Helgen 15.–17. desember rundt 500 meter lang av østgående E18-løp ved Stabekk flyttes mot sør. Arbeidet, som består av fresing av asfalt, asfaltering, flytting av skilt, fjerning av portaler og montering av støyskjermer og rekkverk medfører at det det østgående løpet av E18 (retning Oslo) stenges i følgende tidsrom:

• Fra fredag (15.12.) kveld klokken 20 natt til lørdag klokken 10.00
• Fra lørdag kveld klokken 19.00 til søndag formiddag klokken 11.00

I denne perioden blir det toveis trafikk i det vestgående E18-løpet.

Skal gi plass til Stabekklokket

Når E18 Lysaker–Ramstadsletta står ferdig vil europaveitrafikken forbi dette området gå i Stabekklokket. E18-flyttingen førstkommende helg skal klargjøre for at Skanska og Statens vegvesen kan starte arbeidet med  Stabekklokket i første halvdel av 2024.

To-veis trafikk i ett felt nattestid hele uken

Men før E18 kan legges om til helgen, skal det på plass nye skilt og veilys samt at støyskjermer langs E18 skal flyttes. Dette innebærer at E18 i retning Oslo også må stenges mellom 21 – 05.30 natt til tirsdag, natt til onsdag, natt til torsdag, og natt til fredag denne uken.

Også i denne perioden blir det to-veis trafikk i vestgående E18-løp. Bussholdeplassene i Oksenøyveien og Strand i retning inn til Oslo vil være stengt i samme tidsrom som E18 er stengt.

Vær oppmerksom!

– Dette er sjuende gang vi flytter deler av E18 som en del av anleggsarbeidet for E18 Lysaker–Ramstadsletta. Erfaringene fra alle tidligere E18-omlegginger er at trafikantene har vært oppmerksomme og har tilpasset seg, og jeg har tro på at det samme skjer denne gangen. Jeg vil likevel advare om at det kan bli noe kø i perioder og ber de som skal som skal passere E18-strekningen på kveld og natt om å være litt ekstra oppmerksomme og tålmodige, sier byggeleder Hege Gran-Henriksen i Statens vegvesen.

Formålet med informasjonsmøte er å forklare historikk og bakgrunnen for prosjektet, med en gjennomgang av planprosessen og videre fremdrift. Vegvesenet oppfordrer folk som blir berørt av veiprosjektet om å delta på møtet, dersom det er spørsmål eller uklarheter tilknyttet prosjektet.

Frist for å komme med innspill 15. januar

Planprogrammet ble lagt ut på høring 20. november med en merknadsfrist for innspill 15. januar 2024. Her er det mulighet for berørte aktører å komme med innspill og tilbakemeldinger til Vegvesenet, en mulighet planleggingsleder Kathrine Hanssen håper folk benytter seg av.

– For at vi i Statens vegvesen skal kunne fatte gode beslutninger, er vi avhengige av et godt beslutningsgrunnlag. Ofte sitter publikum på viktig lokalkunnskap og kan komme med gode innspill til planprosessen, som ikke alltid er like lett for oss i Vegvesenet å se. Innspill som kommer på et tidlig stadium kan ha større påvirkningsgrad på prosjektet enn innspill som kommer senere i prosessen, sier Hanssen.

Gyllen mulighet til å stille spørsmål

På møtet vil det være anledning til å stille spørsmål tilknyttet prosjektet, direkte til Statens vegvesen. Spørsmålene vil deretter bli besvart så godt det lar seg gjøre. Ved å ha en åpen dialog med berørte parter, ønsker Vegvesenet å danne et tydeligere bilde på arbeidet som skal gjøres, og hvordan det vil påvirke dem.

Planprogrammet er tilgjengelig på prosjektets hjemmeside på vegvesen.no og på Balsfjord kommune sin hjemmeside.

– Vi ønsker med det velkommen til et hyggelig informasjonsmøte på tirsdag, og vi kan friste med en enkel kaffeservering og godt humør til de fremmøtte, avslutter Hanssen.

Årlig brukes om lag 300 000 tonn salt på norske vinterveier. Mesta tar stadig i bruk ny teknologi for å redusere utslippene knyttet til produksjon og frakt av salt. I samarbeid med Hagland Shipping er nå en stor last med salt til vestlandsveiene levert. Og det på et splitter nytt skip som reduserer utslippene med inntil 40 prosent.

