Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
Dette er noen av læringspunktene som trekkes fram i den interne evalueringen som er gjort etter snøværet på E18 ved Ørje 30. og 31. oktober.
Statens vegvesen konkluderer med at beredskapen i forkant var god i henhold til fastsatt driftsstandard på E18. Det var varslet kraftig snøvær og entreprenørene var godt forberedt. Brøytekapasiteten var på plass og det ble satt i gang salting av vegnettet både før og under snøværet.
De fleste trafikantene hadde tatt konsekvensen av at vinteren kom for fullt til Østlandet denne dagen, men det oppsto problemer fordi enkelte tunge kjøretøy ikke var skodd for vinterføret. Flere vogntog sperret veien og den øvrige trafikken ble stående fast i mange timer.
Problemene ble forsterket av at også brøytebilene og bergingsbiler fikk problemer med å komme seg frem på grunn av de fastkjørte vogntogene og midtrekkverket på strekningen. Det er begrensede omkjøringsmuligheter, og disse ble også blokkert etter hvert.
– I første omgang har vi gått gjennom hendelsen og vurdert Statens vegvesens egen innsats og sett på forbedringspunkter. Nå skal vi evaluere videre sammen med politiet, fylkesberedskapsrådet og de berørte kommunene, slik også samferdselsministeren har bedt oss om, sier direktør for drift og vedlikehold i Statens vegvesen, Bjørn Laksforsmo.
– Vi er godt fornøyd med innsatsen fra entreprenøren Mesta med sine underentreprenører under hendelsen. Men vi ser i ettertid at Statens vegvesen ikke var raske nok til å fange opp og ta grep når hendelsen eskalerte. Vi fikk derfor ikke satt inn nødvendige tiltak raskt nok, sier han.
Bjørn Laksforsmo understreker at det er den enkelte trafikant som har ansvaret for å ha rett dekkutrustning og for å tilpasse fart og kjørestil til vær og føre.
– Samtidig vil vi vurdere flere tiltak som kan styrke evnen til å handle raskere når det oppstår problemer på vinterveiene. Flere kameraer og værstasjoner på kjente problemområder kan bedre trafikkstyringen, og havarilommer, kjettingplasser, driftsåpninger i rekkverk og utvidede veiskuldre er blant tiltak som gjør at hendelser kan håndteres raskere.
Statens vegvesen vil også vurdere om vegtrafikksentralene bør ha myndighet til å rekvirere bergingsbiler og om utekontrollressursene kan brukes enda bedre for å forebygge problemer ved skiftende og krevende vær og i håndteringen av akutte hendelser.
Det var god konkurranse og fire entreprenører leverte tilbud. Jobben ble gitt til den som hadde laveste pris, og det var Næsbø Skog AS. Tirsdag 21. november ble kontrakten med en verdi på 3,5 millioner eksklusive mva, signert.
Det Næsbø Skog AS nå skal gjøre er å fjerne skog og vegetasjon langs den nye veilinja, som en del av forberedelsene til selve veibyggingen. Skogryddingen skal gjøres i god tid før hekkeperioden for fugler våren 2024.
Mengde skog som skal fjernes:
Totalt areal inklusiv skog, buskas og annet trevirke er 460 000 kvadratmeter.
Næsbø Skog AS regner med å starte opp i løpet av første halvdel av desember, og skal være ferdige 1. mars 2024.
E39 Stormyra–Staurset er siste delparsell av prosjektet E39 Betna–Stormyra. Delparsellen omfatter bygging av 10,6 kilometer ny to‐felts vei. Selve hovedkontrakten på veibyggingen er også lyst ut i markedet. Her vil det bli to tilbudsrunder og signering av kontrakt er forventet å skje i april 2024.
Statens vegvesen har også lyst ut en forberedende kontrakt for riving og sanering av bygninger som er innløst og står i veien for anleggsgjennomføringen. Her er det gitt tilbudsfrist til den 6. desember 2023 og signering av kontrakt er planlagt i januar 2024.
Delstrekningen som åpnet tirsdag 21. november, er delstrekningen Leangbrua–Dalenbrua.
– Dette er nok en viktig milepæl for oss som har jobbet med dette anlegget og en stor dag for Trondheim, sa prosjektleder Torstein Ryeng fra Statens vegvesen.
– Vi er stolte av å kunne bidra til at flere velger gange og sykling som transportmiddelvalg. Dette anlegget er med på å redusere veksten i biltrafikken og når det står ferdig, vil det understøtte den ønskede byutviklingen langs ruten Nyhavna–Reina–Lilleby og Lade–Leangen, sa Ryeng.
