Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Måndag 15. januar klipte samferdselsminister Nygård snora for ferdigstilling av utbetringsprosjektet på E16 mellom Fagernes og Øylo i Valdres. Prosjektet var ein del av Handlingsprogrammet for riksvegar 2018–2023, der det vart satt av 500 millionar kroner til utbetring for å auke trafikksikkerheita og framkomme på vegen.
Prosjektet har utbetra 42 kilometer veg mellom Fagernes og Øylo, men det er særleg 25 kilometer mellom Hande og Øylo som har fått dei mest omfattande utbetringane. På den resterande strekninga var det punktutbetringar på spesielt ulukkesutsette stadar som var utbetra.
– Dette har vore eit viktig utbetringsstrekning, og måten Statens vegvesen har jobba her, også kjend som Valdresmodellen, vil vise veg for korleis vi kan jobbe med utbetring, drift og vedlikehald på riksvegar over heile landet. Dette er viktig i ei tid der regjeringa ønsker å ta vare på dei vegane vi har, seier Nygård om prosjektet.
Valdresmodellen har vore eit utbetringsprosjekt der Vegvesenet har jobba for å få mest mogleg veg for pengane. Det er særleg fire grep som skal sikre dette:
E16 er no oppgradert på strekninga Hande–Øylo, men siste del av strekninga står att. Men Nygård kunne komme med ei gladnyheit i talen sin:
– Det er satt av midlar til oppstart på den parsellen av vegen her på E16 som står attende. Det betyr at vi får betre veg mellom Hausåker og Lomen, og at det vert lyst ut kontrakt allereie til våren.
Statens vegvesen tester i disse dager ut bilskilt som er laget av resirkulert aluminium. Når de er nye er det umulig å se forskjellen på skilt som er resirkulert og skilt som er produsert på tradisjonell måte. Men hvordan tåler disse skiltene tåler det tøffe livet i fronten på en bil gjennom en norsk vinter?
– Vi ønsker å teste ut holdbarheten på disse skiltene som er laget av resirkulerte materialer. Den beste måten å gjøre det på, er å montere dem på biler i daglig bruk gjennom et helt år, og se om det er noen forskjell i slitasjen, forteller Tonje Sundland Mogensen i Statens vegvesen.
Hvis skiltene er holdbare nok, kan Statens vegvesen spare over 100 tonn ny aluminium årlig. Dette vil være et viktig bidrag i etatens bærekraftsarbeid.
Det er 43 privateide personbiler over hele landet, 8 av Statens vegvesens tjenestebiler og i tillegg 8 lastebiler fra driftsentreprenører som deltar i prøveprosjektet.
– Vi ønsker å utsette skiltene for mest mulig variert belastning. I tillegg har vi noen dummyskilt som er montert i vegkanten i en testsone på riksvei 4, sier Tonje Sundland Mogensen.
I tillegg til at resirkulerte bilskilt selvfølgelig reduserer aluminiumsforbruket betydelig, så er det også en stor energigevinst.
– Produksjon av skilt med resirkulert aluminium krever kun fem prosent av energimengden som går med til å produsere skilt av ny aluminium, sier Tonje Sundland Mogensen.
Statens vegvesen skal ha kontakt med «testkaninene» gjennom året, og etterpå vil vi samle inn testskiltene for å se på hvordan de har fungert.
Statens vegvesen har møtt stor interesse for å være med i testingen av disse skiltene.
– Det er moro å være med på et slikt prosjekt som kan gi stor miljømessig og økonomisk effekt, og som omfatter ulike miljøer i og utenfor Statens vegvesen, sier Tonje Sundland Mogensen.
Å kjøre på fjellovergangene er krevende når snø og vind ødelegger sikten og alt blir hvitt. På Saltfjellet i Nordland har Statens vegvesen i samarbeid med Mesta testet hvor godt brøytestikker av ulike materialer og farger vises.
