Regjeringa har  lagt fram forslag om kostnadsramme for E6 Megården–Sommerset for Stortinget.

Prosjektet er ein del av strekninga E6 Megården–Mørsvikbotn i Sørfold kommune i Nordland. I statsbudsjettet for 2024 er det sett av midlar til oppstart av delstrekninga Megården–Sommerset, men Samferdselsdepartementet måtte først gjennomføre ei ekstern kvalitetssikring (KS2) før Stortinget kan fastsette kostnadsramme.

Eit transportsystem for regional utvikling

Prosjektet E6 Megården–Mørsvikbotn omfattar dei tre delstrekningane Megården–Sommerset, Sommerset–Tverrdalen (Leirfjordbrua) og Tverrdalen–Mørsvikbotn. Samfunnsmåla for strekninga er eit transportsystem som fremjar regional utvikling i landsdelen og regionen, gir gode vekstvilkår for næringslivet i nordområda og oppfyller krava i tunnelsikkerheitsforskrifta. Prosjektet blir gjennomført trinnvis, med oppstart av delprosjektet Megården–Sommerset fyrst.

– Ny veg på denne strekninga blir nesten seks kilometer kortare enn dagens veg. Vi skal også erstatte seks av dei eksisterande tunnelane som ikkje innfrir krava i tunnelsikkerheitsforskrifta. Desse blir erstatta av tre nye tunnelar. Det skal byggjast tunnelar med ei total lengde på nesten 14 kilometer. Det skal også byggjast to større bruer, mellom anna ei bru på 550 meter over Tørrfjorden. Reisetida blir redusert med om lag 10 minutt, noko som er bra både for dei fastbuande og for næringslivet, seier Nygård.

Samferdselsdepartementet foreslår ei kostnadsramme på 7,3 milliardar i 2024-kroner, og vegen skal ikkje finansierast gjennom bompengar. Det er lagt opp til utlysing av prosjektet i 2024 og trafikkopning i 2031.

Regjeringa har i dag lagt fram eit forslag for Stortinget om utbygging og finansiering av prosjektet E134 Røldal-Seljestad. E134 er hovudvegsamband mellom aust og vest i Sør-Noreg, og er viktig for transporten mellom Austlandet og den sørlege delen av Vestlandet.

Vegen har i dag låg standard. Tunnelane på strekninga er låge og smale, og vegen i dag er mange stader svært smal, svingete og har bratte stigningar. Vegen blir tidvis stengd, noko som fører til kolonnekøyring og dårleg framkomme på vinterdagar med dårleg vêr.

Første trinn i utbetringa av E134

Prosjektet E134 Røldal–Seljestad er fyrste byggjetrinn på strekninga E134 Vågsli–Seljestad, og det er eit viktig bidrag til ein meir vintersikker veg, som vil betre trafikktryggleik og framkomst.

– Prosjektet omfattar i hovudsak ny tunnel som vil redusere stigninga vesentleg og korte ned strekninga med om lag 6 kilometer. Reisetida blir redusert med om lag 18 minutt for tunge køyretøy og om lag 12 minutt for personbilar, noko som er bra både for lokalbefolkninga, og for næringslivet som fraktar varer frå Vestlandet og ut i Europa, seier Nygård.

Finansiering

Finansieringa av prosjektet E134 Røldal–Seljestad er basert på statlege midlar og bompengar. Prosjektet er mellom anna omtalt i NTP 2022-2033. I årets statsbudsjett går det fram at det for 2024 er sett av midlar til å starte opp prosjektet under føresetnad av at Stortinget sluttar seg til forslag om delvis bompengefinansiering og kostnadsramme.

Samferdselsdepartementet foreslår ei kostnadsramme på 4,9 milliardar kroner for prosjektet.

Rognerud Eiendom AS har drevet Ormlia døgnhvileplass i ti år på leiekontrakt med Statens vegvesen. Kontrakten skulle gå ut i juni i år, men Vegvesenet ønsker å forlenge den med to år. Ny avtaleperiode blir fra 1. juni 2024 til 31. mai 2026.

–  Vi er godt fornøyde med samarbeidet med Rognerud Eiendom AS, og siden det ikke finnes andre døgnhvileplasser i dette området, er vi glade for å ha blitt enig med Rognerud om en forlengelse av kontrakten, sier prosjektleder Siv Kilskar i Statens vegvesen.