Tore Dyrendahl testet ut den splitter nye sykkelveien med sin nye el-sykkel. Foto: Linda Grønstad/Statens vegvesen
Han tilføyde: flere gående og syklende er en bonus på mange så måter: det er bra for folkehelsen at folk velger å la bilen stå, mens for de som kjører er det det en fordel med mindre kø. Ikke minst er det bra for miljøet å redusere utslipp fra eksos!
Med denne åpningen får vi en sammenhengende rute mellom Leangbrua og Lilleby skole. Det blir også en tilknytning til Arkitekt Ebbels veg (mot Ranheim). Det bygges ny videregående skole (Cissi Klein) og en ungdomsskole (Smelteverket) langs strekningen i tillegg til dagens Lilleby skole. Sykkelrututen vil gi et godt tilbud som skolevei. Nå gjenstår tre delstrekninger, og avhengig av finansering vil hele ruten kunne bygges ferdig, sa han.
Tore Dyrendahl, leder for byutvikling - og samferdelseskomiteen i Trondheim kommune holdt en fin tale hvor han vektla at sykkelruten bidrar til bedre folkehelse.
– Det er flott og viktig med sykkelvei som er adskilt fra trafikken, trygghet er kanskje den viktigste faktoren som bidrar til at flere velger å sykle. Jeg gleder meg til fortsettelsen, sa Dyrendahl.
Delstrekningen Leangbrua–Dalenbrua strekker seg fra Leangbrua ved Leangen stasjon til Dalenbrua ved City Lade. Lengden på delstrekningen er 870 meter.
Prislappen på delstrekningen er 88 millioner, 48 millioner mindre enn budsjettert (136 millioner).
– Pengene vi har «til overs» skal vi bruke på den neste delstrekningen Gildheim–Leangbrua, inkludert Hangarbrua, poengterte Ryeng.
– I dette prosjekter føler jeg at vi alle sammen har trukket i samme retning. Trondheim kommune, avdeling Kommunalteknikk har vært entreprenørens kontraktspart og vi har vært med i prosjektorganisasjonen etter en avtale som vi inngikk før arbeidet startet.
– Under bakken hvor vi står nå er det en omfattende ledningstrasé som dere ikke ser, sa Ryeng. Det at vi har klart å samkjøre utbyggingen med ledingstraséene for strøm, vann og avløp har spart oss for store kostnader.
– God samkjøring har også ført til at byggherrekostnader knyttet til håndtering av forurensede masser, geoteknikk og mye mer har blitt lavere enn det vi estimerte innledningsvis, hevder Ryeng.
Entreprenøren vår Søbstad har levert et kvalitetsmessig meget godt produkt og kommunikasjonen har vært god.
– Jeg må også berømme aktørene langs ruten for kreativitet og velvillighet i prosessen som har hjulpet oss i anleggsgjennomføringen. Vi har kunnet gjennomføre relativt store ombygginger av industrilokaler uten fordyrende forsinkelser. Samarbeidet er basert på gjensidig tillit til hverandre og vi har løst utfordringene med én gang de har oppstått. Dere har vært positive, konstruktive, støttende og aktive.
Hensikten med å bygge ny hovedsykkelrute mellom Pirbrua og Ranheim er å gi et godt transportalternativ for alle som bor i området i dag og for alle nye som flytter til bydelen i årene fremover. Trondheim er i sterk vekst, og byutviklingsprosjektet Nyhavna sammen med utbygging av Lademoen innebærer at det bygges næringslokaler og boliger for mer enn 10 000 innbyggere frem mot 2030. Når hele sykkelruten er ferdig forventes det minst 2000 syklister i døgnet.
Les om den nye bydelen Nyhavna
Statens vegvesen er byggherre for prosjektet som er en del av Miljøpakken i samarbeid med Trondheim kommune og Trøndelag fylkeskommune.
Totallengden på hovedsykkelruten er til sammen cirka 4 kilometer. Hovedsykkelruten er av høy kvalitet og er cirka 7 meter bred. Sykkelfeltet er cirka 4 meter bredt, feltet for gående er cirka 2,5 meter bredt.
Sykkelruten vil være sammenhengende og adskilt fra andre veier og kryss, slik at man skal kunne sykle uten å måtte stoppe opp.
Film som viser hele sykkelruten fra Gildheim til Pirbruen:
Offentlege vegar blir bygde etter strame retningslinjer for å få eit trafikksikkert, einsarta og forståeleg vegnett. I kostnadseffektiv vegbygging er det vanleg å søkje om fråvik – altså be om å få unntak frå vegnormalane.