– Vi var spesielt interessert i å finne ut om stikker av fluorescerende materiale hadde bedre synlighet enn vanlige plaststikker, og hvilken farge som vises best. Bedre brøytestikker kan gi tryggere veger, bedre framkommelighet og økt oppetid på vinterutsatte vegstrekninger, sier sjefingeniør Øystein Larsen i Statens vegvesen.
Forsøkene ble gjennomført på E6 på Saltfjellet sist vinter. På en strekning like nord for Polarsirkelen ble det satt ut forskjellige typer brøytestikker laget av ulike materialer. Stikkene hadde forskjellige farger og ulike typer refleks.
Gjennom vinteren gjorde brøytesjåfører og driftspersonell registreringer og vurderinger ved ulike vær- og snøforhold. Konklusjonen er at de røde fluorescerende brøytestikkene vises best når kjøreforholdene er vanskeligst.
Erling Hansen i Statens vegvesen er kontrollingeniør på Saltfjellet, og forteller om erfaringene de gjorde underveis. Han har deltatt i planlegging og gjennomføring av forsøkene, og har selv erfaring med brøyting og vanskelige siktforhold på fjellet.
– På høsten og tidlig på vinteren når det var lite snø, vistes de gule fluorescerende stikkene best, særlig mot mørk bakgrunn. Ved mer snø og dårlig sikt ble kontrasten mellom de gule stikkene og de hvite omgivelsene dårlig. Da var de røde stikkene mye bedre. Bambusstikkene var dårligst under de fleste forhold, sier Hansen.
Forskjellen mellom brøytestikker av vanlig plast og fluorescerende plast var mindre enn forventet på forhånd.
Styrke og motstandsdyktighet mot brøyteskader ble samtidig testet på Bjorli flyplass i Innlandet fylke. Forsøk med belastning fra snøsprut og direkte slag fra plogvingen viste at stikker laget av polykarbonat tålte noe mer enn de vanlige stikkene av polypropylen, men stikkene av polypropylen var sterke nok for sitt formål.
Der hvor stikkene stod side ved side, så man også at de fluorescerende fargene bleknet mye i løpet av en vinter. For å få mer kunnskap om hvordan fargene svekkes over tid, har Vegvesenet satt opp noen stikker av hver type som skal stå ute flere sesonger.
Refleksen på brøytestikkene har mest å si for synligheten i mørket. Styrken og størrelsen på refleksen er derfor viktig. Samtidig er det uheldig dersom refleksen blir for kraftig. Da kan den blende sjåføren, eller forveksles med for eksempel refleksvester og andre markeringer.
Denne vinteren blir det testing av kraftigere refleks, større refleks og refleks med forskjellige farger på den samme værutsatte strekningen på Saltfjellet. Refleksene skal også følges opp over flere sesonger.
– Vi trenger å finne ut hvor mye refleksegenskapene svekkes over tid på grunn av slitasje fra snø, skitt og sollys. Vi ønsker å vurdere om vi skal bruke sterkere eller større refleks på strekninger med ekstra vanskelige snø- og siktforhold, sier Øystein Larsen.
P4 melder at prognosen fra Statens vegvesen viser at bilistene betalte inn 15,2 milliarder i bompenger i fjor (i 2024-kroner). Prognosen for dette året er på hele 16 milliarder kroner.
– Flere betaler mer i bompenger, og det er ingen tegn til at politikerne tar inn over seg hvor stor belastning dette utgjør i økonomien til folk, sier Handagard.
Hun viser til NAFs Trafikantbarometer, der folk oppgir hvor mye de betaler i bompenger i måneden: - For to år siden hadde 60 prosent en bompengeregning på under 500 kroner i måneden. Dette synker til 51 prosent i år. Det er en utvikling som bekymrer oss, sier Handagard.
De siste årene er har en rekke nye bompengeprosjekter startet innkreving, og det har kommet bomring rundt stadig flere byer. Forventingen om enda høyere bompengeinntekter i 2024 kommer blant annet av økte takster i Oslo-bomringen, i tillegg Bypakke Ålesund, Bypakke Tenk Tromsø, Bypakke Nedre Glomma fase 2 og flere riksvegprosjekter.
