Dette viser foreløpige ulykkestal frå Statens vegvesen.

Mange ulykker med fleire omkomne i 2023

Tolv av årets dødsulykker er ulykker med to eller tre omkomne. Det er uvanleg mange.

– Vi opplever mange ulykker med fleire omkomne i år, seier Svein Ringen i Statens vegvesen. På same tidspunkt i fjor var det åtte ulykker med fleire omkomne, mot tolv i år. Dei siste fem åra har vi berre hatt tre til fem ulykker med fleire døde gjennom dei første ti månadane av året. Dette kan vere tilfeldig, men vil vere noko vi ser på i analysen av årets dødsulykker, seier Svein Ringen.

Auke i talet på møteulykker med dødeleg utfall

Det er 16 fleire dødsulykker mellom møtande bilar i år enn i 2022. Møteulykker og utforkøyringsulykker dominerer årets dødsulykker på vegane. 50 mista livet i møteulykker, og 37 omkom då dei køyrde av vegen.

– Etter år med nedgang ser vi ein auke. Særleg gjeld dette talet på møteulykker med dødeleg utgang, men også talet på utforkøyringsulykker aukar, seier Svein Ringen. Samtidig ser vi at det er færre fotgjengarulykker. Sju i år mot elleve i fjor.

81 menn og 30 kvinner omkom i trafikken i dei ti første månadane av året. Meir enn halvparten (60) døydde i personbil. Dette er ein auke på 14 frå i fjor. I 34 av ulykkene var tungbil involvert, og fem av dei omkomne var førarar av desse bilane.

– Det er for tidleg å seie noko om årsakene til årets dødsulykker, seier Svein Ringen. Men vi veit at dersom alle brukar bilbelte og køyrer rusfritt, så sparar vi mange liv. No er det komme snø mange stadar i landet, så dersom alle også køyrer etter forholda og held merksemda på vegen, ligg mykje til rette for at vi sparar liv i trafikken, avsluttar Ringen.

Ulykkestal frå Statens vegvesen

* 2023 tala er foreløpige.

Hittil i år (pr. oktober)
Uhellstype 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023* Endring
Møteulykker 54 29 37 32 33 34 31 29 34 50 16
Utforkøyring 45 34 49 24 36 32 25 20 29 37 8
Kryssulykke 15 7 8 6 3 3 5 4 8 2 -6
Same køyreretning 2 3 4 5 4 7 2 4 8 3 -5
Fotgjengar

ulykke

 16 9 12 8 9 7 9 8 11 7 -4
Anna 3 12 12 7 3 3 4 6 5 12 7
SUM 135 94 122 82 88 86 76 71 95 111 16
Heile året 147 117 135 106 108 108 93 80 116  
Eining 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023* Endring
Fotgjengar 16 9 12 7 7 7 9 8 9 7 -2
Sykkel 12 5 12 8 7 6 3 3 5 7 2
Moped 2 0 1 1 2 0 0 1 0 2 2
Lett MC 2 0 1 1 1 1 2 1 3 3 0
MC 18 20 21 19 13 15 17 13 18 17 -1
ATV/Traktor 4 1 9 0 2 0 0 2 4 2 -2
Personbil 65 55 59 37 51 47 34 33 46 60 14
Varebil/Bobil 2 0 3 3 4 3 4 2 4 8 4
Tungbil 4 4 3 2 1 5 5 6 2 5 3
Buss 7 0 1 1 0 1 1 1 0 0 0
Anna 3 0 0 3 0 1 1 1 4 0 -4
SUM 135 94 122 82 88 86 76 71 95 111 16
Fylke 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023*
Viken 38 19 32 14 15 16 17 20 19 20
Oslo 2 3 4 3 5 1 5 1 3 1
Innlandet 3 5 15 9 8 11 11 8 9 19
Vestfold og Telemark 9 6 9 6 10 8 11 5 11 4
Agder 3 8 11 3 8 7 2 4 5 7
Rogaland 6 2 15 7 8 1 4 5 11 12
Vestland 9 3 11 15 13 9 5 8 8 13
Møre og Romsdal 3 2 5 4 6 9 3 3 3 3
Trøndelag 8 2 14 8 6 8 5 6 9 13
Nordland 4 1 9 6 5 13 8 2 10 13
Troms og Finnmark 2 5 10 7 4 3 5 9 7 6
SUM 87 56 135 82 88 86 76 71 95 111

Vegvesenet jobber ellers med oppfølging av sikkerhetstilrådingen til Statens Havarikommisjon og løsninger for sine fagverksbruer i tre som har nedskrevet bæreevne eller som fortsatt er stengt etter spesialinspeksjoner og etterregninger etter Tretten bru kollapset.