– Me får søknader om fråvik frå omtrent alle utbyggingsprosjekt. Naudsynte tilpassingar på fagleg godt grunnlag, får karta til å stemme med terrenget. Det bidreg til å sikre ei kostnadseffektiv vegbygging og tilpasse utbygginga til lokale forhold, seier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland.
Når vegbyggaren har sendt alle naudsynte opplysningar, svarer Vegdirektoratet normalt innan femten arbeidsdagar. Den nye fråviksportalen vil vere til stor nytte både for søkjarar og dei som behandlar søknader om fråvik.
Fråviksportalen vil ta hand om alle søknader om fråvik som skal behandlast av Vegdirektoratet.
Med den nye løysinga blir søknader om fråvik sende direkte til den seksjonen i Vegdirektoratet som skal behandle søknaden. Saka blir automatisk journalført, og søkjaren får ei kvittering på at søknaden er motteken.
Du finn den digitale løysinga for innsending av søknad om fråvik på vegvesen.no/fravik
Statens vegvesen har meir enn femti tenester som kommuniserer digitalt med brukarane. Samfunnet sparer mange millionar kroner i året på dette. Det er viktig med kontinuerleg forbetring. Vi ønskjer oss meir og meir digital behandling av søknadene. Me kjem tilbake med ny informasjon når me kan gle oss over ei endå meir digital løysing.
Den nye asfalten er blitt godt mottatt både av lokalbefolkningen og de som kjører tungtransport over Saltfjellet. Vi må helt tilbake til 90-tallet da Statens vegvesen sist la et standard slitelag med asfalt på denne veistrekningen.
De siste ti årene har E6 i Saltdal fått et tynt dekke med ny asfalt to ganger. Dette dekket var ikke egnet til å forsterke midtoppmerkingen med et felt som gjør at bilen rister når hjulene passerer midtlinjen på veien.
– Arbeidet er ferdig, med unntak av forsterket midtoppmerking med romlefelt. Vinteren er kommet, noe som gir utfordringer knyttet til veimerking. Vi venter derfor til våren med fresing av romlefelt og ny merking, sier kontrollingeniør Kristoffer Olofsson i Statens vegvesen.
Når arbeidet er helt ferdig i 2024 blir det enda tryggere å kjøre på de nyasfalterte strekningene på E6 i Saltdal i Nordland.
Det har gått med 16 235 tonn asfalt til 20 kilometer europavei. Total kostnad for arbeidet er i underkant av 34 millioner kroner.
| Strekning | Lengde (meter) |
| Nordnes–Medby | 15521 |
| Bleiknes–Nordnes | 2401 |
| Langånes | 1912 |
| Osbrua Sør | 259 |
| Totalt | 20093 |
I forbindelse med sikkerhetsgodkjenning av tunnelene Storsandtunnelen, Viggjatunnelen, Mannsfjelltunnelen, Svalnes- og Nausttunnelene, innfører Statens vegvesen strekningsmåling av fart.
– Automatisk trafikkontroll er et effektivt trafikksikkerhetstiltak der vi har problemer med høy fart, sier Guro Ranes, leder for trafikksikkerhet i Statens vegvesen.
– Når vi nå inkluderer fem tunneler og kontroll i begge retninger, vil denne ombyggingen gi en betydelig bedre sikkerhet enn vi har i dag.
De to strekningene , som ble godkjent for S-ATK i fjor, er nå ferdigstilt og starter opp onsdag 22.november klokken 12:00. Det vil måles gjennomsnittsfart i begge retninger.
Analyser fra Transportøkonomisk institutt (TØI) viser at tallet på drepte og hardt skadde blir halvert på strekninger med gjennomsnittsmålinger (streknings-ATK), og at effekten holder seg i flere kilometer etter selve fartskontrollsonen.
Det er Statens vegvesen som sørger for oppsett og drift av fotoboksene, inklusiv fotografering av overtredelsene. Politiet har ansvaret for å følge opp de straffbare forholdene som blir avdekket.
For høye hastigheter og flere alvorlige ulykker gjør at Statens vegvesen setter opp strekningsmåling av fart på E6 i Korgfelltunnelen.
– Politiet har registrert mye «villmannskjøring» gjennom tunnelen de siste seks årene, sier Guro Ranes, leder for trafikksikkerhet i Statens vegvesen.