– Vi jakter hele tiden på løsninger som kan redusere utslipp. Transport av salt er en stor utslippskilde tilknyttet vår vinterproduksjon, og vi tester derfor ut all teknologi som kan redusere miljøavtrykket, sier konserndirektør for drift og vedlikehold i Mesta, Elin Vigrestad.

Lavere utslipp

Skipet som fraktet saltet er Hagland Premier, det siste i en serie på tre nye og mer miljøvennlige skip til Hagland shipping.

– Vi fornyer flåten vår på grunn av skipsfartens felles målsetninger, egne ønsker og behov og kundenes krav, sier Co-CEO Paal W. Aanensen i Hagland Shipping. Hagland gjennomfører en fornyelse av flåten til en grønnere nærskipsfart ved reduksjon av lokale og globale klimagasser, og har i løpet av et drøyt år satt tre nye skip inn i driften. Det betyr at halvpartene av rederiets åtte egeneide skip er batterihybrider. De nye skipene reduserer CO₂-utslipp med inntil 40 prosent og NO_x-utslippet med inntil 90-95 prosent sammenlignet med eldre skip.  Skipene er også forberedt for nullutslipp.

Mitt skip er lastet med…

– Det er ekstra stas å være den første kunden på et nytt og mer miljøvennlige skip, sier innkjøpsleder i Mesta, Bjørn Heggdal. Han har jobbet med salt i en årrekke og har ansvar for alt saltet som kjøpes inn til bruk for å øke sikkerheten på norske vinterveier.

Det nye skipet Hagland Premier har hentet 4600 tonn salt fra Arendal Havn og levert til havner i Haugesund, Etne, Stord, Eikelandsosen, Tysnes og Knarvik i Bergen. Mesta har miljøtestet saltet som brukes på vinterveiene, og har lavt CO2-avtrykk på saltet i dag.  Med redusert utslipp på frakten i Norge, blir regnskapet enda bedre.

Støtte fra Enova

De tre nye skipene som Hagland Shipping har satt i drift, er alle levert fra verftet Royal Bodewes i Nederland. De inngår i rederiets flåte av selvlossende skip i nord-europeisk fart. De to søsterskipene Hagland Pioneer og Hagland Progress ble levert til rederiet i henholdsvis oktober 2022 og juni 2023. Alle tre skipene har fått støtte fra Enova for miljødelen av investeringen.
Selskapet Hagland Shipping er blant de ledende i segmentet 3000 til 5000 dwt (dødvekttonn = som er det meste skipet kan bære av last).

Salt viktig for sikkerheten

Salt brukes for å øke sikkerheten og fremkommelighetene på vinterveiene. (Les mer om salt)  Bruk av salt bestemmes i kontrakten og er gjerne knyttet til mengden trafikk på veiene.  Mesta har et pågående arbeid med å med å innføre teknologi som skal redusere bruk av salt på veiene.

I september 2022, fikk Statens vegvesen i oppdrag fra Samferdselsdepartementet, å gjøre det mulig å innføre fritak eller reduserte takster for lette el-varebiler og tunge gasskjøretøy i alle bompengeprosjekter, gjennom AutoPASS- systemet. Nå er denne ordningen på plass, og Statens vegvesen har nylig endret takstretningslinjene slik at det er åpnet for at lokale myndigheter kan fastsette fritak eller lavere bomtakst for disse kjøretøyene. I strekningsvise prosjekter som er vedtatt av Stortinget, må takstendringer ha tilslutning fra garantistene.

Tunge nullutslippskjøretøy kan allerede gis fritak eller reduserte takster ved passering av bomstasjoner. Gjennom det tekniske systemet AutoPASS og endringene i takstretningslinjene, er det nå tilrettelagt og åpnet for reduserte takster eller fritak også for lette el-varebiler og tunge gasskjøretøy i all offentlig bompengeinnkreving. Før har dette kun vært tilgjengelig i enkelte byområder.

– Nå følger vi opp Hurdalsplattformen og legger til rette for mer utslippsfri vare- og tungtransport, sier samferdselsministeren.