Utvidet mandat for ekstern gjennomgang

Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland bestilte gjennomgangen 10. august 2023, men utvidet mandatet for PwC 24. august 2023 etter at Statens Havarikommisjon publiserte sin del Delrapport 1 om teknisk årsak for kollapsen av Tretten bru i Øyer kommune:

Samtidig som mandatet til PwC ble utvidet til å se på hele historikken til Tretten bru ble det opprettet en intern innsatsgruppe i Statens vegvesen for å bistå med å få fram fakta knyttet til historikk og dokumentasjon for Tretten bru som støtte for PwC sitt arbeid. Gruppen er ledet av divisjonsdirektør for divisjon Drift og vedlikehold, Bjørn Laksforsmo.

Fokus på tre problemstillinger

Selv om PwC skal se på hele Tretten bru sitt livsløp er det tre problemstillinger som det er spesielt viktig å få svar på:

Må ha tydelige og fullgode svar

– Det opprinnelige målet, før mandatet til PwC ble utvidet, var at rapporten skulle være ferdig 15. november i år. PwC Norge har nå bedt om mer tid for å fullføre den eksterne gjennomgangen. Selv om Statens vegvesen er utålmodige på å få svar, så anerkjenner vi at det er det er et svært stort, komplisert og omfattende materiale og historikk som skal gjennomgås, at mandatet er utvidet siden opprinnelig bestilling og at det er viktig at vi får tydelige og fullgode svar som er etterviselige og kontrollerbare, sier Laksforsmo.

Vegvesenet har derfor etterkommet PwC sitt ønske om mer tid. Målet er at rapporten skal være klar medio januar 2024.

– Vi beklager at dette tar lengre tid enn forutsatt og har nå forsikret oss om at PwC vil levere innen den nye tidsfristen, understreker Laksforsmo.

Godt samarbeid med Statens Havarikommisjon

Parallelt med arbeidet til PwC og den interne innsatsgruppen arbeider Statens Havarikommisjon med en Delrapport 2 for Tretten bru, som vil ha fokus på Vegvesenets bruforvaltning og oppfølging av Tretten bru gjennom bruens livsløp, med utgangspunkt i hovedfunnene som er identifisert gjennom de tekniske undersøkelsene.

– Det er jevnlige møter mellom PwC og Statens Havarikommisjon. All dokumentasjon og funn som kommer frem formidles løpende til Havarikommisjonen for å styrke deres viktige arbeid. Her er alt transparent, presiserer Laksformo.

Følger opp sikkerhetstilråding

Han understreker at dette er en sak som det er helt nødvendig å komme til bunns i.

– Både PwC og Statens Havarikommisjon får full tilgang og vi har mobilisert et apparat gjennom innsatsgruppa som skal sikre at all tilgjengelig dokumentasjon kommer frem.

Statens vegvesen følger opp sikkerhetstilrådingen i delrapport 1 fra Havarikommisjonen om å formidle til eiere av trebruer en anbefaling om å etterregne og kontrollere knutepunkt med strekk i fiberretning for blokkutriving i henhold til Eurokode 5 NS-EN 1995-1-1, og iverksette hensiktsmessige tiltak ved funn av overutnyttelse.

Jobber med løsninger for bruene som er stengt eller som fikk nedskrevet last

Samtidig jobber Vegvesenet med løsninger for de bruene som etaten har ansvar for som fikk nedskrevet bæreevne eller er stengt etter spesialinspeksjonene og etterregningene som ble gjennomført etter Tretten bru kollapset.

Nylig startet arbeidet med å etablere ny kryssing for Statsrådveien bru og erstatningsbruer for Sletta og Skubbersenga er nå prosjektert. Dette arbeidet har topp prioritet.

Oppsummering Tretten bru

–  Som en stor samfunnsaktør som har ansvar for få frem både næringstrafikk og privatbilister, må vi sørge for at slike langvarige stans ikke skjer, sier avdelingsdirektør Tore Jan Hansen i Statens vegvesen.

Helt fra situasjonen oppstod på E18, hadde Statens vegvesen tett samarbeid med Politiet. Politiet håndterte situasjonen ute på veien og deltok i koordinerings- og planleggingsmøter under hendelsen. Vegtrafikksentralen Sør hadde også en helt sentral rolle i håndteringen, det samme hadde driftsentreprenøren. Sammen med disse aktørene skal Statens vegvesen nå gå grundig gjennom gårsdagens hendelse og se på hva som gikk galt og hva som skal til for at det ikke skjer igjen.