– Når vi i tillegg har opplevd flere alvorlige ulykker, deriblant en dødsulykke, har vi, sammen med politiet, besluttet å sette oppe dette effektive sikkerhetstiltaket. Et viktig bidrag til nullvisjonen, der ingen skal dø eller bli hardt skadd i trafikken, sier hun.
Denne strekningen , som ble godkjent for S-ATK i vår, er nå ferdigstilt og starter opp onsdag 22.november klokken 12:00. Det vil måles gjennomsnittsfart i begge retninger i tunnelen.
Analyser fra Transportøkonomisk institutt (TØI) viser at tallet på drepte og hardt skadde blir halvert på strekninger med gjennomsnittsmålinger (streknings-ATK), og at effekten holder seg i flere kilometer etter selve fartskontrollsonen.
Det er Statens vegvesen som sørger for oppsett og drift av fotoboksene, inklusiv fotografering av overtredelsene. Politiet har ansvaret for å følge opp de straffbare forholdene som blir avdekket.
I 2022 var det en kraftig økning i alvorlige trafikkulykker. Statens vegvesens analyser av årsakene til fjorårets ulykkestall er nå klare. Manglende førerdyktighet, høy fart og forhold knyttet til veistandard er årsakene som oftest går igjen.
– Møteulykker og utforkjøringsulykker tar flest liv i trafikken. Årsakene til ulykkene går igjen år etter år. Det handler om sjåførfeil, fart og veiens tilstand. Hver og en av oss kan ta ansvar når vi er ute på veiene, og disse tallene bekrefter at det er et stort behov for sterk innsats for å få ned ulykkestallene, sier Handagard.
NAF bidrar med en rekke tiltak for å øke kunnskapen hos trafikantene. Dette inkluderer kurs for eldre sjåfører, MC-førere og aksjoner for tryggere skoleveier og råd og opplæring.
– Nå må vi sikre at disse to årene med økninger i alvorlige ulykker ikke blir en ny trend. I flere år har ulykkestallene gått ned, men i 2022 fikk vi en økning. Så langt i år har vi også en negativ utvikling, sier Handagard.
I rapporten fremkommer det at forhold ved veien har medvirket til 21 prosent av ulykkene i 2022. I tillegg har veiens tilstand vært med på å øke skadeomfanget i 30 prosent av alle dødsulykkene i fjor.
– I tillegg til at hver enkelt kan gjøre en innsats, mener vi mer penger må på plass både for å vedlikeholde veiene og for å bygge mer møtefri vei. Å skille kjøreretningene er et effektivt tiltak som kan øke trafikksikkerheten på mange strekninger, sier Handagard.
I Riksrevisjonens rapport som kom i juni i år, påpekte de at det årlig er 30 personer i snitt som har mistet livet i ulykker som er forårsaket av dårlige veier de siste ti årene.
– På fylkesveiene er det utforkjøringsulykker som dominerer. I fjor mistet 36 personer livet i slike ulykker. Rydding av sideterreng, oppmerking og bedre vedlikehold er viktig for å øke sikkerheten på disse veiene, sier Handagard.
Tilbudene ble evaluert og rangert etter hvordan de svarte på kriteriene for forretningside, bærekraft, samarbeidsrutiner og driftsopplegg. Nasjonale turistveger forutsetter at de høye kvalitetene på det som bygges skal følges opp med god kvalitet på driften og vedlikeholdet av anleggene. De private driverne skal være et godt vertskap og by de besøkende på smakfull mat, god informasjon, rene og ryddige lokaler og gode parkeringsforhold.
Selskapet Gjendeosen Kiosk og Parkering får jobben med å drifte Flye 1389 og anlegget Gjendeosen/Reinsvangen langs Nasjonal turistveg Valdresflye. På Gjendeosen får driveren tilgang på en helt ny kafe fra sommersesongen 2024.
Gudbrandsjuvet Cafe AS får fornyet tillit til å drifte serviceanlegget Gudbrandsjuvet langs Nasjonal turistveg Geiranger-Trollstigen. Vertskapet har drevet kafeen på Gudbrandsjuvet for Nasjonale turistveger siden 2018.
Trollstigen Drift AS får videreføre sitt arbeid med turistattraksjonen Trollstigen langs Nasjonal turistveg Geiranger – Trollstigen. Driveren har hatt dette ansvaret siden 2012.