Allerede 1. september 2022, ble det opprettet en egen takstklasse for alle gassdrevne kjøretøy i gruppe 2 (kjøretøy med totalvekt inntil 3 500 kg) i enkelte byområder der det har vært mulig å miljødifferensiere bompengetakstene. Med de endringene som nå er gjort, kan lokale myndigheter beslutte at det skal bli billigere å passere en bomstasjon med lette el-varebiler og tunge gasskjøretøy enda flere steder.

Meteorologisk institutt har sendt ut gule farevarsel for områdene fra Rogaland og Agder til sørlige deler av Østlandet.  I sør kan det fredag komme opptil 25 cm snø. Etter hvert er det ventet overgang til regn eller sludd i lavlandet, kan hende regn som fryser på kald bakke. På de sørlige delene av Østlandet er det fra fredag ettermiddag ventet opptil 20 cm snø på 24 timer og etter hvert overgang til sludd i lavlandet. På fjellovergangene i Langfjella er det varslet kraftig snøfokk allerede fra torsdag kveld.

Gjør smarte valg om din reise

Derfor: Skal du ut og reise i helgen må du sørge for å være oppdatert på kjøreforholdene der du skal kjøre, og ha utstyret i orden. Statens vegvesen gjør det vi kan for å holde veiene åpne og godt farbare. Så må trafikantene selv sørge for å være forberedt på de forholdene som møter dem, og sørge for å gjøre smarte valg angående sin reise.

Viktige råd før kjøreturen

• Skaff deg kunnskap om forholdene der du skal kjøre. www.vegvesen.no/trafikk og appen Vegvesen trafikk er viktige informasjonskilder. I appen kan du få varsel om en vei blir stengt eller kolonnekjørt.
• Beregn god tid til kjøreturen, mer enn du ville gjort på bar vei og sommerføre.
• Vær forberedt på at veier kan bli stengt på kort varsel.
• Vinterdekk er et selvsagt krav på vinterføre.
• Sørg for å ha nok strøm eller drivstoff på bilen.
• Ha varme klær, mat og drikke i bilen, særlig om du skal over fjellet eller på langtur.

– Vi håper dette bidrar til at enda flere bruker gang- og sykkelanlegget til Oppdal sentrum også nå når det er mørkt, sier prosjekteringsleder Kine Nilsen i Statens vegvesen Drift og vedlikehold.

Statens vegvesen har satt opp vegbelysning på gang- og sykkelveien langs riksvei 70 fra Gamle kongevei til Vangslia i Oppdal sentrum. Strekningen er på 800 meter. Dette gir både økt sikkerhet og fremkommelighet for de sårbare trafikantene.

Gjennomført i rekordfart

Nilsen forteller at prosjektet har vært sterkt ønsket fra kommunen og publikum, og hun er meget godt fornøyd med at arbeidet ble fullført i rekordfart.

– Vi startet rett etter sommeren og arbeidet var ferdig allerede i september, sier Nilsen. Arbeidet på strekningen ble helt ferdig før mørketiden satte inn.

John Ketil Brøndbo, som er byggeleder Elektro, er også fornøyd og gir honnør til entreprenørene Otera Traftec og Solberg maskin for godt samarbeid.

– Entreprenørene forstod hva vi var ute etter og løste oppgavene på en god måte underveis, sier Brøndbo.

Arbeidet har kostet 2,5 millioner kroner.

På Hanstad i Elverum blir det ofte kø på riksvei 2 Solørvegen når de som kommer nordfra skal svinge til venstre inn i Johan Falkbergets vei ved Kiwi og Rema.

Fra midten av desember i år til siste halvdel av mai neste år skal Statens vegvesen utbedre krysset.

Bedre flyt i trafikken

– Nordfra skal vi utvide riksvei 2 med et avkjøringsfelt for de som skal svinge til venstre inn i Johan Falkbergets veg. Sørfra gjør vi avkjøringen litt bredere og åpnere for å gi bilistene bedre sikt, forklarer byggeleder i Statens vegvesen, Nazhad Marif Rahmann.

Dette skal gi tryggere og mer effektiv trafikkavvikling i og forbi krysset på Hanstad.

Kryssutbedringen med tilleggsarbeider har en kostnad på i underkant av 12 millioner kroner.

Flere utbedringer

I forbindelse med utbedringen og utvidelsen av krysset må kantdragerne på kulverten som går under riksveien forlenges, og gang- og sykkelveien på vestsida av veien må justeres. De to bussholdeplassene ved krysset skal oppgraderes, og det skal etableres støyskjerm langs boligfeltet sør for krysset. I tillegg skal belysningsanlegget i området legges om.

