgrader i starten av uka og varsel om regn og plussgrader på de store utfartsdagene, torsdag og fredag.
-Vinterglatte veier er utfordrende å kjøre på. Det krever mye oppmerksomhet og god planlegging fra deg som sjåfør. Denne vinterferien må du være ekstra skjerpet, sier direktør for trafikksikkerhet i Statens vegvesen, Guro Ranes.
Det er ventet mest trafikk ut fra de største byene. Statens vegvesen oppfordrer til å sjekke værmeldingen eller ruten du skal kjøre på vegvesen.no/trafikk eller Vegvesen trafikk-appen, planlegge turen godt, tilpasse fart etter forholdene og holde blikket på veien.
På vinterføre er det enda viktigere med huskeregelen tenk – gjør – kjør!
– Det betyr å planlegge turen din og forberede det du kan før du kjører, slik at du har all oppmerksomhet på kjøringen. Å kjøre er det eneste du skal gjøre, sier Guro Ranes.
De tre er:
AF Gruppen Norge AS
Veidekke Entreprenør AS
Hæhre Entreprenør AS
Prosjekterende rådgiver, Rambøll Norge AS, vil bli tiltransportert totalentreprenøren etter avsluttet konkurranse, og det er derfor ikke stilt kvalifikasjonskrav om prosjekteringsreferanser i konkurransen.
E6 Ranheim-Sveberg er en del av strekningen E6 Ranheim–Værnes. Sistnevnte strekning ble delt i to etter at Nye Veier avsluttet samarbeidet med den spanske entreprenøren Acciona sist sommer. Konkurransen som nå pågår, omfatter altså ferdigstillelse av den cirka 15 kilometer lange strekningen mellom Ranheim og Sveberg.
– Nå har vi tre entreprenører med i konkurransen som har utmerket seg på viktige punkter som for eksempel arbeid langs trafikkert vei, arbeid i lange tunneler, sprengning i dagen og utfordrende geologiske eller geotekniske forhold, sier administrerende direktør i Nye Veier, Anette Aanesland.
Kontrakten vil være basert på NS8407 – Totalentreprise med målpris. Det vil bli gjennomført en samhandlingsfase for fastsettelse av endelig arbeidsbeskrivelse og målpris etter valg av totalentreprenør. Kontraktstørrelsen er beregnet til 2,2 milliarder NOK eksklusive mva. Det er ventet at tilbudsfasen som nå starter, varer til midten av juni, og at kontraktsignering kan skje i begynnelsen av juli.
I samband med oppgradering av Lærdalstunnelen, skal det gjerast klart eit areal for oppstillingsplassar for køyretøy på begge sider av tunnelen. Planforslaget på Aurland-sida er no klart, og ligg ute til høyring hos Aurland kommune.
Høyringsfristen er: 25. mars 2024.
Planlagd kolonneoppstillingsplass ligg mellom Onstad og Nyheim, på sørsida av Aurlandselvi tett inntil E16.
Kolonneoppstillingsplassen og tilhøyrande tiltak er mellombels, og skal tilbakeførast etter at oppgraderinga av Lærdalstunnelen er gjennomført.
SE BLADARKIV