To sentrale spørsmål

– Allerede nå kan jeg si at det er to spørsmål som blir sentrale i gjennomgangen, sier Tore Jan Hansen.

–  Når det snør mye, er det ikke mulig å holde veiene bare til enhver tid, men var det forberedende arbeidet gjort godt nok, hadde vi gjort de rette tiltakene før snøværet kom?

Det andre viktige spørsmålet er hvordan vi skal sikre oss god nok tilgang på tungbilbergere.

Grunnen til at vogntoget ble stående å sperre trafikken på E18 ved Telemarksporten i mange timer mandag ettermiddag og kveld, var at bergingsbilen brukte lang tid på å komme fram på grunn av snø og kø. Da den endelig kom frem, havarerte den.

–  Da var de andre bergingsbilene i området opptatt med andre oppdrag, eller så befant de seg langt unna. Det endte med at vi fikk bistand fra Nye veier og en av hjullasterne fra deres anlegg i området, til å dra vogntoget av veien. Sånn kan vi ikke ha det, sier Hansen.

Han vil se på hvordan Statens vegvesen kan rigge seg for med sikkerhet å ha god nok bergingskapasitet om liknende situasjoner skulle oppstå igjen.

Det er vinterføre om vinteren

Statens vegvesen skal se på hva de kan gjøre bedre, men også trafikantene har et ansvar for å komme trygt frem.

Alt for mange kjører på sommerdekk når den første snøen kommer.

–  Det er ei utfordring at bilistene har for dårlig dekkutrustning. Når det er sånn føre som det var på mandag, og som det ser ut til å fortsette med i dagene framover, må vinterdekkene på. Det er førerens ansvar, påpeker divisjonsdirektør Jan Tore Hansen.

De to løpene i henholdsvis Sollihøgd- og Bukkesteinshøgdtunnelen (til sammen 4,2 kilometer x 2) er sikret med 78 000 bolter i lengde fra 3 til 6 meter.

Tung sikring

Ute i dagen er alle bergskjæringene sikret med nesten 8500 bolter inkludert festebolter for nett og om lag 25 000 kvadratmeter nett mot steinsprang og ras. Innimellom er skjæringene også påført fiberarmert sprøytebetong mot forvitring og utvasking av det mest oppsprukne berget.

36 meter høy skjæring

Høyest av alle skjæringene på E16-strekningen mellom Skaret i Hole og Bjørum i Bærum rager den 36 meter høye og mer enn 800 meter lange skjæringen i Bjørkåsen. Området ligger mellom de to tunnelene og mellom Brenna og Skoglund bru. Her står det også et fanggjerde langs skjæringstoppen som skal fange opp eventuelt nedfall fra fjellskråningen ovenfor. Skjæringene langs ny E16 har en samlet lengde på om lag 4,2 kilometer inkludert sideveger og utgjør et areal på vel 50 000 kvadratmeter.

Spesiell geologi

– Geologien er spesiell med nær flattliggende lavabergarter vekslende med soner av oppsprukket, løst berg som representerer den gamle terrengoverflaten mellom de ulike lavastrømmene, men ikke vanskeligere enn at vi har god kontroll på sikringsbehovet, forteller ingeniørgeolog Terje Kirkeby.

Noen av disse sonene er fortsatt synlige i skjæringene, mens de i tunnelene er godt dekket til. Sonene kunne følge tunnelene over lange strekninger og ofte kreve tung sikring med kamstålarmerte sprøytebetongbuer utover mer normal sikring med bolter og sprøytebetong.

– Vi har også krysset gjennom steile forkastninger og gangbergarter både ute i dagen og i tunnel, som faktisk har vært et mindre problem enn de flatliggende grensesonene, forteller Kirkeby.

Store vannmengder

Sprekker og hulrom i lavabergartene ga innimellom store vannmengder. Derfor er det gjort omfattende forinjeksjon med sement i tunnelen for å tette berget rundt tunnelene slik at vann og myrer over tunnelene kan opprettholdes slik de var før anleggsarbeidene startet.

Behovet for bruk av nett og bolter i skjæringene tas i samråd mellom byggherren Statens vegvesen, konsulenter og entreprenøren Skanska.

– Vi må være trygge på at det ikke er rasfarlig å kjøre på vegen når den åpner, forteller Kirkeby.

Tredjepartskontroll

I tillegg til omfattende fjellsikring legges veIen også i behørig avstand til de høye og nesten loddrette skjæringene. Geir Brevik er teknisk byggeleder på tunnel og fjellskjæringer i prosjektet og forteller at fjellsikringsarbeidet skjer i tett dialog med geologisk ekspertise både hos byggherren, entreprenøren og konsulenten. For å være ekstra trygge på at fjellsikringen gjøres opptimal utføres det også en såkalt tredjepartskontroll av ekstern ekspertise.