Det er Gjermundshaug Anlegg AS som utfører arbeidene på oppdrag for Statens vegvesen.

Gjermundshaug jobber mandag–torsdag klokken 07.00–19.00, bortsett fra på torsdager, da slutter de klokken 14.00.

I løpet av anleggsperioden kan det bli noe støyende arbeider. Spesielt gjelder det ved forlengelse av kantdragerne på kulverten, som krever pigging, men dette arbeidet vil ikke være langvarig.

Trafikkavvikling og trafikksikkerhet i anleggsperioden

Riksvei 2 er åpen for toveistrafikk i hele anleggsperioden, men trafikantene må regne med redusert fremkommelighet og noe ventetid innimellom.

Siden gang- og sykkelveien på vestsiden av riksveien blir berørt av arbeidet med utvidelsen av krysset, blir den stengt i deler av anleggsperioden. Alternative gangruter blir da godt skiltet.

Bussholdeplassene blir også stengt i deler av anleggsperioden. Alternative busstopp blir skiltet.

Gjermundshaug vil informere og ha dialog med Hanstad barne- og ungdomsskole om anleggsarbeidet. Alle elever skal ferdes trygt i området i anleggsperioden.

– Vi har fulgt Veisikring i mange år og er veldig glade for å ønske Veisikring og Bærum Asfalt velkommen inn i vår familie, sier Jon Ola Stokke, administrerende direktør i Garda Sikring Group.

Trygg Vei som er ett av selskapene i Garda Sikring Group har sammen med Veisikring, komplementære styrker og vil skape en sterk enhet som vil kunne gi sine kunder et enda bedre tjenestetilbud.

– Kombinasjonen er en perfekt match, sier Fredrik Zachariassen, daglig leder i Veisikring AS og Truls Loe Larsen, daglig leder i Trygg Vei AS.

Gjennom transaksjonen vil både Veisikring og Trygg Vei styrke sin kompetanse og kapasitet til å fortsette å levere markedsledende tjenester i det norske markedet.

Veisikring har vært en av Norges ledende selskaper innen kjøresterke rekkverksløsninger siden 1991, og leverer rekkverk i både stål og betong. Selskapet har et omfattende tjeneste- og produkttilbud gjennom et internasjonalt forsyningskjedenettverk og har egne godkjenninger etter europeiske EN-1317 standard.

Et fond forvaltet av Norvestor Advisory AS har vært indirekte majoritetseier i Veisikring med cirka 80 prosent av aksjene. Ledelse og ansatte har eiet resten, og sammen selger de nå selskapet til Garda Sikring Group. Med hovedkontor i Drammen og et avdelingskontor i Froland, har selskapet cirka 70 høyt erfarne og kvalifiserte funksjonærer og installatører. Årlig ligger omsetningen på cirka 300 MNOK. Veisikring jobber hver dag for å sikre veiene våre og for å redde liv, noe alle ansatte har et sterkt engasjement for.

Garda Sikring Group tilbyr rådgivning, installasjon, service og vedlikehold for et bredt spekter av virksomhetskritiske produkter og tjenester innen perimeter- og mekanisk sikkerhet, teknisk sikkerhet, trafikksikkerhet og industriporter. Konsernet omsetter for 3,3 milliarder med 1300 ansatte. Trygg Vei er et spesialfirma innen trafikksikring, med hovedvekt på rekkverk. Firmaet er lokalisert i moderne lokaler i Solbergelva ved Drammen og med egen avdeling i Steigen i Nordland. De har mer enn 30 års erfaring innen fagområdet vei- og brurekkverk.

– Det er kjempestas å få en slik anerkjennelse, og det gir en veldig stolthet for alle som har vært med i prosjektet. Det er kjekt å ha vært med å bygge et landemerke i Trondheim, og denne prisen henger svært høyt, sier hovedbyggeleder Karl Gunnar Sødal, som representerte Vegvesenet under prisutdelingen i Oslo.

Årets betongtavle gikk til både Nydalsbruen og Villa Bygdøy. I tillegg fikk ALO på Sluppen hedrende omtale, og de andre nominerte var Minnevika jernbanebru og Bybanen–Haukeland holdeplass.