– Slik som det er nå kan vi vente at bompengeregningene bare øker og øker fremover. Vi etterlyser politisk vilje til å se på alternative måter å finansiere samferdsel på. I dag skyves regningen over på bilistene i mange år frem i tid. I bypakkene ligger det an til bompenger i all fremtid, sier Handagard.
– Dette vil medføre ulemper for ein del trafikantar, men me innfører samtidig fleire kolonner, med maks ein times ventetid og faste avgangstidspunkt. Dette vil betre framkommeligheita for alle trafikantar, men kanskje spesielt for nyttetransport og lokaltrafikk, seier prosjektleiar Eirik Røthe i Statens vegvesen.
Dei tre tunnelane det gjeld er Dalseidtunnelen, Trollkonetunnelen og Hyvingtunnelen. Fram til no har det vore kontinuerleg kolonnekøyring på strekninga, men frå i natt går ein altså over til kolonnekøyring på faste tider. Dei første kolonnene har halvtimes-avgangar, før ein går over til timesavgangar som køyrar kvar halve time frå Voss-sida og kvar heile time frå Bergen-sida.
Ut over året skal det gravast ferdig grøfter i tunnelane, installerast utstyr i fire nyoppsette bygg, setjast opp nødtelefonar, kameraovervaking, ny belysning, nye vifter, DAB og naudnett, bommar på begge sider av tunnelane med meir. Til hausten vil ein gå over i ein testfase. Arbeidet i tunnelane skal vera ferdig innan utgangen av januar 2025, men slik det ser ut per no, så vert nok arbeidet ferdig før den tid. I forbindelse med overgang til helgearbeid vil det også bli satt på meir bemanning, dette vil òg bidra til tidlegare ferdigstilling.
Portalen på vestsida av Dalseidtunnelen skal forlengast med cirka 50 meter. Dette arbeidet vil i all hovudsak pågå utanfor vegbane, men pga plassbehov for forskaling m.v. vil det bli innsnevring til ei køyrebane med lysregulering medan arbeidet pågår. Her vil det bli arbeidd i sommerhalvåret, frå april til oktober, i 2024 og 2025. Under støyping vert vegen heilt stengt for all trafikk i opptil eit døgn. Slike stengingar vert vanlegvis lagt til laurdager, og varsla i god tid.
Hernes- og Dalevågtunnelane er no så og seie ferdig oppgraderte, med nytt utstyr i Dalevågtunnelen satt i drift før jul. Riving av gamalt utstyr i Dalevågtunnelen pågår, samt litt sluttarbeid, slik at det innimellom kan vere behov for stengningar på kveld-natt i desse to også, men då med kontinuerleg kollonnekøyring.
Helt siden søndag har værforholdene skapt utfordringer for veitrafikken i Nord-Norge. Mye regn, snøskred og snøskredfare, ising og underkjølt regn har gitt vanskelige kjøreforhold.
Mandag kveld ble riksvei 80 mellom Fauske og Bodø stengt ved Kistrand på grunn av oversvømmelse og stor skredfare. Tirsdag morgen gikk sørpeskredet som var ventet. Skredet sperrer hele veibanen. Onsdag formiddag er det besluttet å holde veien stengt også det neste døgnet. Ny vurdering av situasjonen ved Kistrand vil bli gjort torsdag klokken 12.
– Det er faren for flere skred som gjør at veien vil være stengt også videre, sier Håvard Langmo ved Vegtrafikksentralen i Nord-Norge.
Det er skiltet omkjøring fra Saltdal til Tverlandet på fv. 812/fv. 17. Omkjøringsveien er ikke anbefalt for store kjøretøy.
E6 over Kvænangsfjellet, på grensen mellom Troms og Finnmark, er også stengt på grunn av skredfare. Ny vurdering vil bli gjort onsdag klokken 14. I Finnmark er E69 til Honningsvåg og Nordkapp stengt på flere steder på grunn av skred.