Gjenåpning av den fylkeskommunale bruen var en forutsetning for at arbeidene nå kan starte, da den er av avgjørende betydning for omkjøringen når arbeidene med E39 Bårdshaug bru skal vedlikeholdes.

– Vi måtte se an konklusjonene til fylkeskommunen som eier Forvebruen, men når vi nå vet at den er utbedret og gjenåpnes starter vi så raskt som mulig med trafikkomleggingen og vedlikeholdsarbeidene for E39 Bårdshaug bru. Trafikken blir lagt om i løpet av natt til onsdag 1. november og vedlikeholdsarbeidene kan starte, sier byggeleder Håkon Ødegård Alstad.

Det er omfattende og nødvendige vedlikeholdsarbeider som skal gjøres på E39 Bårdshaug bru.

– Det er på høy tid at disse arbeidene gjennomføres og de vil forlenge levetiden til bruen. Det er både bærekraftig og samfunnsøkonomisk å ta godt vare på det vi har.

Han kommer med en henstilling.

– En så omfattende omlegging av trafikkmønster er alltid krevende og vi forventer at det blir noen utfordringer i begynnelsen. Vi oppfordrer til at både bilister, næringstransporter og myke trafikanter er spesielt oppmerksomme nå ved oppstart, følger skilting og avpasser farten. Vi kommer til å ha en tett oppfølging av omkjøringen nå ved oppstarten.

Rogfast blir verdens lengste og dypeste undersjøiske veitunnel. Det skal sprenges ut 54 kilometer med tunnel, og det genererer cirka 9 millioner kubikk steinmasse. Den brukes til å lage totalt cirka 250 mål med nye landområder. Utbyggingsområdene ligger på Mekjarvik, Kvitsøy, Karmsundet og Førresvik, og det er andre nye områder som er under regulering. I motsetning til tidligere tunnelarbeid blir det på Rogfast benyttet elektroniske tennere under sprengning av salver. Når ledningene kobles sammen på tunnelveggen blir disse koblet ved hjelp av koblingsklips laget av plast. Under testfylling av masser i sjø ble det funnet og samlet opp små mengder med rester av koblingsklips.

– I forbindelse med søknadsprosessen til Statsforvalter for å få godkjent utfyllingstillatelsene, gjennomførte vi en test for å se om noe av plasten som blir brukt under sprengning fløt opp til havoverflaten. Testen viste at det å bruke tunnelmassene til å etablere nye landområder ikke ville føre til store mengder med plastforurensing, som det kunne blitt med å bruke tradisjonelle pyrotekniske tennere. Det at det nå har blitt funnet koblingsklips på land ser vi alvorlig på. Og vi har nå iverksatt en kartlegging og rydding rundt alle utfyllingsområdene, for å undersøke om testen var representativ for utfyllingene som nå er i gang i stort omfang. Vi vil  under kartleggingen rydde det vi finner og etter det foreta de tiltak som er nødvendige for å samle opp plastrester og klipsene fortløpende, sier prosjektsjef Oddvar Kaarmo, som legger til at Statsforvalter er varslet.

– Vi ber alle som ferdes langs strender og viker i nærheten av utfyllingsområdene ta kontakt med Statens vegvesen på epost [email protected] om det blir funnet plastklips, sier Kaarmo.

E16 nord for Follum i Hønefoss ligger nært Ådalselva på et parti der terrenget inn mot E16 er utsatt for utgliding og skred ved flom. Uværet Hans førte til at strekningen ble truet.

Overvåket og undersøkt

– Da flommen Hans gjorde at Ådalsaelva vasket ut terrenget og skapte skredfare for E16 ved Follum på Hønefoss, så vi raskt behovet for å etablere en midlertidig vei for E16 som kunne brukes så vi fikk undersøkt skredområdet grundig og over tid. Den midlertidige veien gjorde at trafikken ble ledet over på Follumvegen, som ble brukt som delstrekning fram til krysset på E16 nord for den skredutsatte strekningen, sier seksjonssjef Gunnar Eiterjord i Statens vegvesen.

Statens vegvesen har nå overvåket det skredutsatte området over lengre tid og undersøkt det kritiske partiet grundig. Selve sikringstiltakene vil bli utført på senvinteren eller tidlig om våren 2024. Det vil komme informasjon om dette når Statens vegvesen vet mer om tidspunkt, varighet og gjennomføring.