Dette er juryens begrunnelse om Nydalsbruen

Nydalsbruen er et nytt landemerke i Trondheim, og vil være til stor nytte for trafikanter av alle slag. Bruen gir en bedre forbindelse over Nidelven og binder sammen de østre og vestre bydelene mer effektivt.

Plasseringen er i seg selv svært krevende og gjør konstruksjonen kompleks der den er klemt mellom elv, veier, fjellskrent og jernbane. Her har det blitt lagt ned mye arbeid for å gjøre tilpasningen så god som mulig og ivareta alle trafikale behov.

Bruen er en ett-tårns skråstag-/extradosed bru. Tårnet i betong heller innover mot Byåsen og strekker kablene over brukassen og ut over Nidelven. Rundkjøringen mellom tårnet og bruspennet har åpning mot veien under, noe som gir ekstra lysinnslipp. Gang- og sykkelveien som går langs elven har fått en nødvendig oppgradering, og derfra ser man også mye av kompleksiteten i konstruksjonen.

Det er lagt ned et betydelig arbeid i utforming og prosjektering av de ulike elementene i konstruksjonen for å ivareta alle funksjonene som brua skal løse. Under brukassen er det skråstilt bæring hvor man tydelig ser resultatet av at komplisert geometri gir svært utfordrende forskalingsarbeid – som er blitt løst med godt håndverk. Dette er kombinert med en optimalisering av materialbruken, noe som også reduserer klimagassutslippene.

Brukassen er bygd med forskalingsvogn, og er utført i høyfast lettbetong. Bruken av lettbetong har spart vekt i brua og forenklet dimensjoneringen. Konstruksjonen kategoriseres som extradosed, som altså er en hybrid mellom skråkabel og spennarmert bjelkebru, en type hybrid konstruksjon som ikke er så vanlig, men som gir konstruksjonsmuligheter som var avgjørende her. Tårnhøyden kunne gjøres lavere enn en skråkabelbru, og brukassen ble slankere enn en spennarmert bjelkebru. Dette er ingeniørkunst!

Godt gjennomtenkt og gjennomført

Konstruksjonen krever mange justeringer av skråkablene for å sørge for at belastninger som bruen skal ta opp blir riktig fordelt.

Prosjektet er særdeles godt gjennomtenkt og gjennomført. Kvaliteten på betongarbeidene er høy hele veien.

Byggherre Statens Vegvesen gratuleres som eier av prosjektet og tildeling av Betongtavlen 2023 for Nydalsbruen.

Arkitekt er Plan arkitekter, Rådgivende ingeniør er Aas-Jakobsen, entreprenør er Skanska Norge og betongleverandør er Unicon. For arkitektene er denne prisen en stor utmerkelse, og arkitekt Yngve Aartun i Plan Arkitekter var svært fornøyd:

– Det er moro å få respons på et så langt arbeid. Det var en kompleks situasjon som skulle løses teknisk, bygningsmessig og funksjonelt. Brua skulle ligge bra i et veldig viktig landskapsrom for Trondheim, sier Aartun i  et intervju med Byggeindustrien.

Det er Statens vegvesen meget godt fornøyd med.

De fem er :

• Bertelsen & Garpestad AS i samarbeid med Rambøll Norge AS
• Consto Anlegg Midt AS i samarbeide med Asplan Viak AS
• Gjermundshaug Anlegg AS i samarbeid med Sweco Norge AS
• John Galten AS i samarbeid med Norconsult AS
• Lesja Bulldozerlag AS i samarbeid med AFRY Norge AS

Prosjektet jobber nå med å velge ut tre entreprenører som blir med videre i konkurransen.

– Vi regner med at vi er klar med dette før jul, sier prosjektleder Jan Egil Eilertsen i Statens vegvesen, rv. 3.

Før sommeren 2024 er planen å stå igjen med en entreprenør. Det betyr byggestart høsten 24. Den nye veien skal stå klar høsten 26. Den nye veien skal gå i ny trasè øst for dagens riksvei.

Kontrakten har en verdi på om lag 300 millioner kroner.