I samme fylke har riksvei 94 til Hammerfest vært stengt etter at to skred har blokkert veien. Her er veien nå åpen igjen.
– Det er fortsatt vanskelige kjøreforhold mange steder i Nord-Norge. Det er fare for at flere veier i hele landsdelen kan bli stengt på kort varsel på grunn av skred eller skredfare. De som skal ut og kjøre må sørge for å holde seg oppdatert på situasjonen på veiene. Sjekk trafikkmeldingene på www.175.no, sier Håvard Langmo.
Ordfører i Øyer kommune, Anne Marie Sveipe, og ordfører i Lillehammer kommune, Hans Olav Sundfør, fikk æren av å fyre av den første salven som markerer at tunneldrivingen er i gang.
Med på markeringen var det også representanter fra bygg- og anleggsbransjen og næringslivet, og medarbeidere fra byggherren Nye Veier og totalentreprenøren AF Gruppen.
– Den aller første salven blir ikke den største, men milepælen den representerer er stor. Vi markerer nå formelt startskuddet for utbyggingen av en ny trafikksikker E6 gjennom Innlandet, og at drivingen av Fåbergtunnelen er i gang, sier Steinar Fretheim, prosjektsjef i Nye Veier.
Ifølge Fretheim skal den 9,6 kilometer nye E6 mellom Storhove og Øyer bidra til økt trafikksikkerhet, bedre trafikkavvikling og stimulere til vekst og utvikling i Innlandet.
Fåbergtunnelen er et av de viktigste hovedelementene i utbyggingsprosjektet som skal stå ferdig ved utgangen av 2026.
– Tunnelen vil sørge for at tettstedet Fåberg blir kvitt støy fra veien, i tillegg vil den bidra til at dagens E6 vil bli tilbakeført til opprinnelig natur, sier Fretheim.
I prosjektet som har en samlet kontraktsverdi på cirka 1,8 milliarder kroner, inngår det også bygging av 4,5 kilometer med ny gang- og sykkelvei, og etablering av viltgjerde som skal dekke både E6 og jernbanen. Utførelse av ras- og skredsikringstiltak i det bratte terrenget på østsiden av E6 vil inngå som en del av prosjektet.
Kristian Nilsplass, prosjektleder i AF Anlegg, sier entreprenøren er godt forberedt til å ta fatt på jobben med å drive tunnelen.
– Arbeid under jord er forbundet med risiko, og krever grundig planlegging, fagkompetanse og hardt arbeid. Tunnelarbeid er en del av kjernekompetansen i AF Anlegg, og vi har en motivert og dedikert gjeng som nå ser frem til å komme i gang med tunneldriving i dalenes dal.
Fretheim sier at folk i nabolaget vil merke at det lages en tunnel, men forsikrer om at sprengningsarbeidene er underlagt strenge sikkerhetsrutiner.
– Beboere langs Fåberg vil over en lengre periode merke sprengingene i fjellet fremover. Man kan føle sterke vibrasjoner i bakken, men rystelsene er likevel langt under grenseverdiene for hva som er tillatt, og det er ingen fare for mennesker. Vi er klar over at dette kan oppleves forstyrrende, men vi håper at folk er tålmodige, sier Fretheim.
Med tanke på eventuelle skader som kan oppstå på eiendom, er det gjort besiktigelse av over 50 boliger rundt Fåberg før sprengningsarbeidene starter.
Det er satt ut målere for å følge med på rystelsene og dokumentere arbeidet. For å unngå skader på bygninger, vil hver sprenging reguleres slik at rystelsene som måles på nærliggende hus ikke overstiger grenser gitt i Norsk Standard.
Av sikkerhetsmessige årsaker kan trafikken på E6 stanses i inntil 20 minutter ved hver sprenging.
Nye Veier og AF Gruppen bygger ny E6 fra Storhove i Lillehammer kommune til Øyer i Øyer kommune.
