Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Veidekkes oppdrag omfatter bygging av cirka 5,1 km møtefri motorvei med fire kjørefelt og midtskille, to trafikkarealer med brurenovering og et trafikkontrollpunkt. I prosjektet inngår også gangbru, bru over elven Tidan, viltbru og bru for privatvei. Den nye veistrekningen kobles i sør til E20 Götene–Mariestad og i nord til E20 Muggebo–Tjos.
– Dette er en viktig og høyt prioritert ombygging som vil øke trafikksikkerheten og bedre kommunikasjonsmulighetene for arbeidspendling og transport. Vi ser frem til å starte denne etappen sammen med Veidekke, sier prosjektleder Håkan Sonesson i Trafikverket.
– Det er inspirerende å bidra til E20-utbyggingen i denne regionen, og det blir gøy å komme i gang. Vi ser frem til et nært og godt samarbeid med Trafikverket om et viktig samfunnsprosjekt, sier prosjektleder Gustav Brandstedt i Veidekke Anläggning SydMitt.
– Med dette prosjektet styrker vi Veidekkes tilstedeværelse i regionen. Gjennom årene har vi gjennomført mange gode prosjekter med Trafikverket, og jeg er trygg på at vi sammen vil levere nok et prosjekt som gir alle parter verdi, sier regionsjef Peter Svenningsson i Veidekke Anläggning SydMitt.
Prosjektet utgjør en av tre gjenstående etapper av E20-utbyggingen, som skal forbedre trafikksikkerheten, bidra til regional vekst og forbedre transportforholdene på en av Sveriges viktigste veier. Bedre trafikksikkerhet og fremkommelighet for både gods og mennesker knytter landets forskjellige regioner sammen.
Kontrakten inngår i ordrereserven for første kvartal 2024.
Statens vegvesen advarer trafikantene om at veistrekninger og fjelloverganger kan bli stengt på kort varsel. Følg med på trafikk- og værmeldinger.
Rogaland, Vestland, Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland og sørlige Troms blir rammet av det samme uværet. Flere veier er stengt allerede, og det kan bli flere.
– Det blir lokale variasjoner, men for store deler av landet blir det uforutsigbart på veien også de nærmeste to døgnene. Vi har satt på ekstra mannskap, men med den store skredfaren og overhengende fare for store skred, kan vi ikke love åpne veier, sier Nils Karbø, leder for trafikkstyring og beredskap i Statens vegvesen.
– Vi følger situasjonen nøye, sier Karbø, og oppfordrer: Sjekk både vegvesen.no/trafikk og varsom.no før du reiser. Stopp også gjerne underveis og sjekk igjen hvis du skal reise langt, sier han.
Nedbøren og vinden vil avta mot søndag, og det blir kaldere, men faren for skred ut i veibanen er fortsatt stor. Vegvesenet oppfordrer trafikantene til å vurdere behovet for å reise, og alltid sjekke trafikkmeldinger på vegvesen.no/trafikk før de drar. Der er det informasjon om stengte veger og oppdatert trafikkinformasjon til enhver tid.
Milepælen skjedde onsdag ettermiddag da den siste salven gikk av i Bjørkåsen på E16 Bjørum–Skaret i Hole og Bærum kommune. Og det måtte selvsagt entreprenøren Skanska og byggherren Statens vegvesen markere.
Salve nummer 1000 markerer ikke bare slutten på bergsprengninger langs den nye E16-parsellen. Den setter også sluttstrek for uttak av 2 650 000 kubikkmeter berg sprengt ut langs den vel 8,4 kilometer lange veistrekningen over Sollihøgda.
To millioner kubikk med berg er sprengt ut i dagsonene. I tillegg til det er det sprengt ut 650 000 kubikkmeter fast berg fra de to tunnelene, Sollihøgdtunnelen (3,4 kilometer) og Bukkesteinshøgdtunnelen (800 meter).