– Informasjonen til trafikantene fra trafikkdirigenten har vist seg å være en suksessfaktor for oss, så langt. Lærdommen vi tar med videre, er at jo bedre informasjon trafikantene får når vi stopper trafikken, jo lettere blir det for de som rammes av disse arbeidene å forsone seg med det som er virkelighetsbildet. For å si det på en annen måte; det er mye verre å sitte i en kø, og ikke ha noen idé om når trafikken løsner igjen, forteller prosjektleder Stig Berg-Thomassen i Tunneloppgradering vest hos Statens vegvesen.

– Enkelt oppsummert har vi fått gode tilbakemeldinger på jobben som trafikkedirigentene har gjort. Brukerne av veinettet mener denne type informasjon er god og nyttig for dem. Det gjør det mye enklere for våre trafikanter å forholde seg til situasjonen. Vet de at det er 20 minutter til noe skjer, kan de bruke ventetiden i bilen til noe annet, til noe fornuftig: Sende meldinger, ta noen telefoner, eller en liten blund, om det er ønskelig. De slipper å aktivt vente på bevegelse i trafikken.

Kollega og byggleder Thor Fridtjov Jensen istemmer:

– Det har stort sett fungert greit. Utfordringen i dette prosjektet er at det er et fergeleie på Oppedel nord for Skrikebergtunnelen. Likevel har det stort sett gått greit.

Taktisk stengning

I februar 2022 startet arbeidet med å oppgradere Skrikebergtunnelen, som er 1 508 meter lang og ble åpnet i 1990. Like etter begynte Birkeland Entreprenørforretning jobben også på Jernfjelltunnelen, som er 2391 meter lang og ble åpnet i 1989.

– Vi har kjørt kontinuerlig kolonne fra klokken 18:00 frem til 23:00, hvor vi stenger tunnelen for gjennomkjøring til 02:00, og deretter til 04:00. Ved E39 Jernfjelltunnelen er det omkjøringsvei for personbiler. Det har vært en ekstra utfordring med arbeid i to tunneler parallelt. Dette krever god kommunikasjon mellom tunnelene, og at vi som entreprenør er fleksible om noe uforutsett skulle oppstå. Jernfjelltunnelen har også en stigning på over åtte prosent, som er en krevende i forhold til tungtransport og hindringer, forteller anleggsleder Hanne Strømme hos Birkeland.

– Vi har forsøkt å samordne så godt som mulig, ikke minst i forbindelse med fergeavganger. Målet har hele tiden vært at trafikantene ikke skal få unødige hindringer på veien. Mellom Sognefjorden og Bergen er det uansett vanskelig å få kabalen til å gå opp, blant annet fordi kjørefarten er veldig ulik. I realiteten er det altså umulig å ikke være til hinder for noen trafikanter. Samtidig er det slik at om destinasjonen er relativt tett på anleggsområdet, er det større muligheter for å få en bedre flyt, sier Berg-Thomassen.

Prosjektlederen hos Statens vegvesen medgir at nattarbeid er en kostnadsdriver, men han understreker samtidig at hensynet til storsamfunnet er helt vesentlig.

– Det er viktig transport som går på disse hovedveiene våre, og de må frem. Vi forsøker å få det til, med så få og små ulemper som mulig. Det kan i tillegg dukke opp ting som vi ikke kan forutse. Samtidig er det slik før oppstart av denne type samferdselsprosjekter at vi har dialog med skiltmyndighet - og de som ellers kan gi aksept eller ikke – for ulike typer stengningsregimer. Dette forteller oss når vi kan tillate oss å stenge, både i ukedager og kanskje til og med i helger.

– I bunn og grunn handler det om trafikkbelastningen; altså hva trafikantene kan tåle, og hva de ikke tåler. Der er det noen føringer, og det legger vi da inn i våre kontrakter – som en forutsetning for den entreprenøren som tilbyr å utføre oppdraget for oss.

Byggleder Fridtjov Jensen forteller videre at de som byggherre har tatt hensyn til de største utfartsdagene, slik at de ikke stenger når strekningene er mest i bruk. Det har dessuten vært viktig å skjerme fredager, lørdager og søndager:

– Bilistene er blitt godt vant til de stengetidene vi har. Jevnt over, har det vært veldig få klager i forbindelse med arbeidet vi utfører. Skal jeg oppsummere, har vi egentlig fått veldig få klager på det vi holder på med. Iblant har det vært noe misnøye, men det er ikke til å unngå.