Nasjonale turistveger er 18 utvalgte strekninger fra Varanger i nord til Jæren i sør langs fjorder, fjell, foss og kyst. Med Statens vegvesen i førersetet har Nasjonale turistveger gitt Norge en ny turistattraksjon som stimulerer vegfarende turister til å benytte Norge som sitt reisemål, og som bidrar til økt verdiskaping i distriktene. Nyskapende arkitektur på rasteplasser og utsiktspunkter sammen med kunstverk på høgt internasjonalt nivå med sine tankevekkende fortellinger gir inntrykk i inn- og utland og vekker reiselyst. Inneværende år markerer Statens vegvesen 30 år med Nasjonale turistveger.
Meteorologisk institutt har sendt ut gult farevarsel om snøfokk, gjeldande frå laurdag kveld klokka 20 til søndag ettermiddag klokka 13. Det er venta lokalt snøfokk i fjellet på grunn av kraftig vind og snø. Vinden vil først auke i sør, og frå seint laurdag kveld også i nord.
Verforholda kan føre til redusert sikt og vanskelige køyreforhold. Vegar kan bli kolonnekøyrde eller stengde på kort varsel.
Viktige råd dersom du skal ut og køyre på vegane i det aktuelle området:
Det var Kjell Inge Davik, direktør for divisjon Utbygging i Statens vegvesen, og Vincent Papait, daglig leder i Eiffage Norge som stod for den offisielle signeringen.
Til stede var også statssekretær Cecilie Knibe Kroglund (Ap), representanter for underentreprenør Repstad Anlegg AS og konsulentselskapet Rambøll Norge.
– Dette er et viktig steg mot oppstart av hovedarbeidene for Gartnerløkka-prosjektet. Det er et viktig og stort prosjekt både for byen Kristiansand og for hele regionen rundt. Nå gleder vi oss til oppstarten og lykke til med gjennomføringen, sa Kjell Inge Davik i denne anledningen.
Cecilie Knibe Kroglund forklarte i sin tale hvordan hun selv har opplevd trafikksituasjonen på Gartnerløkka da hun i løpet av de 20 årene hun har bodd i regionen har måttet pendle mellom Lillesand og Søgne, og hun ser nå frem til at prosjektet skal løse de utfordringene som har vært i trafikken all den tiden.
– Det er en gledens dag at vi nå har kommet så langt og legger med dette grunnlag for positiv by- og regionvekst for Kristiansandsregionen, sa Kroglund i sin tale til forsamlingen.
EIFFAGE Gènie Civil var tidligere i løpet av sitt virke med på byggingen av blant annet Eiffeltårnet og Louvre-museet i Paris. Nå skal de altså bygge mange komplekse konstruksjoner i Gartnerløkka-prosjektet i Kristiansand.
Tildelingen av kontrakten innebærer at EIFFAGE Gènie Civil skal prosjektere og bygge ny firefelts E18/E39 over en strekning på om lag 1,4 kilometer med to nye planskilte kryss. Eksisterende veier, jernbanespor og flere konstruksjoner skal rives, deriblant dagens E18 Vesterbrua (også kalt høybrua) samt Vesterveibrua (også kalt lavbrua) på lokalveinettet som krysser over jernbanen.
Hovedarbeidene omfatter bygging av flere konstruksjoner, veier med grøntanlegg, elektroinstallasjoner, utvidelse av dagens ferjeterminal, trafikkteknisk utstyr samt vei- og jernbaneomlegginger. I tillegg er det som opsjoner tatt inn bygging av nye billettboder og nytt tollbygg for Kristiansand havn i den nye ferjeterminalen.
Forventet anleggsoppstart for veibyggingsarbeidene er i 2024 og ferdigstillelse i 2029.
Arbeidet består av å fjerne de ødelagte veggelementene og erstatte disse med nye. Dette gjør at sydgående løp i retning Moss blir et anleggsområde hvor store maskiner bruker hele veibanen mens arbeidet pågår.
Nøstvettunnelen sydgående løp må derfor helstenges fra fredag 24. november klokken 21:00 til mandag 27. november klokken 05:30. Nordgående løp er ikke berørt og her går trafikken som normalt.
Omkjøringsrutene er E18 Mosseveien og fylkesvei 156 via Ringnestunnelen. Det forventes kø, spesielt på dagtid, og Statens vegvesen oppfordrer de som kan reise kollektivt om å velge tog eller buss mens arbeidene pågår. Omkjøring blir skiltet.
Nøstvettunnelen er en to-løps motorveitunnel langs E6 i Viken. Tunnelen går fra Vinterbro i Ås kommune til Assurdalen i Nordre Follo kommune og er cirka 3,7 kilometer lang. Byggingen startet i september 2006, og tunnelen åpnet 9. september 2009 og tok da over for Ringnestunnelen.