Strekningen er trygg

– Når vi nå åpner opp igjen dette partiet på E16, så kan folk være helt trygg på at det er helt sikkert å ferdes her. Det er gjort omfattende undersøkelser, og vi fortsetter å overvåke området. Om vi ser endringer så vil vi igjen stenge og legge trafikken over på den midlertidige veien, understreker Gunnar Eiterjord.

Den midlertidige veien ble bygget på en drøy uke i begynnelsen av september.

– Dette var et riktig og nødvendig valg, men når vi bygger en vei på så kort tid så holder den naturligvis ikke samme standard som øvrig E16, samtidig vet vi at omkjøringen har vært til belastning for lokalmiljø og myke trafikanter, så det er gledelig at vi kan legge tilbake E16 i opprinnelig trase, avslutter Eiterjord.

Denne uka etablerer BMO Entreprenør AS anleggsrigg og forbereder omskilting.

Stenging av Forvebrua kan gi forsinkelse

Tirsdag 24. oktober ble Forvebrua på fylkesvei 65 som krysser elva Orkla øst for Fannrem i Orkland kommune, hastestengt på grunn av skader som ble avdekket. Det er skiltet omkjøring om Gjølmesliveien/fylkesvei 6482. Det er Trøndelag fylkeskommune som er brueier og har vedlikeholdsansvar for Forvebrua.

Illustrasjon som viser noe av arbeidene som skal gjøres med E39 Bårdshaug bru. Foto: Statens vegvesen

– Situasjonen for Forvebrua påvirker anleggsstart og trafikkomlegging for E39 Bårdshaug bru, da stengingen begrenser mulighetene for omkjøring. Vi må se an konklusjonene til Trøndelag fylkeskommune som eier Forvebrua, men i ytterste konsekvens kan stengingen føre til en utsettelse av trafikkomleggingen og anleggsstarten for E39 Bårdshaug bru. I utgangspunktet skulle arbeidet og trafikkomleggingen startet natt til onsdag 1. november, men Forvebrua må være gjenåpnet før vi kan legge om trafikken og starte vedlikeholdsarbeidene for E39 Bårdshaug bru, sier byggeleder Håkon Ødegård Alstad i Statens vegvesen.

Statens vegvesen er i tett dialog med Trøndelag fylkeskommune og vil informere om anleggsstart og trafikkomlegging når Forvebruas gjenåpning er avklart.

– Informasjonen fra Trøndelag fylkeskommune tyder på at det kan være mulig å komme i gang i løpet av neste uke, men vi må vente på bekreftelse på dette, understreker Ødegård Alstad.

Dette skal gjøres

– Det er viktig at vi nå får vedlikeholdt og utbedret Bårdshaug bru, og det er omfattende arbeider som skal gjøres. Både østre- og vestre brufuge skal skiftes, de nedlagte gangfeltene skal fjernes og det skal bygges nye kantdragere med rekkverk på begge sider og det skal bygges ny bakvegg, vinger, justering av lager i akse 7 samt erosjonssikring. I tillegg kommer nye avløp og lyktestolper, mekanisk reparasjon av underkant av bruplate, landkar og søyler. Vi skal også flytte infrastruktur fra brua over til den parallelle gangbrua. Det skal skiftes fastlager og reetablere søyletopp i akse 5. Til slutt skal landkar og søyler overflatebehandles i alle akser og det skal reasfalteres ved kantdragerne , samt legges ny veioppmerking, forteller Ødegård Alstad.

Gang- og sykkeltrafikk opprettholdes som i dag, med en kortvarig omlegging på Bårdshaug bru adskilt mot biltrafikk.

I tillegg skal det gjøres vedlikeholdsarbeid av Løypestrengen undergang. Her skal eksisterende betongkant, rekkverk og kantdrager fjernes, tørrmur skiftes, kulvertmur fjernes og det skal graves ut byggegrop for cirka 25 meter nye rekkverksfundament og nytt kjøresterkt rekkverk. Brurekkverket skal kobles på nytt vegrekkverk.

– Arbeidene for Løypestrengen planlegges gjennomført i juni 2024. Det vil bli etablert gangtunnel slik at myke trafikanter ikke påvirkes av arbeidene, sier Ødegård Alstad.

Slik blir omkjøringen

Gammelosveien vil være omkjøringsvei for trafikken fra Trondheim og som skal vestover i retning Ørlandet og øyregionen når Bårdshaug bru stenger i ett løp når vedlikeholdsarbeidene for brua starter.

Trafikken fra vest, altså fra Ørlandet og kystregionen, kan fortsatt bruke brua som tidligere, utenom et par kortere perioder hvor brua bli helt stengt. Da vil også denne trafikken ledes over Grønøra-området. Blålysetatene vil i hele anleggsperioden få benytte brua i begge kjøreretninger.