Helt nødvendig sikringsarbeid

Prosjektet E39 Skrikeberg- og Jernfjelltunnelen, er en del av det nasjonale oppgraderingsarbeidet av riksveinettet, i henhold til Tunnelsikkerhetsforskriften.

– Dette er et resultat av et EU-direktiv som kom allerede i 2004, og som ble implementert i Norge tre år senere. Fokuset har vært på det overordnede, transeuropeiske veinettet. Det betyr ikke at vi dropper veier i Norge som har tunneler lange nok til at dette direktivet også gjelder dem – altså riksvei-tunneler. Staten har sagt at disse veiene er neste steg i oppgraderingen. Det som har prioritet nå er i all hovedsak E16, forteller Berg-Thomassen.

– Formålet med tunnelsikkerhetsforskriften er å ha et forsvarlig sikkerhetsnivå i tunnelene. Det skal ivareta både trafikanten og miljøet. Det betyr at vi også skal håndtere giftige og ellers helsefarlige væsker og stoffer, samt sikre best mulig mot brann.

– Trolig er vi ferdige med opprydning, asfaltering og kobling av sikkerhetsutstyret i Skrikebergtunnelen i løpet av oktober. Det er flere utfordringer med Jernfjelltunnelen. Den er lenger, og den har større stigning. Vi regner med å bli ferdige der i februar 2024, opplyser Fridtjov Jensen.

Hos Birkeland Entreprenørforretning mener prosjektansvarlig Pål Børslid at de begynner å nærme seg ferdig med det byggtekniske i begge tunneler. Nå er det hovedsakelig elektro-arbeid og testing som gjenstår:

– I dagsoner har vi igjen noe grunnarbeid som skal utføres de neste månedene, blant annet utviding av ett kryss, betongmurer og rekkverk. Vi skal også føre kabler gjennom Hopeelva bru, som ligger sør for Jernfjelltunnelen.

– Birkeland har oppgradert flere tunneler på E39 de siste årene. E39 Jernfjell- og Skrikebergtunnelen er vårt fjerde prosjekt på denne veistrekningen, og de er de er siste tunnelene før kryssing av Sognefjorden. Tidligere har vi oppgradert Eikefettunnelen, Masfjordtunnelen, samt Matreberg- og Trodaltunnelen. Miljøregnskapet ligger godt innenfor budsjett, opplyser Børslid.

Skjøre installasjoner

De største utfordringene i prosjektet har for entreprenør Birkeland vært trafikkavviklingen, samt å bevare de gamle installasjonene, som skal være operative gjennom hele anleggsperioden inntil det nye systemet kan settes i drift.

– Disse installasjonene er skjøre, og må tåle påkjenning av for eksempel sprengningsarbeid og betongsprøyting. Det er også en utfordring å ha flere parallelle arbeidsoperasjoner og fagfelt inne samtidig. Spesielt ved sprengningsarbeid. Her er det viktig med god planlegging og kommunikasjon, understreker anleggsleder Strømme.

– Dette er en fellesnevner for både produksjon, kvalitet og HMS. Vi har ellers, som tidligere, hatt et godt samarbeid med Statens vegvesen.

Byggeleder Fridtjov Jensen trekker også frem noe utfordringer med veidekket i tunnelen. Ved fresing av eksisterende dekke for å tilrettelegge for riktig oppbygging kom vi ned i pukken under. Det har vært litt utfordrende siden vi alltid skal ha et godt kjørbart dekke på E39. Dessuten skal vi føre kabler gjennom en bru, og det krever særskilte godkjenninger. Vi har imidlertid fått på plass en løsning for det og den er nå godkjent.

Han mener også at Statens vegvesen har hatt et godt samarbeid med entreprenørene. Kollega Berg-Thomassen er enig:

– Vi har som mål å være en tydelig byggherre, som også ønsker at entreprenør skal lykkes med jobben de gjør for oss. Vi ønsker å være åpne i vår dialog, og ryddig i måten vi samarbeider på. Samarbeider med Birkeland har vært veldig bra, synes vi. De har vært med oss også på flere oppdrag tidligere, så vi kjenner dem godt.

– Det dukker alltid opp noe underveis i et samferdselsprosjekt som dette. Spørsmålet er hvordan vi løser problemene som oppstår. Der mener jeg at samarbeidet fungerer fint.