Strekningen er ett av tre veiprosjekt på den større utbyggingen av E6 mellom Moelv og Øyer på Innlandet. Hensikten med ny E6 gjennom Innlandet er å sørge for økt trafikksikkerhet, bedre fremkommelighet og stimulere til vekst og utvikling i Innlandet og regionene omkring.
Prosjektet har en kontraktsverdi på 1,8 milliarder kroner, eksklusive opsjoner og mva. Strekningen omfatter 9,6 kilometer ny E6 fra Storhove ved Lillehammer til Øyer, og inkluderer Fåbergtunnelen på 2,7 kilometer.
Prosjektet baseres på høy grad av gjenbruk av dagens E6, inkludert gjenbruk av eksisterende kryss ved Ensby og bru på Midtskog. Veiprosjektet bidrar også til cirka 40 dekar med nydyrket areal og at cirka 4,5 kilometer med tofelts vei i dagen fjernes og tilbakeføres til opprinnelig natur.
I prosjektet inngår det også bygging av 4,5 kilometer med ny gang- og sykkelvei og etablering av viltgjerde som dekker både E6 og jernbanen.
Utførelse av ras- og skredsikringstiltak i det bratte terrenget på østsiden av E6 vil inngå som en del av prosjektet.
Etter en fase med forberedelser startet utbyggingen i august 2023. Veien skal etter planen åpnes i desember 2026.
Helt siden søndag har værforholdene skapt utfordringer for veitrafikken i Nord-Norge. Mye regn, snøskred og snøskredfare, ising og underkjølt regn har gitt vanskelige kjøreforhold.
Mandag kveld ble riksvei 80 mellom Fauske og Bodø stengt ved Kistrand på grunn av oversvømmelse og stor skredfare. Tirsdag morgen gikk sørpeskredet som var ventet. Skredet sperrer hele veibanen.
– Veien er helt stengt og vil sannsynligvis være stengt til utpå dagen onsdag. Statens vegvesen gjør en ny vurdering klokken 20.00 tirsdag kveld, men det er fortsatt mye snø igjen i fjellsiden så faren for nye skred er stor, sier Håvard Langmo ved Vegtrafikksentralen i Nord-Norge.
Det er skiltet omkjøring fra Saltdal til Tverlandet på fv. 812/fv. 17, men omkjøringsveien er ikke anbefalt for store kjøretøy.
E6 er stengt både over Saltfjellet og over Kvænangsfjellet. Saltfjellet er stengt på grunn av uvær og vanskelige kjøreforhold, i tillegg til at det pågår berging av vogntog som har sklidd av veien. Det blir fortløpende vurdert om det kan innføres kolonnekjøring på Saltfjellet.
Kvænangsfjellet er ventet å åpne om kort tid etter å ha vært stengt på grunn av skredfare. Veien vil stenges igjen tirsdag klokken 23 på grunn av skredfare. Ny vurdering vil da bli gjort onsdag klokken 14.
Det er vanskelige kjøreforhold mange steder i Nord-Norge nå, og det vil det være også onsdag. Det er fare for at flere veier i hele landsdelen kan bli stengt på kort varsel på grunn av skred eller skredfare. Vi ber trafikantene om å holde seg oppdatert på situasjonen på vegene, på www.175.no, sier Håvard Langmo.
Høyringsperioden varer fram til 19. februar. Rv. 52 er ein viktig transportveg for godstransport mellom aust og vest. Vinterregularitet er viktig, og tiltak som skal utførast tek sikta på å betra framkomma og trafikktryggleiken på strekningane. Statens vegvesen ønskjer å utvida dagens veg, byta ut og erstatta delar av vegkroppen enkelte stader og dessutan betre trafikktryggleiken på strekninga.
Dagens veg skal utbetrast til vegklassen H1, som i det aktuelle planområdet betyr auka vegbreidde, og slakare linjeføring. H1= vegbreidd 9 meter inkl 1 meter brei midtoppmerking 2 x 3,5 meter køyrefelt og 2 x 0,5 meter skuldrer.