– Ved helstenging blir det manuell dirigering over brua i Gammelosveien, foreløpig er disse to helstengingene planlagt gjennomført i desember og månedsskiftet februar/mars 2024.

Frist for ferdigstilling av arbeidene er kontraktsfestet innen 1. oktober 2024.

Ta hensyn

– Det er ingen ideelle omkjøringsalternativ, og vi har stor respekt for at dette er en merbelastning for lokalmiljø, trafikanter og næringslivet. I godt samarbeid med kommune og fylkeskommune har vi forsøkt å gjøre avbøtende tiltak. Trafikksikkerheten må prioriteres, samtidig som fremkommeligheten ivaretas. Vi setter pris på engasjement og innspill for å finne løsninger, understreker Ødegård Alstad.

Det planlegges for et system som gjør at blålysetatene kan kjøre over brua i begge retninger ved kritiske utrykninger.

– Det er vanlig at det blir utfordringer ved overgang til et nytt trafikkmønster. Vi oppfordrer til at både bilister, næringstransporter og myke trafikanter er spesielt oppmerksomme nå ved oppstart, følger skilting og avpasser farten. Vi kommer til å ha en tett oppfølging av omkjøringen nå ved oppstarten, understreker Ødegård Alstad.

Tiltak på omkjøringsveien

Følgende tiltak er gjort/innføres ved trafikkomlegging:

Prosessen

I arbeidet med Bårdshaug bru har vi følgende tidslinje:

Det er Bergens-firmaet BMO Tunnelsikring AS som har fått kontrakten på jobben i den 850 meter lange tunnelen som ligg mellom Våge og Hylen i Suldal i Ryfylke.

– Det vi konkret skal gjera, er å sikra fjellet for vass- og frostsikring slik at heile tunnelen blir oppgradert, og vi skal montera ny kabelbru for lysa i taket. Dette gjer vi på grunn av lav høgde i tunnelen i dag, og det har skjedd at issvullar og istappar har falle ned i tunnelen, seier byggeleiar Espen Skjærbekk i Statens vegvesen.

Det har og falle ned stein, og eksisterande vass- og frostsikring er ikkje av akseptabel standard, legg han til.

Stenger tunnelen alle netter

Det er ein god del masse som skal fjernast frå tunnelen i samband dette oppdraget, og det gjer at det er naudsynt for Statens vegvesen å stenga tunnelen om nettene.

– Frå og med 1. november til og med 30. april stenger vi tunnelen på natta, frå klokka 22.00–06.00, supplerer Skjærbekk.

For å få mest mogleg effektiv arbeidsperiode, og for at heile tunneljobben skal bli ferdig snarast mogleg, blir det jobbing og nattestenging også i helgane.

– Større konsekvensar om vi ikkje gjer dette

For å minimera ulempene for trafikantane, er arbeidet lagt til den tida på døgnet det er minst trafikk.

Statens vegvesen har forståing for at arbeid som medfører venting og stenging er krevjande for trafikantane.

– Men då er det viktig å minna om vi gjer dette arbeidet nettopp for dei, for at dei skal kunna ferdast trygt til ei kvar tid.  Vegarbeid har konsekvens for trafikantene der og då, det kjem vi ikkje utanom. Men konsekvensane for trafikantane kan verta endå større om vi ikkje gjer dette arbeidet, legg Skjærbekk til.

På dagtid er det fri ferdsel i tunnelen. I periodar blir det køyring med ledebil frå klokka 18.00–22.00.

Naudetatar får ein vakttelefon for å kunna passera ved behov.

Her får du varsel om arbeidet

Statens vegvesen ut forvarsel fire forskjellige stader for å varsla trafikantane om oppdateringar på 175.no. Desse skilta står ved Sandeid, Lovraeidet, Kløvet og E134 frå aust (Røldal).

Det er avgjerande for Statens vegvesen å varsla trafikantane så godt som mogleg om arbeid vi gjer langs vegane, seier Skjærbekk.

– Det har aldri vore fleire moglegheiter enn i dag til å halda seg oppdatert om arbeid på riks- og europavegane. I tillegg til 175.no, oppmodar Statens vegvesen trafikantane også til å bruka vår nye app Vegvesen trafikk.

I gjennomsnitt køyrer det kvar dag 500 køyretøy gjennom Vågstunnelen. Det er dette som vert kalla årsdøgntrafikk (ÅDT). Av dette er 20 prosent, eller 100, lange køyretøy (tungtrafikk).

Same jobb i Suldalsporten til våren?