Begivenheten i Bjørkåsen mellom de to tunnelene ble som seg hør og bør markert med en liten feiring med takketaler, klappsalver, gratulasjoner og kake.
Den siste salven på onsdag var på cirka 20 000 kubikkmeter. Av totalen på 2,65 millioner kubikk berg er 1,1 millioner tonn knust i prosjektet av Skanska. Det betyr at alt Skanska har behov for i prosjektet er knust/sortert på anlegget. Det er tilnærmet massebalanse i prosjektet.
E16 Bjørum–Skaret vil etter planen bli åpnet for trafikk om vel halvannet år. Det betyr sensommer eller høsten 2025.
Arbeidene har planlagt oppstart 15. april 2024 og fører til at Ring 3 innsnevres til ett felt i hver retning i cirka 6 uker.
Prosjektet er et samarbeid mellom Statens vegvesen og Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune siden det skal gjøres utbedringstiltak både på både riksveibruen og det kommunale vannrøret. Vann- og avløpsetaten er byggherre.
Tilbudsfristen var 25. januar 2024. Det arbeides nå med å gjennomgå de innkomne tilbudene før entreprenør blir valgt.
Arbeidene er planlagt med oppstart 15. april i år og vil løpe til 31. mai. I anleggsperioden må to felt på Ring 3/riksvei 150 stenges, ett i hver retning. Dette har svært stor innvirkning på trafikkavviklingen i Oslo.
– Velger du Ring 3 i anleggsperioden så vil du bli stående i mye lengre køer enn vanlig. Vi oppfordrer sterkt til at de som kan, velger andre ruter eller transportformer i anleggsperioden, sier seksjonssjef Gunnar Eiterjord i Statens vegvesen.
Dette er en svært sentral og høyt trafikkert strekning i Oslo med en døgntrafikk på cirka på 60 000 kjøretøy. Om ikke tilstrekkelig mange velger å bruke alternativ transport, slik at trafikken går ned i anleggsperioden, så kan det bli en svært krevende trafikksituasjon med lange køer, tilbakeslag og betydelig lengre ventetid enn i dag.
– I og med at bussene går i samme trasé oppfordrer vi til at folk bør velge alternativ kjørerute, bane eller sykkel og gange, sier Eiterjord.
Sykkelveien som går langs riksvei 150/Ring 3 vil være åpen i hele anleggsperioden. Gjerdrums vei blir berørt i og med veien inngår i anleggsområdet og blir derfor stengt for kjørende i anleggsperioden. Den vil være åpen for de som sykler og går.
– Vi er i dialog med både Ruter og Flybussen, samt andre aktører som blir berørt av disse arbeidene. Oslo kommune vil også sende ut nærinformasjon før arbeidene starter, sier Eiterjord.
Arbeidet må gjøres nå da Ring 1 stenger i sommer og tre år fremover på grunn av ombygging og oppgradering av Hammersborgtunnelen og Vaterlandtunnelen. Disse arbeidene vil medføre ekstra belastning på Ring 3.
Statens vegvesen skal fjerne en betongplate i bruen som kan utgjøre en mulig fare. Ved inspeksjon er det funnet at denne betongplaten, som bærer Vann- og avløpsetaten sitt vannrør, ligger på en stålvinkel som er hardt angrepet av korrosjon. Observasjoner viser også at andre deler av konstruksjonen og vann- og avløpsanlegget trenger oppgradering.
– Det er en stor fordel for trafikanter, Statens vegvesen og Oslo kommune at arbeidene gjøres samtidig. Samkjøringen av arbeidene gjøre det billigere, raskere og trafikantene slipper flere stengingsperioder. Ikke minst må dette løses før Ring 1 stenger, sier Eiterjord.
På fredag er det ventet stor snøskredfare (faregrad 4) i flere regioner i Sør-Norge, Nordvestlandet og Vestlandet, Indre-Sogn og Jotunheimen. Det er også sendt ut et gult farevarsel for jord-, sørpe- og flomskred for deler av Vestland, Møre og Romsdal og Trøndelag.