Utbetring av veg krev mindre areal enn å byggje ny veg i nytt terreng. Vegen ligg i eit område med skog og dyrka mark med spreidd busetnad. Delar av vegen ligg i dagens situasjon nær elva Hemsila. Minste avstand er cirka 6,5 meter.
I hovudsak breiddeutvides og sideforskyves vegen i nord-austleg retning. Dette blir gjort for å auka avstanden mellom vegen og Hemsila, og for å unngå dyrka mark som i hovudsak ligg på sørsida av vegen, og heller gjere inngrep i skogareal på nordsida av vegen, på areal som allereie er hogget. Totalt er strekninga omtrent kilometer lang.
Det er fire brukonstruksjonar i planområdet, og alle bruene vil bli erstatta. Som utgangspunkt vil bruene bli erstatta av prefabrikerte løysingar, betongkulvertar eller røyr. Dette blir gjort for å redusera stengjetid på riksveg 52, redusere prosjektkostnaden, og bidreg til redusert klimagassutslepp ved å redusera stål og betongmengd. Løysingane er dimensjonerte for å kunna handtera ein 200-årsflaum og vil bidra til eit meir robust vegnett for vêren og klimaet i framtida.
Arbeidene startet denne uka og løper til og med uke 6. Arbeidet utføres på natt for å minimere ulempene for trafikantene.
– Denne strekningen som er cirka 30 kilometer prioriteres grunn av at eksisterende armaturer er gamle med høy effekt og høyt strømforbruk. På denne strekningen er det også flere lengre strekk med to-felt og midtdeler som gjør det utfordrende å stenge veien for pæreskift og annet vedlikehold. Altså vil det i fremtiden bli mindre behov for å stenge veien, sier John Kjetil Brøndbo som er byggeleder for elektrokontrakten i Trøndelag.
LED-armaturene som monteres vil sørge for en lavere installert effekt, lavere strømforbruk og har i tillegg mulighet for dimming på tidspunkt med lite trafikk. I motsetning til konvensjonelle lyskilder som gir trafikantene en dårligere opplevelse av veibelysningen over tid, kompenserer de nye LED-armaturene selv for tap i lysutbytte i løpet av levetiden. Lysutbytte er hvor mye lys du får sammenholdt med energien som brukes. Et nytt styresystem vil også gi oss muligheten til å lese av tilstanden på hver enkelt armatur i sanntid. Utskiftingen er en vinn-vinn-situasjon for alle parter.
– På deler av strekningen er vi nødt til å lede trafikken i retningen det jobbes på via omkjøringsruter. Omkjøring blir skiltet. Statens vegvesen er i dialog med Trøndelag fylkeskommune som drifter omkjøringsveiene, og arbeidet på E6 vil utsettes hvis det oppstår værhendelser som gjør det utfordrende med omkjøring.
– Vi ber om at alle som ferdes på strekningen tar hensyn til både skilting og ikke minst mannskapet som jobber langs vegen. Sikkerheten er det aller viktigste, understreker Brøndbo.
Statens vegvesen oppfordrer alle trafikanter om å sjekke 175.no eller appen Vegvesen trafikk for å holde seg oppdatert om arbeidene og trafikale konsekvenser.
Utførende entreprenør for arbeidene er Traftec AS.
Fremdriftsplanen for armaturbytte mellom Ronglan–Mule er som følger (værforhold kan føre til forskyvinger):
Siden 2013 har Samferdselsdepartementet administrert en tilskuddsordning til trafikksikkerhetstiltak. Ordningen har vært rettet mot lokalt trafikksikkerhetsarbeid i regi av kommuner, frivillige organisasjoner, interessegrupper og andre lokale aktører.
Formålet med tilskuddsordningen er å støtte initiativ og engasjement i arbeidet med økt trafikksikkerhet i tråd med det overordnede målet om ingen drepte eller hardt skadde i trafikken – nullvisjonen.