Kontrakten er ein totalentreprise med moglegheit for liknande arbeid i Suldalsporten i 2024.

Denne tunnelen ligg om lag ei mil frå Vågstunnelen, litt lenger inne i Ryfylke.

– Statens vegvesen har eit strengt inspeksjonsregime for alle våre vegar, og tunnelar er mellom dei mest inspiserte vegobjekta. Vi gjer alt vi kan, kvar dag heile året, for å sikra at våre 10 600 kilometer med riks- og europaveg skal vera trygge og føreseieleg framkomelege ikkje berre i dag, men også i morgon. Vedlikehaldsarbeid i tunnel er ein viktig del av dette, og eit inspeksjonsregime som det vi har er eit godt grunnlag for å setja inn rett tiltak til rett tid, avsluttar byggeleiar Espen Skjærbekk i Statens vegvesen.

Et pilotprosjekt i regi av Nye Veier, AF Gruppen og Norconsult viser hvordan norsk veibygging må imøtekomme strenge kriterier fra EU for å kunne regnes som bærekraftige i fremtiden. Samtidig avdekker pilotprosjektet at det er betydelig tolkningsrom i EUs bærekraftskriterier for veiprosjekter. Det er derfor viktig at bransjen samarbeider om både forståelsen av, og oppfyllelsen av, kriteriene fremover.

Nyttige erfaring som kan brukes av en samlet bransje

En viktig lærdom fra pilotprosjektet er at det vil være generelt krevende for veiprosjekter å imøtekomme alle kriteriene. I tillegg til å dokumentere at prosjektet bidrar positivt til minst ett av seks ulike miljøtemaene som defineres i EUs taksonomi, må det også dokumenteres at prosjektet ikke gjør vesentlig skade på de fem andre miljøtemaene.

Erfaringene fra pilotprosjektet viser samtidig at mange av kriteriene vil kunne oppfylles ved å gjøre små forbedringer fra dagens praksis i norsk veibygging.

Et tredje viktig funn er at det hersker betydelig tolkningsrom for enkelte av kriteriene, og det vil derfor være viktig å definere felles forståelse for kriteriene på tvers av bransjeaktører.

Nye Veier, AF Anlegg og Norconsult ønsker derfor å sette i gang en bred dialog i anleggsbransjen om EUs taksonomi. På den måten kan norsk anleggsbransje stå bedre rustet til å imøtekomme fremtidens krav og forventninger, og til å styrke sin konkurransekraft i fremtidens europeiske markeder.

– At EU innfører kriterier for bærekraft i alle bransjer, vil påvirke morgendagens næringsliv i veldig stor grad. Vi tror det er smart for både oss og resten av bransjen å være tidlig ute med å vurdere implikasjonene. Derfor satte vi i gang et pilotprosjekt på dette, og deler nå erfaringene med alle som er interesserte, sier Anette Aanesland, administrerende direktør i Nye Veier.

Hva er EUs taksonomi?

Som en del av sin «grønne giv» har EU utviklet EUs taksonomi. Taksonomien er, kort fortalt, en rekke kriterier som må oppfylles for at en aktivitet skal kunne regnes som bærekraftig. Kriteriene er delt inn i følgende miljøtema:

EU har utviklet kriterier for de fleste bransjer og næringer, blant annet veibygging, og det er ventet at EUs taksonomi vil ha stor påvirkning på fremtidens næringsliv. Mange virksomheter vil ha plikt til å rapportere etter kriteriene, men det er også ventet at aktiviteter og prosjekter som oppfyller kriteriene vil få tilgang på bedre finansieringsbetingelser hos banker og investorer. Videre er det ventet at det vil være flere støtteordninger man kan søke på, dersom man søker støtte til aktiviteter som oppfyller kriteriene. EUs taksonomi vil med andre ord påvirke fremtidens økonomiske virkelighet i Europa mye, og dette gjelder også norsk anleggsbransje generelt og veibygging spesielt.

– Å teste ut taksonomien på dette veiprosjektet har gitt oss nyttig erfaring med hvordan planlegging av veiprosjekter kan bli mer bærekraftig. Norconsult har høye bærekraftambisjoner og håper at kriteriene i taksonomien kan legges til grunn i planleggingen av kommende veiprosjekter, sier Bård Sverre Hernes, konserndirektør Norge hovedkontor, i Norconsult.

Hvorfor et pilotprosjekt om EUs taksonomi?