Forlengelsen av avtalen innebærer at dagens tilbud blir uforandret i to år til. Statens vegvesen vil bruke denne perioden til å utrede hvordan det også i fremtiden skal være et tilbud om døgnhvile i området.

Avhengig av privat samarbeid for å gi sjåførene godt tilbud

Kjøre- og hviletidsbestemmelsene pålegger sjåførene som kjører tunge biler å ta pauser og hvile tilstrekkelig lenge til å få en normal søvnperiode.

– Uthvilte sjåfører er viktig for trafikksikkerheten, sier prosjektleder Siv Kilskar, – og for å få utviklet og opprettholdt et godt tilbud til tungbilsjåførene, er vi avhengige av samarbeid med private aktører for å tilby døgnhvileplasser, sier hun.

Ormlia døgnhvileplass er et godt eksempel på det. Plassen har 47 oppstillingsplasser for tunge kjøretøy og servicebygg med toalett og dusj.

Ved utgangen av desember 2023 hadde Statens vegvesen stoppet 46 655 lette kjøretøy i kontroller langs veien. 23 405 av disse fikk skriftlig mangel. Av disse fikk 7649 bruksforbud og 852 ble anmeldt for grove feil og mangler.

– Når de fleste av de vi stopper får en reaksjon, viser det hvor målrettet kontrollene våre er. Å luke ut så mange som mulig av bilene som ikke bør være på vegen er målet vårt. Vi konsentrerer oss om de som har feil eller mangler. Dette gjør at de som har alt i orden får kjøre videre uten å bli stoppet og sparer dermed tid, sier avdelingsdirektør for utekontroll i Statens vegvesen, Kjetil Mansåker Wigdel.

Husk å sikre lasten og sjekk lysene

Flere av de lette kjøretøyene som ble stoppet i kontroll i 2023, fikk både bruksforbud og mangellapper eller gebyr.

De feilene som oftest går igjen er at bilen eller tilhengeren er lastet med for mye vekt, lasten er ikke forsvarlig sikret og feil med lys. Også slitte dekk uten tillatt mønsterdybde er noe kontrollørene ofte ser i kontroller.

– Det er viktig å huske at både bilen og tilhengeren har en maksimal vekt som er tillatt. De nye elbilene er tunge i utgangspunktet, og kan dermed ikke ha så mye last. Også tilhengere har en maksimal tillat vekt. Det er derfor lurt å sjekke vognkortet for å se at du faktisk kan kjøre den tilhengeren med førerkortet ditt, sier Wigdel.

Det er viktig at du sikrer lasten når du kjører, slik at du unngår at den faller av. Lysutrusting på både bil og tilhenger må også sjekkes, spesielt i vinterhalvåret hvor det snør og er mørkt ute. De siste årene har det blitt mer vanlig med LED lys på biler og tilhenger, noe som kan gi utfordringer.

– Siden Led lys ikke avgir varme, smelter heller ikke snøen som legger seg over. Det kan da oppstå farlige situasjoner i trafikken, da bilistene som kommer bakfra kan ha problemer med å se bilen foran. Skal du kjøre langt er det lurt å ta noen pauser underveis for å sørge for at lys på både bil og tilhenger er synlig for andre trafikanter, avslutter Wigdel.

Før jul 2023, opplyste Samferdselsdepartementet i brev til de aktuelle kommuner og fylkeskommuner om dette.

Det er ventet at forslag til ny NTP for perioden 2025–2036 legges frem i mars/april 2024. Først etter den tid vil det være aktuelt for lokalpolitisk behandling.

Nye Veier åpnet den nesten 3500 meter lange tunnelen så fort den var godkjent for trafikk. 15. desember i fjor kom godkjenningen. Det ble en hyggelig førjulsgave. Tunnelen ble klar for trafikk nesten ni måneder foran skjema.

– For vi skal ha trygge og gode veier i dette landet: Vi skal bygge nytt der vi må, og vi skal ta vare på de veiene vi har. Det er dette som er ansvarlig samferdselspolitikk, hilste samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.
E6 Kvænangsfjellet er en viktig vei. Det er den eneste veien mellom Troms og Finnmark. Denne delen av europaveien har hver eneste vintersesong vært preget av stengninger som følge av uvær, i tillegg til mye tidkrevende kolonnekjøring. Når Kvænangsfjellet må stenge for trafikk, så er eneste omkjøringsvei 700 kilometer og går gjennom Finland. Det har stilt samfunnssikkerheten på prøve.