– Vi venter at det vil løsne snøskred av seg selv i mange bratte heng. Snøskredene kan bli store og nå ned til skredutsatte veier og bebyggelse. I tillegg kan det gå jord-, sørpe- og flomskred. Det er viktig å huske på at flom- og sørpeskred kan ha lang rekkevidde. Selv om de løsner høyt oppe i terrenget kan de nå dalbunnen eller fjorden sier vaktleder i NVE Solveig Kosberg.
– Vi oppfordrer kommuner og beredskapsaktører til å forberede seg og vurdere behovet for tiltak. For øvrig er den klare anbefalingen å unngå alt terreng der det kan løsne skred, og utløpssoner for skred, sier Kosberg.
Årsaken til den store skredfaren er mye nedbør, kraftig vind, milde temperaturer og snøsmelting. Utover fredag vil det regne høyt til fjells. Når alt regnet kommer vil regnvannet hope seg opp over lag i snøen, slik at det vil løsne store skred av seg selv.
Høyt til fjells, der nedbøren kommer som snø, vil det kunne løsne tørre snøskred av seg selv i leområder.
Les varslene på Varsling | Varsom.no
– Det er viktig for Statens vegvesen å forebygge og avdekke useriøs og kriminal aktivitet i våre veiprosjekt. Samarbeidet med LO vil vi styrke dette arbeidet, sier utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik i Statens vegvesen.
Vegvesenet har i flere år jobbet for å sikre gode forhold for ansatte som jobber i prosjektene til veietaten.
Davik mener at et internasjonalt arbeidsliv med flere utenlandske entreprenører har gjort det mer krevende å holde oversikt over alle avtaler som skal sikre gode arbeidsbetingelser for ansatte som jobber på norske veiprosjekt.
– Avtalen med LO er et virkemiddel vi ønsker å prøve ut for å styrke arbeidet vi allerede gjør, sier Davik.
LO har siden tidlig på 80-tallet ved oppstart av utbyggingen av gassanlegget på Kårstø, fulgt opp anleggsbransjen. Senere har LO fulgt opp blant annet utbygging av OL-anleggene i 1994, i flere prosjekt ved Oslo Lufthavn Gardermoen, Operaen, Follobanen, samt en rekke olje- og gass-utbygginger de siste årene.
Innleie av arbeidskraft, arbeid i høyden, språk og oppfølginga av HMS spørsmål er noe av det som gir utfordringer i prosjekt de er inne i.
– Våre folk opplever at det kan være utfordrende å følge opp utenlandske selskaper når det gjelder lovverket. Kunnskapsnivået er varierende, sier Truls Olav Strand Nilsen. Han er Seksjonsleder/anleggssekretær i LO, og følger opp anleggskoordinatorene.
LO har for tiden 14 LO-koordinatorer, fordelt over hele landet. Dette er erfarne medarbeidere med lang bakgrunn som tillitsvalgte. Mye av tiden blir brukt ute på anlegg for å snakke med ansatte og tillitsvalgte. Det er viktig å følge opp arbeidstidsordninger, arbeidsmiljø, verneutstyr og innkvartering.
– Våre folk skal bidra til at arbeidsfolket har det bra og at lover, forskrifter og avtaleverk følges, sier Strand Nilsen.
Det legges opp til fire LO-koordinatorer hos Statens vegvesen. Med det blir Statens vegvesen den byggherren som vil ha flest LO-koordintorer ute på anleggsplassene.
Avtalen sikrer at flere store utbyggingsprosjekt skal følges opp av LO-koordinatorer.
Vegvesenet har også innledet et samarbeid med Skatteeaten og A-krimsenteret hvor de følger opp Sotrasambandet i Bergen.
– Det er viktig å ha en bred front for å sikre at det er de seriøse aktørene som jobber for oss, sier Davik.
Utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik innledet på prosjektgruppens samhandlingskonferanse i Drammen denne uken og var klar i sine forventninger til arbeidet i egenregi:
Illustrasjon: Statens vegvesen
– Mer egenregi betyr langt mindre konsulentbruk til en betydelig lavere kostnad. Kunnskapen blir hos oss når vi inntar og fordøyer «indrefileten» selv. Vi kan vise frem vår kompetanse som også vil gi økt rekrutteringskraft, sa Davik til en fulltallig reguleringsplangruppe på rundt 30 personer.
Davik var også klar på at økt kompetanse på reguleringsplanbehandling gjør Statens vegvesens byggherreorganisasjon til bedre bestillere og planleggere som også andre planprosjekter kan dra nytte av.
Utbyggingsdirektøren betonet også nytten av samarbeid mellom fagressurser på Utbygging og Drift og Vedlikehold.
– Her kan de to divisjonenes sterke faggrupper innen geologi, geoteknikk, planleggere, landskapsarkitekter, geomatikere, klima – og miljørådgivere, elektroingeniører, bruspesialister og øvrige faggrupper utnytte hverandres ressurser og kompetanse over hele landet og spille hverandre gode, sa Davik.
Starten på reguleringsplanarbeidet for E134 fra Reistad/Viker i Lier til Heckleberg vest for Dagslett i Spikkestad i Asker kommune. Planen omfatter vel 6,8 kilometer vei hvorav vel 4,4 kilometer går i toløps tunnel fra området under Reistad nederst i Lierbakkene og over til Kovestad vest for Dagslett i Spikkestad. Den nye E134 møter dagens E134 i krysset ved Dagslett.
Utbyggingsdirektøren uttrykte sine forventninger til arbeidet på denne måten:
– Vi skal jobbe samlet mot målet, samarbeide tett og godt med prosjekteier, tilsvarende godt samarbeid med vertskommunene Lier og Asker, lete etter effektivisering og innovasjon og dele kunnskap og erfaring med et lignende prosjekt i Vest, E36 Vaågsbotn–Klauvaneset, være tydelige på kvalitet, tid og kostnad, vise oss frem i medie og ha det gøy på jobben.
Dette har flere fordeler:
– Det vil gi større fleksibilitet når også stedsansvarlig kan aktivere arbeidsvarslingstillatelser. Det betyr at Veitrafikksentralen (VTS) får informasjon om oppstart av veiarbeid og hvor lang tid arbeidet vil ta, noe som igjen sikrer god informasjon til trafikantene, sier prosesseier Fred Anton Mykland i Statens vegvesen.
– Det er nå 74 stengte veier og ferjesamband i Nord-Norge på grunn av uværet, sier Håvard Langmo, faggruppeleder på Vegtrafikksentralen nord. Men bildet endres stadig, så trafikantene må vurdere været før de reiser, og sjekke vegvesen.no/trafikk før de drar.
Uværet beveger seg fra Nordland i sør til nord i Finnmark i løpet av mandag, natt til tirsdag og utover tirsdag.
Sterkest vind blir det i Troms og Finnmark. Her kan vinden komme opp i orkan styrke enkelte steder. I Nordland er det meldt vind opp i storm styrke. Temperaturen stiger, og det blir mye nedbør i hele landsdelen. I tillegg til kraftig vind er det ventet svært høy vannstand og høye bølger.
Den sterke vinden og mildværet fører til snøfokk, skredfare og glatte veger. Stigende vannstand og høye bølger kan slå inn over veier som ligger langs kysten.
– Allerede er veier stengt, og vi forventer mange stengte veier det kommende døgnet, sier seksjonsleder Siril Veiåker Nilsen ved Vegtrafikksentralen Nord.
Det blir svært krevende forhold på veiene, men det kan være store lokale forskjeller.
– I et så stort område vil det være lokale værforskjeller så det er vanskelig å gi generelle råd til trafikantene i hele landsdelen, men vi oppfordrer alle til å følge med på værmeldinger og trafikkmeldinger i området de bor og skal kjøre i, sier Veiåker Nilsen.