Det norske trafikksikkerhetsarbeidet er tuftet på samarbeid. Større som mindre initiativ og bidrag, er svært viktige om vi sammen fortsatt skal klare å redusere tallet på omkomne og skadde i trafikken. Alle som har et godt prosjekt som kan gjøre trafikkhverdagen tryggere, oppfordres til å søke om midler.
– Trafikksikkerhet er et felles ansvar, og lokale tiltak bidrar til å øke bevisstheten og sikkerheten over hele landet. Med tilskuddsordningen til trafikksikkerhetstiltak ønsker regjeringen å støtte gode lokale initiativ for økt trafikksikkerhet i en felles innsats for nullvisjonen, sier Nygård.
I 2024 deler Samferdselsdepartementet ut totalt fem millioner kroner til trafikksikkerhetstiltak gjennom tilskuddsordningen. Dette er en økning på én million kroner.
Kommuner, organisasjoner, interessegrupper og andre aktører som eksempelvis skoler og barnehager kan få tilskudd til trafikksikkerhetstiltak. Søknadsfristen er 1. mars.
Alle kan søke om tilskudd til trafikksikkerhetstiltak. Tilskuddsordningen er likevel ikke ment til å finansiere tiltak knyttet til lønnskostnader, ordinær drift og administrasjon. Ordningen er heller ikke ment å finansiere prosjektering eller planlegging av større kommunale prosjekter.
I vurderingen av søknadene blir følgende vektlagt:
Krav til søknaden:
Det kan søkes om tilskudd for ett år av gangen. Søknaden skal inneholde:
Som en hovedregel er øvre grense for tildeling av tilskudd 500 000 kroner. Tilskuddsordningen er ikke rettighetsbasert. Søker har derfor ikke krav på tilskudd selv om alle vilkår er oppfylt.
Tilskudd skal benyttes i 2024.
Søknader blir behandlet først etter utløp av søknadsfristen. Siste frist for å søke for 2024 er 1. mars.
Mer informasjon om ordningen finner du på Tilskuddsordningen til trafikksikkerhetstiltak – Tilskudd.no (dfo.no).
Søknaden skal sendes til Samferdselsdepartementet: https://www.regjeringen.no/no/dep/sd/kontakt/id799/
Det bes om at søknadsskjema benyttes. Dette finner du her.
– Følg ekstra nøye med på værvarsler og sjekk trafikkmeldinger på vegvesen.no/trafikk, oppfordrer faggruppeleder Håvard Langmo på Vegtrafikksentralen nord.
Søndag er det flere farevarsler ute på både gult, oransje og rødt nivå fra Meteorologisk institutt. Det meldes om ising og glatte veier i ytre strøk av Nordland. I deler av Troms og Finnmark er det kraftig snøfokk. I tillegg er det betydelig snøskredfare fra Salten i sør til Finnmarkskysten i nord.
Fra mandag morgen ventes det mildvær og mye nedbør som regn mellom Nesna og Narvik, og mellom Svolvær og Hammerfest. Det ventes også at skredfaren øker fra betydelig til stor i flere deler av Troms fra mandag morgen.
– Ising, snøfokk og ikke minst regn som fryser på bakken vil kunne gi svært krevende kjøreforhold, og skredutsatte veier vil kunne bli stengt på svært kort varsel, advarer Langmo.
Statens vegvesen ber trafikantene søke informasjon om værforholdene der de bor og for ruten de skal kjøre.
– Beregn ekstra tid, vær ekstra oppmerksom, bruk riktige dekk og kjør forsiktig. Vurder eventuelt om du kan utsette turen til vær- og føreforholdene blir bedre, sier Langmo.
Skal du over en fjellovergang, så sørg for å ha fulladet batteri eller nok drivstoff på tanken. Ta med varme klær, vintersko, mat og varmt drikke. Det kan hende du må vente i kolonnekø.
– Fylkeskommunene og Statens vegvesen følger nøye med på situasjonen, og entreprenørene er forberedt og ute med sine mannskaper.