– Jeg må takke Nye Veier som byggherre i dette prosjektet. Når hele strekningen står ferdig, vil den jobben de har gjort være med på å sikre bedre fremkommelighet og mer forutsigbarhet for alle som er avhengige av denne viktige fjellovergangen. Jeg vil også rette en stor takk til hovedentreprenøren Leonard Nilsen og Sønner (LNS). Takk også til kommunene og fylkeskommunen for det gode samarbeidet, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.

Åpner nye muligheter

Ordfører Kai Petter Johansen i Kvænangen var tydelig på at prosjektet har enorm betydning, langt ut over kommunene det realiseres i.

– Det er en stor dag for befolkningen i Kvænangen og for alle som bor i regionen. Det er en stor dag for Norge når nå første steg i å få en sikker vei gjennom landet er ferdig. I god tid før planlagt og med ambisjoner om å ferdigstille hele veiitrekningen før planlagt tid. Det gleder alle som har ventet på en sikker vei i mange tiår. Med stengte veier nordover, stengte veier sørover og uten flyplass, har vår kommune frem til nå vært som en øy på fastlandet. En øy uten båtforbindelse. Det har begrenset muligheten for bosetning og næringsutvikling i vår kommune og det har påvirket satsingen på infrastruktur -og tjenestetilbud til innbyggerne i Kvænangen negativt. Vi er den kommunen i landet med lengst vei til sykehus og en sikker vei mot sykehuset i Tromsø vil øke tryggheten for innbyggerne. Vi er blant landets billigste kommuner å bo i og bolysten er stor. På tross av manglende infrastruktur var vi blant de kommunene i Troms med størst befolkningsvekst i fjor. Med styrking av veinett og infrastruktur åpner det seg nye muligheter for en oppbyggende og positiv utvikling i vår kommune, og det vil bli enklere og tryggere å være kvænangsværing. Gratulerer til befolkningen i nord og gratulerer til Norge, sa ordfører Kai Petter Johansen.

Nye Veiers første prosjekt i Nord-Norge

I juni 2019 valgte Samferdselsdepartementet overføre ansvaret for utbygging av 25 kilometer lang strekning for fjellovergangen Kvænangsfjellet til Nye Veier.

– Etter at Nye Veier overtok ansvaret for Kvænangsfjellet, har selskapet jobber raskt og godt med prosjektet. Vi er glade for å ha fått lov til å ha et prosjekt som dette her i nord. En ny vintersikker E6-strekning her vil bety noe for folks hverdag i landsdelen. Den vil utvilsomt ha noe for seg, når de to kommunene Kvænangen og Nordreisa skal samhandle og samarbeide, og vi vet at de tiltakene vi gjør har stor betydning for samfunnssikkerheten, både for den sivile og for den militære beredskapen. Det har vært jobbet godt fra mange. Det er mange å takke; politikere og beslutningstakere, entreprenør, rådgiver, og mine kolleger i Nye Veier. Sammen har dere levert et veldig godt prosjekt, som vi er svært stolte over. Ny vei binder folk sammen. Det binder landet sammen. Avstanden mellom nord og sør er med denne tunnelen blitt kortere, sier administrerende direktør Anette Aanesland i Nye Veier.

Lært mye av Nye Veier

Konsernsjef for LNS, Frode Nilsen, berømmet Nye Veier for det gode samarbeidet man opplever i forbindelse med prosjektet.

– Vi har rykket opp mange divisjoner i arbeidet med totalentreprise. Selskapet har lært svært mye om ytre miljø og hensynta omgivelsene mest mulig mens vi fullfører samfunnsoppdrag. Prosjektet har krav om måloppnåelse «very good» innen den internasjonale bransjestandarden Breeam. Vi ser vi kan sikte enda høyere; vi går for «excellent» – den høyeste rangeringen. Vi er også stolt over å kunne gjenbruke mer enn 98 prosent av alle massene vi benytter i prosjektet. Prosjektet gjennomføres i et særlig viktig område for reindriften. De interessentene samarbeider vi også utmerket med. Vårt motto er å fremme lokal verdiskapning der vi bygger. Det ser vi at vi klarer. Vi har handlet varer og tjenester for flere hundre millioner kroner, som har kommet lokalt og regionalt næringsliv til gode, forteller Nilsen.