Statens vegvesen oppfordrer alle til å holde seg oppdatert på www.vegvesen.no/trafikk. Der er det informasjon om stengte veger og oppdatert trafikkinformasjon til enhver tid.
Regjeringa har lagt fram forslag om kostnadsramme for E6 Megården–Sommerset for Stortinget.
Prosjektet er ein del av strekninga E6 Megården–Mørsvikbotn i Sørfold kommune i Nordland. I statsbudsjettet for 2024 er det sett av midlar til oppstart av delstrekninga Megården–Sommerset, men Samferdselsdepartementet måtte først gjennomføre ei ekstern kvalitetssikring (KS2) før Stortinget kan fastsette kostnadsramme.
Prosjektet E6 Megården–Mørsvikbotn omfattar dei tre delstrekningane Megården–Sommerset, Sommerset–Tverrdalen (Leirfjordbrua) og Tverrdalen–Mørsvikbotn. Samfunnsmåla for strekninga er eit transportsystem som fremjar regional utvikling i landsdelen og regionen, gir gode vekstvilkår for næringslivet i nordområda og oppfyller krava i tunnelsikkerheitsforskrifta. Prosjektet blir gjennomført trinnvis, med oppstart av delprosjektet Megården–Sommerset fyrst.
– Ny veg på denne strekninga blir nesten seks kilometer kortare enn dagens veg. Vi skal også erstatte seks av dei eksisterande tunnelane som ikkje innfrir krava i tunnelsikkerheitsforskrifta. Desse blir erstatta av tre nye tunnelar. Det skal byggjast tunnelar med ei total lengde på nesten 14 kilometer. Det skal også byggjast to større bruer, mellom anna ei bru på 550 meter over Tørrfjorden. Reisetida blir redusert med om lag 10 minutt, noko som er bra både for dei fastbuande og for næringslivet, seier Nygård.
Samferdselsdepartementet foreslår ei kostnadsramme på 7,3 milliardar i 2024-kroner, og vegen skal ikkje finansierast gjennom bompengar. Det er lagt opp til utlysing av prosjektet i 2024 og trafikkopning i 2031.
Regjeringa har i dag lagt fram eit forslag for Stortinget om utbygging og finansiering av prosjektet E134 Røldal-Seljestad. E134 er hovudvegsamband mellom aust og vest i Sør-Noreg, og er viktig for transporten mellom Austlandet og den sørlege delen av Vestlandet.
Vegen har i dag låg standard. Tunnelane på strekninga er låge og smale, og vegen i dag er mange stader svært smal, svingete og har bratte stigningar. Vegen blir tidvis stengd, noko som fører til kolonnekøyring og dårleg framkomme på vinterdagar med dårleg vêr.
Prosjektet E134 Røldal–Seljestad er fyrste byggjetrinn på strekninga E134 Vågsli–Seljestad, og det er eit viktig bidrag til ein meir vintersikker veg, som vil betre trafikktryggleik og framkomst.
– Prosjektet omfattar i hovudsak ny tunnel som vil redusere stigninga vesentleg og korte ned strekninga med om lag 6 kilometer. Reisetida blir redusert med om lag 18 minutt for tunge køyretøy og om lag 12 minutt for personbilar, noko som er bra både for lokalbefolkninga, og for næringslivet som fraktar varer frå Vestlandet og ut i Europa, seier Nygård.
Finansieringa av prosjektet E134 Røldal–Seljestad er basert på statlege midlar og bompengar. Prosjektet er mellom anna omtalt i NTP 2022-2033. I årets statsbudsjett går det fram at det for 2024 er sett av midlar til å starte opp prosjektet under føresetnad av at Stortinget sluttar seg til forslag om delvis bompengefinansiering og kostnadsramme.
Samferdselsdepartementet foreslår ei kostnadsramme på 4,9 milliardar kroner for prosjektet.
SE BLADARKIV