Nye Veier har satt seg som mål å være en kunnskapsleverandør i norsk transportsektor. Dette gjelder spesielt på klima- og miljøfeltet. Selskapet vedtok i 2021 en ny virksomhetsstrategi som løfter klima og miljø opp som en av selskapets hovedprioriteringer i årene som kommer. Nye Veier tok derfor initiativ til et pilotprosjekt for å forstå hva EUs bærekraftskriterier kan ha å si for norsk anleggsbransje fremover. AF Anlegg og Norconsult har også høye mål på dette feltet, og ble derfor med i pilotprosjektet med egne ressurser. Sammen vurderte de et allerede gjennomført veiprosjekt, E39 Kristiansand vest – Mandal øst, opp mot kriteriene i EUs taksonomi.

– Vi hadde, sammen med Nye Veier, høye ambisjoner på miljø og jobbet systematisk med dette gjennom hele prosjektet. Det er derfor spennende å få en vurdering av hvor «grønt» prosjektet ble sett på opp mot taksonomien og ikke minst, læringspunkter til fremtidige prosjekter, sier Olav Groven, prosjektleder E39, AF Gruppen.

En av bompengeinnkreverne i Norge, Fremtind Service, har varslet at de går over til månedlig bomgebyr på brikken du har i bilen, og bort fra at du betaler depositum på brikken. Flyt har allerede innført en slik abonnementsløsning. Nå varsler Samferdselsdepartementet at de vil begrense ordningen med månedsgebyr.

– Bompenger er lovpålagt å betale, og det må være strenge krav til hvilke gebyrer de som krever inn bompengene kan ta fra bilistene, sier Handagard.

Må reguleres

NAF har bedt om svar fra både Fremtind Service og Flyt om gebyrpraksisen, fordi medlemmer har reagert på endringen. Bompenger er en kontroversiell måte å finansiere samferdsel på, og det er viktig at ordningen er godt regulert.

– Vi håper arbeidet med å stramme inn går raskt, og at departementet lytter til de bekymringene vi og andre har kommet med. Det er viktig at selskapene som krever inn bompenger opptrer varsomt og ikke innfører unødige gebyrer, sier Handagard.

Folk er delt om bompenger

Folk er delt i synet på bompenger. Et flertall, 57 prosent, støtter bompenger til veiprosjekter og andelen som er positive til disse har økt over tid. Mens andelen som støtter bompenger til bypakker er lavere, og det er flere som er negative enn positive til bompenger i bypakkene. Det viser tall fra NAFs Trafikantbarometer.

– Når bompengene går til en konkret strekning, ser du til slutt hva du betaler for. I byene, hvor bompengene kreves inn kontinuerlig og går til mange ulike tiltak, ser du ikke den sammenhengen. Det kan være en av årsakene til de delte meningene om bompenger. Fordi ordningen i seg selv skaper stor motstand blant mange, så blir det desto viktigere at innkreving av bompengene skjer på en ryddig måte, sier Handagard.

Bakgrunn

NAF har kartlagt folks holdninger til bompenger, både til strekningsvise utbygginger og til bypakker, gjennom mange år.

I hvilken grad synes du det er greit at bompenger går til veibygging:

Veibygging 2017 2019 2021 2023
Svært liten grad/liten grad 21 % 28 % 21 % 21 %
Verken eller/vet ikke 27 % 23 % 25 % 23 %
Stor grad/Svært stor grad 53 % 48 % 54 % 57 %

I hvilken grad synes du det er greit at bompenger går til bypakker:

Bypakker 2017 2019 2021 2023
Svært liten grad/liten grad 28 % 37 % 31 % 37 %
Verken eller/vet ikke 35 % 30 % 32 % 31 %
Stor grad/Svært stor grad 37 % 30 % 34 % 32 %

NAF Trafikantbarometer 2023, 2021, 2019 og 2017. Barometeret i 2023 er utført av Norstat for NAF, de øvrige av Kantar for NAF.

Undersøkelsen er landrepresentativ og i 2023 har 4224 personer svart.

En avtale med et utstederselskap om bruk av elektronisk betalingsbrikke er i dag en forutsetning for å få enkelte fritak, reduserte takster og brikkerabatt på 20 prosent i flere bompengeprosjekt.

Samferdselsdepartementet ber nå Statens vegvesen utarbeide et utkast til høringsnotat og forslag til endringsforskrift om endringer i utstederforskriften. Hensikten er å begrense adgangen til å ilegge et månedsgebyr knyttet til utstedelse og erstatning av elektronisk brikke.

– Det kan være behov for å begrense muligheten til å ilegge månedsgebyr for utstedelse og erstatning av elektroniske bombrikker. Departementet har derfor sendt et oppdragsbrev til Statens vegvesen der vi ber om etatens vurdering. Vi vil også ha et forslag til en forskrift som kan sendes på høring, sier Nygård.